Prosjektnummer
910574
Implikasjoner av reguleringsmodeller for norsk havbruksnæring og samfunnet (HAVREG)
Norsk havbruksnæring står ved et kritisk veiskille. Både politikere og næring er enige om behovet for bedre regulering, men konsekvensene av ulike forslag er uklare, og det etterlyses et bedre kunnskapsgrunnlag. Næringen har vært en suksess målt i produksjon, verdiskaping og ringvirkninger, men dagens reguleringssystem – basert på lokalitetstillatelser, MTB og trafikklyssystem – har vist begrensninger i å håndtere miljøutfordringer, høy dødelighet og teknologisk utvikling.
Havbruksutvalgets NOU 2023:23 avdekket systemiske utfordringer, som gratispassasjer-problematikk og svak kobling mellom miljøpåvirkning og økonomiske insentiver. Forslaget om lusekvoter og avgiftssystem innebærer en overgang fra volumbegrenset til påvirkningsbasert regulering. Dette er teoretisk velkjente virkemidler, men forutsetter nøye utforming: tidsrom for kvoter, nivå (lokalitet/selskap), overførbarhet og handlingsregler.
Regjeringens forslag i Meld. St. 24 (2024–2025) innebærer å fjerne MTB-systemet og innføre lokalitetsbaserte tillatelser kombinert med lusekvoter og avgift på luseutslipp og tapt fisk. Målet er lavere dødelighet på vill og oppdrettet fisk (5 %), men dette reiser spørsmål om gjennomførbarhet og samfunnsøkonomiske konsekvenser.
Prosjektet skal analysere miljømessige, økonomiske og operative implikasjoner av foreslåtte modeller, og bidra direkte til regjeringens utredning. Det fokuserer på kritiske implementeringsutfordringer som presisjon i overvåkingssystemer, biosikkerhet ved fjerning av MTB, og fordelingsvirkninger mellom aktørgrupper. Gjennom operasjonalisering av reguleringsforslagene skal prosjektet belyse konkrete designvalg, f.eks. spesifisering av kvoter.
Den tverrfaglige tilnærmingen kombinerer miljø-, teknologi-, biologi-, økonomi-, juss- og statsvitenskap for å forstå samspillet mellom insentiver, teknologi og forvaltning. Dialog med næring og myndigheter skal sikre at forskningen adresserer reelle implementeringsutfordringer og styrker samfunnets kunnskapsgrunnlag i fasen hvor ny regulering skal fastsettes.
Gjennom systematiske vurderinger på tre nivåer – (1) teknologiske og biologiske forutsetninger, (2) aktøradferd og insentiver, (3) samfunnseffekter – skal prosjektet gi en forskningsbasert og helhetlig vurdering av reguleringsmodellene for framtidens havbruk.
Havbruksutvalgets NOU 2023:23 avdekket systemiske utfordringer, som gratispassasjer-problematikk og svak kobling mellom miljøpåvirkning og økonomiske insentiver. Forslaget om lusekvoter og avgiftssystem innebærer en overgang fra volumbegrenset til påvirkningsbasert regulering. Dette er teoretisk velkjente virkemidler, men forutsetter nøye utforming: tidsrom for kvoter, nivå (lokalitet/selskap), overførbarhet og handlingsregler.
Regjeringens forslag i Meld. St. 24 (2024–2025) innebærer å fjerne MTB-systemet og innføre lokalitetsbaserte tillatelser kombinert med lusekvoter og avgift på luseutslipp og tapt fisk. Målet er lavere dødelighet på vill og oppdrettet fisk (5 %), men dette reiser spørsmål om gjennomførbarhet og samfunnsøkonomiske konsekvenser.
Prosjektet skal analysere miljømessige, økonomiske og operative implikasjoner av foreslåtte modeller, og bidra direkte til regjeringens utredning. Det fokuserer på kritiske implementeringsutfordringer som presisjon i overvåkingssystemer, biosikkerhet ved fjerning av MTB, og fordelingsvirkninger mellom aktørgrupper. Gjennom operasjonalisering av reguleringsforslagene skal prosjektet belyse konkrete designvalg, f.eks. spesifisering av kvoter.
Den tverrfaglige tilnærmingen kombinerer miljø-, teknologi-, biologi-, økonomi-, juss- og statsvitenskap for å forstå samspillet mellom insentiver, teknologi og forvaltning. Dialog med næring og myndigheter skal sikre at forskningen adresserer reelle implementeringsutfordringer og styrker samfunnets kunnskapsgrunnlag i fasen hvor ny regulering skal fastsettes.
Gjennom systematiske vurderinger på tre nivåer – (1) teknologiske og biologiske forutsetninger, (2) aktøradferd og insentiver, (3) samfunnseffekter – skal prosjektet gi en forskningsbasert og helhetlig vurdering av reguleringsmodellene for framtidens havbruk.
Hovedmål
Å analysere hvordan ulike reguleringsmodeller for havbruk påvirker miljømessig og sosial bærekraft, fiskehelse, biosikkerhet, produksjon, konkurranseevne og verdiskaping i norsk havbruksnæring, og gi anbefalinger om reguleringsmodell sammen med en vurdering av kunnskapsusikkerhet og risikoelementer.
Delmål
1. Å vurdere helhetlig hvordan alternative reguleringsmodeller påvirker klima, miljø, fiskehelse og fiskevelferd, lønnsomhet, og samfunnsøkonomi.
