Prosjektnummer
910348
Norsk sjømats markedsadgang relativt til relevante konkurrentland
Norge er en sjømatstormakt. Hele 95 prosent av fisken vi produserer sendes ut av landet, til over 150 markeder verden over. I 2024 solgte vi 2,8 millioner tonn sjømat for 175 milliarder kroner – nok til å gi et måltid til hver person på jorda flere ganger i året. Størstedelen er oppdrettslaks og -ørret, som alene står for nesten tre fjerdedeler av eksportverdien. EU er vår klart største kunde, etterfulgt av USA, Kina og Storbritannia.
Selv om Norge er en stor lakseprodusent internasjonalt, er konkurransen tøff. Chile produserer billigere, Skottland satser på luksussegmentet, og Island har et effektivt system fra fangst til ferdig produkt. Flere land bygger nå opp nye oppdrettsformer til havs og på land – noe som kan utfordre Norges naturlige fortrinn. For hvitfisk som torsk, er EU, Storbritannia, USA og Kina viktigste markeder. Denne delen av næringen har stor betydning for kystsamfunn, men påvirkes av kvoter, fangstsesonger og konkurranse fra blant annet Russland og Island. Pelagisk fisk, som sild og makrell, selges mest til Asia og EU, og møter konkurrenter fra flere europeiske land.
Sjømateksporten møter ulike handelshindre. Toll gjør bearbeidet fisk dyrere i enkelte markeder, mens krav til merking, sertifisering og hygiene kan gjøre eksporten mer kostbar – men også styrke omdømmet. Noen barrierer er politisk motiverte, som Russlands og Kinas restriksjoner mot norsk laks.
Norges adgang til markedene sikres særlig gjennom EØS-avtalen, som gir gode vilkår til vårt viktigste marked EU. Norge har også en rekke bilaterale frihandelsavtaler, for eksempel med Storbritannia. Men økende proteksjonismes, spesielt fra store aktører som USA, skaper mer uforutsigbarhet. Det multilaterale handelssystemet mister sin relevans. Verdens handelsorganisasjon (WTO) har blitt mindre relevant som konfliktløser.
Et lite land som Norge blir antagelig mer sårbar i denne situasjonen. På den ene siden gir økt usikkerhet et behov for å spre risikoen gjennom å ikke bli for avhengige av noen land eller markeder. På den annen side kan handelskonfliktene i verden kreve at Norge må velge noen markeder som vi må knytte oss stadig tettere til.
Selv om Norge er en stor lakseprodusent internasjonalt, er konkurransen tøff. Chile produserer billigere, Skottland satser på luksussegmentet, og Island har et effektivt system fra fangst til ferdig produkt. Flere land bygger nå opp nye oppdrettsformer til havs og på land – noe som kan utfordre Norges naturlige fortrinn. For hvitfisk som torsk, er EU, Storbritannia, USA og Kina viktigste markeder. Denne delen av næringen har stor betydning for kystsamfunn, men påvirkes av kvoter, fangstsesonger og konkurranse fra blant annet Russland og Island. Pelagisk fisk, som sild og makrell, selges mest til Asia og EU, og møter konkurrenter fra flere europeiske land.
Sjømateksporten møter ulike handelshindre. Toll gjør bearbeidet fisk dyrere i enkelte markeder, mens krav til merking, sertifisering og hygiene kan gjøre eksporten mer kostbar – men også styrke omdømmet. Noen barrierer er politisk motiverte, som Russlands og Kinas restriksjoner mot norsk laks.
Norges adgang til markedene sikres særlig gjennom EØS-avtalen, som gir gode vilkår til vårt viktigste marked EU. Norge har også en rekke bilaterale frihandelsavtaler, for eksempel med Storbritannia. Men økende proteksjonismes, spesielt fra store aktører som USA, skaper mer uforutsigbarhet. Det multilaterale handelssystemet mister sin relevans. Verdens handelsorganisasjon (WTO) har blitt mindre relevant som konfliktløser.
