Prosjektnummer
910179
Brobygging – effektiv kunnskapsoverføring i havbruksnæringen (HavBroen)
Havbruksnæringen er i rask utvikling, drevet av teknologiske nyvinninger, skjerpede krav til bærekraft og økende kompleksitet i biologiske og driftsmessige forhold. Samtidig oppstår det et vedvarende gap mellom kunnskap som produseres og kunnskap som tas i bruk.
FHF sin resultatmåling (2024) viser at 89 % av prosjektene vurderes som relevante for næringen, mens kun 54 % lykkes med å kommunisere resultatene effektivt til bransjen. Dette peker på et stort, uutnyttet potensial i hvordan forskningsresultater formidles og omsettes i praktisk nytte. Implementeringsforskning fra andre sektorer viser at det ikke er nok å produsere evidensbasert kunnskap – man må også forstå hva som hemmer og fremmer bruken av den. Dette innebærer å undersøke hvordan kunnskap sirkulerer, tolkes og forankres i konkrete praksiser og organisasjoner. Slike innsikter gir et viktig utgangspunkt også i havbruksnæringen, hvor behovet for operativ nytteverdi er særlig tydelig. I dette prosjektet ser man derfor på “implementering av kunnskap” som prosesser der kunnskap tas aktivt i bruk til å utvikle og forbedre operative løsninger i bransjen. Alle mekanismer som hindrer at næringen tar i bruk og utnytter eksisterende kunnskap til praktisk nytte, definerer vi som “barrierer”.
Det finnes lite forskning på hvordan opplæring og kunnskapsutvikling foregår i havbruksnæringen. Yrkesfagutdanningen bygger på et skole-lære-system, der fagbrevet kvalifiserer for arbeid eller videre utdanning. På høyere yrkesfagskole tas studentene inn med fagbrev eller realkompetanse. Undervisningen møter en praksisnær målgruppe som allerede kan hvordan ting gjøres – men trenger faglig dybde i hvorfor det gjøres slik, og innsikt i alternative metoder. I praksis kan møtet mellom ny innsikt og etablerte arbeidsmåter føre til spenninger, særlig når ansatte bringer inn andre perspektiver. Videre er det begrenset innsikt i hvordan utdanning, opplæring og livslang læring bidrar til utvikling i næringen. I en sektor hvor mye av læringen skjer uformelt og på jobb, må det forskes mer på hvordan kunnskap utvikles, anvendes og deles på tvers av roller og nivåer – fra ufaglærte via lærlingeordningen til etter- og videreutdanning, og fra nyutdannede til erfarne ansatte. Når ny kunnskap ikke tas i bruk, går både potensial og investeringer tapt – og det svekker muligheten for innovasjon og bærekraftig vekst.
For videre utvikling, må næringen evne å omsette kunnskap til handling. Det krever ikke bare ny teknologi, men også nye måter å lære, samarbeide og utvikle kunnskap på, og forutsetter forskning som tar implementering på alvor – ikke som en sluttfase, men som en integrert og kontinuerlig prosess.
Prosjektet bygger på innsikten om at kunnskapsimplementering i havbruksnæringen ikke er et spørsmål om formidling alene, men om samspill mellom mennesker, systemer og praksiser. For å bidra til endring må vi forstå hvor det stopper opp – og hva som skal til for å få det i gang. Først da kan man utvikle konkrete handlingsorienterte tiltak.
FHF sin resultatmåling (2024) viser at 89 % av prosjektene vurderes som relevante for næringen, mens kun 54 % lykkes med å kommunisere resultatene effektivt til bransjen. Dette peker på et stort, uutnyttet potensial i hvordan forskningsresultater formidles og omsettes i praktisk nytte. Implementeringsforskning fra andre sektorer viser at det ikke er nok å produsere evidensbasert kunnskap – man må også forstå hva som hemmer og fremmer bruken av den. Dette innebærer å undersøke hvordan kunnskap sirkulerer, tolkes og forankres i konkrete praksiser og organisasjoner. Slike innsikter gir et viktig utgangspunkt også i havbruksnæringen, hvor behovet for operativ nytteverdi er særlig tydelig. I dette prosjektet ser man derfor på “implementering av kunnskap” som prosesser der kunnskap tas aktivt i bruk til å utvikle og forbedre operative løsninger i bransjen. Alle mekanismer som hindrer at næringen tar i bruk og utnytter eksisterende kunnskap til praktisk nytte, definerer vi som “barrierer”.
