Prosjektnummer
910392
Optimalisert snurrevad for flatfisk
Innenfor fjordlinjen langs norskekysten finnes det flere flatfiskarter (f.eks. rødspette (Pleuronectes platessa) og lomre (Microstomus kitt)) som per i dag er lite utnyttet. Næringen har vist interesse for å fiske etter disse artene, men det er flere utfordringer knyttet til beskatningen som må løses for å kunne utvikle et bærekraftig fiskeri, dvs. først og fremst at det utvikles fiskeredskap med god seleksjon og at fisket blir lønnsomt.
Fiske etter flatfisk som rødspette og lomre med snurrevad har lange tradisjoner i enkelte områder i Nord-Norge, spesielt i Vesterålen/Lofoten og i Finnmark. Det blir ikke landet store kvanta, men fisket kan ha stor betydning for enkelte fiskere. Hovedproblemet i dette fiskeriet er at innblandingen av rundfisk og spesielt kysttorsk til tider kan være betydelig. Dette er et kjent problem i flerartsfiskerier der en ønsker å beskatte noen arter, men samtidig unngå bifangst av andre arter. I Østersjøen og Nordsjøen begrenser for eksempel lave torskekvoter fisket etter flatfisk (Madsen et al., 2006) og på nordøstkysten av USA er tråling etter flere flatfiskarter begrenset av samme grunn (Eayrs et al., 2017).
I 2015 og 2017 gjennomførte Havforskningsinstituttet (HI) en rekke forsøk som hadde som mål å utvikle en snurrevad for å kunne fiske flyndre med minimal innblanding av torsk ( Ingolfsson et al., 2019). Forsøkene konkluderte med at det er mulig å ta tilnærmet rene flyndrefangster ved bruk av en snurrevad med lav åpningshøyde. I prosjektet “Fangst og levendelagring av flatfisk ved bruk av artsselektiv snurrevad” (FHF-901717) viste resultatene at flyndre kan fanges effektivt med minimal innblanding av torskefisk med en forholdsvis liten snurrevad. Vingene kan dog ikke være for korte for å opprettholde tilstrekkelig fangsteffektivitet. Dette er en relativt kostnadseffektiv måte med lave redskapskostnader og drivstofforbruk.
Nordkapp Notbøteri har erfaring med konstruksjon og bygging av tradisjonelle snurrevader for flyndrefangst. Dette segmentet sees på som et potensial for driften til bøteriet fremover. Det har historisk vært fisket en god del flatfisk med garn og snurrevad i Troms og Finnmark, de senere år har denne beskatningen vært minimal. Oppfatningen er at det i en tid med lave torskekvoter er stor interesse både i fangstledd og landindustri.
I tillegg til egne erfaringer er Nordkapp Notbøteri deleid av Egersund Trål, som har virksomheter i Danmark , der snurrevadfangst av flatfisk er betydelig større enn her i Norge. Det ligger i tillegg kunnskap en kan høste fra fiskeriet derfra og implementere i en norsk utgave.
Fiske etter flatfisk som rødspette og lomre med snurrevad har lange tradisjoner i enkelte områder i Nord-Norge, spesielt i Vesterålen/Lofoten og i Finnmark. Det blir ikke landet store kvanta, men fisket kan ha stor betydning for enkelte fiskere. Hovedproblemet i dette fiskeriet er at innblandingen av rundfisk og spesielt kysttorsk til tider kan være betydelig. Dette er et kjent problem i flerartsfiskerier der en ønsker å beskatte noen arter, men samtidig unngå bifangst av andre arter. I Østersjøen og Nordsjøen begrenser for eksempel lave torskekvoter fisket etter flatfisk (Madsen et al., 2006) og på nordøstkysten av USA er tråling etter flere flatfiskarter begrenset av samme grunn (Eayrs et al., 2017).
