Prosjektnummer
910594
Kunnskapssammenstilling om rekefisket i Oslofjorden
Rekefisket i Oslofjorden har lange tradisjoner og stor betydning for lokalsamfunn, arbeidsplasser og kystkultur. Samtidig står næringen overfor store endringer når det fra 1. januar 2026 innføres tre nullfiskeområder i Oslofjorden som del av regjeringens tiltak for å styrke miljøtilstanden og fiskebestandene.
Tiltakene får omfattende konsekvenser for yrkesfiskere, mottak og tilknyttede næringer. Mange fiskere opplever at eksisterende kartgrunnlag ikke gjenspeiler den faktiske trålaktiviteten i fjorden, og at forvaltningen dermed mangler et presist bilde av hvor rekefisket faktisk foregår. Det er derfor behov for et oppdatert, helhetlig kunnskapsgrunnlag om reketrålfisket i lys av de nye reguleringene.
Miljøutfordringene i Oslofjorden og de varslede fiskerireguleringene har gjort behovet for dokumentasjon og kunnskapsdeling presserende. Et godt faktagrunnlag er avgjørende for å kunne forvalte ressursene bærekraftig, men også for å sikre rettferdig behandling av de fiskerne som blir direkte berørt. Prosjektet skal bidra med oppdatert kunnskap om rekefiskets utbredelse, omfang og økonomiske betydning, slik at både næring og myndigheter kan fatte beslutninger basert på et solid datagrunnlag.
Prosjektet samspiller tett med pågående arbeid ved Havforskningsinstituttet (HI) og Fiskeridirektoratet knyttet til kartlegging av trålaktivitet og forvaltningstiltak i Oslofjorden. I tillegg bygger det videre på erfaringer fra SALTs tidligere prosjekter om fiskeri, arealbruk og kunnskapsformidling, og på Menon Economics analyser av samfunnsøkonomiske effekter i sjømatnæringen.
Tiltakene får omfattende konsekvenser for yrkesfiskere, mottak og tilknyttede næringer. Mange fiskere opplever at eksisterende kartgrunnlag ikke gjenspeiler den faktiske trålaktiviteten i fjorden, og at forvaltningen dermed mangler et presist bilde av hvor rekefisket faktisk foregår. Det er derfor behov for et oppdatert, helhetlig kunnskapsgrunnlag om reketrålfisket i lys av de nye reguleringene.
Miljøutfordringene i Oslofjorden og de varslede fiskerireguleringene har gjort behovet for dokumentasjon og kunnskapsdeling presserende. Et godt faktagrunnlag er avgjørende for å kunne forvalte ressursene bærekraftig, men også for å sikre rettferdig behandling av de fiskerne som blir direkte berørt. Prosjektet skal bidra med oppdatert kunnskap om rekefiskets utbredelse, omfang og økonomiske betydning, slik at både næring og myndigheter kan fatte beslutninger basert på et solid datagrunnlag.
Prosjektet samspiller tett med pågående arbeid ved Havforskningsinstituttet (HI) og Fiskeridirektoratet knyttet til kartlegging av trålaktivitet og forvaltningstiltak i Oslofjorden. I tillegg bygger det videre på erfaringer fra SALTs tidligere prosjekter om fiskeri, arealbruk og kunnskapsformidling, og på Menon Economics analyser av samfunnsøkonomiske effekter i sjømatnæringen.
Hovedmål
Å sammenstille og analysere kunnskap om rekefisket i Oslofjorden, både dagens og historisk, dokumentere omfanget av trålfisket over tid, samt utrede de økonomiske konsekvensene av nullfiskeområder for yrkesfisket.
Delmål (med korresponderende arbeidspakker (AP-er))
• Å identifisere årsaker til at dagens kartgrunnlag anses som unøyaktig (AP1).
• Å utarbeide presise kart over reketrålaktivitet i Oslofjorden (AP1).
• Å dokumentere omfanget av reketrålfisket og utviklingen i redskap og fartøy i tid og rom (AP2).
• Å utrede de økonomiske konsekvensene for yrkesfiske ved innføring av nullfiskeområder i Oslofjorden i 10 år (AP3).
• Å kartlegge kunnskapshull (AP4).
