Til innholdet

Prosjektnummer

910370

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 910370
Status: Pågår
Startdato: 03.11.2025
Sluttdato: 03.11.2027

Håndtering og pumping av fisk i settefiskanlegg (PumpSet)

Laksefisk i settefiskanlegg håndteres ofte og mye. Håndteringen er nødvendig, men kan medføre negative konsekvenser for fiskens helse og velferd. Registrering og rapportering av fiskedødelighet og fiskehelse/-velferd er mangelfull i settefiskfasen, som rapportert i Fiskehelserapporten (Moldal m.fl. 2024), og det er dermed utfordrende å vurdere effektene av håndtering. Respondenter til spørreundersøkelse i Fiskehelserapporten nevner bl.a. at håndtering i forbindelse med flytting og vaksinering kan forårsake nedsatt velferd og dødelighet og at utstyr som benyttes ikke alltid er tilstrekkelig utprøvd. Flytting av fisk utføres i stor grad med trenging og pumping av fisk og vann. I slike tilfeller endres ofte vannstanden i fiskekarene og det tilføres mer oksygen enn under vanlige driftsbetingelser, før fisk og vann overføres til bestemmelsesstedet med pumper. Slike operasjoner vil ofte medføre gassovermettet vann og fare for dannelse av gassbobler i vannet og i fisken. Gassboblesyke (GBS) nevnes av respondentene som en mulig underdiagnostisert tilstand. Flere oppdrettere har tatt i bruk enkle makroskopiske undersøkelser og det observeres ofte gassbobler i finner og gjeller. Det er heller ikke uvanlig å påvise sårskader, dager til uker etter slik påvisning.

Prosjektgruppen vil ta tak i utfordringene knyttet til pumping og flytting av fisk i settefiskanlegg, som næringen har skissert. Prosjektpartnernes mangeårige erfaring med håndteringsoperasjoner, effekter av pumping og fiskediagnostikk, samt pågående undersøkelser av totalgassmetning og gassboblesyke vil være viktige bidrag som sikrer solid gjennomføring av prosjektet.

Basert på 1) videre kartlegging av praksis for pumping og håndtering av fisk i settefiskanlegg og sammenstilling av forsknings- og erfaringsbasert kunnskap, 2) identifisering av best tilgjengelig diagnostikk og vurdering av kliniske effekter, samt 3) gjennomføring av en serie forsøk i laboratorieskala og feltundersøkelser for å dokumentere effekten av ulike løftehøyder og trykkdifferanser i forbindelse med flytting av fisk, vil man foreslå praktiske tiltak til forbedret fiskehelse og fiskevelferd knyttet til håndtering av settefisk. Prosjektet vil avgrenses til flytting av fisk med pumper og effekter av slike operasjoner på fiskehelse og fiskevelferd i settefiskproduksjon.
Hovedmål
Kartlegge og dokumentere håndteringsoperasjoner knyttet til flytting/pumping av fisk og effektene av slike operasjoner på fiskehelse og fiskevelferd i settefiskproduksjon.

Delmål (med korresponderende arbeidspakker (AP-er))
1. Å kartlegge dagens praksis for pumping og håndtering av fisk i settefiskanlegg (AP1).
2. Å sammenstille forsknings- og erfaringsbasert kunnskap om effekten av håndtering på fiskehelse og fiskevelferd (AP1).
3. Å dokumentere effekten på fiskehelse og -velferd ved dagens praksis og de mest relevante teknologiske løsningene for pumping av fisk (AP2 og AP3).
4. Å foreslå praktiske tiltak til forbedring fiskehelse og fiskevelferd for håndteringen av settefisk (AP3).
Resultatene fra prosjektet kan benyttes av næringen til å etablere nye håndteringsrutiner/bedre praksis for bedre fiskehelse og fiskevelferd i settefiskproduksjonen, samt hvordan overvåke effekten. Effekten av forbedret praksis og overvåking er vanskelig å estimere, spesielt da nåværende registrering og rapportering av fiskedødelighet og nedsatt fiskehelse/-velferd knyttet til håndtering er mangelfull i settefiskfasen. Likevel forventes det at forbedret praksis og hvordan dette kan overvåkes vil bidra til å redusere tapene betydelig og øke overlevelse av fisk, og dermed være til stor nytte for næringen.
Prosjektorganisering
Prosjektet er et samarbeid mellom FoU-partnerne NIVA (prosjektleder), Aqua Kompetanse (AK), Pharmaq Analytiq, Universitetet i Bergen (UiB), NUI AS, Stiftelsen Industrilaboratoriet (ILAB) AS og The University of British Columbia (UBC), samt settefiskaktørene Lerøy Seafood Group ASA, SalMar Settefisk AS og Bindalssmolt AS. DeepX Aqua AS deltar også for å videreutvikle diagnostisk verktøy. Det samlede teamet består av eksperter med kunnskap om settefiskproduksjon og har gjennomført liknende feltundersøkelser og forsøk.

