Prosjektnummer
910361
Rutiner og tiltak for å unngå E.coli i hvitfiskprodukter (RSW-E.coli)
Det er påvist Escherichia coli (E. coli) i enkelte hvitfiskprodukter, og smittekilden antas å være RSW (refrigerated sea water/nedkjølt sjøvann) fra snurrevadbåter. En stor andel av torsken som landes i Norge kommer fra slike båter, hvor fisken lagres i kjølt, oksygenrikt vann – enten levende eller etter avliving – for å bevare fiskevelferd og/eller kvalitet frem til levering.
Under lossing brukes vakuumpumper som i noen tilfeller må benytte seg av vann fra havnebassenget. Dersom dette vannet er forurenset, kan bakterier overføres til fisken og videre inn i produksjonskjeden. Uten forebyggende tiltak kan dette føre til kontaminering av sluttprodukter og utgjøre en helserisiko.
For å sikre trygg matproduksjon må næringsmiddelbedrifter implementere et HACCP-system (Hazard Analysis and Critical Control Point), som hjelper virksomheten å identifisere samt kontrollere mulige farer. Mikrobiologiske prøver tas for å verifisere enkelte tiltak, men analyseresultater kan ta opptil en uke å få svar på. I mellomtiden kan produktene være distribuert. Ved funn av sykdomsfremkallende bakterier må produkter tilbakekalles og destrueres, noe som gir økonomiske tap, matsvinn og kan føre til svekket omdømme. Ved påvisning av E. coli igangsettes undersøkelser for å finne smittekilden og HACCP-planen oppdateres for å unngå at den samme faren oppstår flere ganger.
Hygienekontroll av fartøy er et viktig tiltak. Tidligere detaljerte krav er erstattet av mer fleksible bestemmelser gjennom EUs hygienepakke, som gir virksomhetene ansvar for å dokumentere at løsningene sikrer trygge produkter. Mattilsynet krever at vann brukt i RSW-systemer er “rent”, definert som sjøvann uten mikroorganismer i mengder som påvirker matens hygieniske kvalitet – selv om det ikke finnes spesifikke grenseverdier. Fekal forurensning i vann utgjør en helserisiko og forurensningen kan stamme fra både mennesker og dyr. Kilder inkluderer lekkasjer fra avløpssystemer, utilstrekkelig rensede utslipp eller avrenning fra land etter nedbør. Langs norskekysten finnes det mange små kommuner hvor kloakken fortsatt slippes urenset ut i sjøen. Mange fiskerihavner i Nord-Norge ligger i slike lokalsamfunn, noe som øker risikoen for fekal forurensning i nærheten av havneanleggene.
E. coli brukes som indikatororganisme for fekal forurensning, og det tas regelmessige prøver fra utstyr, lokaler og personell. Bakterien er enkel å dyrke og gir en sikker indikasjon på avføringsrelatert forurensning, bakterien har begrenset overlevelsesevne i vann.
For å styrke mattryggheten i hvitfisknæringen er det behov for å kartlegge hvordan RSW-anlegg brukes ved lossing, og i hvilken grad dette kan bidra til E. coli-kontaminering. Det er også ønskelig å øke kunnskapen om renseløsninger og bakterieforekomst i fiskerihavner. Basert på dette skal det utvikles en veileder for god praksis ved drift av RSW-anlegg, som kan redusere risikoen for kontaminering og sikre tryggere sluttprodukter.
Under lossing brukes vakuumpumper som i noen tilfeller må benytte seg av vann fra havnebassenget. Dersom dette vannet er forurenset, kan bakterier overføres til fisken og videre inn i produksjonskjeden. Uten forebyggende tiltak kan dette føre til kontaminering av sluttprodukter og utgjøre en helserisiko.
For å sikre trygg matproduksjon må næringsmiddelbedrifter implementere et HACCP-system (Hazard Analysis and Critical Control Point), som hjelper virksomheten å identifisere samt kontrollere mulige farer. Mikrobiologiske prøver tas for å verifisere enkelte tiltak, men analyseresultater kan ta opptil en uke å få svar på. I mellomtiden kan produktene være distribuert. Ved funn av sykdomsfremkallende bakterier må produkter tilbakekalles og destrueres, noe som gir økonomiske tap, matsvinn og kan føre til svekket omdømme. Ved påvisning av E. coli igangsettes undersøkelser for å finne smittekilden og HACCP-planen oppdateres for å unngå at den samme faren oppstår flere ganger.