• Å foreslå tiltak for bærekraftig rekefiske (AP4).
• Å kommunisere resultater til relevante myndigheter (AP5).
Å sammenstille og analysere kunnskap om rekefisket i Oslofjorden, både dagens og historisk, dokumentere omfanget av trålfisket over tid, samt utrede de økonomiske konsekvensene av nullfiskeområder for yrkesfisket.
Delmål (med korresponderende arbeidspakker (AP-er))
• Å identifisere årsaker til at dagens kartgrunnlag anses som unøyaktig (AP1).
• Å utarbeide presise kart over reketrålaktivitet i Oslofjorden (AP1).
• Å dokumentere omfanget av reketrålfisket og utviklingen i redskap og fartøy i tid og rom (AP2).
• Å utrede de økonomiske konsekvensene for yrkesfiske ved innføring av nullfiskeområder i Oslofjorden i 10 år (AP3).
• Å kartlegge kunnskapshull (AP4).
• Å foreslå tiltak for bærekraftig rekefiske (AP4).
• Å kommunisere resultater til relevante myndigheter (AP5).
Prosjektet skal gi fiskerinæringen
og forvaltningen et oppdatert og pålitelig kunnskapsgrunnlag om
rekefisket i Oslofjorden. Bedre dokumentasjon av hvor og hvordan
trålaktiviteten foregår, og hvilke økonomiske konsekvenser
nullfiskeområdene vil få, vil gi et solid grunnlag for mer treffsikre
forvaltningstiltak.
For næringen vil prosjektet bidra til økt forutsigbarhet og styrket legitimitet i møte med nye reguleringer. Kart og analyser kan brukes til å synliggjøre rekefiskets betydning og vurdere behov for kompensasjons- eller omstillingstiltak. For forvaltningen vil prosjektet gi et mer presist bilde av fiskeriaktiviteten og bedre grunnlag for tiltak som balanserer miljøhensyn og næringsinteresser.
På lengre sikt vil prosjektet bidra til en mer bærekraftig forvaltning av rekefisket i Oslofjorden, der både økologiske, økonomiske og sosiale hensyn ivaretas – og til en styrket dialog mellom næring, forskningsmiljø og myndigheter.
For næringen vil prosjektet bidra til økt forutsigbarhet og styrket legitimitet i møte med nye reguleringer. Kart og analyser kan brukes til å synliggjøre rekefiskets betydning og vurdere behov for kompensasjons- eller omstillingstiltak. For forvaltningen vil prosjektet gi et mer presist bilde av fiskeriaktiviteten og bedre grunnlag for tiltak som balanserer miljøhensyn og næringsinteresser.
På lengre sikt vil prosjektet bidra til en mer bærekraftig forvaltning av rekefisket i Oslofjorden, der både økologiske, økonomiske og sosiale hensyn ivaretas – og til en styrket dialog mellom næring, forskningsmiljø og myndigheter.
Prosjektorganisering
Prosjektet ledes av SALT Research AS og gjennomføres i samarbeid med Havforskningsinstituttet (HI) og Menon Economics, med hovedansvar for hver sine temaer i prosjektet – samtidig som det dras nytte av prosjektgruppens ekspertise på tvers av tema. SALT vil ha ansvar for kartlegging av arealbruk for dagens rekefiske, Havforskningsinstituttet for dokumentasjon av reketrålfiskets utvikling over tid, og Menon for økonomiske konsekvenser for yrkesfiskere ved innføring av nullfiskeområder. Sammen utgjør dette en prosjektgruppe som kombinerer fagkompetanse innen fiskeriforvaltning, marinbiologi, datainnsamling og samfunnsøkonomisk analyse.
Prosjektet ledes av SALT Research AS og gjennomføres i samarbeid med Havforskningsinstituttet (HI) og Menon Economics, med hovedansvar for hver sine temaer i prosjektet – samtidig som det dras nytte av prosjektgruppens ekspertise på tvers av tema. SALT vil ha ansvar for kartlegging av arealbruk for dagens rekefiske, Havforskningsinstituttet for dokumentasjon av reketrålfiskets utvikling over tid, og Menon for økonomiske konsekvenser for yrkesfiskere ved innføring av nullfiskeområder. Sammen utgjør dette en prosjektgruppe som kombinerer fagkompetanse innen fiskeriforvaltning, marinbiologi, datainnsamling og samfunnsøkonomisk analyse.