I 2015 og 2017 gjennomførte Havforskningsinstituttet (HI) en rekke forsøk som hadde som mål å utvikle en snurrevad for å kunne fiske flyndre med minimal innblanding av torsk ( Ingolfsson et al., 2019). Forsøkene konkluderte med at det er mulig å ta tilnærmet rene flyndrefangster ved bruk av en snurrevad med lav åpningshøyde. I prosjektet “Fangst og levendelagring av flatfisk ved bruk av artsselektiv snurrevad” (FHF-901717) viste resultatene at flyndre kan fanges effektivt med minimal innblanding av torskefisk med en forholdsvis liten snurrevad. Vingene kan dog ikke være for korte for å opprettholde tilstrekkelig fangsteffektivitet. Dette er en relativt kostnadseffektiv måte med lave redskapskostnader og drivstofforbruk.
Nordkapp Notbøteri har erfaring med konstruksjon og bygging av tradisjonelle snurrevader for flyndrefangst. Dette segmentet sees på som et potensial for driften til bøteriet fremover. Det har historisk vært fisket en god del flatfisk med garn og snurrevad i Troms og Finnmark, de senere år har denne beskatningen vært minimal. Oppfatningen er at det i en tid med lave torskekvoter er stor interesse både i fangstledd og landindustri.
I tillegg til egne erfaringer er Nordkapp Notbøteri deleid av Egersund Trål, som har virksomheter i Danmark , der snurrevadfangst av flatfisk er betydelig større enn her i Norge. Det ligger i tillegg kunnskap en kan høste fra fiskeriet derfra og implementere i en norsk utgave.
Hovedmål
• Å kunne tilby kystflåten i Norge en optimalisert snurrevadsdesign som effektivt fanger flatfisk i en kondisjon som gjør dem egnet for overlevelse, samtidig som den ekskluderer andre kvotebelagte arter i størst mulig grad.
Delmål
• Å utarbeide et design med utgangspunkt i redskapsbegrensninger i henhold til gjeldende regelverk.
• Å optimalisere snurrevaden med hensyn til effektivitet, selektivitet og skånsom fangsthåndtering.
• Å dokumentere hvordan nota oppfører seg samt registrere adferd under fangsting og fangstsammensetning.
• Å kunne tilby kystflåten i Norge en optimalisert snurrevadsdesign som effektivt fanger flatfisk i en kondisjon som gjør dem egnet for overlevelse, samtidig som den ekskluderer andre kvotebelagte arter i størst mulig grad.
Delmål
• Å utarbeide et design med utgangspunkt i redskapsbegrensninger i henhold til gjeldende regelverk.
• Å optimalisere snurrevaden med hensyn til effektivitet, selektivitet og skånsom fangsthåndtering.
• Å dokumentere hvordan nota oppfører seg samt registrere adferd under fangsting og fangstsammensetning.
Effektiv, skånsom og selektiv fangst av flatfisk som rødspette, lomre og andre flyndrearter er en forutsetning for å etablere en vellykket verdikjede rundt disse artene. En fangst må foregå i områder der en kan risikere innblanding av kvotebelagte eller truede arter (f.eks. kysttorsk, hyse, steinbit), og innblanding må minimeres gjennom seleksjonsmekanismer.
Redskapet må være lett, energieffektiv og la seg håndtere av den mindre flåten som har tilgang på kystnære fangstfelt. Kvaliteten på fangsten må være slik at den kan ende opp som et konkurransedyktig produkt i markedet eller levendelagres. Løser en dette er det potensial for betydelig verdiskaping for flere ledd i sjømatnæringen.
Flyndre er en viktig kommersiell art andre steder i Nord-Europa. ICES (International Council for the Exploration of the Sea)-rådet for fangst i Nordsjøen og Skagerak var på rundt 150.000 tonn i 2023 for rødspette alene. Til sammenlikning fangster norske fiskere i dag rundt 1000 tonn rødspette.
Det vil si at det finnes etablerte markeder som med stor sannsynlighet kan ta imot en betydelig økning av leveranser fra Norge uten at det nødvendigvis påvirker prisbildet. Nøkkelen ligger i å få et fangstvolum over en periode som er stort nok for landindustrien til å posisjonere seg i forhold til markedsarbeid og logistikk. Kommer en dit vil dette fiskeriet være med på å stabilisere driftsgrunnlaget for både kystnær flåte, landindustri og leverandørindustri i perioder utenom de intensive torskefiskeriene.