Hygienekontroll av fartøy er et viktig tiltak. Tidligere detaljerte krav er erstattet av mer fleksible bestemmelser gjennom EUs hygienepakke, som gir virksomhetene ansvar for å dokumentere at løsningene sikrer trygge produkter. Mattilsynet krever at vann brukt i RSW-systemer er “rent”, definert som sjøvann uten mikroorganismer i mengder som påvirker matens hygieniske kvalitet – selv om det ikke finnes spesifikke grenseverdier. Fekal forurensning i vann utgjør en helserisiko og forurensningen kan stamme fra både mennesker og dyr. Kilder inkluderer lekkasjer fra avløpssystemer, utilstrekkelig rensede utslipp eller avrenning fra land etter nedbør. Langs norskekysten finnes det mange små kommuner hvor kloakken fortsatt slippes urenset ut i sjøen. Mange fiskerihavner i Nord-Norge ligger i slike lokalsamfunn, noe som øker risikoen for fekal forurensning i nærheten av havneanleggene.
E. coli brukes som indikatororganisme for fekal forurensning, og det tas regelmessige prøver fra utstyr, lokaler og personell. Bakterien er enkel å dyrke og gir en sikker indikasjon på avføringsrelatert forurensning, bakterien har begrenset overlevelsesevne i vann.
For å styrke mattryggheten i hvitfisknæringen er det behov for å kartlegge hvordan RSW-anlegg brukes ved lossing, og i hvilken grad dette kan bidra til E. coli-kontaminering. Det er også ønskelig å øke kunnskapen om renseløsninger og bakterieforekomst i fiskerihavner. Basert på dette skal det utvikles en veileder for god praksis ved drift av RSW-anlegg, som kan redusere risikoen for kontaminering og sikre tryggere sluttprodukter.
Hovedmål
Å unngå E.coli-kontaminering av hvitfiskprodukter fra fiskebåters RSW-anlegg.
Delmål (med korresponderende arbeidspakker (AP-er)
1. Å kartlegge rutiner for bruk av RSW-anlegg på båt ved lossing av fangst og i hvilken grad det kan føre til at hvitfiskprodukter kontamineres av E.coli (AP1).
2. Å dokumentere forekomsten av E.coli i utvalgte fiskerihavner (AP 2).
3. Å utarbeide forslag til beste praksis for drift av RSW anlegg på båt for å forhindre E.coli-kontaminering (AP 3).
Å unngå E.coli-kontaminering av hvitfiskprodukter fra fiskebåters RSW-anlegg.
Delmål (med korresponderende arbeidspakker (AP-er)
1. Å kartlegge rutiner for bruk av RSW-anlegg på båt ved lossing av fangst og i hvilken grad det kan føre til at hvitfiskprodukter kontamineres av E.coli (AP1).
2. Å dokumentere forekomsten av E.coli i utvalgte fiskerihavner (AP 2).
3. Å utarbeide forslag til beste praksis for drift av RSW anlegg på båt for å forhindre E.coli-kontaminering (AP 3).
Hvitfiskindustrien bruker store ressurser på å utarbeide og vedlikeholde lovpålagte HACCP-systemer (Hazard Analysis and Critical Control Points). Formålet er å sikre at maten som produseres er trygg å konsumere gjennom hele holdbarhetsperioden. Dette er avgjørende både for folkehelse og for å opprettholde tilliten til norsk sjømat. Matproduksjon er et dynamisk felt hvor nye farer stadig identifiseres. Disse må håndteres raskt og effektivt for å forhindre gjentakelse.