Et lite land som Norge blir antagelig mer sårbar i denne situasjonen. På den ene siden gir økt usikkerhet et behov for å spre risikoen gjennom å ikke bli for avhengige av noen land eller markeder. På den annen side kan handelskonfliktene i verden kreve at Norge må velge noen markeder som vi må knytte oss stadig tettere til.
Hovedmål
Å identifisere viktige trusler og muligheter, og dokumentere konsekvenser og effekter av endringer i markedsadgang for norsk sjømat, sett i lys av økende proteksjonisme og endringer i global handelspolitikk.
Delmål (med korresponderende arbeidspakker (AP-er))
1. Å utarbeide oversikt over norsk sjømats posisjon i dag (AP1–AP3 )
2. Å vurdere trusler eller muligheter for norsk sjømats markedsadgang ved eventuelle endringer i markedsadgangen (AP4–AP5)
3. Å vurdere effekten av markedsadgang, eller mangel på markedsadgang, ved dagens situasjon eller ved endringer (AP6–AP8)
Å identifisere viktige trusler og muligheter, og dokumentere konsekvenser og effekter av endringer i markedsadgang for norsk sjømat, sett i lys av økende proteksjonisme og endringer i global handelspolitikk.
Delmål (med korresponderende arbeidspakker (AP-er))
1. Å utarbeide oversikt over norsk sjømats posisjon i dag (AP1–AP3 )
2. Å vurdere trusler eller muligheter for norsk sjømats markedsadgang ved eventuelle endringer i markedsadgangen (AP4–AP5)
3. Å vurdere effekten av markedsadgang, eller mangel på markedsadgang, ved dagens situasjon eller ved endringer (AP6–AP8)
Prosjektet gir sjømatnæringen og myndighetene et helhetlig kunnskapsgrunnlag om markedsadgang og handelsbetingelser for norsk sjømat – som er avgjørende for verdiskaping og eksportevne i en tid med økende proteksjonisme og geopolitisk usikkerhet. Gjennom kvalitative og kvantitative analyser, støttet av historiske erfaringer, belyses hvordan handelshindre påvirker konkurranseevnen og hvilke konsekvenser endrede rammevilkår kan få.
På kort sikt vil resultatene gi næringsaktører konkret beslutningsstøtte: hvilke markeder som innebærer høy risiko, hvor adgangshindre er størst, og hvilke alternative markeder som kan være lønnsomme. Dette styrker grunnlaget for investeringer i foredling, markedsføring og distribusjon. For næringsorganisasjoner gir prosjektet et samlet bilde av hvordan internasjonale rammevilkår påvirker sektoren, og dokumentasjon som kan brukes i dialog med myndigheter og internasjonale partnere. Myndighetene får oversikt over de mest betydningsfulle handelshindrene, Norges relative posisjon sammenlignet med konkurrentland, og innsikt til å utvikle politikk, handelsavtaler og forhandlingsstrategier.
På lengre sikt gir prosjektet scenariobaserte vurderinger av fremtidig markedsadgang, som kan brukes til strategisk beredskap og risikohåndtering. Analysene viser hvilke segmenter som er mest sårbare, hvilke tiltak som er mest effektive, og hvordan konkurrentland drar nytte av bedre vilkår. Resultatene peker på mulige strategier – fra kommersielle grep og merkevarebygging til regulatoriske tiltak og diplomatisk dialog – for å beskytte og styrke markedsposisjonen.
Gjennom rapporter, presentasjoner og annen formidling vil funnene kunne tas direkte i bruk av næringen, og bidra til å sikre norsk konkurransekraft, redusere risiko for markedsandelerstap og legge grunnlag for eksportvekst i en uforutsigbar global handelssituasjon
På kort sikt vil resultatene gi næringsaktører konkret beslutningsstøtte: hvilke markeder som innebærer høy risiko, hvor adgangshindre er størst, og hvilke alternative markeder som kan være lønnsomme. Dette styrker grunnlaget for investeringer i foredling, markedsføring og distribusjon. For næringsorganisasjoner gir prosjektet et samlet bilde av hvordan internasjonale rammevilkår påvirker sektoren, og dokumentasjon som kan brukes i dialog med myndigheter og internasjonale partnere. Myndighetene får oversikt over de mest betydningsfulle handelshindrene, Norges relative posisjon sammenlignet med konkurrentland, og innsikt til å utvikle politikk, handelsavtaler og forhandlingsstrategier.
