Prosjektnummer
910240
Vanntrekk ved bruk av batchvekt
I henhold til landingsforskriften § 11 første ledd skal både kjøper og fisker oppgi vektavlesning og nøyaktig kvantum i kilogram på landings- og sluttseddel umiddelbart etter at landingen er fullført. Det er et generelt prinsipp at kvantumet som oppgis skal være nøyaktig og basert på faktisk veiing.
Det er Fiskeridirektoratets utgangspunkt at fisken skal veies og rapporteres uten at vannmengde som følger med tas med i beregningen. Samtidig er det erkjent at det i enkelte tilfeller kan være behov for å trekke fra vann, for eksempel når fisk er oppbevart i vann eller is om bord, eller når den landes og veies i en bestemt tilstand. For å sikre en mest mulig lik praksis, har direktoratet derfor åpnet for en midlertidig ordning fra 1. januar 2025, hvor det aksepteres vanntrekk i visse situasjoner:
Ved bruk av batchvekt eller silovekt tillates det derimot ikke vanntrekk. Dette har aktualisert en diskusjon i næringen, ettersom moderne mottaksanlegg i økende grad benytter automatiske veiesystemer som ofte inkluderer batchvekter. Det er uttrykt bekymring for at forskjeller i muligheten til å benytte vanntrekk kan påvirke valget av teknologiske løsninger ved mottak.
Det er foreslått at det gjennomføres et prosjekt for å dokumentere hvor mye vann som følger med fisken ved bruk av batchvekt. Vann kan følge med fisken på flere måter under innveiing, og mengden vil påvirkes av hvordan fisken er oppbevart om bord. Forskning utført i prosjektet “Dokumentere drypptap hos hvitfisk ved lagring og transport frem til produksjon” (FHF-901639) (Esaiassen et al., 2024) har vist at fisk som lagres i kjølt sjøvann (RSW) kan ta opp betydelige mengder vann, særlig når fisken er sløyd. Vektøkning starter kort tid etter at fisken legges i RSW, og det er dokumentert at sløyd fisk kan øke i vekt med over 2 % i løpet av det første døgnet. Fiskens størrelse er også av betydning for hvor mye vann som blir tatt opp/kan følge med.
I arbeidet til Esaiassen et al (2024) ble det også observert store variasjoner i mengden løsvann i bukhulen på sløyd fisk ved ulike mottaksløsninger. Dette tyder på at både håndtering og utforming av mottakslinjen kan ha stor betydning for hvor mye vann som følger med fisken ved veiing. I utgangspunktet er det opp til hver enkelt bedrift å tilrettelegge mottaket slik at mest mulig vann renner av fisken før den veies. Lengden og typen bånd eller tilførselsvei før veiing vil kunne påvirke hvor mye vann som følger med fisken. Det bør derfor gjennomføres målinger ved ulike typer anlegg, slik at man kan dokumentere hvilke løsninger som gir mest korrekt fiskevekt med minst vanninnhold ved veiing.
En slik dokumentasjon vil kunne bidra til økt forståelse av hvordan ulike mottaksløsninger påvirker veiingen. Dersom det viser seg at medfølgende vann systematisk påvirker vekten, kan dette gi grunnlag for å vurdere om det bør åpnes for fradrag også ved bruk av batchvekter. Målet er å sikre at både kjøper og fisker får en rettferdig avregning, samtidig som ressurskontrollen ivaretas på en pålitelig måte og derved danner grunnlag for rettferdig og presis seddelføring.
