Prosjektnummer
910365
Utvikle logistikkløsninger for flatfisk (LoggFlat)
Flere flatfiskarter i Norge, som rødspette og lomre, er i dag lite utnyttet, til tross for at de finnes i store deler av kysten – også innenfor fjordlinjene. Mesteparten av dagens fangst (ca. 1000 tonn/år) tas som bifangst i snurrevadfiske etter torskefisk, og små, artsblandede fangster gjør det utfordrende og lite lønnsomt å levere flatfisk til mottak. Dette har ført til lave priser og at mye går til ensilasje eller dyrefôr.
Det er økende interesse for å utvikle et mer målrettet fiske etter flatfisk, og FHF har blant annet støttet utviklingen av en egen snurrevad for flatfisk, se prosjektet “Fangst og levendelagring av flatfisk ved bruk av artsselektiv snurrevad” (FHF-901717). Kystflåten har også mulighet til å fiske innenfor fjordlinjene, og det finnes et godt marked både nasjonalt og internasjonalt. For å øke verdien av flatfisk er det nødvendig å samle opp tilstrekkelig mengde råstoff, enten som sløyd og kjølt fisk eller levende.
Tidligere forsøk har vist at levendelagring i merder kan være mulig (Midling, 1999; Mortensen et al., 2004; Ingólfsson et al., 2023), men kostnader og krav til dyrevelferd er utfordringer. Flatfisk har generelt god næringsstatus i muskel, men lite opplagsnæring i leveren, noe som begrenser hvor lenge de kan holdes uten fôr (Pettersen & Aaknes, 2023). Det er også kjent at fiskens kondisjon ved fangst påvirker velferd og kvalitet under lagring (Sæther et al., 2016; Ageeva et al., 2017).
Næringen etterlyser enkle og kostnadseffektive løsninger for transport og mellomlagring av levende flatfisk, gjerne ved å tilpasse eksisterende systemer brukt for torsk og krabbe. Det er også behov for å teste høyere tetthet enn tidligere forsøk har vist (Midling, 1999), og RSW (nedkjølt sjøvann) kan være et aktuelt tiltak for å redusere metabolisme og forenkle håndtering – men må tilpasses for å ivareta dyrevelferd (Roth et al., 2009; EFSA, 2009).
Fangstskader og håndtering påvirker både velferd og kvalitet (Humborstad et al., 2013; Veldhuizen et al., 2018), og det er viktig å sortere ut og slakte skadet fisk. Flatfisk tåler hypoksi og temperatursjokk, og kan gjenvinne bevissthet etter bedøving (Foss et al., 2018; Morzel et al., 2003), noe som stiller krav til avlivingsmetoder som slag eller Iki Jime (Ruchnique et al., 2023; Roth & Chan, under arbeid).
Det er store sesongvariasjoner i både fangstmengde og kvalitet. Sløying og pakking er arbeidskrevende, og dårlig rensing gir kvalitetsavvik. Superkjøling (-0,5 til -1,5 °C) kan forlenge holdbarheten og redusere bakterievekst (Bantle et al., 2016), og studier på kveite viser at slimlaget reduseres ved subkjøling (Løvdal et al., under arbeid).
Prosjektet skal undersøke hvordan flatfisk best kan samles og håndteres – enten levende eller som kjølt råstoff – og utvikle en veileder for næringen med anbefalinger for fangst, håndtering, lagring og pakking.
Det er økende interesse for å utvikle et mer målrettet fiske etter flatfisk, og FHF har blant annet støttet utviklingen av en egen snurrevad for flatfisk, se prosjektet “Fangst og levendelagring av flatfisk ved bruk av artsselektiv snurrevad” (FHF-901717). Kystflåten har også mulighet til å fiske innenfor fjordlinjene, og det finnes et godt marked både nasjonalt og internasjonalt. For å øke verdien av flatfisk er det nødvendig å samle opp tilstrekkelig mengde råstoff, enten som sløyd og kjølt fisk eller levende.
Tidligere forsøk har vist at levendelagring i merder kan være mulig (Midling, 1999; Mortensen et al., 2004; Ingólfsson et al., 2023), men kostnader og krav til dyrevelferd er utfordringer. Flatfisk har generelt god næringsstatus i muskel, men lite opplagsnæring i leveren, noe som begrenser hvor lenge de kan holdes uten fôr (Pettersen & Aaknes, 2023). Det er også kjent at fiskens kondisjon ved fangst påvirker velferd og kvalitet under lagring (Sæther et al., 2016; Ageeva et al., 2017).