På lengre sikt gir prosjektet scenariobaserte vurderinger av fremtidig markedsadgang, som kan brukes til strategisk beredskap og risikohåndtering. Analysene viser hvilke segmenter som er mest sårbare, hvilke tiltak som er mest effektive, og hvordan konkurrentland drar nytte av bedre vilkår. Resultatene peker på mulige strategier – fra kommersielle grep og merkevarebygging til regulatoriske tiltak og diplomatisk dialog – for å beskytte og styrke markedsposisjonen.
Gjennom rapporter, presentasjoner og annen formidling vil funnene kunne tas direkte i bruk av næringen, og bidra til å sikre norsk konkurransekraft, redusere risiko for markedsandelerstap og legge grunnlag for eksportvekst i en uforutsigbar global handelssituasjon
Prosjektorganisering
Prosjektet organiseres og ledes av Oslo Economics i samarbeid med Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI).
Prosjektet får i tillegg faglig støtte fra professor Frode Nilssen (Universitetet i Tromsø/ Fiskerihøgskolen) på området markedsadgang, eksportbarrierer og internasjonal markedsstrategi i sjømatnæringen og professor Frode Veggeland (NIBIO) på området SPS-regelverk, tekniske handelshindre, WTO og EØS.
Prosjektet svarer ut målene gjennom åtte arbeidspakker (AP-er). AP1 og AP2 identifiserer viktige eksportmarkeder, kartlegger norsk sjømats markedsposisjon og gir oppdatert kunnskap om handelshindre. AP3 gjør en komparativ analyse av Norges markedsadgang i forhold til konkurrenter. I AP4 gjennomgås hvilke mulige endringer i markedsadgangen som kan oppstå på bakgrunn av en historisk gjennomgang. I AP5 skisseres scenarier for endret markedsadgang fremover, på bakgrunn av geopolitiske utviklingstrekk. I AP6 etableres et rammeverk for kvantitativ analyse, som brukes til å analysere effektene av både absolutte og relative endringer i markedsadgang. AP7 etablerer gevinster og tap ved endret markedsadgang. I AP8 gis en helhetlig vurdering av sjømatens markedsadgang, og en drøfting av mulige strategier og tiltak som kan øke muligheter eller redusere risiko i en mer urolig verden.
AP1: Kartlegging av globale markeder og verdikjeder for sjømat
Ansvarlig: Espen Bakken Waagø-Wiborg (Oslo Economics)
Aktivitet
AP1 kartlegger og beskriver de globale markedene og verdikjedene for sjømat, inkludert Norges og andre viktige produsenters markedsandeler i ulike produktsegment, konsummarkeder og ledd i verdikjeden. Resultatet av arbeidspakken vil være en strukturert fremstilling av markedene og verdikjedene for sjømat og Norges posisjon i ulike markeder historisk og i dag. Arbeidspakken definerer markedssegmenter og identifiserer viktige konsummarkeder og sjømatprodusenter (konkurrenter) innenfor hvert segment. Fasen vil også danne grunnlaget for hvilke konsummarkeder og produsentene vi har mest fokus på i AP2 og AP3.
AP2: Kartlegging av handelssystem og handelsbarrierer i sjømatsektoren
Ansvarlig: Alexander Huth (Oslo Economics)
Aktivitet
AP2 gir en systematisk og oppdatert oversikt over det institusjonelle rammeverket for internasjonal handel med sjømat, herunder WTO-regelverket (GATT, TBT og SPS) og relevante internasjonale standarder, samt bilaterale og regionale handelsavtaler med Norges viktigste handelspartnere. Den komparative gjennomgangen omfatter identifisering av forskjeller i markedsbetingelser mellom Norge og sentrale konkurrentland – hvem de har avtaler med, gjeldende tollsatser og tekniske, veterinære og sanitære krav, og graden av praktisk anvendelse av disse. Analysen avdekker også eventuelle unntak, dvs. praksis i strid med WTO-regelverket. Endelig skal arbeidspakken identifisere handelshindringer og andre utfordringer som hindrer markedsadgang for Norge og viktige konkurrentland.