2. Å vurdere hvordan ulike reguleringer av produksjonsvolum og arealressurser påvirker næringsstruktur, produktivitet, verdiskaping og kystsoneforvaltning.
3. Å vurdere hvordan regulering av luseindusert påvirkning på vill laksefisk kan utformes og evalueres, herunder lusekvoter, samt konsekvenser av avgiftsmodeller og sanksjoner.
4. Å vurdere hvordan biosikkerhet og fiskehelse kan sikres under nye regulatoriske regimer, f.eks. dødelighetsavgift.
5. Å vurdere teknologisk modenhet og hva påkrevd teknologiutvikling vil kreve av omstilling i næring og forvaltning.
6. Å vurdere hvordan overgang fra dagens reguleringsmodell til ny reguleringsmodell stiller krav til omstilling i næring og forvaltning, og påvirker investeringer, produktivitet, biosikkerhet og omstillingsevne i næringen.
7. Å bidra til kunnskapsbasert dialog om reguleringer med myndigheter og næring fra prosjektoppstart.
8. Å gi anbefalinger om helhetlig reguleringsmodell med vurdering av kunnskapsusikkerhet, risikoelementer og implementeringsvalg.
Å analysere hvordan ulike reguleringsmodeller for havbruk påvirker miljømessig og sosial bærekraft, fiskehelse, biosikkerhet, produksjon, konkurranseevne og verdiskaping i norsk havbruksnæring, og gi anbefalinger om reguleringsmodell sammen med en vurdering av kunnskapsusikkerhet og risikoelementer.
Delmål
1. Å vurdere helhetlig hvordan alternative reguleringsmodeller påvirker klima, miljø, fiskehelse og fiskevelferd, lønnsomhet, og samfunnsøkonomi.
2. Å vurdere hvordan ulike reguleringer av produksjonsvolum og arealressurser påvirker næringsstruktur, produktivitet, verdiskaping og kystsoneforvaltning.
3. Å vurdere hvordan regulering av luseindusert påvirkning på vill laksefisk kan utformes og evalueres, herunder lusekvoter, samt konsekvenser av avgiftsmodeller og sanksjoner.
4. Å vurdere hvordan biosikkerhet og fiskehelse kan sikres under nye regulatoriske regimer, f.eks. dødelighetsavgift.
5. Å vurdere teknologisk modenhet og hva påkrevd teknologiutvikling vil kreve av omstilling i næring og forvaltning.
6. Å vurdere hvordan overgang fra dagens reguleringsmodell til ny reguleringsmodell stiller krav til omstilling i næring og forvaltning, og påvirker investeringer, produktivitet, biosikkerhet og omstillingsevne i næringen.
7. Å bidra til kunnskapsbasert dialog om reguleringer med myndigheter og næring fra prosjektoppstart.
8. Å gi anbefalinger om helhetlig reguleringsmodell med vurdering av kunnskapsusikkerhet, risikoelementer og implementeringsvalg.
Prosjektet vil gi havbruksnæringen og samfunnet ny kunnskap om mulige utforminger av reguleringsmodeller som kan sikre konkurransekraft, lønnsomhet og bærekraft. Dette omfatter også kunnskap om omstillingsprosessen fra dagens til ny reguleringsmodell. Prosjektet vil levere analyser som gjør det mulig for næringsaktører og myndigheter å bedre forstå konsekvenser av ulike reguleringsmodeller for produksjon, lønnsomhet og investeringsstrategier. Dette gir selskapene bedre forutsigbarhet og beslutningsstøtte i en periode med regulatorisk usikkerhet. Gjennom systematisk kartlegging av reguleringsimplikasjoner kan næringen oppnå betydelige gevinster i form av kortere tilpasningssykluser, lavere risiko og økt lønnsomhet.
Prosjektets vil gjennom kunnskapsbasert dialog med næring og myndigheter også bidra til å redusere risikoen for innføring av reguleringer med uforutsette negative konsekvenser for bedriftenes økonomi, miljøpåvirkninger og fiskevelferd. En omstilling til nye reguleringsmodeller kan kreve store investeringer – trolig på flere titalls milliarder kroner. En slik omstilling er bare mulig hvis næringen og kapitaltilbydere ser at dette kan gi en akseptabel avkastning. Prosjektet vil bidra til en reguleringsmodell som kombinerer forutsigbarhet og lønnsomhet med tydelige insentiver til bærekraftige løsninger og teknologiutvikling. Bedre tilpasset regulering kan gi økt verdiskaping gjennom høyere biologisk og økonomisk produktivitet. For næringen innebærer dette styrket internasjonal konkurranseevne og økte eksportinntekter. For kystsamfunnene betyr det tryggere arbeidsplasser, økt lokal verdiskaping og større legitimitet for havbruk som næring. Effektive reguleringsmodeller kan også redusere barrierer for innovasjon og raskere implementering av nye teknologiske løsninger.
Prosjektet vil belyse hvordan ulike reguleringsmodeller påvirker struktur og aktørmangfold i næringen. Dette er avgjørende for å ivareta både lokalt eide bedrifter og store børsnoterte selskaper. Ved å analysere fordelingsvirkninger og effekter på små og mellomstore aktører, vil prosjektet bidra til at reguleringssystemet gir handlingsrom for hele næringsstrukturen og ivaretar regional utvikling langs kysten.