Næringen etterlyser enkle og kostnadseffektive løsninger for transport og mellomlagring av levende flatfisk, gjerne ved å tilpasse eksisterende systemer brukt for torsk og krabbe. Det er også behov for å teste høyere tetthet enn tidligere forsøk har vist (Midling, 1999), og RSW (nedkjølt sjøvann) kan være et aktuelt tiltak for å redusere metabolisme og forenkle håndtering – men må tilpasses for å ivareta dyrevelferd (Roth et al., 2009; EFSA, 2009).
Fangstskader og håndtering påvirker både velferd og kvalitet (Humborstad et al., 2013; Veldhuizen et al., 2018), og det er viktig å sortere ut og slakte skadet fisk. Flatfisk tåler hypoksi og temperatursjokk, og kan gjenvinne bevissthet etter bedøving (Foss et al., 2018; Morzel et al., 2003), noe som stiller krav til avlivingsmetoder som slag eller Iki Jime (Ruchnique et al., 2023; Roth & Chan, under arbeid).
Det er store sesongvariasjoner i både fangstmengde og kvalitet. Sløying og pakking er arbeidskrevende, og dårlig rensing gir kvalitetsavvik. Superkjøling (-0,5 til -1,5 °C) kan forlenge holdbarheten og redusere bakterievekst (Bantle et al., 2016), og studier på kveite viser at slimlaget reduseres ved subkjøling (Løvdal et al., under arbeid).
Prosjektet skal undersøke hvordan flatfisk best kan samles og håndteres – enten levende eller som kjølt råstoff – og utvikle en veileder for næringen med anbefalinger for fangst, håndtering, lagring og pakking.
Hovedmål
Å utvikle og dokumentere hensiktsmessige logistikkløsninger for bløgget sløyd/rund og levende flyndre.
Delmål
• Å utvikle og dokumentere effektive og skånsomme løsninger for fangstbehandling og prosessering av flyndre.
• Å utarbeide en veileder for beste praksis for fangstbehandling og prosessering.
• Å dokumentere enkle og kostnadseffektive løsninger for levendelagring av flyndre.
Å utvikle og dokumentere hensiktsmessige logistikkløsninger for bløgget sløyd/rund og levende flyndre.
Delmål
• Å utvikle og dokumentere effektive og skånsomme løsninger for fangstbehandling og prosessering av flyndre.
• Å utarbeide en veileder for beste praksis for fangstbehandling og prosessering.
• Å dokumentere enkle og kostnadseffektive løsninger for levendelagring av flyndre.
Kunnskapen som utvikles i prosjektet vil bidra til en bedre utnyttelse av flyndre som ressurs. I første omgang skjer dette gjennom etablering av beste praksis for både levendelevering og tradisjonell levering av flyndre til fiskemottak. Disse prosedyrene skal sikre høyest mulig overlevelse, god fiskevelferd og høy kvalitet på fisken, fra fangst til levering.
Ved forbedrede løsninger og prosedyrer kan man oppnå tilgang på råstoff av jevn og høy kvalitet, også i perioder hvor tradisjonelle leveranser ikke er tilstrekkelige. Økt kunnskap om fangsthåndtering, transport og mellomlagring, levendelevering, avlivning/bløgging, prosessering og lagring (fersk iset eller frossen) kan på sikt legge til rette for foredling i Norge.
Det vil også gjennomføres en kvantitativ vurdering av næringsnytte, hvor det tas høyde for kostnader og andre relevante faktorer. Resultatene fra prosjektet vil danne grunnlaget for et nytt fiskeri på en i dag lite utnyttet ressurs, og dermed kunne bidra til økt lønnsomhet for næringen.
Ved forbedrede løsninger og prosedyrer kan man oppnå tilgang på råstoff av jevn og høy kvalitet, også i perioder hvor tradisjonelle leveranser ikke er tilstrekkelige. Økt kunnskap om fangsthåndtering, transport og mellomlagring, levendelevering, avlivning/bløgging, prosessering og lagring (fersk iset eller frossen) kan på sikt legge til rette for foredling i Norge.
