Til innholdet

Prosjektnummer

910268

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 910268
Status: Pågår
Startdato: 01.08.2025
Sluttdato: 30.06.2027

Dokumentasjon av mulig forekomst av kveis i muskel hos oppdrettstorsk

Larvene til parasittiske nematoder, kjent som “kveis” på norsk, er svært vanlig i innvoller og i kjøttet hos kommersielt viktige fiskearter i det nordøstlige Atlanterhavet, deriblant torsk (Gadus morhua). Den viktigste kveisarten er Anisakis simplex, som kan forårsake akutt magesykdom eller allergiske reaksjoner dersom den ved et uhell spises levende. Parasittens livssyklus involverer planktoniske krepsdyr og fisk som transporterer kveisen videre oppover i næringskjeden til den til slutt ender opp i hval som f.eks. delfiner, spekkhoggere eller vågehval. Her blir Anisakis kjønnsmoden og produserer store mengder egg som frigis i vannet, klekkes og blir spist av krepsdyr, som dermed slutter syklusen. Gjeldende regelverk fastsetter at rå eller kun lett bearbeidete fiskeriprodukter skal fryses før konsum for å drepe levedyktige parasitter, det såkalte frysekravet. Etter at sjøbasert torskeoppdrett på nytt er en vekstnæring i Norge, er det behov for oppdatert kunnskap om mulig forekomst av Anisakis i norsk oppdrettet torsk. For å etablere denne basiskunnskapen gjennomførte Havforskningsinstituttet, i samarbeid med bransjeforeningen Cod Cluster, nylig et landsdekkende kartleggingsprosjekt, “Nasjonal undersøkelse av forekomst av anisakide nematoder i norsk oppdrettet torsk” (FHF-901814).

Prosjektet omfattet kveisanalyser av 865 oppdrettstorsk (748 konsumfisk og 117 taperfisk) ved hjelp av UV-pressmetoden (ISO 23036-1:2021). Fiskene stammet fra 11 ulike oppdrettslokaliteter spredt langs kysten. Totalt 22 larver av kveisarten Anisakis simplex (s. s.) ble påvist, som tilsvarer 2,5 % prevalens i slakteklar konsumfisk og 1,7 % i taperfisk. De fleste satt på organene i bukhulen. Én av larvene ble imidlertid funnet i muskulaturen hos en av torskene beregnet til konsum (P=0,13 %). Sporadiske funn av tang, blåskjell og fiskebein i magen til flere slakteklar normaltorsk tyder på at opportunistisk beiting på ulike frittlevende organismer er den viktigste smitteveien for kveis i merdene. På bakgrunn av funn av Anisakis i muskulaturen hos en av fiskene, ble sannsynligheten for at Anisakis forekommer i filetene hos oppdrettstorsk vurdert til å være lav. Dette til forskjell fra oppdrettslaks- og ørret der sannsynligheten regnes som neglisjerbar.

Regelverket omtaler “fiskerivarer”, altså sjømatprodukter som skal omsettes til konsum. Dette betyr at søkelyset er rettet mot forekomst av parasitter i de delene av fisken som faktisk spises. For oppdrettstorsk dreier det seg i praksis om filetene.

Dette prosjektet tar derfor sikte på å øke oppløsningen på resultatene ved å fokusere utelukkende på filetene til oppdrettstorsk. En betydelig økning av prøvestørrelsen gir et mer dekkende statistisk grunnlag for vurdering av muligheten for at konsumenten eksponeres for levedyktige Anisakis-larver ved konsum av fileter av oppdrettstorsk. Samtidig bidrar dette til å gi Mattilsynet et bredere vurderingsgrunnlag ved behandlingen av søknader om unntak for oppdrettstorsk fra frysekravet.

Dette prosjektet bygger bl.a. videre på to tidligere prosjekter, to landsdekkende undersøkelser på forekomst av Anisakis i henholdsvis norsk oppdrettslaks og regnbueørret, jf. Nasjonal undersøkelse av forekomst av Anisakis i norsk oppdrettslaks” (FHF-900846) og “Anisakis (kveis) i regnbogeaure – undersøking av førekomsten av Anisakis simplex i norsk oppdrettsaure (Onchorhynchus mykiss) oppdrettsørret”(FHF-901045).
Hovedmål
Å skaffe oppdatert kunnskap om forekomst av kveis (Anisakis og Phocanema) i muskel hos norsk oppdrettet torsk.