Prosjektet vil vurdere hvordan regulering kan utformes for å støtte bærekraftshensyn: lavere klima- og miljøavtrykk, bedre fiskevelferd og økt biosikkerhet. Samlet sett skal prosjektet gi næringen et kunnskapsgrunnlag som gjør den i stand til å møte fremtidige krav på en måte som sikrer lønnsomhet, eksportinntekter og sysselsetting, samtidig som miljø, fiskevelferd og samfunnstillit ivaretas. Resultatene vil være et bidrag til å sikre Norges posisjon som verdensledende sjømatnasjon også i fremtiden.
Prosjektets vil gjennom kunnskapsbasert dialog med næring og myndigheter også bidra til å redusere risikoen for innføring av reguleringer med uforutsette negative konsekvenser for bedriftenes økonomi, miljøpåvirkninger og fiskevelferd. En omstilling til nye reguleringsmodeller kan kreve store investeringer – trolig på flere titalls milliarder kroner. En slik omstilling er bare mulig hvis næringen og kapitaltilbydere ser at dette kan gi en akseptabel avkastning. Prosjektet vil bidra til en reguleringsmodell som kombinerer forutsigbarhet og lønnsomhet med tydelige insentiver til bærekraftige løsninger og teknologiutvikling. Bedre tilpasset regulering kan gi økt verdiskaping gjennom høyere biologisk og økonomisk produktivitet. For næringen innebærer dette styrket internasjonal konkurranseevne og økte eksportinntekter. For kystsamfunnene betyr det tryggere arbeidsplasser, økt lokal verdiskaping og større legitimitet for havbruk som næring. Effektive reguleringsmodeller kan også redusere barrierer for innovasjon og raskere implementering av nye teknologiske løsninger.
Prosjektet vil belyse hvordan ulike reguleringsmodeller påvirker struktur og aktørmangfold i næringen. Dette er avgjørende for å ivareta både lokalt eide bedrifter og store børsnoterte selskaper. Ved å analysere fordelingsvirkninger og effekter på små og mellomstore aktører, vil prosjektet bidra til at reguleringssystemet gir handlingsrom for hele næringsstrukturen og ivaretar regional utvikling langs kysten.
Prosjektet vil vurdere hvordan regulering kan utformes for å støtte bærekraftshensyn: lavere klima- og miljøavtrykk, bedre fiskevelferd og økt biosikkerhet. Samlet sett skal prosjektet gi næringen et kunnskapsgrunnlag som gjør den i stand til å møte fremtidige krav på en måte som sikrer lønnsomhet, eksportinntekter og sysselsetting, samtidig som miljø, fiskevelferd og samfunnstillit ivaretas. Resultatene vil være et bidrag til å sikre Norges posisjon som verdensledende sjømatnasjon også i fremtiden.
Prosjektorganisering
Prosjektet HAVREG samler seks forskningsmiljøer med komplementær kompetanse og lang erfaring fra samarbeid med havbruksnæringen og myndigheter. NORCE Research leder prosjektet og med forskere som har kompetanse innen havbruksøkonomi, sjømatmarkeder og regulering. NTNU Samfunnsforskning (Studio Apertura) bidrar med samfunnsvitenskapelig og statsvitenskapelig ekspertise på samspill mellom næring og forvaltning. NTNU tilfører kunnskap innen biologi og fiskehelse. SINTEF Ocean har ledende kompetanse innen havbruksteknologi, måleteknologi og testing, og skal analysere teknologisk modenhet og omstillingsevne i næring og forvaltning. Universitetet i Bergen bidrar med kompetanse på miljørett og forvaltningspraksis for hav- og kystforvaltning. Veterinærinstituttet tilfører kompetanse innen biologi, biosikkerhet, fiskehelse og helseøkonomi. Københavns Universitet, Institut for Fødevarevidenskab bidrar med en forskergruppe på akvakultur- og sjømatøkonomi som har samarbeidet mye med norske partnere.
Til sammen representerer deltakerne tverrfaglig ekspertise i økonomi, jus, teknologi, miljøforvaltning, fiskehelse og organisasjonsfag, og de har dokumentert samarbeid gjennom en rekke prosjekter og felles vitenskapelige publikasjoner. Konsortiet har kapasitet til å levere forskningsbasert kunnskap som kombinerer biologiske, teknologiske og samfunnsøkonomiske perspektiver for utviklingen av fremtidens reguleringsmodeller i norsk havbruk.
Prosjektet gjennomføres med seks arbeidspakker (AP-er):
AP1: Prosjektledelse, administrasjon og kommunikasjon
Ansvarlig: Ragnar Tveterås (NORCE Research)
Gjennom prosjektets levetid vil AP1 koordinere aktiviteter på tvers av arbeidspakkene. Dette omfatter regelmessige møter mellom prosjektledelsen og arbeidspakkeledere for å følge opp fremdrift, identifisere behov for tilpasninger, og koordinere samhandling.
AP1 har også et særskilt ansvar for dialog med nærings- og myndighetsaktører. Et suksesskriterium for prosjektet er dets evne til å bidra i en kunnskapsbasert dialog med myndigheter og næring allerede fra oppstarten av prosjektet.
AP1 vil spesielt koordinere med prosjektet “Innovasjon gjennom samhandling og syntese av kunnskap fra næring, myndigheter og forskning (Havbruksløftet) (FHF-910157) – synteseprosjektet og de andre prosjektene i FHFs program “Tiltak for å styrke implementeringen av kunnskap i havbruksnæringen” – som flere av prosjektpartnerne også deltar i.