AP3: Komparativ analyse av handelsbarrierer og betydning for Norges konkurranseposisjon
Ansvarlig: Alexander Huth (Oslo Economics)
Aktivitet
AP3 skal dokumentere hvordan handelshindre og andre utfordringer påvirker norsk sjømats konkurransesituasjon. Først analyseres de relative forskjellene i ikke-tariffære barrierer mellom Norge og konkurrentland, og deres økonomiske betydning for eksportørene. Deretter gjøres en komparativ vurdering av norsk markedsadgang opp mot sentrale konkurrentland, med særlig fokus på samlede handelsvilkår og konkurranseevne. Avslutningsvis drøftes sjømathandelenes plass i den overordnede handelspolitikken, inkludert hensyn til konkurranseevnen i andre næringer. Dette gir et helhetlig bilde av barrierenes effekt på norsk sjømatnærings konkurranseposisjon i viktige eksportmarkeder.
AP4: Case-analyse av tidligere hendelser med endret markedsadgang for sjømat
Ansvarlig: Espen Bakken Waagø-Wiborg (Oslo Economics)
Aktivitet
AP4 vil studere tidligere internasjonale hendelser der markedsadgangen for norsk sjømat til viktige markeder har blitt endret, for eksempel i forbindelse med internasjonale kriser, konflikter, som ledd i forhandlinger. Analysen av historiske hendelser vil gi innsikt som kan benyttes til å besvare viktige delmål i utlysningen. Herunder en forståelse av hvordan både langsiktige internasjonale utviklingstrekk og plutselige kriser eller konflikter kan påvirke markedsadgang for norsk sjømat, og hvilke typer restriksjoner eller muligheter som vil kunne oppstå. Videre, hvordan tidligere endringer i handelsvilkår har påvirket norsk konkurranseposisjon i forhold til konkurrenter, og hvilke effekter dette faktisk har hatt på norsk sjømateksport. Dette er innsikt som vil benyttes både i AP5 som studerer muligheter og trusler fremover, og i AP6 og AP7, som studerer forventede effekter av relative forskjeller og endringer i markedsadgang.
AP5: Vurdere trusler og muligheter for norsk sjømats markedsadgang med økt proteksjonisme
Ansvarlig: Niels Nagelhus Schia (NUPI)
Aktivitet
AP5 vil se på hvordan økt geopolitisk usikkerhet og proteksjonistiske tendenser kan påvirke norsk sjømateksport fremover. I lys av en mer fragmentert verdensorden, med stormaktrivalisering og svekkelse av internasjonale institusjoner, vil prosjektet belyse hvilke fremtidsscenarioer som kan oppstå, og hvordan dette kan påvirke adgangen til viktige markeder. Analysen beskriver hvordan sentrale geopolitiske og handelspolitiske utviklingstrekk, som økende proteksjonisme, handelskonflikter mellom stormakter, blokkdannelser, og svekkelse av multilaterale handelsregler – inkludert sjømatstandarder, kan påvirke norsk sjømateksport. Man vil utvikle 4–6 realistiske, konkrete og relevante fremtidsscenarioer som belyser mulige endringer markedsadgangen for norsk sjømat til EU og nøkkelmarkeder. Prosjektet analyserer hvordan endringer i markedsadgangen påvirker Norge relativt til viktige konkurrentland, og hvilken betydning dette får for norsk sjømateksport.