Redskapet må være lett, energieffektiv og la seg håndtere av den mindre flåten som har tilgang på kystnære fangstfelt. Kvaliteten på fangsten må være slik at den kan ende opp som et konkurransedyktig produkt i markedet eller levendelagres. Løser en dette er det potensial for betydelig verdiskaping for flere ledd i sjømatnæringen.
Flyndre er en viktig kommersiell art andre steder i Nord-Europa. ICES (International Council for the Exploration of the Sea)-rådet for fangst i Nordsjøen og Skagerak var på rundt 150.000 tonn i 2023 for rødspette alene. Til sammenlikning fangster norske fiskere i dag rundt 1000 tonn rødspette.
Det vil si at det finnes etablerte markeder som med stor sannsynlighet kan ta imot en betydelig økning av leveranser fra Norge uten at det nødvendigvis påvirker prisbildet. Nøkkelen ligger i å få et fangstvolum over en periode som er stort nok for landindustrien til å posisjonere seg i forhold til markedsarbeid og logistikk. Kommer en dit vil dette fiskeriet være med på å stabilisere driftsgrunnlaget for både kystnær flåte, landindustri og leverandørindustri i perioder utenom de intensive torskefiskeriene.
Prosjektorganisering
Nordkapp Notbøteri AS (NKNB) er ansvarlig organisasjon for dette prosjetket. NKNB har spesialisert seg på snurrevad gjennom mange år, og er for tiden trolig Norges største leverandør av snurrevad.
Mustad Autoline blir faglig ansvarlig på delen med logging av data fra fartøy og dekksutstyr under fangstoperasjonen. Havforskningsinstituttet (HI) blir ansvarlig for vitenskapelig tokt med dokumentasjon av seleksjon.
Havforskningsinstituttet har gjort betydelig arbeid på vitenskapelige redskapsforsøk som inkluderer redskapsdesign, gjennomføring av tokt, dataanalyse og rapportering. HI gjennomførte et prosjekt på “Fangstkontroll i snurrevad” (FHF-900865) fra 2013–2017, blant annet på utvikling av selektiv flyndresnurrevad for å unngå fangst av torsk. I tillegg gjennomførte HI-prosjektet “Fangst og levendelagring av flatfisk ved bruk av artsselektiv snurrevad” (FHF-901717) i perioden 2021–2024. Prosjektdeltakere fra HI har lang erfaring med seleksjonsforsøk og fangstsammenligningsforsøk i både snurrevad og trål, og har kompetanse på både gjennomføring og dataanalyse av slike forsøk.
Nordkapp Notbøteri AS (NKNB) er ansvarlig organisasjon for dette prosjetket. NKNB har spesialisert seg på snurrevad gjennom mange år, og er for tiden trolig Norges største leverandør av snurrevad.
Mustad Autoline blir faglig ansvarlig på delen med logging av data fra fartøy og dekksutstyr under fangstoperasjonen. Havforskningsinstituttet (HI) blir ansvarlig for vitenskapelig tokt med dokumentasjon av seleksjon.
Havforskningsinstituttet har gjort betydelig arbeid på vitenskapelige redskapsforsøk som inkluderer redskapsdesign, gjennomføring av tokt, dataanalyse og rapportering. HI gjennomførte et prosjekt på “Fangstkontroll i snurrevad” (FHF-900865) fra 2013–2017, blant annet på utvikling av selektiv flyndresnurrevad for å unngå fangst av torsk. I tillegg gjennomførte HI-prosjektet “Fangst og levendelagring av flatfisk ved bruk av artsselektiv snurrevad” (FHF-901717) i perioden 2021–2024. Prosjektdeltakere fra HI har lang erfaring med seleksjonsforsøk og fangstsammenligningsforsøk i både snurrevad og trål, og har kompetanse på både gjennomføring og dataanalyse av slike forsøk.