AP2: Regulering av produksjon og areal
Ansvarlig: Tonje Osmundsen (NTNU Samfunnsforskning)
Følgende aktiviteter inngår:
Analysene vil omfatte: (a) produktivitetseffekter ved fjerning av selskaps- og lokalitets-MTB og overgang til kun lokalitetstillatelser, (b) fordelingsvirkninger mellom selskaper med ulik tilgang på lokaliteter, (c) konsekvenser for samarbeidskonstellasjoner der flere selskaper deler lokalitet, (d) effekter av dagens mulighet for å flytte selskaps-MTB mellom lokaliteter og produksjonsområder, (e) betydningen av å fjerne interregionalt biomassetak, inkludert effekter på videreforedling, verdiskaping og sysselsetting, (f) effekter på insentiver og produksjonsplanlegging fra rogn til internasjonal markedsføring av å fjerne MTB og (g) effekter på finansiering av å fjerne MTB.
Man vil vurdere mulige implikasjoner og konsekvenser av reguleringsmodellene, spesielt forslag som vedrører: (1) arealplanlegging (institusjonell struktur, roller og aktører, jf. forslag om tydeligere myndighetsansvar), (2) statlig planretningslinje (innføring og utforming), sammenlignet med forslag om tematisk plan, og mulighetene i interkommunale og regionale kystsoneplaner, (3) strategier for arealbruk når det gjelder biosikkerhet, f.eks. spre produksjonen utover versus intensiv arealbruk innenfor mer avgrensede områder med rotasjon, (4) lokalitetsklarering (institusjonell struktur (roller og aktører), og lokalitetstruktur med branngater, og tildeling og refordeling av lokaliteter), (5) regulering av lokaliteter ved tildeling eller ved drift, altså ved at utslippsgrenser settes ved tildeling eller utslipp tilpasses i drift basert på målinger av faktisk miljøpåvirkning på resipienten, (6) særtillatelser, avvikling av tillatelser og forenkling av tillatelsessystemet, videreføring av hensikten bak tillatelsene, (7) forvaltningsstruktur, (8) økt lokal foredling i Norge (jf. adgang til felles biomassetak v/høy andel foredling) og (9) videreutvikling av havbruksfondet, inkl. tildeling av lokalitetstillatelser gjennom auksjon.
AP3: Regulering av luseindusert dødelighet til vill laksefisk
Ansvarlig: Bård Misund (Norce Research)
Arbeidspakken skal:
• Estimere betingede sannsynlighetsfordelinger for antall lus på lokaliteter og produksjonsområder.
• Analysere (a) kunnskapsgrunnlaget om påvirkninger på vill laksefisk og spesielt sammenhenger mellom lus i oppdrettsanlegg og påvirkninger på vill laksefisk, og (b) mulige implikasjoner for regulering av påvirkninger på vill laksefisk.
• Analysere (a) sammenhengene mellom presisjon i statistisk prediksjon for luseindusert dødelighet til vill laks og reguleringens effektivitet mht. samfunnets måloppnåelse for havbruksnæringens verdiskaping og bærekraftige villaksbestander, og (b) herunder konsekvensene for produksjonskjeden av usikkerhet i lusepopulasjonen og modell prediksjoner.
• Analysere kvantitativt basert på bioøkonomiske modeller hvordan lusekvoter kan påvirke havbruksselskapenes produksjonsrisiko og økonomiske risiko, og konsekvenser for økonomiske resultater og investerings- og produksjonsadferd fra smoltproduksjon til salg av matfisk.
• Analysere kvantitativt hvordan ulik utforming av handlingsregler for lusekvoter kan påvirke økonomiske resultater og adferd til havbruksselskaper.
• Analysere kvantitativt hvordan tiltak og smitte fra nabo lokaliteter/selskaper påvirker risiko for brudd på lusekvoter, produksjonsrisiko og havbruksselskapers økonomiske risiko.
• Analysere kvantitativt hvordan lusekvoter påvirke havbruksselskaper med få versus mange lokaliteter, og havbruksselskaper med produksjon i ett produksjonsområde (PO) versus havbruksselskaper med produksjon i to eller flere PO-er.
• Analysere hvordan ulike nivåer på lusekvoten i et produksjonsområde – som følge av ulike estimater av hvor lav lusepopulasjon som kreves for å ha 10% eller lavere dødelighet til vill smolt – påvirker risiko for brudd på lusekvote, produksjonsrisiko og økonomisk risiko.
• Vurdere implikasjoner av utforming av lusereguleringer på velferd og dødelighet til oppdrettslaks, samt effekter på miljø.
• Presentere og drøfte rammeverk for analyser og resultater med representanter for havbruksnæringen og sektormyndighetene, og bruke deres kunnskap i design av analyser og tolkning av resultater.
• Foreta en sammenfattende analyse av (a) konsekvensene av kunnskapsusikkerhet og spesielt statistiske estimeringsproblemer, (b) kritiske design faktorer for lusekvote, (c) variasjonen i effekter for ulike PO-er og små versus store selskap, og (d) identifisering av viktigste risikoelementene for havbruksnæring og vill laks.