AP6: Effektanalyse av dagens handelshindre for norsk sjømat
Ansvarlig: Arne Rogde Gramstad (Oslo Economics)
Aktivitet
I AP6 legges det opp til en modellbasert tilnærming som kvantifiserer (i eksportvolum, eksportverdi og verdiskapning) betydningen av dagens handelshindre gjennom en effektanalyse. En effektanalyse innebærer å sammenligne dagens situasjon med en hypotetisk kontrafaktisk situasjon der én eller flere av de identifiserte handelshindringene (jf. AP2) tenkes bort eller endret. Et eksempel er å ta utgangspunkt i vilkårene til konkurrenter. Analysen vurderer effekter av endringer i både tariffære og ikke-tariffære barrierer, og skal gi innsikt i hvordan slike endringer påvirker norsk sjømateksport.
AP7: Analyse av tap og gevinster ved endringer i markedsadgang, på kort og lang sikt
Ansvarlig: Arne Rogde Gramstad (Oslo Economics)
Aktivitet
AP7 vil knytte effektanalysen til utfallet fra ulike scenarier (se AP5). Analysen kobler scenarioene fra AP5 med det kvantitative modellverktøyet utviklet i AP6 for å beregne økonomiske effekter av endret markedsadgang. Modellen oversetter scenarier – som økte tollsatser eller nye standardkrav – til målbare virkninger på eksportvolum og -verdi, ved å identifisere hvilke kanaler endringene virker gjennom. Dette gir innsikt i både gevinster og tap, men er best egnet for å analysere kortsiktige, statiske effekter. En slik kvantitativ tilnærming vil imidlertid ta utgangspunkt i dagens strukturer (slik som analysen av dagens handelshindringer). I andre del vil en dermed se nærmere på dynamiske effekter og hva slags tilpasninger norsk sjømatnæring kan gjøre for å tilpasse seg betydelige endringer i rammebetingelser og markedsadgang.
AP8: Helhetlig vurdering av markedsadgang for norsk sjømat og trusler og muligheter fremover
Ansvarlig: Guro Landsend Henriksen (Oslo Economics)
Aktivitet
Denne arbeidspakken trekker sammen og oppsummerer funnene fra de tidligere arbeidspakkene. Basert på den samlede innsikten identifiseres de viktigste truslene og mulighetene for norsk sjømats adgang til viktige markeder, og hvordan dagens markedsadgang styrker eller svekker Norges posisjon. Dette gir også grunnlag for å peke på strategier og tiltak som næring og myndigheter kan vurdere for å møte utfordringer og utnytte eventuelle muligheter som kan oppstå ved endringer i markedsadgang i en mer urolig verden.
Prosjektet organiseres og ledes av Oslo Economics i samarbeid med Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI).
Prosjektet får i tillegg faglig støtte fra professor Frode Nilssen (Universitetet i Tromsø/ Fiskerihøgskolen) på området markedsadgang, eksportbarrierer og internasjonal markedsstrategi i sjømatnæringen og professor Frode Veggeland (NIBIO) på området SPS-regelverk, tekniske handelshindre, WTO og EØS.
Prosjektet svarer ut målene gjennom åtte arbeidspakker (AP-er). AP1 og AP2 identifiserer viktige eksportmarkeder, kartlegger norsk sjømats markedsposisjon og gir oppdatert kunnskap om handelshindre. AP3 gjør en komparativ analyse av Norges markedsadgang i forhold til konkurrenter. I AP4 gjennomgås hvilke mulige endringer i markedsadgangen som kan oppstå på bakgrunn av en historisk gjennomgang. I AP5 skisseres scenarier for endret markedsadgang fremover, på bakgrunn av geopolitiske utviklingstrekk. I AP6 etableres et rammeverk for kvantitativ analyse, som brukes til å analysere effektene av både absolutte og relative endringer i markedsadgang. AP7 etablerer gevinster og tap ved endret markedsadgang. I AP8 gis en helhetlig vurdering av sjømatens markedsadgang, og en drøfting av mulige strategier og tiltak som kan øke muligheter eller redusere risiko i en mer urolig verden.