Det vil også gjennomføres en kvantitativ vurdering av næringsnytte, hvor det tas høyde for kostnader og andre relevante faktorer. Resultatene fra prosjektet vil danne grunnlaget for et nytt fiskeri på en i dag lite utnyttet ressurs, og dermed kunne bidra til økt lønnsomhet for næringen.
Aktivitetene i prosjektet er fordelt på fire faglige arbeidspakker (AP-er):
AP1: Levende transport og mellomlagring
Ansvarlig: Guro Møen Tveit (SINTEF Ocean)
Aktivitet 1.1: Kartlegge mulige logistikkløsninger for levende flyndre
Ved prosjektstart vil det bli gjennomført litteratursøk og samtaler med et utvalg næringsaktører for kartlegging av mulighetsrom (fordeler, ulemper) for ulike logistikkløsninger for levende flyndre med hovedvekt på eksisterende løsninger som teiner, kar, hyller/reoler, merd og transport ved bil eller fartøy. Dette vil forgå som intervjuer hvor næringsaktører svarer ut forhåndsdefinerte spørsmål gjennom Teams eller telefon. Litteratursøket vil gjennomføres opp mot Google Scholar® og fulltekstdatabaser som Sciencedirect®, Springerlink® og Wiley. Nofimas og SINTEFs rapportdatabase vil også undersøkes.
Aktivitet 1.2: Transport av levende flyndre
I forbindelse med tokt høsten 2026 skal det gjennomføres et forskningsforsøk med mål om å undersøke mulighetene for å holde flyndre (spesielt rødspette og lomre) levende om bord på snurrevadfartøy fram til levering ved mottak. Dette skal gjøres for å vurdere kvalitet, overlevelse og håndteringsegnethet for levendefanget flyndre.
Aktivitet 1.3: Mellomlagring av flatfisk i kar
Ved levering vil fisken sorteres, og skadefri fisk med god vitalitet vil bli mellomlagret videre i kar på land. Ulike tettheter (60, 120 og 200 kg flyndre per m2 bunnflate) vil bli testet ut. Ved levering og under mellomlagring registreres vitalitet, velferdsindikatorer og eventuelle andre stressparametere (laktat, glukose og blod-pH) mellom de ulike tetthetene. En av testene vil gjennomføres tilkoblet et RSW-anlegg for å undersøke hvordan kjøling av fisken ned til 0 °C vil påvirke metabolisme. Protokoll for vurdering av vitalitet og bevissthet vil bli gjennomført i henhold til Roth et al. (2009). Innen to uker etter fangst skal flyndrene slaktes.
Aktivitet 1.4: Bedøving og avliving av flatfisk
For sikre en human og forsvarlig bedøving og avliving av flatfisk vil det gjennomføres forsøk med elektrisk tørrbedøving i kombinasjon med subkjøling og bløgging, som samkjøres med forsøkene i AP2. Det vil gjennomføres forsøk med levende fisk på mottaksanlegg høsten 2026.
AP2: Tradisjonell levering av bløgget kjølt flyndre
Ansvarlig: Torbjørn Tobiassen (Nofima)
Aktivitet 2.1 Kartlegge dagens praksis for håndtering av flatfisk (slakting, kjøling og transport)
Dette omfatter registrering av kvalitetsavvik ved levering til mottak fra fartøy. Registreringene vil blir gjennomført etter en standardisert fremgangsmåte (fangstskaderegistrering). Temperatur i fiskemuskel ved levering, rester av slog i bukhule og hvordan flatfisken pakkes vil også bli dokumentert. Delvis omfatter dette innsamling av data fra bedriftenes egne kontrollrutiner og delvis nye registreringer utført av personell fra Nofima ved besøk i bedriftene.
Aktivitet 2.2 Kvalitetsavvik under kjølelagring (usløyd og sløyd)
Dette omfatter å dokumentere hvor lenge bløgget flyndre kan kjølelagres rund før det får betydning for kvalitet (samkjøres med AP1). Usløyd fisk vil bli kjølelageret (gruppe 1 på is og gruppe 2 superkjøles) i inntil 48 timer før sløying. Et tilfeldig utvalg av flyndre vil bli sløyd etter 0, 24, og 48 timer. Som kontroll tas en gruppe som er sløyd av fartøy/bedrift. Etter sløying vil fisken bli vurdert sensorisk med tanke på buktæring og avvikende lukt fra bukhulen. Deretter lagres fisken videre både på is (0 °C) og subkjøles (-1,5 °C) i inntil 15–20 dager, for å se på mulige variasjoner i kvalitet under kjølelagring. Etter endt kjølelagring vil flyndren bli filetert for registrering av misfarging (lever- galleflekker og restblod) i muskel, variasjoner i muskeltekstur og holdbarhet (sensorisk, instrumentelt og biokjemisk).