Det finnes lite forskning på hvordan opplæring og kunnskapsutvikling foregår i havbruksnæringen. Yrkesfagutdanningen bygger på et skole-lære-system, der fagbrevet kvalifiserer for arbeid eller videre utdanning. På høyere yrkesfagskole tas studentene inn med fagbrev eller realkompetanse. Undervisningen møter en praksisnær målgruppe som allerede kan hvordan ting gjøres – men trenger faglig dybde i hvorfor det gjøres slik, og innsikt i alternative metoder. I praksis kan møtet mellom ny innsikt og etablerte arbeidsmåter føre til spenninger, særlig når ansatte bringer inn andre perspektiver. Videre er det begrenset innsikt i hvordan utdanning, opplæring og livslang læring bidrar til utvikling i næringen. I en sektor hvor mye av læringen skjer uformelt og på jobb, må det forskes mer på hvordan kunnskap utvikles, anvendes og deles på tvers av roller og nivåer – fra ufaglærte via lærlingeordningen til etter- og videreutdanning, og fra nyutdannede til erfarne ansatte. Når ny kunnskap ikke tas i bruk, går både potensial og investeringer tapt – og det svekker muligheten for innovasjon og bærekraftig vekst.
For videre utvikling, må næringen evne å omsette kunnskap til handling. Det krever ikke bare ny teknologi, men også nye måter å lære, samarbeide og utvikle kunnskap på, og forutsetter forskning som tar implementering på alvor – ikke som en sluttfase, men som en integrert og kontinuerlig prosess.
Prosjektet bygger på innsikten om at kunnskapsimplementering i havbruksnæringen ikke er et spørsmål om formidling alene, men om samspill mellom mennesker, systemer og praksiser. For å bidra til endring må vi forstå hvor det stopper opp – og hva som skal til for å få det i gang. Først da kan man utvikle konkrete handlingsorienterte tiltak.
Hovedmål
Å øke forståelsen av mekanismene bak kunnskapsutvikling og -implementering i havbruksnæringen, og utvikle anbefalinger og tiltak for å bidra til økt nytteverdi av forskning og utvikling.
Delmål (med korresponderende arbeidspakker (AP-er))
1. Å opparbeide inngående kjennskap til viktige barrierer for implementering av kunnskap i havbruksnæringen, gjennom bred datainnsamling og kartlegging (AP1).
2. Å forstå dagens kompetansesystem i havbruksnæringen – hvordan formidles, utvikles og deles kunnskap? (AP2).
3. Å utvikle konkrete anbefalinger for effektiv og nyttig fremtidig kunnskapsutvikling i havbruksnæringen, samt utarbeide praktisk rettede tiltak for de mest aktuelle barrierene for implementering av kunnskap, som er avdekket gjennom prosjektet (AP3).
4. Å sikre at kunnskap fremkommet og tiltak utarbeidet i prosjektet, blir formidlet og kommunisert på en tilpasset og målrettet måte til interessenter, som gjør det enkelt å ta i bruk (AP4).
Å øke forståelsen av mekanismene bak kunnskapsutvikling og -implementering i havbruksnæringen, og utvikle anbefalinger og tiltak for å bidra til økt nytteverdi av forskning og utvikling.
Delmål (med korresponderende arbeidspakker (AP-er))
1. Å opparbeide inngående kjennskap til viktige barrierer for implementering av kunnskap i havbruksnæringen, gjennom bred datainnsamling og kartlegging (AP1).
2. Å forstå dagens kompetansesystem i havbruksnæringen – hvordan formidles, utvikles og deles kunnskap? (AP2).
3. Å utvikle konkrete anbefalinger for effektiv og nyttig fremtidig kunnskapsutvikling i havbruksnæringen, samt utarbeide praktisk rettede tiltak for de mest aktuelle barrierene for implementering av kunnskap, som er avdekket gjennom prosjektet (AP3).
4. Å sikre at kunnskap fremkommet og tiltak utarbeidet i prosjektet, blir formidlet og kommunisert på en tilpasset og målrettet måte til interessenter, som gjør det enkelt å ta i bruk (AP4).
