Prosjektnummer
910627
Målrettet områdebehandling av laks som kontrolltiltak: Evaluering av lusefjerningseffekt og dokumentasjon av fiskevelferd (Kontrollus)
Bekjempelse av lakselus er en av de største utfordringene i norsk lakseoppdrett, og behandling mot lakselus medfører ofte betydelige utfordringer for både fiskehelse og -velferd. Som følge av dette er havbruksnæringen svært opptatt av å utvikle og bruke nye strategier som effektivt kan redusere lakselus, men som samtidig er skånsomme for fisken.
En av disse strategiene er kontrollerende tiltak der en av dagens tilnærmingsmetoder ser nærmere på kontinuerlig fjerning av lus ved å eksponere observerte parasitter med høy optisk energi. En ny variant er å bruke høy optisk energi på et større område av fisken og dermed uskadeliggjøre parasitter eller patogener innenfor dette området. En slik metode vil ikke være avhengig av observasjon av parasitter for å aktivere tiltaket, og det kan bli mulig å uskadeliggjøre parasitter som ikke er synlig. For å forstå hvor effektivt et slikt verktøy kan bli, spesielt på mindre stadier av eller mindre synlige parasitter, er det nødvendig med kontrollerte forsøk.
Det er viktig at ny teknologi som utvikles for oppdrettsnæringen går gjennom utredninger der velferdseffekter dokumenteres. I spørreundersøkelser i næringen fremkommer det et tydelig ønske fra oppdrettere om god dokumentasjon av nytt utstyr. Dette samsvarer også med Mattilsynets krav om at konsekvensene og egnetheten av metoder og utstyr må være dokumentert. Dokumentasjon fra dette prosjektet vil derfor være avgjørende dersom en områdebasert parasittfjerningsmetode med høy optisk energi skal benyttes effektivt i stor skala for hele næringen.
I laboratoriestudier og under kontrollerte betingelser skal man undersøke overlevelse på den fastsittende lusa når den utsettes for høy energi. En vil også se på om effekten avhenger av lusas plassering på fisken. Dette vil være et viktig grunnlag for å kunne etablere en best mulig strategi for bruk i kommersiell skala.
Selv med områdebasert fokus kan det være utfordrende å behandle hele fisken samtidig. Derfor skal man prøve å fastslå en strategi for hvilke områder på laksen som er mest hensiktsmessige å eksponere og å forstå hvordan denne strategien eventuelt burde varieres med eksempelvis fiskestørrelse. Dersom enkelte områder primært rammer de tidlige stadiene, kan dette være en gunstig strategi i områder med lavt smittepress og lite påslag. I områder med høyt smittepress kan det imidlertid være mer fordelaktig å rette innsatsen mot de større stadiene, da dette kan bidra til å holde lusetallet under grensen og reduserer behovet for avlusning.
En av disse strategiene er kontrollerende tiltak der en av dagens tilnærmingsmetoder ser nærmere på kontinuerlig fjerning av lus ved å eksponere observerte parasitter med høy optisk energi. En ny variant er å bruke høy optisk energi på et større område av fisken og dermed uskadeliggjøre parasitter eller patogener innenfor dette området. En slik metode vil ikke være avhengig av observasjon av parasitter for å aktivere tiltaket, og det kan bli mulig å uskadeliggjøre parasitter som ikke er synlig. For å forstå hvor effektivt et slikt verktøy kan bli, spesielt på mindre stadier av eller mindre synlige parasitter, er det nødvendig med kontrollerte forsøk.
Det er viktig at ny teknologi som utvikles for oppdrettsnæringen går gjennom utredninger der velferdseffekter dokumenteres. I spørreundersøkelser i næringen fremkommer det et tydelig ønske fra oppdrettere om god dokumentasjon av nytt utstyr. Dette samsvarer også med Mattilsynets krav om at konsekvensene og egnetheten av metoder og utstyr må være dokumentert. Dokumentasjon fra dette prosjektet vil derfor være avgjørende dersom en områdebasert parasittfjerningsmetode med høy optisk energi skal benyttes effektivt i stor skala for hele næringen.
I laboratoriestudier og under kontrollerte betingelser skal man undersøke overlevelse på den fastsittende lusa når den utsettes for høy energi. En vil også se på om effekten avhenger av lusas plassering på fisken. Dette vil være et viktig grunnlag for å kunne etablere en best mulig strategi for bruk i kommersiell skala.
Selv med områdebasert fokus kan det være utfordrende å behandle hele fisken samtidig. Derfor skal man prøve å fastslå en strategi for hvilke områder på laksen som er mest hensiktsmessige å eksponere og å forstå hvordan denne strategien eventuelt burde varieres med eksempelvis fiskestørrelse. Dersom enkelte områder primært rammer de tidlige stadiene, kan dette være en gunstig strategi i områder med lavt smittepress og lite påslag. I områder med høyt smittepress kan det imidlertid være mer fordelaktig å rette innsatsen mot de større stadiene, da dette kan bidra til å holde lusetallet under grensen og reduserer behovet for avlusning.
Hovedmål
Å dokumentere hvilken effekt områdebehandling med høy optisk energi uten håndtering av fisken har på både fiskevelferd og kontroll av lakselus. Prosjektet legger særlig vekt på de fastsittende stadiene, ettersom det til nå er få kontrollerende tiltak som har dokumentert effekt på disse.
Delmål
1. Å utvikle kunnskap om hvordan høy optisk energi påvirker fastsittende stadier av lakselus i laboratorieforsøk og kontrollerte småskala studier.
2. Å utvikle kunnskap om hvordan høy optisk energi påvirker skottelus (C. elongatus) i laboratorieforsøk.