Prosjektet gjennomføres med fire faglige arbeidspakker (AP-er).
AP1: Kart over dagens rekefiske
Ansvarlig: Tale Skrove (SALT Research)
Aktiviteter
SALT leder arbeidet med å kartlegge hvorfor eksisterende kartgrunnlag for rekefiske i Oslofjorden oppfattes som unøyaktig, og utvikle nye, mer presise kart som gjenspeiler dagens trålaktivitet. Arbeidet vil bygge på data fra Fiskeridirektoratet kombinert med fiskernes egne opplysninger om fangst og tauestreker. Gjennom intervjuer, spørreundersøkelser og møter med rekefiskere skal prosjektet sikre at de nye kartene stemmer overens med fiskernes faktiske erfaringer. Resultatet blir et kartgrunnlag med høy presisjon som dokumenterer dagens arealbruk i rekefisket før nullfiskeområdene innføres.
AP2: Dokumentere omfanget av trålfisket over en lengre tidsperiode
Ansvarlig: Maria Tenningen (HI)
Aktiviteter
Havforskningsinstituttet har ansvar for å dokumentere hvordan trålfisket i Oslofjorden har utviklet seg over tid, både når det gjelder redskap, fangstmønster og påvirkning på bunnhabitat. Gjennom analyse av fangst- og redskapsdata skal HI beskrive endringer i trålintensitet, fotavtrykk og fangst per enhet innsats (CPUE). Arbeidet vil gi ny innsikt i hvordan rekefisket har endret seg gjennom teknologisk utvikling og regulering, og bidra til å vurdere hvordan nullfiskeområdene kan påvirke det samlede økosystemet.
AP3: Økonomiske konsekvenser av nullfiskeområder og mulige avbøtende tiltak
Ansvarlig: Oddbjørn M. Grønvik (Menon Economics)
Aktiviteter
Menon skal undersøke de økonomiske konsekvensene av nullfiskeområdene for yrkesfiskere og lokalsamfunn. Arbeidet omfatter kartlegging av berørte fartøy, analyse av inntektsgrunnlag, driftskostnader og økonomisk sårbarhet, samt intervjuer og spørreundersøkelser blant fiskere. Resultatene skal gi et faktabasert bilde av hvordan tiltakene påvirker næringen, og danne grunnlag for vurdering av mulige kompensasjons- og omstillingstiltak. Analysen vil også belyse ringvirkninger for leverandører og mottaksanlegg i regionen.
AP4: Kunnskapshull og tiltak for et bærekraftig rekefiske i Oslofjorden
Ansvarlig: Hilde Rødås Johnsen (SALT)
Aktiviteter
Basert på funnene fra de øvrige delene av prosjektet skal SALT, HI og Menon sammen systematisere kunnskapshull og foreslå tiltak som kan bidra til et mer bærekraftig rekefiske i Oslofjorden. Dette innebærer en samlet vurdering av hva som er godt dokumentert, hvilke usikkerheter som gjenstår, og hvilke tiltak som er mest relevante for å sikre både økologisk og økonomisk bærekraft i framtiden. Arbeidspakken skal munne ut i konkrete forslag til oppfølging, for eksempel forbedret datainnsamling, justering av redskapskrav og tiltak for bedre forvaltningsdialog.
AP1: Kart over dagens rekefiske
Ansvarlig: Tale Skrove (SALT Research)
Aktiviteter
SALT leder arbeidet med å kartlegge hvorfor eksisterende kartgrunnlag for rekefiske i Oslofjorden oppfattes som unøyaktig, og utvikle nye, mer presise kart som gjenspeiler dagens trålaktivitet. Arbeidet vil bygge på data fra Fiskeridirektoratet kombinert med fiskernes egne opplysninger om fangst og tauestreker. Gjennom intervjuer, spørreundersøkelser og møter med rekefiskere skal prosjektet sikre at de nye kartene stemmer overens med fiskernes faktiske erfaringer. Resultatet blir et kartgrunnlag med høy presisjon som dokumenterer dagens arealbruk i rekefisket før nullfiskeområdene innføres.