Det er Fiskeridirektoratets utgangspunkt at fisken skal veies og rapporteres uten at vannmengde som følger med tas med i beregningen. Samtidig er det erkjent at det i enkelte tilfeller kan være behov for å trekke fra vann, for eksempel når fisk er oppbevart i vann eller is om bord, eller når den landes og veies i en bestemt tilstand. For å sikre en mest mulig lik praksis, har direktoratet derfor åpnet for en midlertidig ordning fra 1. januar 2025, hvor det aksepteres vanntrekk i visse situasjoner:
Inntil 1 % vanntrekk for bunnfiskarter som har vært oppbevart i vann eller vann/is (f.eks. i container, RSW (nedkjølt sjøvann) eller bulk) og som veies i kar på pallevekt ved landing.Ved seddelføring i slike tilfeller skal “nøyaktig kvantum i kilogram” på både landings- og sluttseddel tilsvare nettovekt, det vil si vekten av produktet uten vann. “Vektavlesning” skal da tilsvare bruttovekt, altså vekten av produktet inkludert vann. Emballasje skal ikke inngå i bruttovekten. Vanntrekket beregnes ut fra reell vannprosent, men begrenses til fastsatte maksimalverdier.
Ved bruk av batchvekt eller silovekt tillates det derimot ikke vanntrekk. Dette har aktualisert en diskusjon i næringen, ettersom moderne mottaksanlegg i økende grad benytter automatiske veiesystemer som ofte inkluderer batchvekter. Det er uttrykt bekymring for at forskjeller i muligheten til å benytte vanntrekk kan påvirke valget av teknologiske løsninger ved mottak.
Det er foreslått at det gjennomføres et prosjekt for å dokumentere hvor mye vann som følger med fisken ved bruk av batchvekt. Vann kan følge med fisken på flere måter under innveiing, og mengden vil påvirkes av hvordan fisken er oppbevart om bord. Forskning utført i prosjektet “Dokumentere drypptap hos hvitfisk ved lagring og transport frem til produksjon” (FHF-901639) (Esaiassen et al., 2024) har vist at fisk som lagres i kjølt sjøvann (RSW) kan ta opp betydelige mengder vann, særlig når fisken er sløyd. Vektøkning starter kort tid etter at fisken legges i RSW, og det er dokumentert at sløyd fisk kan øke i vekt med over 2 % i løpet av det første døgnet. Fiskens størrelse er også av betydning for hvor mye vann som blir tatt opp/kan følge med.
I arbeidet til Esaiassen et al (2024) ble det også observert store variasjoner i mengden løsvann i bukhulen på sløyd fisk ved ulike mottaksløsninger. Dette tyder på at både håndtering og utforming av mottakslinjen kan ha stor betydning for hvor mye vann som følger med fisken ved veiing. I utgangspunktet er det opp til hver enkelt bedrift å tilrettelegge mottaket slik at mest mulig vann renner av fisken før den veies. Lengden og typen bånd eller tilførselsvei før veiing vil kunne påvirke hvor mye vann som følger med fisken. Det bør derfor gjennomføres målinger ved ulike typer anlegg, slik at man kan dokumentere hvilke løsninger som gir mest korrekt fiskevekt med minst vanninnhold ved veiing.
En slik dokumentasjon vil kunne bidra til økt forståelse av hvordan ulike mottaksløsninger påvirker veiingen. Dersom det viser seg at medfølgende vann systematisk påvirker vekten, kan dette gi grunnlag for å vurdere om det bør åpnes for fradrag også ved bruk av batchvekter. Målet er å sikre at både kjøper og fisker får en rettferdig avregning, samtidig som ressurskontrollen ivaretas på en pålitelig måte og derved danner grunnlag for rettferdig og presis seddelføring.
Hovedmål
Å dokumentere hvor mye vann som følger med torsk ved bruk av batchvekt.
Delmål
• Å dokumentere vannmengde som følger med sløyd og rund torsk veid inn med batchvekt på anlegg med ulike mottaksløsninger.
• Å utarbeide en veileder for næringen om hvilke tiltak som kan redusere vannmengde ved innveiing.
• Å gi datagrunnlag for eventuelle anbefalinger for en vanntrekkprosent for sløyd og rund torsk veid inn med batchvekt.
Å dokumentere hvor mye vann som følger med torsk ved bruk av batchvekt.
Delmål
• Å dokumentere vannmengde som følger med sløyd og rund torsk veid inn med batchvekt på anlegg med ulike mottaksløsninger.
• Å utarbeide en veileder for næringen om hvilke tiltak som kan redusere vannmengde ved innveiing.
