Prosjektnummer
910447
Forbedring av størrelsesseleksjon i teinefiske etter torsk med lys (SELIGHTPOT)
Bruken av agnede teiner med lys til fangst av torsk gir flere fordeler sammenlignet med andre redskapstyper. Teiner er kostnadseffektive å produsere og vedlikeholde, og kan benyttes i områder utilgjengelige for trål. Fangsten holdes ofte i live frem til opptak, noe som gir høy fiskekvalitet og fleksibilitet for fiskerne. I tillegg er teiner drivstoffeffektive og har lav påvirkning på bunnhabitater. Derfor har teinefiske et stort potensial i utviklingen av mer bærekraftige fiskerier i Norge.
Et teinebasert torskefiske har de siste årene etablert seg i Finnmark, der bruken av kunstig lys har erstattet naturlig agn. Feltforsøk har vist at lys fungerer ved å tiltrekke byttedyr som krill, som igjen lokker torsk inn i teinene. Fangstene i dette fisket har i enkelte tilfeller vært betydelige, noe som underbygger det kommersielle potensialet.
Samtidig har det blitt rapportert om høye andeler undermåls torsk i fangstene, i enkelte tilfeller opptil 65 %. Dette overstiger de tillatte grensene og representerer både et forvaltningsmessig og et dyrevelferdsmessig problem. Undermåls fisk utgjør en potensiell kilde til uregistrert dødelighet, særlig fordi rask oppstigning fra dypet kan føre til trykkrelaterte skader som reduserer overlevelsen ved gjenutsetting. I tillegg kan små individer bli utsatt for kannibalisme og predasjon inne i redskapet. Disse utfordringene understreker behovet for å forbedre teinenes seleksjonsegenskaper.
Tidligere forskning har vist at selektiviteten i teiner kan forbedres ved å installere fluktåpninger eller bruke større maskevidder. Slike tiltak gir undermåls fisk mulighet til å forlate redskapet, samtidig som fisk over minstemål beholdes. Effekten av slike løsninger avhenger i stor grad av fiskens atferd, som påvirker hvorvidt fisken finner og bruker fluktmulighetene. I noen tilfeller har slike tiltak ikke gitt ønsket effekt, trolig fordi fisken ikke lokaliserer eller ikke er motivert til å bruke åpningene.
Bruk av lys i stedet for agn kan påvirke fiskens atferd i teinen. Lys gir konstant stimuli gjennom hele ståtiden, i motsetning til agn som mister effekt over tid. Dette kan føre til at fisken har mindre motivasjon til å forlate redskapet, selv om fluktmuligheter er tilgjengelige. For å øke selektiviteten i lysbasert teinefiske etter torsk, bør det derfor vurderes alternative strategier, for eksempel å fjerne lysstimulansen før teinene hales, for å øke fiskens motivasjon til å benytte fluktåpningene.
Et teinebasert torskefiske har de siste årene etablert seg i Finnmark, der bruken av kunstig lys har erstattet naturlig agn. Feltforsøk har vist at lys fungerer ved å tiltrekke byttedyr som krill, som igjen lokker torsk inn i teinene. Fangstene i dette fisket har i enkelte tilfeller vært betydelige, noe som underbygger det kommersielle potensialet.
Samtidig har det blitt rapportert om høye andeler undermåls torsk i fangstene, i enkelte tilfeller opptil 65 %. Dette overstiger de tillatte grensene og representerer både et forvaltningsmessig og et dyrevelferdsmessig problem. Undermåls fisk utgjør en potensiell kilde til uregistrert dødelighet, særlig fordi rask oppstigning fra dypet kan føre til trykkrelaterte skader som reduserer overlevelsen ved gjenutsetting. I tillegg kan små individer bli utsatt for kannibalisme og predasjon inne i redskapet. Disse utfordringene understreker behovet for å forbedre teinenes seleksjonsegenskaper.