Næringsnytten vil være summen av økt implementering av kunnskap, som følge av tiltak og arbeid utført i prosjektet. Fordi de ulike barrierene først blir kartlagt i prosjektets første fase, er det vanskelig å forutsi eksakte forslag til tiltak og den konkrete næringsnytten av den spesifikke endringen. Kunnskap som ikke blir implementert kan ha mange negative konsekvenser, deriblant påvirkninger på alt fra økonomi, til fiskehelse og -velferd, miljø og omdømme. Å løse utfordringer knyttet til for eksempel lakselus og fiskedødelighet er ett eksempel med vesentlig betydning fra et etisk og dyrevelferdsmessig synspunkt. I noen tilfeller kan det å ta i bruk ny kunnskap, i form av eksempel nye virkemidler, ny metodikk eller nye produksjonsformer og -strategier, være avgjørende for en fremtidig bærekraftig og lønnsom akvakulturnæring, noe som på lengre sikt kan dreie seg om et være eller ikke-være for næringen.
Identifisering av kunnskapsbarrierer vil være et steg i riktig retning for å forstå hvordan kunnskap kan tas i bruk, for å løse ulike næringsutfordringer og essensielle spørsmål for hvorvidt havbruksnæringen skal kunne fortsette å produsere mat på lang sikt. Mer konkret vil dette prosjektet jobbe med en bred kartlegging av barrierer gjennom litteratursøk, erfaringer fra andre bransjer, kommunikasjon med relevante aktører og ved å skaffe seg innblikk i kunnskapssystemet i havbruksnæringen. Relevante aktører vil innebære representanter fra havbruksnæringen (produsent og leverandørleddet), forvaltning og styrende organer, utdanningssektoren, studenter fra ulike steder i utdanningskjeden osv., for å sikre at kartleggingen blir bred og at tiltakene som foreslås vil være så næringsnyttige og konkrete som mulig.
For å bidra til en positiv endring for næringen må vi forstå hvor det stopper opp – og hva som skal til for å få det i gang. Med dette brede utgangspunktet vil prosjektet kunne komme med høyst relevante tiltaksforslag for å bryte ned barrierene. Det overordnede målet til tiltakene vil være å forenkle overføring av kunnskap til praktisk gjennomførbare endringer og forbedringer - noe som vil komme næringen til stor nytte.
Identifisering av kunnskapsbarrierer vil være et steg i riktig retning for å forstå hvordan kunnskap kan tas i bruk, for å løse ulike næringsutfordringer og essensielle spørsmål for hvorvidt havbruksnæringen skal kunne fortsette å produsere mat på lang sikt. Mer konkret vil dette prosjektet jobbe med en bred kartlegging av barrierer gjennom litteratursøk, erfaringer fra andre bransjer, kommunikasjon med relevante aktører og ved å skaffe seg innblikk i kunnskapssystemet i havbruksnæringen. Relevante aktører vil innebære representanter fra havbruksnæringen (produsent og leverandørleddet), forvaltning og styrende organer, utdanningssektoren, studenter fra ulike steder i utdanningskjeden osv., for å sikre at kartleggingen blir bred og at tiltakene som foreslås vil være så næringsnyttige og konkrete som mulig.
For å bidra til en positiv endring for næringen må vi forstå hvor det stopper opp – og hva som skal til for å få det i gang. Med dette brede utgangspunktet vil prosjektet kunne komme med høyst relevante tiltaksforslag for å bryte ned barrierene. Det overordnede målet til tiltakene vil være å forenkle overføring av kunnskap til praktisk gjennomførbare endringer og forbedringer - noe som vil komme næringen til stor nytte.
Prosjektet gjennomføres med følgende faglige arbeidspakker (AP-er):
AP1: Identifisering av barrierer mot implementering av kunnskap
Ansvarlig: Hans Berg Nåvik (DNV (Det Norske Veritas))
Aktivitetsbeskrivelse
AP1 har som hovedmål å kartlegge barrierer mot implementering av kunnskap i havbruksnæringen.
Det planlegges en bred kartlegging, basert på fire aktiviteter:
1. Litteratursøk
2. Intervjuer med relevante aktører i og rundt næringen
3. Spørreundersøkelse
4. Sammensetning av totale funn, inkludert prioritering av barrierer
AP2: Kunnskapsutvikling og opplæring i havbruksnæringen, med fokus på matfiskleddet
Ansvarlig: Hanne Finnestrand (Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)
Aktivitetsbeskrivelse
For å få et helhetlig bilde av hvordan kunnskapsutvikling drives i sjømatnæringen i dag, vil denne arbeidspakken gjennomføre komplementære intervjuundersøkelser. Formålet er å kartlegge hvordan opplæringssystemer og læringsstrategier fungerer i praksis i næringen og aktuelle informanter vil være aktører i næringen, ufaglærte, nyutdannede og undervisere.