• Å gi datagrunnlag for eventuelle anbefalinger for en vanntrekkprosent for sløyd og rund torsk veid inn med batchvekt.
Automatiserte veiesystemer, som batchvekter, er i økende grad tatt i bruk i sjømatindustrien og representerer et viktig steg mot mer effektiv, standardisert og digitalisert råstoffhåndtering. Slike systemer muliggjør kontinuerlig veiing med høy kapasitet, reduserer behovet for manuell arbeidskraft og gir mer konsistente og sporbare data. Dette gir betydelige gevinster i form av økt driftseffektivitet, lavere kostnader og bedre arbeidsmiljø, og legger til rette for modernisering av mottaksanlegg i tråd med næringens behov.
Nofima var med på å dokumentere dette i prosjektene “Utprøving av pilotanlegg for mottak av fisk: Registrering for fiskeindustri og fiskeri” (FHF-901172) og “Utprøving av pilotanlegg for mottak av fisk: Fase II 2017” (FHF-901387) (Kristoffersen et al., 2016: Kristoffersen et al., 2017).
Dette prosjektet vil bidra med kunnskap som gjør det mulig å veilede bedrifter i hvordan mottakslinjene kan utformes og optimaliseres for å sikre best mulig avrenning av vann før veiing. Dette er avgjørende for å oppnå mest mulig korrekte vektavlesninger og dermed rettferdig avregning. Slik veiledning vil være direkte anvendbar for industrien og støtte opp under videre implementering av automatiserte veiesystemer på en måte som ivaretar både effektivitet og dokumentasjon av riktig vekt. Dersom det gjennom prosjektet dokumenteres at det systematisk følger med vesentlige mengder vann ved bruk av batchvekt, vil dette datagrunnlaget kunne være relevant for beslutningstakere som vurderer hvordan regelverk og praksis bør utformes.
Nofima var med på å dokumentere dette i prosjektene “Utprøving av pilotanlegg for mottak av fisk: Registrering for fiskeindustri og fiskeri” (FHF-901172) og “Utprøving av pilotanlegg for mottak av fisk: Fase II 2017” (FHF-901387) (Kristoffersen et al., 2016: Kristoffersen et al., 2017).
Dette prosjektet vil bidra med kunnskap som gjør det mulig å veilede bedrifter i hvordan mottakslinjene kan utformes og optimaliseres for å sikre best mulig avrenning av vann før veiing. Dette er avgjørende for å oppnå mest mulig korrekte vektavlesninger og dermed rettferdig avregning. Slik veiledning vil være direkte anvendbar for industrien og støtte opp under videre implementering av automatiserte veiesystemer på en måte som ivaretar både effektivitet og dokumentasjon av riktig vekt. Dersom det gjennom prosjektet dokumenteres at det systematisk følger med vesentlige mengder vann ved bruk av batchvekt, vil dette datagrunnlaget kunne være relevant for beslutningstakere som vurderer hvordan regelverk og praksis bør utformes.
Prosjektets rolle er å framskaffe objektive og etterprøvbare data som kan bidra til informerte beslutninger til eventuelle endringer i regelverk.
Prosjektet har også stor nytteverdi for forvaltningen av marine ressurser. Optimalisering av veiesystemene og sikring av korrekt fiskevekt gir mer nøyaktige fangstdata, som igjen gir et bedre grunnlag for kvotefastsettelse og rapportering. Dette er avgjørende for en bærekraftig og kunnskapsbasert ressursforvaltning, og støtter opp under et ansvarlig og langsiktig fiskeri.
Prosjektorganisering
Nofima har ansvar for gjennomføring av prosjektet. Flere bedrifter deltar i prosjektet og stiller med nødvendig
infrastruktur for å gjennomføre veieforsøk i fullskala på lokaliteter
med ulik oppbygging. Bedriftene vil bidra aktivt i både planlegging og
gjennomføring. Justervesenet deltar som observatør i prosjektet.