Tidligere forskning har vist at selektiviteten i teiner kan forbedres ved å installere fluktåpninger eller bruke større maskevidder. Slike tiltak gir undermåls fisk mulighet til å forlate redskapet, samtidig som fisk over minstemål beholdes. Effekten av slike løsninger avhenger i stor grad av fiskens atferd, som påvirker hvorvidt fisken finner og bruker fluktmulighetene. I noen tilfeller har slike tiltak ikke gitt ønsket effekt, trolig fordi fisken ikke lokaliserer eller ikke er motivert til å bruke åpningene.
Bruk av lys i stedet for agn kan påvirke fiskens atferd i teinen. Lys gir konstant stimuli gjennom hele ståtiden, i motsetning til agn som mister effekt over tid. Dette kan føre til at fisken har mindre motivasjon til å forlate redskapet, selv om fluktmuligheter er tilgjengelige. For å øke selektiviteten i lysbasert teinefiske etter torsk, bør det derfor vurderes alternative strategier, for eksempel å fjerne lysstimulansen før teinene hales, for å øke fiskens motivasjon til å benytte fluktåpningene.
Hovedmål
Å redusere andelen undermåls torsk fanget i teiner utstyrt med kunstig lys til under den lovlig tillatte grensen.
Delmål
1. Å utvikle teknologiske løsninger som gjør det mulig å slå av lysene brukt i teinefiske før haling.
2. Å evaluere effektiviteten av redskapsmodifikasjoner for å forbedre størrelsesselektiviteten i teiner som retter seg mot torsk og bruker kunstig lys.
3. Å studere atferden til både byttedyr og torsk i forhold til teiner for å forstå hvordan tilstedeværelse eller fravær av lys påvirker seleksjonen.
Å redusere andelen undermåls torsk fanget i teiner utstyrt med kunstig lys til under den lovlig tillatte grensen.
Delmål
1. Å utvikle teknologiske løsninger som gjør det mulig å slå av lysene brukt i teinefiske før haling.
2. Å evaluere effektiviteten av redskapsmodifikasjoner for å forbedre størrelsesselektiviteten i teiner som retter seg mot torsk og bruker kunstig lys.
3. Å studere atferden til både byttedyr og torsk i forhold til teiner for å forstå hvordan tilstedeværelse eller fravær av lys påvirker seleksjonen.
Forbedring av størrelsesselektiviteten i lysbaserte torsketeinefiskerier vil gi flere fordeler for næringen. I praktisk forstand vil prosjektet forbedre den operasjonelle effektiviteten ved å redusere behovet for sortering av fangst på dekk. Ved å legge til rette for å beholde kun den største og mest verdifulle fisken, vil prosjektet bidra til en mer effektiv utnyttelse av kvotens økonomiske verdi. Redusert fangst av små torsk vil gjøre at fisket i større grad samsvarer med gjeldende forvaltningsmål for minstemål for kysttorsk. Dette vil: i) støtte bestandsgjenoppbygging og over tid øke potensialet for høyere kvoter etter hvert som kysttorskbestanden bygges opp; og ii) betydelig redusere risikoen for at strengere forvaltningstiltak (som fullstendig stans av fisket) blir innført.
Mer generelt vil prosjektet fremme bredere bruk av lysbaserte teinfiskerier som et mer bærekraftig og lavere miljøpåvirkende redskap i torskefiske. Bruk av lys eliminerer de høye driftskostnadene og håndteringen som er knyttet til bruk av naturlig agn. Det fremmer også etisk og bærekraftig bruk av marine ressurser, ved å redusere bruken av agnarter som egner seg for menneskelig konsum. Dette kan forbedre offentlig oppfatning av villfanget fisk, spesielt i eksportmarkeder som i økende grad verdsetter etisk og bærekraftig høsting.
Muligheten for høykvalitetsfangster og levende levering fra teiner gir også potensial for merverdiskaping i dette kvotebegrensede fisket. Prosjektresultatene vil støtte et voksende kystfiske i Finnmark, noe som samsvarer med nasjonale mål om å støtte kystsamfunn og regional utvikling i nord. Utvikling av brukerstyrte fiskelys kan ha overføringsverdi til andre norske fiskerier, som linefiske og tråling, hvor økt kontroll over kunstig lys kan forbedre selektivitet eller fangsteffektivitet. Økt forståelse av fiskens atferd i forhold til teiner vil også bidra til videre optimalisering av teinedesign for å forbedre effektivitet og seleksjon.