Aktivitet 2.3 Test av vakuumsug til rensing av fisken
Hensikten er å se om vakuumsug er bedre egnet til å fjerne rester av slog, blod og lever fra bukhulen etter sløying. Som kontroll tas en gruppe som er sløyd av fartøy/bedrift. Deretter lagres fisken på is i inntil 15–20 dager for å se på mulige variasjoner i kvalitet under kjølelagring.
AP3: Utarbeide forslag til beste praksis
Ansvarlig: Stein H. Olsen (Nofima)
Aktivitet 3.1
I samarbeid med uttesting av transport og mellomlagring av levende rødspette og lomre i AP1, skal det gjennomføres evaluering av overlevelse, skadeutvikling og velferd til flyndre under transport og mellomlagring i kar med ulik tetthet. Se nærmere beskrivelse i AP1.
Aktivitet 3.2
I samarbeid med tradisjonell levering av bløgget kjølt flyndre skal det dokumenteres hvor lenge bløgget flyndre kan kjølelagres rund før det får betydning for kvalitet. Dette omfatter registrering av kvalitetsavvik på både usløyd og sløyd flyndre ved levering til mottak. Se nærmere beskrivelse i AP2.
Aktivitet 3.3
På bakgrunn resultatene av forsøkene under AP1 og AP2 vil en “Best praksis veileder” vil bli utarbeidet basert på resultatene fra forsøk, både på sjø og på land. Resultatene skal etterprøves med hensyn til fiskevelferd, overlevelse, fangstskader og kvalitet.
AP1: Levende transport og mellomlagring
Ansvarlig: Guro Møen Tveit (SINTEF Ocean)
Aktivitet 1.1: Kartlegge mulige logistikkløsninger for levende flyndre
Ved prosjektstart vil det bli gjennomført litteratursøk og samtaler med et utvalg næringsaktører for kartlegging av mulighetsrom (fordeler, ulemper) for ulike logistikkløsninger for levende flyndre med hovedvekt på eksisterende løsninger som teiner, kar, hyller/reoler, merd og transport ved bil eller fartøy. Dette vil forgå som intervjuer hvor næringsaktører svarer ut forhåndsdefinerte spørsmål gjennom Teams eller telefon. Litteratursøket vil gjennomføres opp mot Google Scholar® og fulltekstdatabaser som Sciencedirect®, Springerlink® og Wiley. Nofimas og SINTEFs rapportdatabase vil også undersøkes.
Aktivitet 1.2: Transport av levende flyndre
I forbindelse med tokt høsten 2026 skal det gjennomføres et forskningsforsøk med mål om å undersøke mulighetene for å holde flyndre (spesielt rødspette og lomre) levende om bord på snurrevadfartøy fram til levering ved mottak. Dette skal gjøres for å vurdere kvalitet, overlevelse og håndteringsegnethet for levendefanget flyndre.
Aktivitet 1.3: Mellomlagring av flatfisk i kar
Ved levering vil fisken sorteres, og skadefri fisk med god vitalitet vil bli mellomlagret videre i kar på land. Ulike tettheter (60, 120 og 200 kg flyndre per m2 bunnflate) vil bli testet ut. Ved levering og under mellomlagring registreres vitalitet, velferdsindikatorer og eventuelle andre stressparametere (laktat, glukose og blod-pH) mellom de ulike tetthetene. En av testene vil gjennomføres tilkoblet et RSW-anlegg for å undersøke hvordan kjøling av fisken ned til 0 °C vil påvirke metabolisme. Protokoll for vurdering av vitalitet og bevissthet vil bli gjennomført i henhold til Roth et al. (2009). Innen to uker etter fangst skal flyndrene slaktes.
Aktivitet 1.4: Bedøving og avliving av flatfisk
For sikre en human og forsvarlig bedøving og avliving av flatfisk vil det gjennomføres forsøk med elektrisk tørrbedøving i kombinasjon med subkjøling og bløgging, som samkjøres med forsøkene i AP2. Det vil gjennomføres forsøk med levende fisk på mottaksanlegg høsten 2026.