Arbeidet gjennomføres i to arbeidspakker (AP-er):
AP1: Etablering av forsøksbetingelser og metodikk
Ansvarlig: Margrethe Esaiassen (Nofima)
Valg av mottakslinjer
Bedriftene har ulik utforming av mottakslinjene. Dette vil sannsynligvis påvirke hvor mye vann som følger med fisken ved innveiing på batchvektene. For å dokumentere hvilke variasjoner som kan være i innveid vann er det viktig å gjennomføre målinger på mottakslinjer som representerer spredningen.
På grunn av denne variasjonen har man valgt å inkludere mange bedrifter i prosjektet. Dette gir et bredt datagrunnlag som gjør det mulig å identifisere tre lokaliteter som både representerer spredningen i linjeutforming og hvor det samtidig er praktisk gjennomførbart å utføre målingene.
Som grunnlag for utvelgelsen vil det samles inn bilder og teknisk dokumentasjon fra de deltakende bedriftene. Basert på dette materialet vil tre lokaliteter velges ut for praktiske målinger. Utvalget vil ta hensyn til variasjoner i linjeutforming, med særlig fokus på forventet grad av drenering før veiing. I de tilfeller hvor bedriften veier både rund og sløyd fisk, skal batcher fra begge kategorier undersøkes. Det må påregnes at enkelte linjer må tilpasses eller bygges om i mindre grad for å muliggjøre dette.
Lage prosedyrer for avrenning og veiing
Det skal gjennomføres forsøk for å etablere hensiktsmessige og repeterbare prosedyrer for avrenning av løsvann fra fisk før veiing.
Som vist i bakgrunnen for prosjektet, er løst vann knyttet til fisken på ulike måter. Dette vil innvirke på hvordan mengde tilknyttet vann kan måles. Hovedmålingene vil være rettet mot måling av vannet som ligger i overflaten av fisken, samt vann som er samlet i hulrom i hode eller buk. Vann som er fanget i hinner i buken kartlegges med kontrollerte målinger på enkeltfisk.
Hovedmålingene gjøres på både rund og sløyd fisk, som kan inneholde løst vann i hode og/eller buk. Prosedyren må derfor sikre at dette vannet dreneres effektivt, noe som trolig vil kreve manuell håndtering av hver enkelt fisk for å sikre fullstendig avrenning. Det er sannsynlig at det må utvikles portabelt utstyr som kan benyttes til avrenning på forsøkslokalitetene på en kontrollert og repeterbar måte.
For å etablere en god hovedmåling vil det gjennomføres systematiske forsøk for å fastslå optimal avrenningstid – lang nok til at vektkurvene flater ut (indikasjon på stabil vekt), men kort nok til å unngå forringelse av råstoffet, uttørking eller unødvendig tidsbruk som kan hindre nødvendige gjentak av målinger.
For å få et mål på hvor mye vann som er fanget i hinner, vil det også bli foretatt stikkprøver med 10 fisk-prøver. Altså at eventuelle vannlommer under bukhinnen eller i buken punkteres før ny veiing for å vurdere skjult vanninnhold i rund og sløyd torsk.
Til sist er det avgjørende å etablere kvalitetssikrede veieprosedyrer. Når batchvekten åpnes må batchen separeres umiddelbart, og avlest vekt registreres nøyaktig. For å sikre at veieprosedyrene er i tråd med gjeldende krav til målenøyaktighet, vil prosedyrene diskuteres og kvalitetssikres i samarbeid med Justervesenet.
AP2: Kartlegging og analyse av vannmengde ved utveiing ved ulike mottakslinjer
Ansvarlig: Silje Kristoffersen (Nofima) og tre utvalgte forsøksbedrifter
Arbeidet gjennomføres i to arbeidspakker (AP-er):
AP1: Etablering av forsøksbetingelser og metodikk
Ansvarlig: Margrethe Esaiassen (Nofima)
Valg av mottakslinjer
Bedriftene har ulik utforming av mottakslinjene. Dette vil sannsynligvis påvirke hvor mye vann som følger med fisken ved innveiing på batchvektene. For å dokumentere hvilke variasjoner som kan være i innveid vann er det viktig å gjennomføre målinger på mottakslinjer som representerer spredningen.