I tillegg til mattrygghetsperspektivet, har dette også en klar bedriftsøkonomisk dimensjon. Det å sikre at all fisk som produseres kan selges, er essensielt for å unngå ressurs- og inntektstap. Nesten en fjerdedel av all torskefisk som landes i Norge kommer fra store kystfartøy med RSW-anlegg. Ved lossing kan det i noen tilfeller være nødvendig å trekke inn sjøvann fra havnen ved pumping, og dette vannet følger med fisken inn i landanlegget. Dersom vannet er kontaminert, kan det føre til krysskontaminering videre inn i produksjonslinjer og i sluttproduktet. Dersom det ikke er mulig å eliminere en identifisert fare i produksjonsprosessen, skal råvaren avvises. Ettersom en stor andel av fisken leveres via RSW-systemer, er det derfor avgjørende å kartlegge om dette representerer en reell fare som krever risikoreduserende tiltak.
Resultatene fra dette prosjektet vil kunne gi hele næringen et bedre grunnlag for fareidentifisering og risikovurdering knyttet til RSW-leveranser. Utvikling av en beste praksis for rengjøring og drift av RSW-anlegg og vakuumpumper, samt anbefalinger for hvor sjøvann bør hentes fra, vil være til nytte for både landanlegg og fartøy. For fartøyene vil dette kunne bidra til mer forutsigbare betingelser ved leveranser, redusert risiko for avvisning av råstoff, og styrket samarbeid med mottaksanleggene. For landanleggene vil det gi økt trygghet for at mottatt fisk ikke introduserer uønskede farer i produksjonsmiljøet. Dette kan samlet sett redusere forekomsten av reklamasjoner, tilbaketrekninger og tilbakekallinger – hendelser som er både kostbare og skadelige for tilliten. Prosjektet har dermed potensial til å gi både økonomiske og miljømessige gevinster, samtidig som det styrker tilliten til leverandørene.
I tillegg til mattrygghetsperspektivet, har dette også en klar bedriftsøkonomisk dimensjon. Det å sikre at all fisk som produseres kan selges, er essensielt for å unngå ressurs- og inntektstap. Nesten en fjerdedel av all torskefisk som landes i Norge kommer fra store kystfartøy med RSW-anlegg. Ved lossing kan det i noen tilfeller være nødvendig å trekke inn sjøvann fra havnen ved pumping, og dette vannet følger med fisken inn i landanlegget. Dersom vannet er kontaminert, kan det føre til krysskontaminering videre inn i produksjonslinjer og i sluttproduktet. Dersom det ikke er mulig å eliminere en identifisert fare i produksjonsprosessen, skal råvaren avvises. Ettersom en stor andel av fisken leveres via RSW-systemer, er det derfor avgjørende å kartlegge om dette representerer en reell fare som krever risikoreduserende tiltak.
Resultatene fra dette prosjektet vil kunne gi hele næringen et bedre grunnlag for fareidentifisering og risikovurdering knyttet til RSW-leveranser. Utvikling av en beste praksis for rengjøring og drift av RSW-anlegg og vakuumpumper, samt anbefalinger for hvor sjøvann bør hentes fra, vil være til nytte for både landanlegg og fartøy. For fartøyene vil dette kunne bidra til mer forutsigbare betingelser ved leveranser, redusert risiko for avvisning av råstoff, og styrket samarbeid med mottaksanleggene. For landanleggene vil det gi økt trygghet for at mottatt fisk ikke introduserer uønskede farer i produksjonsmiljøet. Dette kan samlet sett redusere forekomsten av reklamasjoner, tilbaketrekninger og tilbakekallinger – hendelser som er både kostbare og skadelige for tilliten. Prosjektet har dermed potensial til å gi både økonomiske og miljømessige gevinster, samtidig som det styrker tilliten til leverandørene.
Arbeidet i prosjektet gjennomføres ved Nofima og er fordelt på to faglige arbeidspakker (AP-er):
AP1: Kartlegge rutiner for bruk av RSW-anlegg og vakuumpumpe i fartøy fra gruppen stor kyst ved levering av fisk i norske havner på snurrevadbåter
Ansvarlig: Silje Kristoffersen (Nofima)
Aktivitet
En sentral oppgave er å undersøke hvordan RSW-anlegg og vakuumpumper brukes i praksis om bord på norske fiskefartøy. Dette inkluderer både om fartøyene tar inn vann i havneanlegg og hvilke rutiner de har for rengjøring og desinfisering. Slike forhold har betydning for hygiene og mattrygghet.