Delmål
Å kartlegge forekomst av kveis i fileter av slakteklar oppdrettstorsk fra samtlige lokaliteter i Norge, og gjennom sesonger med høy biologisk produksjon i sjøen.
Resultatene fra kartleggingen av mulig kveisforekomst i filetene hos norsk oppdrettet torsk, kan gi grunnlag for søknader fra produsentene om unntak fra frysekravet for oppdrettstorsk. En sterk og robust utvikling av norsk torskeoppdrett vil sikre stabil og helårlig råstofftilgang, og mulighet for helårlige industriarbeidsplasser. Dersom fersk oppdrettstorsk kan godkjennes til bruk i sushi uten frysing eller varmebehandling, åpner det for nye standarder og prosedyrer for håndtering av råstoffet som ivaretar kvaliteten på oppdrettstorsken. Prosjektet signaliserer til aktuelle og potensielle markeder for norsk oppdrettstorsk at risikoen forbundet med kveis tas på alvor av næringen. Prosjektet vil dessuten bygge ut nettverket mellom de ulike næringsaktørene og det parasittologiske fagmiljøet hos Havforskningsinstituttet (HI). Dette nettverket vil kunne bidra med nyttig informasjon og rådgivning til næringen også utover selve prosjektperioden.
Prosjektorganisering
Havforskningsinstituttet (HI) ved seksjon for fremmed- og smittestoff (FRES) er prosjektansvarlig institusjon og har svært lang erfaring med parasittologiske forsknings- og kartleggingsprosjekter. Seksjonen er oppnevnt som Nasjonalt referanselaboratorium for kvalitetsreduserende og potensielt humanpatogene parasitter i sjømat.

Cod Cluster er en nasjonal hvitfiskklynge finansiert av klyngeprogrammet. Klyngens hovedfokus er på torsk, sei og hyse som bærekraftige ressurser for fiskeflåten, som råstoff til fiskeforedlings- og restråstoffindustrien. Gjennom Cod Cluster holdes næringsaktørene orientert om fremdriften i prosjektet. Det legges opp til tett kontakt med produsentene hele veien for å kunne fange opp hendelser som påvirker produksjonen (sykdom, uvær etc.), eller endringer i slakteplanen.

Prosjektet gjennomføres med følgende faglige arbeidspakker (AP-er):

AP1: Koordinering av uttakene og bedriftskontakt
Ansvarlig: Cod Cluster AS

Samtlige uttak av prøver skal gjøres på slakteriene under regulær og planlagt slakting av oppdrettstorsk. Det legges opp til tett kontakt med produsentene og slakteriene gjennom hele prosjektperioden for å sikre at prøveuttakene går som planlagt, og at prosjektet får supplerende informasjon, for eksempel knyttet til ev. avvik fra opprinnelige slakteplaner.

Det er 3 aktuelle slakterier: Ode Processing AS i Vartdal, Ørsta kommune, Kråkøy Slakteri AS i Åfjord kommune, Nord-Fosen samt Vesterålen Havbruk Bø AS i Vesterålen.

For å dekke samtlige lokaliteter med slakteklar torsk utover i prosjektperioden, tar man sikte på å gjennomføre mellom12 og14 uttak. Det legges opp til første uttak i løpet av sommeren i år, med siste uttak senest i januar/februrar 2027.

Prøvene fra hvert uttak skal følges av en uttaksprotokoll med informasjon om produksjonslokaliteten og -prosessen, i tillegg til å sikre full sporbarhet av torsken tilbake til de aktuelle anleggene og merder. For å kompensere produsentene for uttatt fisk, i tillegg til on-site filetering, transportkasser og is, betaler prosjektet en avtalt pris per kg superior HOG (head-off and gutted) på kr 100,- eks. mva. Denne prisen skal være den samme for alle uttak. Prisen er fastsatt i felles forståelse mellom prosjektet v/Cod Cluster og produsentene. Det avsettes dessuten kr 35,- per kg HOG, som “sikkerhetsmargin” for varierende vekt på uttatte HOGs.