AP4: Regulering av biosikkerhet, fiskevelferd og dødelighet
Ansvarlig: Cecilie Sviland Walde (Veterinærinstituttet)
Arbeidspakken skal:
• Lage en systematisk beskrivelse av fiskehelse, fiskevelferd og biosikkerhet fra smolt til slakteklar matfisk som en del av kunnskapsgrunnlaget for analysene. Dette omfatter en beskrivelse av direkte og indirekte regulatoriske virkemidler som påvirker fiskevelferd og dødelighet.
• Analysere variasjon i dødelighet/produksjonstap mellom lokaliteter, herunder viktige drivere for økt dødelighet og hvordan dødelighet kan reduseres.
• Analysere variasjon i dødelighet/produksjonstap mellom selskaper og etablere en forståelse av “beste praksis”. Her vil man undersøke kostnader ved å redusere dødeligheten mot beste praksis under normale driftsforhold og for spesielle hendelser.
• Dokumentere og utføre intervjuer med aktører i forvaltning og næring om biosikkerhets- og fiskehelseutfordringer i dagens reguleringssystem, herunder hvordan ulike typer reguleringer virker sammen og direkte og indirekte påvirker tiltak og utfall.
• Analysere alternative regulatoriske virkemidler fra rogn til slaktet matfisk som kan realisere mål om lavere dødelighet og bedre fiskevelferd, samt balansere opp mot andre hensyn.
• Analysere effekten av en avgift på dødelighet og alternativer til denne som kan bidra til redusert dødelighet. Effektiviteten til avgift (eller andre virkemidler) vil være avhengig av kostnaden ved å redusere dødelighet med ulike årsaker, mulighetene for å observere og kvantifisere ulike årsaker til dødelighet, samt utformingen og størrelsen på avgiften.
• Utføre intervjuer med aktører i forvaltning og næring om vurderinger av endringer i insentiver og praksis som følge av nye reguleringer, herunder en avgift på tapt fisk.
• Anbefale regulatoriske virkemidler som kan realisere mål om lavere dødelighet og bedre fiskevelferd, med vurdering av kunnskapsusikkerhet og risikoelementer.
AP5: Teknologisk modenhet og utvikling, og omstillingsprosesser hos næring og forvaltning
Ansvarlig: Siri Holen (SINTEF Ocean)
Følgende aktiviteter inngår:
• Systematisk kartlegging av teknologiske forutsetninger for hver reguleringsmodell. Her vil man først vurdere hvilke teknologier som er særlig relevante for hver modell. (F.eks. nye anleggskonsept, presise overvåkningssystemer for lusemåling og miljøpåvirkning, dokumentasjonssystemer for dødelighet og rømming, fiskevelferd, biomasseestimering og digitale rapporterings- og kontrollsystemer).
• Gjennomgang av relevant teknologi når det gjelder modenhet mot reguleringsmodellenes krav. TRL-nivå for relevant teknologi vurderes, og en Gap-analyse mellom eksisterende teknologi og modellenes presisjonskrav gjennomføres.
• Analyse av teknologiske og økonomiske forutsetninger for omstilling og mulige hindre for reguleringsmodellene. Relevante tema her vil være: kost-nytte ved nødvendig teknologioppgradering, leverandørkapasitet og markedsmodning, standardisering og godkjenningsprosesser og kompetansebehov
• Analyse av forvaltningsmessige forutsetninger for omstilling og mulige hindre for realisering av reguleringsmodellene.
• Man vil vurdere konsekvensene av en omstillingsprosess for kapitalbehov og risiko knyttet til investeringer. Dess raskere omstillingen skal skje dess større risiko må oppdretterne ta med hensyn til valg av teknologiske konsepter, leverandører, søknadsprosesser og drift. Det må vurderes hva som kan være bærekraftig teknologisk, biologisk og regulatorisk risiko i omstillingen, og hvordan myndighetene kan legge til rette for en vellykket omstilling.
AP6: Helhetlige analyser av økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser og risiko
Ansvarlig: Ragnar Tveterås (NORCE Research)
I analysene vil man bygge på anerkjente prinsipper for samfunnsøkonomiske analyser i tråd med utredningsinstruksen (DFØ, 2020) og Finansdepartementets rundskriv R-109/2021.
Arbeidspakken skal:
• Analysere hvordan selskaper blir insentivert og optimerer investeringer og drift under alternative reguleringsregimer, og dermed hvordan verdiskaping, sysselsetting, konkurranseevne og bærekraft påvirkes.
• Analysere økonomiske effekter av endringer for havbruksselskaper, samfunnsøkonomiske konsekvenser (inkl. sysselsetting, klimaavtrykk, energibruk og verdiskaping i tilknyttede næringer), fordelingsvirkninger mellom små og store aktører, og mellom ulike regioner, risiko og usikkerhet knyttet til gjennomføring.
• Analysere avveininger og målkonflikter mellom bærekraftsdimensjoner: fiskevelferd, villaks, klimagassutslipp, økonomisk lønnsomhet og konkurranseevne. Prosjektet vil kartlegge hvordan ulike reguleringsmodeller prioriterer mellom disse hensynene.
• Vurderinger av regulatorisk risiko og behov for robust institusjonelt rammeverk. Dette innebærer analyser av hvordan forutsigbarhet og stabilitet i reguleringene påvirker selskapenes evne til å gjennomføre store investeringer i ny teknologi og bærekraftige løsninger.
• Anbefalinger om hvordan reguleringsmodellen kan utformes for å oppnå høyest mulig samfunnsøkonomisk nytte. Man vil også vurdere kunnskapshull og risiko knyttet til anbefalingene.