Dagens regelverk, Hygienepakken, gir rom for skjønn og fleksibilitet. Det betyr at både fartøy og landanlegg kan velge ulike løsninger, så lenge sluttproduktet er helsemessig trygt. Det er derfor behov for innsikt i hvordan fartøyene faktisk opererer.
Studien vil gjennomføres ved hjelp av kvalitative intervjuer med redere/skippere fra et utvalg fiskefartøy av ulik størrelse og med forskjellig teknologisk utrustning for få et bredt og representativt datagrunnlag. Intervjuene vil foregå via Teams eller telefon, og informantene vil på forhånd få tilsendt en oversikt over tema og spørsmål for å sikre best mulig forberedelse og kvalitet i samtalen.
Det vil bli lagt hovedvekt på følgende:
• generell praksis for bruk av RSW og vakuumpumpe
• rutiner for resirkulering og/eller etterfylling av vann ved levering, inkludert tidspunkt, metode og eventuelle hygienetiltak
• kartlegging av eksisterende rengjøringsplaner, dvs. hvilke metoder benyttes (ozon, kjemikalier, ultralyd), hvilke kriterier som ligger til grunn for valg av metode, og hvor ofte rengjøring gjennomføres
• spesifikke renholdsrutiner, med særlig vekt på føringsrom (rister, lister, kanaler, slanger etc), vakuumtanker og pumpeslanger (vinkler, overflater)
• hvordan er prosedyrer for kontroll og oppfølging
AP2: Dokumentere forekomsten av E.coli i utvalgte fiskerihavner
Ansvarlig: Kristin Beate Hansen (Nofima)
AP1: Kartlegge rutiner for bruk av RSW-anlegg og vakuumpumpe i fartøy fra gruppen stor kyst ved levering av fisk i norske havner på snurrevadbåter
Ansvarlig: Silje Kristoffersen (Nofima)
Aktivitet
En sentral oppgave er å undersøke hvordan RSW-anlegg og vakuumpumper brukes i praksis om bord på norske fiskefartøy. Dette inkluderer både om fartøyene tar inn vann i havneanlegg og hvilke rutiner de har for rengjøring og desinfisering. Slike forhold har betydning for hygiene og mattrygghet.
Dagens regelverk, Hygienepakken, gir rom for skjønn og fleksibilitet. Det betyr at både fartøy og landanlegg kan velge ulike løsninger, så lenge sluttproduktet er helsemessig trygt. Det er derfor behov for innsikt i hvordan fartøyene faktisk opererer.
Studien vil gjennomføres ved hjelp av kvalitative intervjuer med redere/skippere fra et utvalg fiskefartøy av ulik størrelse og med forskjellig teknologisk utrustning for få et bredt og representativt datagrunnlag. Intervjuene vil foregå via Teams eller telefon, og informantene vil på forhånd få tilsendt en oversikt over tema og spørsmål for å sikre best mulig forberedelse og kvalitet i samtalen.
Det vil bli lagt hovedvekt på følgende:
• generell praksis for bruk av RSW og vakuumpumpe
• rutiner for resirkulering og/eller etterfylling av vann ved levering, inkludert tidspunkt, metode og eventuelle hygienetiltak
• kartlegging av eksisterende rengjøringsplaner, dvs. hvilke metoder benyttes (ozon, kjemikalier, ultralyd), hvilke kriterier som ligger til grunn for valg av metode, og hvor ofte rengjøring gjennomføres
• spesifikke renholdsrutiner, med særlig vekt på føringsrom (rister, lister, kanaler, slanger etc), vakuumtanker og pumpeslanger (vinkler, overflater)
• hvordan er prosedyrer for kontroll og oppfølging
AP2: Dokumentere forekomsten av E.coli i utvalgte fiskerihavner
Ansvarlig: Kristin Beate Hansen (Nofima)
Aktivitet
I denne arbeidspakken skal forekomsten av E.coli i utvalgte fiskerihavner langs kysten av Nord-Norge dokumenteres. Innledningsvis vil det gjennomføres en kartlegging for å identifisere havner med mulig påvirkning av jordbruksaktivitet og/ eller utslipp av urenset kloakk i, eller i nærheten av fiskerihavnen. Med bakgrunn av resultatene som kommer frem av denne undersøkelsen, velges det ut to til tre fiskerihavner der forekomsten av E.coli skal dokumenteres med mikrobiologiske analyser av sjøvannsprøver. Ved utvelgelsen av fiskerihavner vil det bestrebes å inkludere topografisk ulike lokaliteter, ettersom tidevannsutskifting og vannstrømmer kan variere betydelig ut fra havnens utforming og geografisk beliggenhet.
