Prosjektnummer
910329
Dokumentasjon av sjømaten og sjømatsektorens rolle i matsystemene (Sjømatberedskap)
Et matsystem omfatter alle aktører og prosesser fra produksjon til forbruk av mat. Matsystemenes økte betyding som en del av beredskapen i både EU og Norge gjør det nødvendig å forstå og dokumentere sjømatsektorens rolle i matsystemene. Matsystemene er ikke bare en kilde til næring, men også en kritisk komponent i beredskap og selvforsyning, spesielt i lys av de utfordringene man står overfor i dagens samfunn. Global oppvarming, endringer i folkehelse og et økende risikobilde gjør det mer nødvendig med en helhetlig tilnærming til matsikkerhet og beredskap. Krig og pandemi har illustrert en rekke sårbarheter i de globale forsyningskjedene, som diskutert i Totalberedskapsmeldingen (Meld. St. 9 , 2024–2025).
Sjømatnæringen har i liten grad blitt innlemmet i de nasjonale planene for å sikre mat i krisesituasjoner. Resultater og funn knyttet til analyser av selvforsyning av mat spriker og analysene er preget av store kunnskapshull. Kontekstuell og essensiell kunnskap om produksjon og datagrunnlag for ulike produkter og matnæringer er mangelfull i slike analyser.
Sjømatsektoren er kompleks, og prosjektet vil både ha en nasjonal og internasjonal tilnærming. Norge har, som en ledende sjømatnasjon globalt, en unik posisjon til å bidra til å bidra til beredskapen både i Norge og utlandet. I 2024 eksporterte Norge 2,8 millioner tonn norsk sjømat. Det tilsvarer 38 millioner måltider hver eneste dag (Norges Sjømatråd, 2025). Sjømatnæringen kjøper samtidig varer og tjenester for 137 milliarder i året, fra en lang rekke spesialiserte leverandører (Iversen et al, 2024), men mange kritiske innsatsfaktorer importeres, både til fiske, fiskeindustri og oppdrett. For oppdrettsnæringen er fôr en kritisk del av innkjøpene. I 2020 var kun 8 % av ingrediensene i laksefôr norsk-produserte (Aas et al., 2022), mens rundt 2 millioner tonn ble importert. Økning av den nasjonale selvforsyningsgraden innen mat- og fôrproduksjon er et klart mål. I Hurdalsplattformen har regjeringen forpliktet seg til å stimulere til økt produksjon av bærekraftig fôr basert på norske ressurser (500 000 tonn/år), med mål om at alt fôr til oppdrettsfisk og husdyr skal komme fra bærekraftige kilder innen 2034.
Norges store sjømatproduksjon og betydelige eksport gjør at det er nødvendig å styrke kunnskapsgrunnlaget for å bevisstgjøre og dokumentere hvordan sjømatsektoren kan innlemmes i de overordnede nasjonale planene for matvareberedskap.
Prosjektet vil utvikle en omfattende, forskningsbasert dokumentasjon som ikke bare vil fremheve sjømatsektorens betydning, men også bidra til å styrke beredskapen i møte med fremtidige kriser.
Sjømatnæringen har i liten grad blitt innlemmet i de nasjonale planene for å sikre mat i krisesituasjoner. Resultater og funn knyttet til analyser av selvforsyning av mat spriker og analysene er preget av store kunnskapshull. Kontekstuell og essensiell kunnskap om produksjon og datagrunnlag for ulike produkter og matnæringer er mangelfull i slike analyser.