AP2: Prøvetaking og analyser
Ansvarlig: HITeknisk personell fra HI vil være til stede under samtlige uttak på slakteriene. Vedkommende skal sørge for at et tilfeldig utvalg av fisk opparbeides med filetering, merking og pakking før eventuell frysing og klargjøring for transport til HIs laboratorium i Bergen. Transportdetaljene skal være på plass før den HI-ansatte forlater slakteriet. Kveisanalysene vil bli gjort ved hjelp av standardmetodikk (ISO 23036-1:2021). Mulige funn av kveis vil bli fulgt opp med nærmere artsbestemmelse ved hjelp av mikroskopi, fulgt av PCR-støttet metodikk for identifisering på artsnivå.

Prøvetakingen legges opp slik at minst en person fra HI vil være til stede under hvert uttak. Dette for å sikre at uttakene skjer tilfeldig etter at kvalitetssorteringen er foretatt. Kun superior kvalitet torsk beregnet til ferskfiskmarkedet skal inngå i prosjektet. Det skal utelukkende tas ut nytillagete fileter av oppdrettstorsk. Den HI-ansatte på stedet skal videre organisere pakking og transport av prøvene til HI i Bergen. I utgangspunktet skal prøvene dypfryses og transporteres som frysevare. I tilfeller der dette ikke er mulig, må prøvene fraktes som kjølevare på is, med umiddelbar innfrysing etter levering på HIs prøvemottak.

Gjeldende regelverk som omhandler kveis i fisk tar utgangspunkt i forekomst av “levedyktige parasitter”. Dette gir føringer med hensyn til metodikken som bør brukes for å kartlegge kveis i muskulaturen hos oppdrettstorsk, nettopp fordi resultatene må kunne relateres til ordlyden i regelverket. Vurderinger av risikoen for at markedsklare fileter av oppdrettstorsk inneholder “levedyktige parasitter” må derfor baseres på metodikk for påvisning av hele parasitter. Til dette er UV-press (ISO 23036-1:2021) den metoden som blir anvendt.

Metoden går ut på å flatpresse hele fiskesider i gjennomsiktige plastposer ved hjelp av en hydraulisk presse ved ca. 10 tonn trykk. Etter dypfrysing og påfølgende tining av posene sjekkes disse for kveis under en 366 nm UV-lyskilde. Dette fordi frosne anisakide nematoder fluoriserer i UV-lys ved forannevnte bølgelengde. UV-pressmetoden kjennetegnes av høy treffsikkerhet og høy inspeksjonsfrekvens. Med metoden kan man dessuten påvise nøyaktig hvor i filetene kveisen er lokalisert.
Formidlingen av prosjektets resultater vil gjennomføres målrettet og tilpasset ulike målgrupper gjennom hele prosjektperioden. Målet er å sikre rask og relevant kunnskapsdeling med både næringsaktører, myndigheter og øvrige interessenter, og samtidig bidra til å bygge tillit og forståelse rundt håndtering av parasittproblematikk i oppdrettstorsk.

Mot næringsaktørene vil det utvikles korte og brukervennlige faktaark og resultatsammendrag som kan benyttes i drift og beslutningsstøtte.

Den eksterne formidlingen vil rettes mot myndigheter, bransjeaktører og andre interessenter. Det vil også bli lagt opp tll å dele resultater på sentrale faglige arenaer, som FHFs hvitfiskkonferanse, Torskefiskkonferansen og Aqua Nor. Dersom det gjennom prosjektet avdekkes et behov, vil det vurderes å arrangere tematiske arbeidsmøter (workshops) for oppfølging og idéutvikling. Dette kan legge grunnlaget for videre prosesser knyttet til f. eks. teknologiutvikling og automatisering, og kan utløse relevante spinoff-prosjekter.
keyboard_arrow_up