Prosjektets arbeid er fordelt på følgende arbeidspakker (AP-er):
AP1: Prosjektledelse
Ansvarlig: Lasse Rindahl (Mustad Autoline)
AP2: Studie av litteratur og “state-of-the-art”
Ansvarlig: Roy Tonny Johansen (Nordkapp Notbøteri)
Litteraturstudien gjøres gjennom plattformer som Google Scholar og Bibsys. Her vil man ha tilgang til det som er relevant av publisert forskning på området. Når det gjelder relevante redskapsprodusenter så er det flere aktører rundt Nordsjøen som har mye aktivitet på området. Egersund Group er inne på eiersiden på flere av disse, og gjennom denne koblingen kan en få innsyn i detaljer rundt design og konstruksjon. Samme inngangsport vil prosjektet bruke for å komme i kontakt med noen fiskere som har spesialisert seg på fiske etter flatfisk med snurrevad i Nordsjøen.
AP3: Simulering og testing i flumetank
Ansvarlig : Roy Tonny Johansen (Nordkapp Notbøteri)
I denne aktiviteten skal man gjennomføre uttesting av designer og konsepter som prosjektet ønsker å jobbe videre med i gjennomstrømningstank i Hirtshals. Man vil analysere og optimalisere balanse og geometri på tre–fire ulike konsepter som prosjektgruppen vil vurdere å jobbe videre med. Fasilitetene i dette laboratoriet gir mulighet for å se hvordan nota står oppspent på bunnen ved ulike strømforhold og gjøre forsøk med å simulere hvordan den lukker seg under operasjon. Nøyaktigheten på skalamodellene som brukes her gir prosjektgruppen mulighet for å justere dem også her og optimalisere fløyt/synk samt deler av geometrien på konstruksjonen. Høyde og fasong på nota når en starter å trenge fisken kan ha stor betydning for både generell effektivitet og hvilken artssseleksjon en kan oppnå.
AP4: Empirisk tokt
Ansvarlig : Roy Tonny Johansen (Nordkapp Notbøteri)
Denne aktiviteten utføres ved å bruke redskapsprototypene i en tilnærmet reel fiskerisituasjon. Under fiskeriet registreres og loggføres fangst med mengde, størrelse og artssammensetning. Det benyttes videoutstyr på nota for å få indikasjoner på seleksjonsegenskaper og hvordan nota oppfører seg med hensyn på geometri under haleprosessen og bunnkontakt på ulike seksjoner.
Det skal benyttes kamerautstyr fra Stenevik hav påmontert ulike deler av redskapet. Kamerariggen tar opp video i 360 graders perspektiv, hvor det i ettertid vil være mulig å zoome inn på ulike deler av nota under fangstprosessen i hver enkelt tagning. Målet er at dette vil gi et mer fullstendig bilde av prosessen hvor man ikke trenger å fysisk skifte posisjon på kamera for hvert opptak. Fangsten vil foregå på så grundt vann at det vil være tilstreklig med naturlig lys for opptak. Slik blir det mindre fare for at atferd og seleksjon påvirkes av videoutstyret. Det er også her aktuelt å gjøre noen hal med en “referansenot” som er mindre selektiv for å få indikasjon på artssamensetning på det aktuelle fangstfeltet. Prosjektet vil designe en egen referansenot under hypotesen om at den skal være så lite selektiv som mulig innenfor gjeldende redskapskrav slik at den kan benyttes uten dispensasjoner.
AP5: Vitenskapelig tokt
Ansvarlig : Olafur Ingolfsson (Havforskningsinstituttet)
Snurrevadnot, utviklet og testet tidligere i prosjektet av Nordkapp Notbøteri, vil sammenlignes med en større småmasket kontrollnot ved å ta alternative hal, etter hverandre i samme område. Den nota som skal brukes som kontroll vil ha en vertikal åpning på 4–6 m, være laget med små masker for å ta representativ prøve av størrelsesfordeling i området og fortrinnsvis ha lik telnelengde som testnota. Sekken på kontrollnota vil likeledes lages av småmasket lin. Flyndrefiske foretas hovedsakelig på grunt vann som tillater videoobservasjoner uten bruk av kunstig lys. Fastmonterte kameraer blir montert på varierende posisjoner for undervannsobservasjoner. Dataloggere med dybdesensorer monteres på både grunntelner og kuletelner for å dokumentere vertikal åpning i fangstfasen.