I hver av de utvalgte fiskerihavnene, velges det ut flere prøvetakningspunkt. Prøver vil tas:
• ved kaianlegget der fisk leveres, da det ofte er der store kystfartøy må ta inn sjøvann for å tømme RSW-tankene
• ved eller i nærheten av minst to fiskemottak, dersom det er flere fiskemottak i fiskerihavnen
• ved havneåpningen og i områder hvor det forekommer utslipp
• eventuelt andre punkter av interesse, basert på havnens utforming og bruk
Prøvetakning vil gjennomføres med en egnet vannhenter slik at prøven kan hentes på ulike dyp uten fare for kontaminering av andre kilder. Ved kaianleggene vil prøvene hentes ut på samme dybde som fartøyenes vanninntak for RSW-anlegg. For øvrige punkter vil dybden prøven hentes fra tilpasses den tilgjengelige vanndybden på stedet.
Alle vannprøver vil analyseres for kvantitativ forekomst av E.coli. Det vil tas prøver ved tre ulike tidevannsfaser: oppstrøms (flo), nedstrøms (fjære) og en gang midt mellom disse.
Det planlegges to runder med prøvetakning i løpet av et år:
• Vår (mars/april) Når sjøvannstemperaturen er på det laveste. Dersom det er mye jordbruk i området vil prøveuttak bestrebes utført etter møkking av jordene.
• Høst (september/oktober), når sjøvannstemperaturen er på sitt høyeste.
Dette for å undersøke om det er eventuell sesongvariasjon i bakterieforekomst som følge av temperaturforskjeller.
Forekomst og fordeling av E.coli i vannmassene vil kunne variere ut fra hva som er kilden til forurensningen. Ved avrenning fra jordbruk eller tilførsel fra fugl og andre dyr, forventes det en høyere forekomst i de øvre vannlagene. Ved utslipp av urenset kloakk kan imidlertid bakteriekonsentrasjon være høyere ved større dyp. Tilgang på næringsstoffer og temperaturforhold vil også påvirke bakterievekst og overlevelse i ulike vannlag (Rozen & Belkin 2001).
Ved alle uttak av prøver skal det registreres temperatur i havet. Det skal også registreres hvordan været har vært de siste dagene før prøvetakning slik at resultater kan sees i sammenheng med eventuell nedbør. Alle prøver merkes med dato, lokasjon, dybde og temperatur slik at vi kan se prøvene i sammenheng med hverandre og årstid. Dette gjøres også for at prøver kan hentes ut ved samme lokasjon ved hvert uttak.
I denne arbeidspakken skal forekomsten av E.coli i utvalgte fiskerihavner langs kysten av Nord-Norge dokumenteres. Innledningsvis vil det gjennomføres en kartlegging for å identifisere havner med mulig påvirkning av jordbruksaktivitet og/ eller utslipp av urenset kloakk i, eller i nærheten av fiskerihavnen. Med bakgrunn av resultatene som kommer frem av denne undersøkelsen, velges det ut to til tre fiskerihavner der forekomsten av E.coli skal dokumenteres med mikrobiologiske analyser av sjøvannsprøver. Ved utvelgelsen av fiskerihavner vil det bestrebes å inkludere topografisk ulike lokaliteter, ettersom tidevannsutskifting og vannstrømmer kan variere betydelig ut fra havnens utforming og geografisk beliggenhet.