Prosjektet HAVREG samler seks forskningsmiljøer med komplementær kompetanse og lang erfaring fra samarbeid med havbruksnæringen og myndigheter. NORCE Research leder prosjektet og med forskere som har kompetanse innen havbruksøkonomi, sjømatmarkeder og regulering. NTNU Samfunnsforskning (Studio Apertura) bidrar med samfunnsvitenskapelig og statsvitenskapelig ekspertise på samspill mellom næring og forvaltning. NTNU tilfører kunnskap innen biologi og fiskehelse. SINTEF Ocean har ledende kompetanse innen havbruksteknologi, måleteknologi og testing, og skal analysere teknologisk modenhet og omstillingsevne i næring og forvaltning. Universitetet i Bergen bidrar med kompetanse på miljørett og forvaltningspraksis for hav- og kystforvaltning. Veterinærinstituttet tilfører kompetanse innen biologi, biosikkerhet, fiskehelse og helseøkonomi. Københavns Universitet, Institut for Fødevarevidenskab bidrar med en forskergruppe på akvakultur- og sjømatøkonomi som har samarbeidet mye med norske partnere.
Til sammen representerer deltakerne tverrfaglig ekspertise i økonomi, jus, teknologi, miljøforvaltning, fiskehelse og organisasjonsfag, og de har dokumentert samarbeid gjennom en rekke prosjekter og felles vitenskapelige publikasjoner. Konsortiet har kapasitet til å levere forskningsbasert kunnskap som kombinerer biologiske, teknologiske og samfunnsøkonomiske perspektiver for utviklingen av fremtidens reguleringsmodeller i norsk havbruk.
Prosjektet gjennomføres med seks arbeidspakker (AP-er):
AP1: Prosjektledelse, administrasjon og kommunikasjon
Ansvarlig: Ragnar Tveterås (NORCE Research)
Gjennom prosjektets levetid vil AP1 koordinere aktiviteter på tvers av arbeidspakkene. Dette omfatter regelmessige møter mellom prosjektledelsen og arbeidspakkeledere for å følge opp fremdrift, identifisere behov for tilpasninger, og koordinere samhandling.
AP1 har også et særskilt ansvar for dialog med nærings- og myndighetsaktører. Et suksesskriterium for prosjektet er dets evne til å bidra i en kunnskapsbasert dialog med myndigheter og næring allerede fra oppstarten av prosjektet.
AP1 vil spesielt koordinere med prosjektet “Innovasjon gjennom samhandling og syntese av kunnskap fra næring, myndigheter og forskning (Havbruksløftet) (FHF-910157) – synteseprosjektet og de andre prosjektene i FHFs program “Tiltak for å styrke implementeringen av kunnskap i havbruksnæringen” – som flere av prosjektpartnerne også deltar i.
AP2: Regulering av produksjon og areal
Ansvarlig: Tonje Osmundsen (NTNU Samfunnsforskning)
Følgende aktiviteter inngår:
Analysene vil omfatte: (a) produktivitetseffekter ved fjerning av selskaps- og lokalitets-MTB og overgang til kun lokalitetstillatelser, (b) fordelingsvirkninger mellom selskaper med ulik tilgang på lokaliteter, (c) konsekvenser for samarbeidskonstellasjoner der flere selskaper deler lokalitet, (d) effekter av dagens mulighet for å flytte selskaps-MTB mellom lokaliteter og produksjonsområder, (e) betydningen av å fjerne interregionalt biomassetak, inkludert effekter på videreforedling, verdiskaping og sysselsetting, (f) effekter på insentiver og produksjonsplanlegging fra rogn til internasjonal markedsføring av å fjerne MTB og (g) effekter på finansiering av å fjerne MTB.
Man vil vurdere mulige implikasjoner og konsekvenser av reguleringsmodellene, spesielt forslag som vedrører: (1) arealplanlegging (institusjonell struktur, roller og aktører, jf. forslag om tydeligere myndighetsansvar), (2) statlig planretningslinje (innføring og utforming), sammenlignet med forslag om tematisk plan, og mulighetene i interkommunale og regionale kystsoneplaner, (3) strategier for arealbruk når det gjelder biosikkerhet, f.eks. spre produksjonen utover versus intensiv arealbruk innenfor mer avgrensede områder med rotasjon, (4) lokalitetsklarering (institusjonell struktur (roller og aktører), og lokalitetstruktur med branngater, og tildeling og refordeling av lokaliteter), (5) regulering av lokaliteter ved tildeling eller ved drift, altså ved at utslippsgrenser settes ved tildeling eller utslipp tilpasses i drift basert på målinger av faktisk miljøpåvirkning på resipienten, (6) særtillatelser, avvikling av tillatelser og forenkling av tillatelsessystemet, videreføring av hensikten bak tillatelsene, (7) forvaltningsstruktur, (8) økt lokal foredling i Norge (jf. adgang til felles biomassetak v/høy andel foredling) og (9) videreutvikling av havbruksfondet, inkl. tildeling av lokalitetstillatelser gjennom auksjon.
AP3: Regulering av luseindusert dødelighet til vill laksefisk
Ansvarlig: Bård Misund (Norce Research)
Arbeidspakken skal:
• Estimere betingede sannsynlighetsfordelinger for antall lus på lokaliteter og produksjonsområder.