Intervjuene vil gjennomføres som en tredeling basert på følgende målgrupper:
1. ufaglærte
2. nyutdannede med fagbrev, fagskole og høyere utdanning
3. lærere/forelesere
Samlet vil intervjuundersøkelsene belyse både systemnivået og individuelle erfaringer med opplæring og kunnskapsimplementering i næringen. Videre er denne tilnærmingen egnet for å fange opp erfaringsbasert kunnskap, praksisnære perspektiver og variasjon i forståelser blant ulike aktørgrupper.
Datamaterialet vil analyseres tematisk (Braun & Clarke, 2006), med en kombinasjon av deduktiv og induktiv tilnærming.
AP3: Tiltak for å bryte ned barrierer for implementering av kunnskap
Ansvarlig: Geir Morten Oddebug (Åkerblå Group AS)
Aktivitetsbeskrivelse
Hovedmålet med arbeidspakke 3 er å opprette tiltak som kan bidra til utvikling av kunnskap i organisasjonen, med fokus på aktiviteter og endringer for laks- og ørretproduserende selskaper. For å lykkes med kunnskapsutvikling kreves det at man jobber med kunnskapsdeling, erfaringsdeling, teknologi, ledelsesstøtte, motivasjon, samarbeid på tvers og kontinuerlig evaluering. Alle faktorene man må ta hensyn til, viser hvor komplekst arbeid med kunnskapsutvikling kan være, og det krever involvering av hele organisasjonen.
Arbeidspakken har en tredelt aktivitetsplan:
1. Utvikle tiltakspakker basert på identifiserte og prioriterte barriere fra AP1 og AP2, inkludert gjennomføring av en SWOT (styrker, svakheter, muligheter og trusler)-analyse basert på innhentet informasjon om vellykkede og mindre vellykkede kunnskapsimplementeringer.
2. Utvikle anbefalinger for tiltak som kan hjelpe næringen å ta i bruk ny kunnskap, gjennomført ved opprettelse av et mini-nettverk som involverer næring, forskere, leverandører, forvaltning, fagpersoner i endringsledelse og studenter/nyutdannede. Nettverket møtes til 3–4 workshops gjennom prosjektperioden, med formål om å utvikle konkrete anbefalinger og praktiske eksempler på hvordan kunnskap kan tas i bruk i havbruksnæringen.
3. Bringe kunnskapen nærmere praktikeren. Vurdere muligheten for å føre eksperten som sitter på kunnskap nærmere praktikeren ute på anlegget, ved bruk av ulike typer teknologi, eksempel Mixed Reality (MR).
Prosjektorganisering
Prosjektet ledes av Åkerblå AS, i prosjektsamarbeid med DNV, Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet (NTNU), Trøndelag høyere yrkesfagskole og Praxes AS. Prosjektgruppen kombinerer kunnskap og erfaring innen fagområder som biologi, havbruk, endringsledelse, organisasjonsutvikling og -ledelse, og utdanningssektoren på ulike nivå.
AP1: Identifisering av barrierer mot implementering av kunnskap
Ansvarlig: Hans Berg Nåvik (DNV (Det Norske Veritas))
Aktivitetsbeskrivelse
AP1 har som hovedmål å kartlegge barrierer mot implementering av kunnskap i havbruksnæringen.
Det planlegges en bred kartlegging, basert på fire aktiviteter:
1. Litteratursøk
2. Intervjuer med relevante aktører i og rundt næringen
3. Spørreundersøkelse
4. Sammensetning av totale funn, inkludert prioritering av barrierer
AP2: Kunnskapsutvikling og opplæring i havbruksnæringen, med fokus på matfiskleddet
Ansvarlig: Hanne Finnestrand (Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)
Aktivitetsbeskrivelse
For å få et helhetlig bilde av hvordan kunnskapsutvikling drives i sjømatnæringen i dag, vil denne arbeidspakken gjennomføre komplementære intervjuundersøkelser. Formålet er å kartlegge hvordan opplæringssystemer og læringsstrategier fungerer i praksis i næringen og aktuelle informanter vil være aktører i næringen, ufaglærte, nyutdannede og undervisere.