Ellers vil tid, posisjoner, fiskedyp, temperatur, redskapsparametre, værforhold m.m. dokumenteres. For statistisk sammenligning er det viktig å få tilstrekkelig med replikater, basert på tidligere erfaringer anser man at et 12-dagers tokt vil være tilstrekkelig. All fisk fra begge nøtene blir holdt adskilt, sortert og målt. Kun ved høye fangstrater vil det evalueres å ta delprøver ved randomisert prøvetaking.
AP6: Design og konstruksjon
Ansvarlig: Roy Tonny Johansen (Nordkapp Notbøteri)
Under denne aktiviteten skal det utføres design og simulering av alt av redskap som skal testes i prosjektet, både prototyper, skalamodeller og til sist produktet som utgjør hovedleveransen i dette prosjektet. Dette gjøres gjennom industriell forskning basert på litteratur, intervjuer, laboratorieforsøk (flumetank), simuleringer og empiriske feltforsøk. All design-og konstruksjonsaktivitet skjer “in-house” på Nordkapp Notbøteri. Etter at litteraturstudie og kartlegging av “state-of-the-art” (kunnnskap om det nyeste, beste og mest avanserte) foreligger, vil konsepter utredes og simuleres. Det legges opp til å detaljert designe tre ulike konsepter som det bygges skalamodeller av for testing i Flumetank. Her vil man fokusere på å få riktig geometri basert på utgangshypotesene til effektiv artsseleksjon, samt å balansere designet slik at det er kun kjettinger av stål som har bunnkontakt for å minimere utslipp av mikroplast. Det skal siden designes og bygges prototyper.
AP1: Prosjektledelse
Ansvarlig: Lasse Rindahl (Mustad Autoline)
AP2: Studie av litteratur og “state-of-the-art”
Ansvarlig: Roy Tonny Johansen (Nordkapp Notbøteri)
Litteraturstudien gjøres gjennom plattformer som Google Scholar og Bibsys. Her vil man ha tilgang til det som er relevant av publisert forskning på området. Når det gjelder relevante redskapsprodusenter så er det flere aktører rundt Nordsjøen som har mye aktivitet på området. Egersund Group er inne på eiersiden på flere av disse, og gjennom denne koblingen kan en få innsyn i detaljer rundt design og konstruksjon. Samme inngangsport vil prosjektet bruke for å komme i kontakt med noen fiskere som har spesialisert seg på fiske etter flatfisk med snurrevad i Nordsjøen.
AP3: Simulering og testing i flumetank
Ansvarlig : Roy Tonny Johansen (Nordkapp Notbøteri)
I denne aktiviteten skal man gjennomføre uttesting av designer og konsepter som prosjektet ønsker å jobbe videre med i gjennomstrømningstank i Hirtshals. Man vil analysere og optimalisere balanse og geometri på tre–fire ulike konsepter som prosjektgruppen vil vurdere å jobbe videre med. Fasilitetene i dette laboratoriet gir mulighet for å se hvordan nota står oppspent på bunnen ved ulike strømforhold og gjøre forsøk med å simulere hvordan den lukker seg under operasjon. Nøyaktigheten på skalamodellene som brukes her gir prosjektgruppen mulighet for å justere dem også her og optimalisere fløyt/synk samt deler av geometrien på konstruksjonen. Høyde og fasong på nota når en starter å trenge fisken kan ha stor betydning for både generell effektivitet og hvilken artssseleksjon en kan oppnå.
AP4: Empirisk tokt
Ansvarlig : Roy Tonny Johansen (Nordkapp Notbøteri)
Denne aktiviteten utføres ved å bruke redskapsprototypene i en tilnærmet reel fiskerisituasjon. Under fiskeriet registreres og loggføres fangst med mengde, størrelse og artssammensetning. Det benyttes videoutstyr på nota for å få indikasjoner på seleksjonsegenskaper og hvordan nota oppfører seg med hensyn på geometri under haleprosessen og bunnkontakt på ulike seksjoner.