Sjømatsektoren er kompleks, og prosjektet vil både ha en nasjonal og internasjonal tilnærming. Norge har, som en ledende sjømatnasjon globalt, en unik posisjon til å bidra til å bidra til beredskapen både i Norge og utlandet. I 2024 eksporterte Norge 2,8 millioner tonn norsk sjømat. Det tilsvarer 38 millioner måltider hver eneste dag (Norges Sjømatråd, 2025). Sjømatnæringen kjøper samtidig varer og tjenester for 137 milliarder i året, fra en lang rekke spesialiserte leverandører (Iversen et al, 2024), men mange kritiske innsatsfaktorer importeres, både til fiske, fiskeindustri og oppdrett. For oppdrettsnæringen er fôr en kritisk del av innkjøpene. I 2020 var kun 8 % av ingrediensene i laksefôr norsk-produserte (Aas et al., 2022), mens rundt 2 millioner tonn ble importert. Økning av den nasjonale selvforsyningsgraden innen mat- og fôrproduksjon er et klart mål. I Hurdalsplattformen har regjeringen forpliktet seg til å stimulere til økt produksjon av bærekraftig fôr basert på norske ressurser (500 000 tonn/år), med mål om at alt fôr til oppdrettsfisk og husdyr skal komme fra bærekraftige kilder innen 2034.
Norges store sjømatproduksjon og betydelige eksport gjør at det er nødvendig å styrke kunnskapsgrunnlaget for å bevisstgjøre og dokumentere hvordan sjømatsektoren kan innlemmes i de overordnede nasjonale planene for matvareberedskap.
Prosjektet vil utvikle en omfattende, forskningsbasert dokumentasjon som ikke bare vil fremheve sjømatsektorens betydning, men også bidra til å styrke beredskapen i møte med fremtidige kriser.
Hovedmål
Å utarbeide bred forskningsbasert dokumentasjon av sjømat og sjømatens rolle og betydning i matsystemene og for matsikkerhet
Delmål (med korresponderende arbeidspakker (AP-er))
1. Å dokumentere matsystemene bredt og sjømatsektorens rolle, i Norge og internasjonalt (AP2)
2. Å gjennomføre sårbarhetsanalyser for sjømatsystemene (AP3).
3. Å kartlegge sjømatnæringens transport- og logistikksystemer, organisering, sårbarhet og implikasjoner ved forstyrrelser (AP4)
4. Å analysere robusthet ved krisescenarioer basert på funn i sårbarhetsanalysene og eksplisitte krav i utlysningen (AP3 og AP5):
• Delmål 4.1: Å dokumentere sjømatens sårbarhet for matsikkerhet og matvareberedskap under ulike kriser.
• Delmål 4.2: Å dokumentere hvor sårbar oppdrettsnæringen er for redusert tilgang på innsatsfaktorer som fôr, og fôringredienser for matvareberedskap.
• Delmål 4.3: Å beskrive handelsstrukturene og dokumentere deres betydning i beredskaps- og krisesituasjoner.
• Delmål 4.4: Å dokumentere logistikksystemene og flåtens betydning for sårbarhet og matvareberedskap.
• Delmål 4.5: Å avdekke om det er andre innsatsfaktorer eller krisesituasjoner som har høy relevans for sjømatnæringens evne til å styrke matberedskapen
5. Å gi anbefalinger for å inkludere sjømat i Norges matvareberedskap (AP6)
Å utarbeide bred forskningsbasert dokumentasjon av sjømat og sjømatens rolle og betydning i matsystemene og for matsikkerhet
Delmål (med korresponderende arbeidspakker (AP-er))
1. Å dokumentere matsystemene bredt og sjømatsektorens rolle, i Norge og internasjonalt (AP2)
2. Å gjennomføre sårbarhetsanalyser for sjømatsystemene (AP3).
3. Å kartlegge sjømatnæringens transport- og logistikksystemer, organisering, sårbarhet og implikasjoner ved forstyrrelser (AP4)
4. Å analysere robusthet ved krisescenarioer basert på funn i sårbarhetsanalysene og eksplisitte krav i utlysningen (AP3 og AP5):
• Delmål 4.1: Å dokumentere sjømatens sårbarhet for matsikkerhet og matvareberedskap under ulike kriser.