På grunn av denne variasjonen har man valgt å inkludere mange bedrifter i prosjektet. Dette gir et bredt datagrunnlag som gjør det mulig å identifisere tre lokaliteter som både representerer spredningen i linjeutforming og hvor det samtidig er praktisk gjennomførbart å utføre målingene.
Som grunnlag for utvelgelsen vil det samles inn bilder og teknisk dokumentasjon fra de deltakende bedriftene. Basert på dette materialet vil tre lokaliteter velges ut for praktiske målinger. Utvalget vil ta hensyn til variasjoner i linjeutforming, med særlig fokus på forventet grad av drenering før veiing. I de tilfeller hvor bedriften veier både rund og sløyd fisk, skal batcher fra begge kategorier undersøkes. Det må påregnes at enkelte linjer må tilpasses eller bygges om i mindre grad for å muliggjøre dette.
Lage prosedyrer for avrenning og veiing
Det skal gjennomføres forsøk for å etablere hensiktsmessige og repeterbare prosedyrer for avrenning av løsvann fra fisk før veiing.
Som vist i bakgrunnen for prosjektet, er løst vann knyttet til fisken på ulike måter. Dette vil innvirke på hvordan mengde tilknyttet vann kan måles. Hovedmålingene vil være rettet mot måling av vannet som ligger i overflaten av fisken, samt vann som er samlet i hulrom i hode eller buk. Vann som er fanget i hinner i buken kartlegges med kontrollerte målinger på enkeltfisk.
Hovedmålingene gjøres på både rund og sløyd fisk, som kan inneholde løst vann i hode og/eller buk. Prosedyren må derfor sikre at dette vannet dreneres effektivt, noe som trolig vil kreve manuell håndtering av hver enkelt fisk for å sikre fullstendig avrenning. Det er sannsynlig at det må utvikles portabelt utstyr som kan benyttes til avrenning på forsøkslokalitetene på en kontrollert og repeterbar måte.
For å etablere en god hovedmåling vil det gjennomføres systematiske forsøk for å fastslå optimal avrenningstid – lang nok til at vektkurvene flater ut (indikasjon på stabil vekt), men kort nok til å unngå forringelse av råstoffet, uttørking eller unødvendig tidsbruk som kan hindre nødvendige gjentak av målinger.
For å få et mål på hvor mye vann som er fanget i hinner, vil det også bli foretatt stikkprøver med 10 fisk-prøver. Altså at eventuelle vannlommer under bukhinnen eller i buken punkteres før ny veiing for å vurdere skjult vanninnhold i rund og sløyd torsk.
Til sist er det avgjørende å etablere kvalitetssikrede veieprosedyrer. Når batchvekten åpnes må batchen separeres umiddelbart, og avlest vekt registreres nøyaktig. For å sikre at veieprosedyrene er i tråd med gjeldende krav til målenøyaktighet, vil prosedyrene diskuteres og kvalitetssikres i samarbeid med Justervesenet.
AP2: Kartlegging og analyse av vannmengde ved utveiing ved ulike mottakslinjer
Ansvarlig: Silje Kristoffersen (Nofima) og tre utvalgte forsøksbedrifter
Aktiviteter
I denne arbeidspakken skal det gjennomføres kontrollerte og standardiserte veiinger og avrenningsforsøk ved tre utvalgte anlegg. Lokalitetene er valgt ut i AP1 basert på variasjon i mottakslinjenes utforming og praktisk gjennomførbarhet.
Ved hvert anlegg skal det gjennomføres kontrollerte og standardiserte veiinger og avrenning av 20–30 batcher av rund og/eller sløyd torsk, avhengig av hva som håndteres ved det aktuelle anlegget. Hver batch består vanligvis av 150–600 kg, avhengig av kapasiteten til det aktuelle veiesystemet. Før oppstart på de enkelte lokalitetene vil prosedyrene diskuteres med Justervesenet for å identifisere behov for kalibreringer og/eller kontrolltiltak basert på den aktuelle mottakslinjen. Det vil også vurderes om det er nødvendig med dispensasjoner eller registrering av avvik dersom råstoff må veies flere ganger over samme automatvekt. Det kan være aktuelt at Justervesenet er til stede under praktiske forsøk.