• Analysere (a) kunnskapsgrunnlaget om påvirkninger på vill laksefisk og spesielt sammenhenger mellom lus i oppdrettsanlegg og påvirkninger på vill laksefisk, og (b) mulige implikasjoner for regulering av påvirkninger på vill laksefisk.
• Analysere (a) sammenhengene mellom presisjon i statistisk prediksjon for luseindusert dødelighet til vill laks og reguleringens effektivitet mht. samfunnets måloppnåelse for havbruksnæringens verdiskaping og bærekraftige villaksbestander, og (b) herunder konsekvensene for produksjonskjeden av usikkerhet i lusepopulasjonen og modell prediksjoner.
• Analysere kvantitativt basert på bioøkonomiske modeller hvordan lusekvoter kan påvirke havbruksselskapenes produksjonsrisiko og økonomiske risiko, og konsekvenser for økonomiske resultater og investerings- og produksjonsadferd fra smoltproduksjon til salg av matfisk.
• Analysere kvantitativt hvordan ulik utforming av handlingsregler for lusekvoter kan påvirke økonomiske resultater og adferd til havbruksselskaper.
• Analysere kvantitativt hvordan tiltak og smitte fra nabo lokaliteter/selskaper påvirker risiko for brudd på lusekvoter, produksjonsrisiko og havbruksselskapers økonomiske risiko.
• Analysere kvantitativt hvordan lusekvoter påvirke havbruksselskaper med få versus mange lokaliteter, og havbruksselskaper med produksjon i ett produksjonsområde (PO) versus havbruksselskaper med produksjon i to eller flere PO-er.
• Analysere hvordan ulike nivåer på lusekvoten i et produksjonsområde – som følge av ulike estimater av hvor lav lusepopulasjon som kreves for å ha 10% eller lavere dødelighet til vill smolt – påvirker risiko for brudd på lusekvote, produksjonsrisiko og økonomisk risiko.
• Vurdere implikasjoner av utforming av lusereguleringer på velferd og dødelighet til oppdrettslaks, samt effekter på miljø.
• Presentere og drøfte rammeverk for analyser og resultater med representanter for havbruksnæringen og sektormyndighetene, og bruke deres kunnskap i design av analyser og tolkning av resultater.
• Foreta en sammenfattende analyse av (a) konsekvensene av kunnskapsusikkerhet og spesielt statistiske estimeringsproblemer, (b) kritiske design faktorer for lusekvote, (c) variasjonen i effekter for ulike PO-er og små versus store selskap, og (d) identifisering av viktigste risikoelementene for havbruksnæring og vill laks.
AP4: Regulering av biosikkerhet, fiskevelferd og dødelighet
Ansvarlig: Cecilie Sviland Walde (Veterinærinstituttet)
Arbeidspakken skal:
• Lage en systematisk beskrivelse av fiskehelse, fiskevelferd og biosikkerhet fra smolt til slakteklar matfisk som en del av kunnskapsgrunnlaget for analysene. Dette omfatter en beskrivelse av direkte og indirekte regulatoriske virkemidler som påvirker fiskevelferd og dødelighet.
• Analysere variasjon i dødelighet/produksjonstap mellom lokaliteter, herunder viktige drivere for økt dødelighet og hvordan dødelighet kan reduseres.
• Analysere variasjon i dødelighet/produksjonstap mellom selskaper og etablere en forståelse av “beste praksis”. Her vil man undersøke kostnader ved å redusere dødeligheten mot beste praksis under normale driftsforhold og for spesielle hendelser.
• Dokumentere og utføre intervjuer med aktører i forvaltning og næring om biosikkerhets- og fiskehelseutfordringer i dagens reguleringssystem, herunder hvordan ulike typer reguleringer virker sammen og direkte og indirekte påvirker tiltak og utfall.
• Analysere alternative regulatoriske virkemidler fra rogn til slaktet matfisk som kan realisere mål om lavere dødelighet og bedre fiskevelferd, samt balansere opp mot andre hensyn.
• Analysere effekten av en avgift på dødelighet og alternativer til denne som kan bidra til redusert dødelighet. Effektiviteten til avgift (eller andre virkemidler) vil være avhengig av kostnaden ved å redusere dødelighet med ulike årsaker, mulighetene for å observere og kvantifisere ulike årsaker til dødelighet, samt utformingen og størrelsen på avgiften.
• Utføre intervjuer med aktører i forvaltning og næring om vurderinger av endringer i insentiver og praksis som følge av nye reguleringer, herunder en avgift på tapt fisk.
• Anbefale regulatoriske virkemidler som kan realisere mål om lavere dødelighet og bedre fiskevelferd, med vurdering av kunnskapsusikkerhet og risikoelementer.
AP5: Teknologisk modenhet og utvikling, og omstillingsprosesser hos næring og forvaltning
Ansvarlig: Siri Holen (SINTEF Ocean)
Følgende aktiviteter inngår:
• Systematisk kartlegging av teknologiske forutsetninger for hver reguleringsmodell. Her vil man først vurdere hvilke teknologier som er særlig relevante for hver modell. (F.eks. nye anleggskonsept, presise overvåkningssystemer for lusemåling og miljøpåvirkning, dokumentasjonssystemer for dødelighet og rømming, fiskevelferd, biomasseestimering og digitale rapporterings- og kontrollsystemer).
• Gjennomgang av relevant teknologi når det gjelder modenhet mot reguleringsmodellenes krav. TRL-nivå for relevant teknologi vurderes, og en Gap-analyse mellom eksisterende teknologi og modellenes presisjonskrav gjennomføres.