• Delmål 4.2: Å dokumentere hvor sårbar oppdrettsnæringen er for redusert tilgang på innsatsfaktorer som fôr, og fôringredienser for matvareberedskap.
• Delmål 4.3: Å beskrive handelsstrukturene og dokumentere deres betydning i beredskaps- og krisesituasjoner.
• Delmål 4.4: Å dokumentere logistikksystemene og flåtens betydning for sårbarhet og matvareberedskap.
• Delmål 4.5: Å avdekke om det er andre innsatsfaktorer eller krisesituasjoner som har høy relevans for sjømatnæringens evne til å styrke matberedskapen
5. Å gi anbefalinger for å inkludere sjømat i Norges matvareberedskap (AP6)
Sjømat er i liten grad er nevnt i analyser av matberedskapen i Norge. Dette er et stort paradoks gitt Norges rolle som en av verdens største eksportører av sjømat.
Dette prosjektet vil bidra til å fylle kunnskapshullet om sjømatproduksjonens rolle i landets matvareberedskap. Sårbarhetsanalysene og krisescenariene som gjennomføres i prosjektet vil også, gitt at sjømatnæringen i liten grad er inkludert i dagens kunnskap om matberedskapen, bidra med verdifull kunnskap om robusthet og hvordan næring og forvaltning bør tilpasse seg når ulike former for fremtidige kriser oppstår.
Analysene vil teste situasjoner som matmangel, mangel på fôr, økte handelsbarrierer og konsekvenser av mangel på energi og transportmuligheter. Foruten å bidra til økt matvareberedskap vil slik kunnskap være nyttig for aktørene i sjømatnæringen.
Dette prosjektet vil bidra til å fylle kunnskapshullet om sjømatproduksjonens rolle i landets matvareberedskap. Sårbarhetsanalysene og krisescenariene som gjennomføres i prosjektet vil også, gitt at sjømatnæringen i liten grad er inkludert i dagens kunnskap om matberedskapen, bidra med verdifull kunnskap om robusthet og hvordan næring og forvaltning bør tilpasse seg når ulike former for fremtidige kriser oppstår.
Analysene vil teste situasjoner som matmangel, mangel på fôr, økte handelsbarrierer og konsekvenser av mangel på energi og transportmuligheter. Foruten å bidra til økt matvareberedskap vil slik kunnskap være nyttig for aktørene i sjømatnæringen.
Prosjektorganisering
Prosjektet ledes av Nofima, og utføres i samarbeid med Transportøkonomisk institutt (TØI), Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og Havforskningsinstituttet (HI).
Prosjektet består av følgende arbeidspakker (AP-er):
Prosjektet ledes av Nofima, og utføres i samarbeid med Transportøkonomisk institutt (TØI), Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og Havforskningsinstituttet (HI).
Prosjektet består av følgende arbeidspakker (AP-er):
AP1: Prosjektledelse
Ansvarlig: Magnar Pedersen (Nofima)
AP2: Beskrivelse av sjømatsystemet
Ansvarlig: Bent Dreyer (Nofima)
Aktivitet
Arbeidspakken vil gi en detaljert beskrivelse av matsystemene for sjømat, hvilke råvarer som anvendes og hvor de hentes fra, hvilke produkter som lages, konservering og ernæringsverdi, verdikjedeorganisering, lokalisering og handelsstrukturer. Den vil gi en oversikt over underleverandører og hvilke innsatsfaktorer sektoren er særlig avhengig av.
AP3: Sårbarhetsanalyser av (sjø-)matysteme
Ansvarlig: Gunn Alice Birkemo (FFI)
Aktivitet
De norske sjømatsystemene er avgjørende for å dekke befolkningens næringsbehov i krise og ikke minst i krig. Hensikten med AP3 er å kartlegge og analysere sårbarheter i sjømatsystemene. De norske sjømatsystemene avhenger av en rekke norske og utenlandske innsatsfaktorer som råvarer, teknologi og personelltilgang. I krise eller krig vil det kunne oppstå etterspørselssjokk, tilbudssvikt eller logistikkbrist langs verdikjeden i sjømatsystemet.