Det skal benyttes kamerautstyr fra Stenevik hav påmontert ulike deler av redskapet. Kamerariggen tar opp video i 360 graders perspektiv, hvor det i ettertid vil være mulig å zoome inn på ulike deler av nota under fangstprosessen i hver enkelt tagning. Målet er at dette vil gi et mer fullstendig bilde av prosessen hvor man ikke trenger å fysisk skifte posisjon på kamera for hvert opptak. Fangsten vil foregå på så grundt vann at det vil være tilstreklig med naturlig lys for opptak. Slik blir det mindre fare for at atferd og seleksjon påvirkes av videoutstyret. Det er også her aktuelt å gjøre noen hal med en “referansenot” som er mindre selektiv for å få indikasjon på artssamensetning på det aktuelle fangstfeltet. Prosjektet vil designe en egen referansenot under hypotesen om at den skal være så lite selektiv som mulig innenfor gjeldende redskapskrav slik at den kan benyttes uten dispensasjoner.
AP5: Vitenskapelig tokt
Ansvarlig : Olafur Ingolfsson (Havforskningsinstituttet)
Snurrevadnot, utviklet og testet tidligere i prosjektet av Nordkapp Notbøteri, vil sammenlignes med en større småmasket kontrollnot ved å ta alternative hal, etter hverandre i samme område. Den nota som skal brukes som kontroll vil ha en vertikal åpning på 4–6 m, være laget med små masker for å ta representativ prøve av størrelsesfordeling i området og fortrinnsvis ha lik telnelengde som testnota. Sekken på kontrollnota vil likeledes lages av småmasket lin. Flyndrefiske foretas hovedsakelig på grunt vann som tillater videoobservasjoner uten bruk av kunstig lys. Fastmonterte kameraer blir montert på varierende posisjoner for undervannsobservasjoner. Dataloggere med dybdesensorer monteres på både grunntelner og kuletelner for å dokumentere vertikal åpning i fangstfasen.
Ellers vil tid, posisjoner, fiskedyp, temperatur, redskapsparametre, værforhold m.m. dokumenteres. For statistisk sammenligning er det viktig å få tilstrekkelig med replikater, basert på tidligere erfaringer anser man at et 12-dagers tokt vil være tilstrekkelig. All fisk fra begge nøtene blir holdt adskilt, sortert og målt. Kun ved høye fangstrater vil det evalueres å ta delprøver ved randomisert prøvetaking.
AP6: Design og konstruksjon
Ansvarlig: Roy Tonny Johansen (Nordkapp Notbøteri)
Under denne aktiviteten skal det utføres design og simulering av alt av redskap som skal testes i prosjektet, både prototyper, skalamodeller og til sist produktet som utgjør hovedleveransen i dette prosjektet. Dette gjøres gjennom industriell forskning basert på litteratur, intervjuer, laboratorieforsøk (flumetank), simuleringer og empiriske feltforsøk. All design-og konstruksjonsaktivitet skjer “in-house” på Nordkapp Notbøteri. Etter at litteraturstudie og kartlegging av “state-of-the-art” (kunnnskap om det nyeste, beste og mest avanserte) foreligger, vil konsepter utredes og simuleres. Det legges opp til å detaljert designe tre ulike konsepter som det bygges skalamodeller av for testing i Flumetank. Her vil man fokusere på å få riktig geometri basert på utgangshypotesene til effektiv artsseleksjon, samt å balansere designet slik at det er kun kjettinger av stål som har bunnkontakt for å minimere utslipp av mikroplast. Det skal siden designes og bygges prototyper.
Det er ønske om at dette prosjektet skal få mye publisitet. Prosjektet er aktuelt i en tid der behovene for økt aktivitet i fiskeflåten grunnet små kvoter for tiden er stor. Det er ønsker å formidle resultatene, først og fremst til fiskeflåten, men også som et steg for å løfte opp nødvendige diskusjoner i forvaltningen. Tilstedeværelse på relevante arenaer som messer og konferanser, samt en balansert og god mediedekning, er viktig.