AP2: Dokumentere omfanget av trålfisket over en lengre tidsperiode
Ansvarlig: Maria Tenningen (HI)
Aktiviteter
Havforskningsinstituttet har ansvar for å dokumentere hvordan trålfisket i Oslofjorden har utviklet seg over tid, både når det gjelder redskap, fangstmønster og påvirkning på bunnhabitat. Gjennom analyse av fangst- og redskapsdata skal HI beskrive endringer i trålintensitet, fotavtrykk og fangst per enhet innsats (CPUE). Arbeidet vil gi ny innsikt i hvordan rekefisket har endret seg gjennom teknologisk utvikling og regulering, og bidra til å vurdere hvordan nullfiskeområdene kan påvirke det samlede økosystemet.
AP3: Økonomiske konsekvenser av nullfiskeområder og mulige avbøtende tiltak
Ansvarlig: Oddbjørn M. Grønvik (Menon Economics)
Aktiviteter
Menon skal undersøke de økonomiske konsekvensene av nullfiskeområdene for yrkesfiskere og lokalsamfunn. Arbeidet omfatter kartlegging av berørte fartøy, analyse av inntektsgrunnlag, driftskostnader og økonomisk sårbarhet, samt intervjuer og spørreundersøkelser blant fiskere. Resultatene skal gi et faktabasert bilde av hvordan tiltakene påvirker næringen, og danne grunnlag for vurdering av mulige kompensasjons- og omstillingstiltak. Analysen vil også belyse ringvirkninger for leverandører og mottaksanlegg i regionen.
AP4: Kunnskapshull og tiltak for et bærekraftig rekefiske i Oslofjorden
Ansvarlig: Hilde Rødås Johnsen (SALT)
Aktiviteter
Basert på funnene fra de øvrige delene av prosjektet skal SALT, HI og Menon sammen systematisere kunnskapshull og foreslå tiltak som kan bidra til et mer bærekraftig rekefiske i Oslofjorden. Dette innebærer en samlet vurdering av hva som er godt dokumentert, hvilke usikkerheter som gjenstår, og hvilke tiltak som er mest relevante for å sikre både økologisk og økonomisk bærekraft i framtiden. Arbeidspakken skal munne ut i konkrete forslag til oppfølging, for eksempel forbedret datainnsamling, justering av redskapskrav og tiltak for bedre forvaltningsdialog.
Prosjektgruppen legger vekt på åpen og aktiv formidling av resultater gjennom hele prosjektperioden. Målet er å gjøre ny kunnskap om rekefisket i Oslofjorden lett tilgjengelig for fiskerinæringen, forvaltningen og andre interessenter – og bidra til bedre dialog og et felles kunnskapsgrunnlag for framtidig forvaltning.
Resultatene vil deles fortløpende gjennom partnernes nettsider, sosiale medier og fagpresse, og presenteres i nyhetssaker, webinarer og møter med næringen. Kart over rekefiskeaktiviteten vil publiseres i en digital innsynsløsning, slik at dataene kan brukes direkte av både fiskere og forvaltning.
Ved prosjektets avslutning presenteres hovedfunn og anbefalinger i en åpen sluttrapport og på et sluttwebinar. Formidlingen skal sikre at prosjektets resultater blir tatt i bruk, og bidrar til en mer kunnskapsbasert og bærekraftig forvaltning av rekefisket i Oslofjorden.
Resultatene vil deles fortløpende gjennom partnernes nettsider, sosiale medier og fagpresse, og presenteres i nyhetssaker, webinarer og møter med næringen. Kart over rekefiskeaktiviteten vil publiseres i en digital innsynsløsning, slik at dataene kan brukes direkte av både fiskere og forvaltning.
Ved prosjektets avslutning presenteres hovedfunn og anbefalinger i en åpen sluttrapport og på et sluttwebinar. Formidlingen skal sikre at prosjektets resultater blir tatt i bruk, og bidrar til en mer kunnskapsbasert og bærekraftig forvaltning av rekefisket i Oslofjorden.