Denne arbeidspakken vil belyse disse sårbarhetene gjennom tre hovedspørsmål:
Spm. 1 : Hvilke faktorer må inkluderes i en sårbarhetsanalyse av sjømatsystemene?
Spm. 2: Hvilke sårbarheter eksisterer i sjømatsystemene fra primærproduksjon til forbruker?
Spm. 3: Hvilke sårbarheter kan gi store negative konsekvenser i ulike situasjoner?
AP4: Transport- og logistikksystemenes organisering, sårbarheter og implikasjoner ved forstyrrelser
Ansvarlig: Inger Beate Hovi (TØI)
Aktivitet
Transport og logistikk er en viktig del av matsystemene og matvaresikkerheten, hvor det må tas hensyn til mange faktorer rundt planlegging, administrering og koordinering av vare- og informasjonsflyten.
Denne arbeidspakken svarer på tre viktige spørsmål om hva som kreves av endringer i logistikk- og transport når man går fra en normal- til en krisesituasjon:
Spm. 1: Hva er transport- og logistikksystemets rolle og betydning i normalsituasjonen?
Spm. 2: Hvordan påvirkes organisering og logistikkbehov av ulike typer forstyrrelser?
Spm. 3: Hva er implikasjonene av de ulike forstyrrelsene og utløste behovsendringer?
AP5: Analyser av robusthet i matvaresystemene
Ansvarlig: Audun Iversen (Nofima)
Aktivitet
Formålet med denne arbeidspakken er å forstå hvordan matsystemene vil bli påvirket av ulike krisescenarioer og hvordan de ulike delene av matsystemene vil håndtere krisene, på kort og mellomlang sikt. Analysen vil baseres på funn fra sårbarhetsanalysene, scenarioutviklingen og de spesifikke kravene i utlysningen, og dermed svare på delmålene 4.1 til 4.5.
AP6: Anbefalinger for fremtidig styrket beredskap
Ansvarlig: Magnar Pedersen (Nofima)
Aktivitet
Hensikten med denne arbeidspakken er å gi anbefalinger i etterkant av at analysene er gjennomført. Anbefalingene skal skje på følgende områder:
• Hvordan kan sjømaten innlemmes i den norske matvareberedskapen?
• Hvordan kan sårbarheten reduseres og robustheten økes i sjømatnæringen?
• Hvilke former for beredskapslager vil vi anbefale for å styrke sjømatnæringens evne til å bidra til matberedskapen?
• Hvordan kan forskningsmetodikken forbedres for å avdekke sårbarhet og utvikle robusthet i sjømatnæring i ulike krisesituasjoner?
Ansvarlig: Magnar Pedersen (Nofima)
AP2: Beskrivelse av sjømatsystemet
Ansvarlig: Bent Dreyer (Nofima)
Aktivitet
Arbeidspakken vil gi en detaljert beskrivelse av matsystemene for sjømat, hvilke råvarer som anvendes og hvor de hentes fra, hvilke produkter som lages, konservering og ernæringsverdi, verdikjedeorganisering, lokalisering og handelsstrukturer. Den vil gi en oversikt over underleverandører og hvilke innsatsfaktorer sektoren er særlig avhengig av.
AP3: Sårbarhetsanalyser av (sjø-)matysteme
Ansvarlig: Gunn Alice Birkemo (FFI)
Aktivitet
De norske sjømatsystemene er avgjørende for å dekke befolkningens næringsbehov i krise og ikke minst i krig. Hensikten med AP3 er å kartlegge og analysere sårbarheter i sjømatsystemene. De norske sjømatsystemene avhenger av en rekke norske og utenlandske innsatsfaktorer som råvarer, teknologi og personelltilgang. I krise eller krig vil det kunne oppstå etterspørselssjokk, tilbudssvikt eller logistikkbrist langs verdikjeden i sjømatsystemet.