I hver av de utvalgte fiskerihavnene, velges det ut flere prøvetakningspunkt. Prøver vil tas:
• ved kaianlegget der fisk leveres, da det ofte er der store kystfartøy må ta inn sjøvann for å tømme RSW-tankene
• ved eller i nærheten av minst to fiskemottak, dersom det er flere fiskemottak i fiskerihavnen
• ved havneåpningen og i områder hvor det forekommer utslipp
• eventuelt andre punkter av interesse, basert på havnens utforming og bruk
Prøvetakning vil gjennomføres med en egnet vannhenter slik at prøven kan hentes på ulike dyp uten fare for kontaminering av andre kilder. Ved kaianleggene vil prøvene hentes ut på samme dybde som fartøyenes vanninntak for RSW-anlegg. For øvrige punkter vil dybden prøven hentes fra tilpasses den tilgjengelige vanndybden på stedet.
Alle vannprøver vil analyseres for kvantitativ forekomst av E.coli. Det vil tas prøver ved tre ulike tidevannsfaser: oppstrøms (flo), nedstrøms (fjære) og en gang midt mellom disse.
Det planlegges to runder med prøvetakning i løpet av et år:
• Vår (mars/april) Når sjøvannstemperaturen er på det laveste. Dersom det er mye jordbruk i området vil prøveuttak bestrebes utført etter møkking av jordene.
• Høst (september/oktober), når sjøvannstemperaturen er på sitt høyeste.
Dette for å undersøke om det er eventuell sesongvariasjon i bakterieforekomst som følge av temperaturforskjeller.
Forekomst og fordeling av E.coli i vannmassene vil kunne variere ut fra hva som er kilden til forurensningen. Ved avrenning fra jordbruk eller tilførsel fra fugl og andre dyr, forventes det en høyere forekomst i de øvre vannlagene. Ved utslipp av urenset kloakk kan imidlertid bakteriekonsentrasjon være høyere ved større dyp. Tilgang på næringsstoffer og temperaturforhold vil også påvirke bakterievekst og overlevelse i ulike vannlag (Rozen & Belkin 2001).
Ved alle uttak av prøver skal det registreres temperatur i havet. Det skal også registreres hvordan været har vært de siste dagene før prøvetakning slik at resultater kan sees i sammenheng med eventuell nedbør. Alle prøver merkes med dato, lokasjon, dybde og temperatur slik at vi kan se prøvene i sammenheng med hverandre og årstid. Dette gjøres også for at prøver kan hentes ut ved samme lokasjon ved hvert uttak.
Kommunikasjon av prosjektresultater
Resultatene vil primært rettes mot aktører i sjømatindustrien, og formidles gjennom bransjefora, direkte dialog og praktisk veiledningsmateriell. Offentlig kommunikasjon vil utformes med vekt på læring, risikoreduserende tiltak og bransjeforbedring. På denne måten sikres det at kunnskapen tas i bruk der den har størst effekt.
Utforming av beste praksis for drift av RSW-anlegg om bord på fartøy
Forslaget til beste praksis for å forhindre kontaminering av hvitfiskprodukter med E.coli, skal presenteres som et én- til to-siders oppslag i A4-format, utformet på en måte som gjør det lettfattet og praktisk gjennomførbart for fartøyene.
Innholdet i oppslaget skal baseres på funn og resultater fra prosjetket, og det skal i tillegg støttes av relevant faglitteratur og gjeldende lovverk innen området. Det er avgjørende at anbefalingene som gis, er realistiske og tilpasset den faktiske driften om bord, slik at de kan implementeres effektivt i praksis.
Resultatene vil primært rettes mot aktører i sjømatindustrien, og formidles gjennom bransjefora, direkte dialog og praktisk veiledningsmateriell. Offentlig kommunikasjon vil utformes med vekt på læring, risikoreduserende tiltak og bransjeforbedring. På denne måten sikres det at kunnskapen tas i bruk der den har størst effekt.
Utforming av beste praksis for drift av RSW-anlegg om bord på fartøy
Forslaget til beste praksis for å forhindre kontaminering av hvitfiskprodukter med E.coli, skal presenteres som et én- til to-siders oppslag i A4-format, utformet på en måte som gjør det lettfattet og praktisk gjennomførbart for fartøyene.
Innholdet i oppslaget skal baseres på funn og resultater fra prosjetket, og det skal i tillegg støttes av relevant faglitteratur og gjeldende lovverk innen området. Det er avgjørende at anbefalingene som gis, er realistiske og tilpasset den faktiske driften om bord, slik at de kan implementeres effektivt i praksis.