Arbeidet i prosjektet utføres i tre arbeidspakker (AP-er). 

AP1: Kartlegge dagens praksis og sammenstille forskningsbasert kunnskap om pumping og håndtering
Ansvarlige: Camilla Karlsen (AK) og Sara Calabrese (NIVA)

Aktiviteter
AP1.1: Erfaringsbasert kunnskap
For å sikre utfyllende informasjon, og at det som dekkes i prosjektet er representativt for dagens praksis i hele settefisknæringen, vil det avholdes et digitalt dialogmøte/workshop med næringspartnerne og øvrige interessenter (minst 10 settefiskaktører og leverandører) i prosjektets startfase.

Et spørreskjema og forberedende informasjon vil bli sendt ut i forkant av dialogmøtene, for å danne grunnlag for diskusjon og legge hovedvekten i møtet på de mest relevante temaene.

AP1.2: Vitenskapelig litteraturgjennomgang
Det skal gjennomføres en strukturert litteraturgjennomgang for å identifisere, sammenfatte og vurdere eksisterende forskning knyttet til pumping og håndtering av atlantisk laks og regnbueørret i settefiskanlegg.

AP2: Mot sikker diagnostikk av gassboblesyke
Ansvarlige: Erlend Solem (AK) og Ivar Rønnestad (UiB)

Aktiviteter
Mye av litteraturen om gassboblesyke er eldre, og kun rettet inn mot ekstern overmetning og det symptombildet dette gir. Ved pumping og håndtering av settefisk er det trykkendringer som forårsaker en kombinert intern/ekstern gassovermetning.

Det skal testes ut ulike diagnostiske verktøy, ved å indusere GBS hos fisk etter en standardisert protokoll i henhold til funn i prosjektene “Ny brønnbåtkunnskap – biologiske risikofaktorer ved bruk av brønnbåt til transport og behandling av laks (NYBRØK)” (FHF-901788) og “Ny brønnbåtkunnskap II – biologiske risikofaktorer ved bruk av brønnbåt til transport og behandling av laks (NYBRØK 2)” (FHF-901966). Det vil deretter gjennomføres statistiske analyser, og de mest lovende metodene vil videreføres i diagnostikk-kjeden for AP3.

AP3: Dokumentere effekten av ulike løftehøyder og trykkdifferanser i forbindelse med flytting av fisk
Ansvarlige: Ivar Rønnestad (UiB) og Silje Stensby-Skjærvik (AK)

Aktiviteter
Denne arbeidspakken skal undersøke hvordan ulike håndteringsstrategier, inkludert ett- og to-trinns pumping, påvirker utvikling av GBS og velferd hos laks. Feltdata fra kommersiell praksis ved flere moderne anlegg danner grunnlaget for kontrollerte forsøk i trykktank, der effekter av løftehøyde, fiskestørrelse, eksponeringstid og gjentatte belastninger undersøkes.

AP3.1: Feltundersøkelser
Basert på funn i AP1 vil prosjektet følge tre relevante håndteringsoperasjoner hos ulike settefiskprodusenter med målet om å dokumentere effekten på fiskehelse og -velferd. Det benyttes utvalgte verktøy fra AP2 for diagnostikk og vurdering av klinisk betydning, i tillegg til standard helseparametere (bla. OVI-er) og blodkjemi. TGP-målinger vil utføres underveis, og beregninger av totalgassmetning vil gjøres ut fra trykkforholdene som pumpingen medfører. Resultatene vil danne grunnlag for endelig beslutninger i forsøksdesign i AP3.2.

AP3.2: Kontrollerte forsøk
Forsøk i trykktank som simulerer trykkendringer ved ett- og to-trinns pumping gjennomføres for to ulike fiskestørrelser. Diagnostikk velges ut fra resultater i AP2, der de mest lovende verktøyene for å kunne avgjøre klinisk betydning og forståelse for effekter benyttes.

AP3.3: Praktiske tiltak
Ut fra resultatene i AP 3.1 og AP 3.2 vil anbefalinger for praktiske tiltak oppsummeres.
Formidling sikres gjennom presentasjon av prosjektet i dialogmøte/workshop med næringsaktører, presentasjon av resultater i populærvitenskapelig artikler (3 stk. i Kyst.no/Norsk Fiskeoppdrett, Ilaks, forskning.no e.l.), nyhetssaker på partnernes nettsider/SoMe, webinar i NIVAs webinarserie (1 stk. på Teams) , foredrag (FHF-dialogmøter, Aqua Nor 2027, Tekset 2027 e.l.) og faglig sluttrapport vil sørge for kommunikasjon og formidling av resultater til interessenter i næringen. Manuskript til vitenskapelig artikkel vil formidle resultatene til internasjonale forskningsmiljø.
keyboard_arrow_up