Mer generelt vil prosjektet fremme bredere bruk av lysbaserte teinfiskerier som et mer bærekraftig og lavere miljøpåvirkende redskap i torskefiske. Bruk av lys eliminerer de høye driftskostnadene og håndteringen som er knyttet til bruk av naturlig agn. Det fremmer også etisk og bærekraftig bruk av marine ressurser, ved å redusere bruken av agnarter som egner seg for menneskelig konsum. Dette kan forbedre offentlig oppfatning av villfanget fisk, spesielt i eksportmarkeder som i økende grad verdsetter etisk og bærekraftig høsting.
Muligheten for høykvalitetsfangster og levende levering fra teiner gir også potensial for merverdiskaping i dette kvotebegrensede fisket. Prosjektresultatene vil støtte et voksende kystfiske i Finnmark, noe som samsvarer med nasjonale mål om å støtte kystsamfunn og regional utvikling i nord. Utvikling av brukerstyrte fiskelys kan ha overføringsverdi til andre norske fiskerier, som linefiske og tråling, hvor økt kontroll over kunstig lys kan forbedre selektivitet eller fangsteffektivitet. Økt forståelse av fiskens atferd i forhold til teiner vil også bidra til videre optimalisering av teinedesign for å forbedre effektivitet og seleksjon.
Prosjektorganisering
I prosjektet vil det bli utført feltforsøk for å teste seleksjonsløsninger basert på kontrollerbare lys og redskapsmodifikasjoner. Havforskningsinstituttet (HI) vil lede prosjektet og ha ansvar for forskningsaktivitetene, mens Fiskeridirektoratet vil bidra med regelverkskompetanse og delta i feltarbeidet. Fishtek Marine vil utvikle kontrollerbare lys og støtte med teknisk design, Frøystad AS vil bidra med redskapsutvikling, og et kommersielt fiskefartøy vil delta i gjennomføringen av feltforsøkene.
Prosjektarbeidet er fordelt på tre faglige arbeidspakker (AP-er).
AP1: Utvikling av kontrollerbare fiskelys
Ansvarlig: Rob Enever (Fishtek Marine)
Aktiviteter
Hovedaktiviteten i denne arbeidspakken er å utvikle kontrollerbare lys til feltforsøk. Fishtek Marine vil tilpasse eksisterende teinelamper slik at brukerne kan styre hvor lenge lyset er på. Lysets farge, bølgelengde og intensitet vil tilpasses for å balansere kommersielle behov, batterilevetid og kunnskap om hva som tiltrekker torsk og byttedyr. Spesifikasjonene vil testes i laboratoriet ved HI, og prototypene vil deretter testes i pilotforsøk. Resultatene fra pilotforsøket vil brukes til å forbedre lysene før større feltforsøk.
AP2: Modifikasjon av teinedesign for å forbedre selektivitet
Ansvarlig: Hallgeir Frøystadvåg (Frøystad AS)
Aktiviteter
Hovedaktiviteten i denne arbeidspakken er å designe og produsere teiner for feltforsøk. Inntil fire ulike design vil bli vurdert. Baseline-designet vil være den standard teinen som brukes i fisket i dag. Testdesignene vil inkludere enten: i) én vegg med store, firkantede masker; ii) alle vegger med firkantede masker; eller iii) faste rømningsringer montert i veggene.
AP3: Feltforsøk av selektivitetsløsninger
Ansvarlig: Odd-Børre Humborstad (HI)
Aktiviteter
Denne arbeidspakken legger hovedvekt på feltforsøk med kontrollerbare lys og modifiserte teiner, utført med et leid kommersielt fiskefartøy i Varangerfjorden. Tre feltforsøk er planlagt: et pilotforsøk i 2025, forsøk 1 i 2026, og forsøk 2 i 2027. Pilotforsøket vil teste atferdsrespons ved å slå av lys i teinene, mens forsøk 1 skal evaluere seleksjonsegenskapene til ulike teinedesign med og uten kontrollerbare lys. Forsøk 2 vil være en fullskala demonstrasjon av det mest lovende teinedesignet fra tidligere forsøk, med vektlegging på forbedret størrelsesseleksjon.