AP1: Kartlegging av globale markeder og verdikjeder for sjømat
Ansvarlig: Espen Bakken Waagø-Wiborg (Oslo Economics)
Aktivitet
AP1 kartlegger og beskriver de globale markedene og verdikjedene for sjømat, inkludert Norges og andre viktige produsenters markedsandeler i ulike produktsegment, konsummarkeder og ledd i verdikjeden. Resultatet av arbeidspakken vil være en strukturert fremstilling av markedene og verdikjedene for sjømat og Norges posisjon i ulike markeder historisk og i dag. Arbeidspakken definerer markedssegmenter og identifiserer viktige konsummarkeder og sjømatprodusenter (konkurrenter) innenfor hvert segment. Fasen vil også danne grunnlaget for hvilke konsummarkeder og produsentene vi har mest fokus på i AP2 og AP3.
AP2: Kartlegging av handelssystem og handelsbarrierer i sjømatsektoren
Ansvarlig: Alexander Huth (Oslo Economics)
Aktivitet
AP2 gir en systematisk og oppdatert oversikt over det institusjonelle rammeverket for internasjonal handel med sjømat, herunder WTO-regelverket (GATT, TBT og SPS) og relevante internasjonale standarder, samt bilaterale og regionale handelsavtaler med Norges viktigste handelspartnere. Den komparative gjennomgangen omfatter identifisering av forskjeller i markedsbetingelser mellom Norge og sentrale konkurrentland – hvem de har avtaler med, gjeldende tollsatser og tekniske, veterinære og sanitære krav, og graden av praktisk anvendelse av disse. Analysen avdekker også eventuelle unntak, dvs. praksis i strid med WTO-regelverket. Endelig skal arbeidspakken identifisere handelshindringer og andre utfordringer som hindrer markedsadgang for Norge og viktige konkurrentland.
AP3: Komparativ analyse av handelsbarrierer og betydning for Norges konkurranseposisjon
Ansvarlig: Alexander Huth (Oslo Economics)
Aktivitet
AP3 skal dokumentere hvordan handelshindre og andre utfordringer påvirker norsk sjømats konkurransesituasjon. Først analyseres de relative forskjellene i ikke-tariffære barrierer mellom Norge og konkurrentland, og deres økonomiske betydning for eksportørene. Deretter gjøres en komparativ vurdering av norsk markedsadgang opp mot sentrale konkurrentland, med særlig fokus på samlede handelsvilkår og konkurranseevne. Avslutningsvis drøftes sjømathandelenes plass i den overordnede handelspolitikken, inkludert hensyn til konkurranseevnen i andre næringer. Dette gir et helhetlig bilde av barrierenes effekt på norsk sjømatnærings konkurranseposisjon i viktige eksportmarkeder.
AP4: Case-analyse av tidligere hendelser med endret markedsadgang for sjømat
Ansvarlig: Espen Bakken Waagø-Wiborg (Oslo Economics)
Aktivitet
AP4 vil studere tidligere internasjonale hendelser der markedsadgangen for norsk sjømat til viktige markeder har blitt endret, for eksempel i forbindelse med internasjonale kriser, konflikter, som ledd i forhandlinger. Analysen av historiske hendelser vil gi innsikt som kan benyttes til å besvare viktige delmål i utlysningen. Herunder en forståelse av hvordan både langsiktige internasjonale utviklingstrekk og plutselige kriser eller konflikter kan påvirke markedsadgang for norsk sjømat, og hvilke typer restriksjoner eller muligheter som vil kunne oppstå. Videre, hvordan tidligere endringer i handelsvilkår har påvirket norsk konkurranseposisjon i forhold til konkurrenter, og hvilke effekter dette faktisk har hatt på norsk sjømateksport. Dette er innsikt som vil benyttes både i AP5 som studerer muligheter og trusler fremover, og i AP6 og AP7, som studerer forventede effekter av relative forskjeller og endringer i markedsadgang.