Etter veiing på batchvekt separeres batchen fra produksjonslinjen. Det foretas kontrollveiing på samme vekt som sluttvekten, og deretter overføres den til avrenning. Dreneringen gjennomføres i henhold til prosedyrer utviklet i AP1, og inkluderer manuell håndtering for å sikre at vann i hode og bukhule fjernes så effektivt som mulig. Deretter veies batchen på en kalibrert referansevekt for å beregne mengden vann som har rent av. Dette gir et estimat på hvor mye vann som inngikk i den opprinnelige vekten.
Veieprosedyrene skal sikre høy målenøyaktighet, og det legges vekt på bruk av kalibrerte vekter med dokumentert samsvar dersom veiing før og etter drenering skjer på ulike systemer. For å sikre påkrevd presisjon og etterprøvbarhet må prosedyrene for hver batch fullføres før neste påbegynte veiing.
I tillegg til selve veiingen, skal det registreres en rekke variabler som kan påvirke vannmengden, som batchstørrelse, størrelsesfordeling på fisken (antall fisk i batchen) utforming av mottakslinje (båndtype, helling, oppholdstid, lengde, bredde), fangstredskap og fangststørrelse, oppbevaringsmetode om bord (RSW, is, tørr lagring), tid fra fangst til landing (føringstid) og fiskens tilstand (sløyd/rund, bløgget/ubløgget).
Det vil også gjennomføres observasjoner og dokumentasjon av hvordan fisken håndteres i mottakslinjen, inkludert hvorvidt fisken vendes, om det er oppsamlingspunkter for vann, og hvorvidt det finnes tiltak for drenering før veiing.
For å sikre at kunnskapen fra prosjektet når de aktørene som kan ha mest nytte av resultatene, vil kommunikasjonen rettes mot næringsaktører både til sjøs og land, samt mot forvaltning og forskningsmiljøer.
Resultater fra prosjektet vil bli publisert på Nofimas nettsider og i sosiale media. I tillegg vil det utarbeides en praktisk veileder for næringen, med anbefalte tiltak for å redusere vannmengde ved innveiing med batchvekt, basert på forskningsresultatene og eksisterende kunnskapsgrunnlag.
Prosjektrapporten vil være åpent tilgjengelig, og det planlegges publisering av vitenskapepelige artiklert i tidsskrifter med fagfellevurdering.
For å nå industriaktører spesielt, vil resultatene også formidles gjennom bransjefaglige medier og nettsteder, som Norsk fiskerinæring, Kyst og Fjord, Fiskeribladet, samt på relevante messer og industrimøter som Torskefiskkonferansen, FHF-møter, Nor-Fishing 2026.
For øvrige målgrupper, vil ulike kommunikasjonskanaler vurderes, inkludert blogginnlegg og oppdatering på sosiale media, for å sikre bred og tilpasset formidling av prosjektets innhold og betydning.
Resultater fra prosjektet vil bli publisert på Nofimas nettsider og i sosiale media. I tillegg vil det utarbeides en praktisk veileder for næringen, med anbefalte tiltak for å redusere vannmengde ved innveiing med batchvekt, basert på forskningsresultatene og eksisterende kunnskapsgrunnlag.
Prosjektrapporten vil være åpent tilgjengelig, og det planlegges publisering av vitenskapepelige artiklert i tidsskrifter med fagfellevurdering.
For å nå industriaktører spesielt, vil resultatene også formidles gjennom bransjefaglige medier og nettsteder, som Norsk fiskerinæring, Kyst og Fjord, Fiskeribladet, samt på relevante messer og industrimøter som Torskefiskkonferansen, FHF-møter, Nor-Fishing 2026.
For øvrige målgrupper, vil ulike kommunikasjonskanaler vurderes, inkludert blogginnlegg og oppdatering på sosiale media, for å sikre bred og tilpasset formidling av prosjektets innhold og betydning.