AP2: Tradisjonell levering av bløgget kjølt flyndre
Ansvarlig: Torbjørn Tobiassen (Nofima)
Aktivitet 2.1 Kartlegge dagens praksis for håndtering av flatfisk (slakting, kjøling og transport)
Dette omfatter registrering av kvalitetsavvik ved levering til mottak fra fartøy. Registreringene vil blir gjennomført etter en standardisert fremgangsmåte (fangstskaderegistrering). Temperatur i fiskemuskel ved levering, rester av slog i bukhule og hvordan flatfisken pakkes vil også bli dokumentert. Delvis omfatter dette innsamling av data fra bedriftenes egne kontrollrutiner og delvis nye registreringer utført av personell fra Nofima ved besøk i bedriftene.
Aktivitet 2.2 Kvalitetsavvik under kjølelagring (usløyd og sløyd)
Dette omfatter å dokumentere hvor lenge bløgget flyndre kan kjølelagres rund før det får betydning for kvalitet (samkjøres med AP1). Usløyd fisk vil bli kjølelageret (gruppe 1 på is og gruppe 2 superkjøles) i inntil 48 timer før sløying. Et tilfeldig utvalg av flyndre vil bli sløyd etter 0, 24, og 48 timer. Som kontroll tas en gruppe som er sløyd av fartøy/bedrift. Etter sløying vil fisken bli vurdert sensorisk med tanke på buktæring og avvikende lukt fra bukhulen. Deretter lagres fisken videre både på is (0 °C) og subkjøles (-1,5 °C) i inntil 15–20 dager, for å se på mulige variasjoner i kvalitet under kjølelagring. Etter endt kjølelagring vil flyndren bli filetert for registrering av misfarging (lever- galleflekker og restblod) i muskel, variasjoner i muskeltekstur og holdbarhet (sensorisk, instrumentelt og biokjemisk).
Aktivitet 2.3 Test av vakuumsug til rensing av fisken
Hensikten er å se om vakuumsug er bedre egnet til å fjerne rester av slog, blod og lever fra bukhulen etter sløying. Som kontroll tas en gruppe som er sløyd av fartøy/bedrift. Deretter lagres fisken på is i inntil 15–20 dager for å se på mulige variasjoner i kvalitet under kjølelagring.
AP3: Utarbeide forslag til beste praksis
Ansvarlig: Stein H. Olsen (Nofima)
Aktivitet 3.1
I samarbeid med uttesting av transport og mellomlagring av levende rødspette og lomre i AP1, skal det gjennomføres evaluering av overlevelse, skadeutvikling og velferd til flyndre under transport og mellomlagring i kar med ulik tetthet. Se nærmere beskrivelse i AP1.
Aktivitet 3.2
I samarbeid med tradisjonell levering av bløgget kjølt flyndre skal det dokumenteres hvor lenge bløgget flyndre kan kjølelagres rund før det får betydning for kvalitet. Dette omfatter registrering av kvalitetsavvik på både usløyd og sløyd flyndre ved levering til mottak. Se nærmere beskrivelse i AP2.
Aktivitet 3.3
På bakgrunn resultatene av forsøkene under AP1 og AP2 vil en “Best praksis veileder” vil bli utarbeidet basert på resultatene fra forsøk, både på sjø og på land. Resultatene skal etterprøves med hensyn til fiskevelferd, overlevelse, fangstskader og kvalitet.
En kommunikasjonsplan vil bli utarbeidet kort tid etter prosjektoppstart. Det vil formidles om løpende resultater og funn gjennom prosjektperioden. Det er satt av ressurser til til deltakelse og prosjektformidling på relevant(e) konferanse(r) som gjennomføres i regi av FHF (Villfisk). Det vil bli
utarbeidet en presentasjon som oppsummerer hele prosjektet med fokus på
gjennomføring av forsøk fra fangst til oppfølging av rødspette og lomre
på land.
I tillegg til kommunikasjon gjennom offentlige rapporter vil prosjektet synliggjøres gjennom Nofimas kommunikasjonskanaler samt på LinkedIn®, Instagram® og X®.
I tillegg til kommunikasjon gjennom offentlige rapporter vil prosjektet synliggjøres gjennom Nofimas kommunikasjonskanaler samt på LinkedIn®, Instagram® og X®.