AP5: Vurdere trusler og muligheter for norsk sjømats markedsadgang med økt proteksjonisme
Ansvarlig: Niels Nagelhus Schia (NUPI)
Aktivitet
AP5 vil se på hvordan økt geopolitisk usikkerhet og proteksjonistiske tendenser kan påvirke norsk sjømateksport fremover. I lys av en mer fragmentert verdensorden, med stormaktrivalisering og svekkelse av internasjonale institusjoner, vil prosjektet belyse hvilke fremtidsscenarioer som kan oppstå, og hvordan dette kan påvirke adgangen til viktige markeder. Analysen beskriver hvordan sentrale geopolitiske og handelspolitiske utviklingstrekk, som økende proteksjonisme, handelskonflikter mellom stormakter, blokkdannelser, og svekkelse av multilaterale handelsregler – inkludert sjømatstandarder, kan påvirke norsk sjømateksport. Man vil utvikle 4–6 realistiske, konkrete og relevante fremtidsscenarioer som belyser mulige endringer markedsadgangen for norsk sjømat til EU og nøkkelmarkeder. Prosjektet analyserer hvordan endringer i markedsadgangen påvirker Norge relativt til viktige konkurrentland, og hvilken betydning dette får for norsk sjømateksport.
AP6: Effektanalyse av dagens handelshindre for norsk sjømat
Ansvarlig: Arne Rogde Gramstad (Oslo Economics)
Aktivitet
I AP6 legges det opp til en modellbasert tilnærming som kvantifiserer (i eksportvolum, eksportverdi og verdiskapning) betydningen av dagens handelshindre gjennom en effektanalyse. En effektanalyse innebærer å sammenligne dagens situasjon med en hypotetisk kontrafaktisk situasjon der én eller flere av de identifiserte handelshindringene (jf. AP2) tenkes bort eller endret. Et eksempel er å ta utgangspunkt i vilkårene til konkurrenter. Analysen vurderer effekter av endringer i både tariffære og ikke-tariffære barrierer, og skal gi innsikt i hvordan slike endringer påvirker norsk sjømateksport.
AP7: Analyse av tap og gevinster ved endringer i markedsadgang, på kort og lang sikt
Ansvarlig: Arne Rogde Gramstad (Oslo Economics)
Aktivitet
AP7 vil knytte effektanalysen til utfallet fra ulike scenarier (se AP5). Analysen kobler scenarioene fra AP5 med det kvantitative modellverktøyet utviklet i AP6 for å beregne økonomiske effekter av endret markedsadgang. Modellen oversetter scenarier – som økte tollsatser eller nye standardkrav – til målbare virkninger på eksportvolum og -verdi, ved å identifisere hvilke kanaler endringene virker gjennom. Dette gir innsikt i både gevinster og tap, men er best egnet for å analysere kortsiktige, statiske effekter. En slik kvantitativ tilnærming vil imidlertid ta utgangspunkt i dagens strukturer (slik som analysen av dagens handelshindringer). I andre del vil en dermed se nærmere på dynamiske effekter og hva slags tilpasninger norsk sjømatnæring kan gjøre for å tilpasse seg betydelige endringer i rammebetingelser og markedsadgang.
AP8: Helhetlig vurdering av markedsadgang for norsk sjømat og trusler og muligheter fremover
Ansvarlig: Guro Landsend Henriksen (Oslo Economics)
Aktivitet
Denne arbeidspakken trekker sammen og oppsummerer funnene fra de tidligere arbeidspakkene. Basert på den samlede innsikten identifiseres de viktigste truslene og mulighetene for norsk sjømats adgang til viktige markeder, og hvordan dagens markedsadgang styrker eller svekker Norges posisjon. Dette gir også grunnlag for å peke på strategier og tiltak som næring og myndigheter kan vurdere for å møte utfordringer og utnytte eventuelle muligheter som kan oppstå ved endringer i markedsadgang i en mer urolig verden.
I prosjektet vil man formidle resultatene både til fiskerinæringen, til myndighetene, til akademia og til samfunnet forøvrig. Alle formidlingstiltak vil være nyttige for næringen fordi økt kunnskap om handelsvilkårene til næringen vil gi myndighetene et bedre beslutningsgrunnlag, og samfunnet større aksept for de beslutningene myndighetene fatter. Prosjektets del- og sluttrapport vil først og fremst skrives på en måte som retter seg mot næringen og forvaltningen. Rapportene vil gi næringen og forvaltningen et godt kunnskapsgrunnlag for å forme strategisk atferd og ta gode beslutninger.