Intervjuene vil gjennomføres som en tredeling basert på følgende målgrupper:
1. ufaglærte
2. nyutdannede med fagbrev, fagskole og høyere utdanning
3. lærere/forelesere
Samlet vil intervjuundersøkelsene belyse både systemnivået og individuelle erfaringer med opplæring og kunnskapsimplementering i næringen. Videre er denne tilnærmingen egnet for å fange opp erfaringsbasert kunnskap, praksisnære perspektiver og variasjon i forståelser blant ulike aktørgrupper.
Datamaterialet vil analyseres tematisk (Braun & Clarke, 2006), med en kombinasjon av deduktiv og induktiv tilnærming.
AP3: Tiltak for å bryte ned barrierer for implementering av kunnskap
Ansvarlig: Geir Morten Oddebug (Åkerblå Group AS)
Aktivitetsbeskrivelse
Hovedmålet med arbeidspakke 3 er å opprette tiltak som kan bidra til utvikling av kunnskap i organisasjonen, med fokus på aktiviteter og endringer for laks- og ørretproduserende selskaper. For å lykkes med kunnskapsutvikling kreves det at man jobber med kunnskapsdeling, erfaringsdeling, teknologi, ledelsesstøtte, motivasjon, samarbeid på tvers og kontinuerlig evaluering. Alle faktorene man må ta hensyn til, viser hvor komplekst arbeid med kunnskapsutvikling kan være, og det krever involvering av hele organisasjonen.
Arbeidspakken har en tredelt aktivitetsplan:
1. Utvikle tiltakspakker basert på identifiserte og prioriterte barriere fra AP1 og AP2, inkludert gjennomføring av en SWOT (styrker, svakheter, muligheter og trusler)-analyse basert på innhentet informasjon om vellykkede og mindre vellykkede kunnskapsimplementeringer.
2. Utvikle anbefalinger for tiltak som kan hjelpe næringen å ta i bruk ny kunnskap, gjennomført ved opprettelse av et mini-nettverk som involverer næring, forskere, leverandører, forvaltning, fagpersoner i endringsledelse og studenter/nyutdannede. Nettverket møtes til 3–4 workshops gjennom prosjektperioden, med formål om å utvikle konkrete anbefalinger og praktiske eksempler på hvordan kunnskap kan tas i bruk i havbruksnæringen.
3. Bringe kunnskapen nærmere praktikeren. Vurdere muligheten for å føre eksperten som sitter på kunnskap nærmere praktikeren ute på anlegget, ved bruk av ulike typer teknologi, eksempel Mixed Reality (MR).
Prosjektorganisering
Prosjektet ledes av Åkerblå AS, i prosjektsamarbeid med DNV, Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet (NTNU), Trøndelag høyere yrkesfagskole og Praxes AS. Prosjektgruppen kombinerer kunnskap og erfaring innen fagområder som biologi, havbruk, endringsledelse, organisasjonsutvikling og -ledelse, og utdanningssektoren på ulike nivå.
Det vil derfor legges opp til en kontinuerlig formidling gjennom prosjektperioden, hvor man blant annet benytter digitale nyhetskanaler (f.eks. kyst.no og forskning.no), sosiale medier, innlegg på aktuelle fagseminarer, konferanser eller bransjespesifikke areaner (både innen utdanningssektoren og havbruksnæringen) for å nå ut til et bredt publikum.
Som en del av formidlingen vil det bli laget en populærvitenskapelig fagartikkel som viser resultatene fra prosjektet, samt en teknisk rapport som er spesifikt rettet mot pedagoger og utdanningssektoren.
I tillegg vil det bli avholdt korte webinarer for ulike målgrupper, gjerne i form av en webinar-serie i fellesskap med resten av prosjektene som inngår i det helhetlige programmet.
Som en del av formidlingen vil det bli laget en populærvitenskapelig fagartikkel som viser resultatene fra prosjektet, samt en teknisk rapport som er spesifikt rettet mot pedagoger og utdanningssektoren.
I tillegg vil det bli avholdt korte webinarer for ulike målgrupper, gjerne i form av en webinar-serie i fellesskap med resten av prosjektene som inngår i det helhetlige programmet.