I prosjektet vil det bli utført feltforsøk for å teste seleksjonsløsninger basert på kontrollerbare lys og redskapsmodifikasjoner. Havforskningsinstituttet (HI) vil lede prosjektet og ha ansvar for forskningsaktivitetene, mens Fiskeridirektoratet vil bidra med regelverkskompetanse og delta i feltarbeidet. Fishtek Marine vil utvikle kontrollerbare lys og støtte med teknisk design, Frøystad AS vil bidra med redskapsutvikling, og et kommersielt fiskefartøy vil delta i gjennomføringen av feltforsøkene.
Prosjektarbeidet er fordelt på tre faglige arbeidspakker (AP-er).
AP1: Utvikling av kontrollerbare fiskelys
Ansvarlig: Rob Enever (Fishtek Marine)
Aktiviteter
Hovedaktiviteten i denne arbeidspakken er å utvikle kontrollerbare lys til feltforsøk. Fishtek Marine vil tilpasse eksisterende teinelamper slik at brukerne kan styre hvor lenge lyset er på. Lysets farge, bølgelengde og intensitet vil tilpasses for å balansere kommersielle behov, batterilevetid og kunnskap om hva som tiltrekker torsk og byttedyr. Spesifikasjonene vil testes i laboratoriet ved HI, og prototypene vil deretter testes i pilotforsøk. Resultatene fra pilotforsøket vil brukes til å forbedre lysene før større feltforsøk.
AP2: Modifikasjon av teinedesign for å forbedre selektivitet
Ansvarlig: Hallgeir Frøystadvåg (Frøystad AS)
Aktiviteter
Hovedaktiviteten i denne arbeidspakken er å designe og produsere teiner for feltforsøk. Inntil fire ulike design vil bli vurdert. Baseline-designet vil være den standard teinen som brukes i fisket i dag. Testdesignene vil inkludere enten: i) én vegg med store, firkantede masker; ii) alle vegger med firkantede masker; eller iii) faste rømningsringer montert i veggene.
AP3: Feltforsøk av selektivitetsløsninger
Ansvarlig: Odd-Børre Humborstad (HI)
Aktiviteter
Denne arbeidspakken legger hovedvekt på feltforsøk med kontrollerbare lys og modifiserte teiner, utført med et leid kommersielt fiskefartøy i Varangerfjorden. Tre feltforsøk er planlagt: et pilotforsøk i 2025, forsøk 1 i 2026, og forsøk 2 i 2027. Pilotforsøket vil teste atferdsrespons ved å slå av lys i teinene, mens forsøk 1 skal evaluere seleksjonsegenskapene til ulike teinedesign med og uten kontrollerbare lys. Forsøk 2 vil være en fullskala demonstrasjon av det mest lovende teinedesignet fra tidligere forsøk, med vektlegging på forbedret størrelsesseleksjon.
Prosjektet vil ha som mål å sikre bred formidling av resultater for å maksimere verdien for næringen. Næringen vil involveres gjennom en referansegruppe, deltakelse i feltarbeid med et kommersielt fartøy og jevnlige møter for å presentere funn og utforske muligheter for implementering.
Én nasjonal og én internasjonal industripartner i prosjektgruppen sikrer ytterligere involvering, mens bredere formidling vil skje gjennom nasjonal og internasjonal fagpresse samt en avsluttende prosjektvideo.
Vitenskapelige resultater vil bli kommunisert til forvaltningsmyndigheter, forskningsmiljøer og allmennheten gjennom publisering av resultatene i et vitenskapelig tidsskrift, sosiale medier og under relevante seminarer.
Én nasjonal og én internasjonal industripartner i prosjektgruppen sikrer ytterligere involvering, mens bredere formidling vil skje gjennom nasjonal og internasjonal fagpresse samt en avsluttende prosjektvideo.
Vitenskapelige resultater vil bli kommunisert til forvaltningsmyndigheter, forskningsmiljøer og allmennheten gjennom publisering av resultatene i et vitenskapelig tidsskrift, sosiale medier og under relevante seminarer.