• Analyse av teknologiske og økonomiske forutsetninger for omstilling og mulige hindre for reguleringsmodellene. Relevante tema her vil være: kost-nytte ved nødvendig teknologioppgradering, leverandørkapasitet og markedsmodning, standardisering og godkjenningsprosesser og kompetansebehov
• Analyse av forvaltningsmessige forutsetninger for omstilling og mulige hindre for realisering av reguleringsmodellene.
• Man vil vurdere konsekvensene av en omstillingsprosess for kapitalbehov og risiko knyttet til investeringer. Dess raskere omstillingen skal skje dess større risiko må oppdretterne ta med hensyn til valg av teknologiske konsepter, leverandører, søknadsprosesser og drift. Det må vurderes hva som kan være bærekraftig teknologisk, biologisk og regulatorisk risiko i omstillingen, og hvordan myndighetene kan legge til rette for en vellykket omstilling.
AP6: Helhetlige analyser av økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser og risiko
Ansvarlig: Ragnar Tveterås (NORCE Research)
I analysene vil man bygge på anerkjente prinsipper for samfunnsøkonomiske analyser i tråd med utredningsinstruksen (DFØ, 2020) og Finansdepartementets rundskriv R-109/2021.
Arbeidspakken skal:
• Analysere hvordan selskaper blir insentivert og optimerer investeringer og drift under alternative reguleringsregimer, og dermed hvordan verdiskaping, sysselsetting, konkurranseevne og bærekraft påvirkes.
• Analysere økonomiske effekter av endringer for havbruksselskaper, samfunnsøkonomiske konsekvenser (inkl. sysselsetting, klimaavtrykk, energibruk og verdiskaping i tilknyttede næringer), fordelingsvirkninger mellom små og store aktører, og mellom ulike regioner, risiko og usikkerhet knyttet til gjennomføring.
• Analysere avveininger og målkonflikter mellom bærekraftsdimensjoner: fiskevelferd, villaks, klimagassutslipp, økonomisk lønnsomhet og konkurranseevne. Prosjektet vil kartlegge hvordan ulike reguleringsmodeller prioriterer mellom disse hensynene.
• Vurderinger av regulatorisk risiko og behov for robust institusjonelt rammeverk. Dette innebærer analyser av hvordan forutsigbarhet og stabilitet i reguleringene påvirker selskapenes evne til å gjennomføre store investeringer i ny teknologi og bærekraftige løsninger.
• Anbefalinger om hvordan reguleringsmodellen kan utformes for å oppnå høyest mulig samfunnsøkonomisk nytte. Man vil også vurdere kunnskapshull og risiko knyttet til anbefalingene.
Utforming av en framtidig reguleringsmodell for havbruk er svært krevende for samfunnet, herunder myndigheter, næring og forskning. Prosjektet er innrettet slik at det skal ha dialog med aktører helt fra starten for gjensidig læring. Dette er en helt kritisk suksessfaktor. Prosjektet vil ta kontakt med aktører hos myndigheter og næring for å utforske mulighetene for dialog. Det forventes at denne dialogen også vil informere og påvirke analyseaktivitetene i prosjektet. Prosjektet vil særlig koordinere med “Innovasjon gjennom samhandling og syntese av kunnskap fra næring, myndigheter og forskning (Havbruksløftet) (FHF-910157) – synteseprosjektet og de andre prosjektene i FHFs program “Tiltak for å styrke implementeringen av kunnskap i havbruksnæringen” – som flertallet av prosjektpartnerne også er med i. Her er det betydelige synergier på dialog og gjensidig kunnskapsbygging med næring og myndigheter.
Prosjektet vil koordinere dialogaktiviteter med Havbruksløftet allerede fra oppstart. Prosjektet vil i samarbeid med Havbruksløftet etablere kontakt med relevante aktører ved oppstart for å sondere behov og formater på dialog. Dialog og formidling skal tilpasses ulike målgrupper, inkludert: Aktører i havbruksnæringen og hos myndigheter/forvaltning, politikere, forskningsmiljøer, sivile samfunnsorganisasjoner, og den bredere opinionen.
Formidlingen vil blant annet skje gjennom følgende kanaler: Møter med aktører, konferanser (f.eks. Tekmar, AkvaNext, FHFs konferanser), prosjektets nettside, populærvitenskapelige artikler og kronikker i ulike medier, podkaster og åpne webinarer. Det vil også skrives vitenskapelig publikasjon for relevant internasjonalt tidsskrift.
Prosjektet vil koordinere dialogaktiviteter med Havbruksløftet allerede fra oppstart. Prosjektet vil i samarbeid med Havbruksløftet etablere kontakt med relevante aktører ved oppstart for å sondere behov og formater på dialog. Dialog og formidling skal tilpasses ulike målgrupper, inkludert: Aktører i havbruksnæringen og hos myndigheter/forvaltning, politikere, forskningsmiljøer, sivile samfunnsorganisasjoner, og den bredere opinionen.
Formidlingen vil blant annet skje gjennom følgende kanaler: Møter med aktører, konferanser (f.eks. Tekmar, AkvaNext, FHFs konferanser), prosjektets nettside, populærvitenskapelige artikler og kronikker i ulike medier, podkaster og åpne webinarer. Det vil også skrives vitenskapelig publikasjon for relevant internasjonalt tidsskrift.