Denne arbeidspakken vil belyse disse sårbarhetene gjennom tre hovedspørsmål:
Spm. 1 : Hvilke faktorer må inkluderes i en sårbarhetsanalyse av sjømatsystemene?
Spm. 2: Hvilke sårbarheter eksisterer i sjømatsystemene fra primærproduksjon til forbruker?
Spm. 3: Hvilke sårbarheter kan gi store negative konsekvenser i ulike situasjoner?
AP4: Transport- og logistikksystemenes organisering, sårbarheter og implikasjoner ved forstyrrelser
Ansvarlig: Inger Beate Hovi (TØI)
Aktivitet
Transport og logistikk er en viktig del av matsystemene og matvaresikkerheten, hvor det må tas hensyn til mange faktorer rundt planlegging, administrering og koordinering av vare- og informasjonsflyten.
Denne arbeidspakken svarer på tre viktige spørsmål om hva som kreves av endringer i logistikk- og transport når man går fra en normal- til en krisesituasjon:
Spm. 1: Hva er transport- og logistikksystemets rolle og betydning i normalsituasjonen?
Spm. 2: Hvordan påvirkes organisering og logistikkbehov av ulike typer forstyrrelser?
Spm. 3: Hva er implikasjonene av de ulike forstyrrelsene og utløste behovsendringer?
AP5: Analyser av robusthet i matvaresystemene
Ansvarlig: Audun Iversen (Nofima)
Aktivitet
Formålet med denne arbeidspakken er å forstå hvordan matsystemene vil bli påvirket av ulike krisescenarioer og hvordan de ulike delene av matsystemene vil håndtere krisene, på kort og mellomlang sikt. Analysen vil baseres på funn fra sårbarhetsanalysene, scenarioutviklingen og de spesifikke kravene i utlysningen, og dermed svare på delmålene 4.1 til 4.5.
AP6: Anbefalinger for fremtidig styrket beredskap
Ansvarlig: Magnar Pedersen (Nofima)
Aktivitet
Hensikten med denne arbeidspakken er å gi anbefalinger i etterkant av at analysene er gjennomført. Anbefalingene skal skje på følgende områder:
• Hvordan kan sjømaten innlemmes i den norske matvareberedskapen?
• Hvordan kan sårbarheten reduseres og robustheten økes i sjømatnæringen?
• Hvilke former for beredskapslager vil vi anbefale for å styrke sjømatnæringens evne til å bidra til matberedskapen?
• Hvordan kan forskningsmetodikken forbedres for å avdekke sårbarhet og utvikle robusthet i sjømatnæring i ulike krisesituasjoner?
Det vil bli sørget for en formidling som tydelig og bredt får fram viktige funn fra prosjektet til målgrupper i norsk forvaltning og næring.
Medieomtale
Norsk sjømat avgjørende for Europas matsikkerhet
Radio Nordkapp
Torsk og laks kan bli avgjerande for mattryggleiken i Europ
Bømlo-nytt
Torsk og laks kan bli avgjerande for mattryggleiken i Europa
Møre-Nytt
– Norsk sjømat er avgjørende for Europas matsikkerhet
Dagligvarehandelen.no
– Norsk sjømat er like viktig for Europa som olje og gass
kystmagasinet.no
Norsk sjømat er avgjørende for Europas matsikkerhet
Maritimt magasin
Hva betyr sjømat for norsk beredskap?
fhf.no
Kartlegger sjømatens rolle i beredskap
Altaposten
Sjømat inn i beredskapsplaner
Kyst og fjord
Forsker på sjømat og beredskap
Norges Fiskarlag
Har ingen plan hvis krisen rammer
Lofot-tidende.no
Store kunnskapshull om sjømatens rolle i matberedskap
nofima.no