3. Å undersøke hvilken effekt områdebasert eksponering med høy optisk energi har på lakselus når definerte områder av laksen eksponeres (hode, rygg, buk, hale). Det skal også vurderes om det påvirker fiskevelferden, samt om plasseringen av eksponeringsområdet har betydning for hvilke utviklingsstadier av lusa som blir eksponert.
4. Å formidle anbefalinger for bruk til næringen.
Å dokumentere hvilken effekt områdebehandling med høy optisk energi uten håndtering av fisken har på både fiskevelferd og kontroll av lakselus. Prosjektet legger særlig vekt på de fastsittende stadiene, ettersom det til nå er få kontrollerende tiltak som har dokumentert effekt på disse.
Delmål
1. Å utvikle kunnskap om hvordan høy optisk energi påvirker fastsittende stadier av lakselus i laboratorieforsøk og kontrollerte småskala studier.
2. Å utvikle kunnskap om hvordan høy optisk energi påvirker skottelus (C. elongatus) i laboratorieforsøk.
3. Å undersøke hvilken effekt områdebasert eksponering med høy optisk energi har på lakselus når definerte områder av laksen eksponeres (hode, rygg, buk, hale). Det skal også vurderes om det påvirker fiskevelferden, samt om plasseringen av eksponeringsområdet har betydning for hvilke utviklingsstadier av lusa som blir eksponert.
4. Å formidle anbefalinger for bruk til næringen.
Det foreligger et stort behov for forebyggende og reduserende tiltak mot lakselus. Resultater fra prosjektet vil bidra til å øke kunnskapen om effektiviteten av kontrollerende tiltak for kontinuerlig lusefjerning som er et verktøy for bekjempelse av lakselus i oppdrettsanlegg. Dokumentasjon fra dette prosjektet vil kunne bidra med å tilgjengeliggjøre et nytt, innovativt verktøy i kampen mot lusa og danne grunnlag for en beste-praksis-protokoll for å sikre en strategisk og forsvarlig bruk av verktøyet fra start. Dette kan føre til mer effektiv lusekontroll, redusert behov for avlusning og dermed reduserte kostnader, bedre fiskevelferd og redusere dødelighet. Lusekontroll gir og begrenset smitte av lus til villfisk og er et bidrag til forbedret bærekraft for norsk oppdrett og vil kunne mulighet til vekst i næringen enten i form nye eller utvidelse av eksisterende konsesjoner. Økt verdiskaping i næringen vil ellers ha ringvirkninger for samfunnet som helhet.
Kontrollerende tiltak med kontinuerlig lusefjerning kan ha relevans for hele oppdrettsnæringen ved at den har potensiale til å kunne benyttes i ulike merdtyper og under varierende driftsforhold langs hele kysten. I dag er næringen svært opptatt av forebyggende løsninger som skjørt og nedsenkede merder og slike tiltak kan da fungere som et supplement til disse preventive metodene, og bidra til en mer helhetlig strategi mot lakselus.
Om tiltaket kan redusere antall fastsittende lus, kan effektiviteten sannsynligvis forbedres sammenlignet med tidligere rapporterte resultater fra kommersielt tilgjengelige systemer. Basert på at dagens effektivitet med optisk avlusing der lus gjenkjennes og skytes med høy optisk energi gir rundt 50 % nedgang i sannsynlighet for avlusing, er det en forventning at den nye teknologien kan ha mulighet til å bringe dette nivået enda lavere. I tillegg vil det å ha flere aktører, som har rettet oppmerksomheten mot å å levere denne typen teknologi, kunne stimulere til videreutvikling og forbedringer.
Kontrollerende tiltak med kontinuerlig lusefjerning kan ha relevans for hele oppdrettsnæringen ved at den har potensiale til å kunne benyttes i ulike merdtyper og under varierende driftsforhold langs hele kysten. I dag er næringen svært opptatt av forebyggende løsninger som skjørt og nedsenkede merder og slike tiltak kan da fungere som et supplement til disse preventive metodene, og bidra til en mer helhetlig strategi mot lakselus.
Om tiltaket kan redusere antall fastsittende lus, kan effektiviteten sannsynligvis forbedres sammenlignet med tidligere rapporterte resultater fra kommersielt tilgjengelige systemer. Basert på at dagens effektivitet med optisk avlusing der lus gjenkjennes og skytes med høy optisk energi gir rundt 50 % nedgang i sannsynlighet for avlusing, er det en forventning at den nye teknologien kan ha mulighet til å bringe dette nivået enda lavere. I tillegg vil det å ha flere aktører, som har rettet oppmerksomheten mot å å levere denne typen teknologi, kunne stimulere til videreutvikling og forbedringer.
Prosjektorganisering
Prosjektgruppen består av Havforskningsinstituttet og Biosort. Havforskningsinstituttet har prosjektledelse og leder forskningsarbeidet inklusive forsøksdesign. Biosort har ansvar for videre utvikling og forberedelse av eksponeringssoftware og prototype av hardware-enhet som skal utføre områdeeksponering med høy optisk energi. Biosort leder arbeidspakken knyttet til laboratorieforsøk ved Solbergstrand NIVA.
Prosjektets arbeid er organisert i tre faglige arbeidspakker (AP-er).
AP1: Utvikling og forberedelse av eksponeringssoftware og prototype
Ansvarlig: Benedicte Simensen (BioSort)
Aktiviteter
Denne delen av arbeidspakken består av utvikling og trening av maskinsynmodeller som gjør det mulig å eksponere forhåndsdefinerte områder på fisken når den passerer utstyret i vannet. Dette vil være avgjørende både for prosjektets resultater, men også for senere operasjonell bruk av teknologien. I tillegg skal det utvikles, testes og ferdigstilles hardware til prosjektet. Fokuset er å sammenstille og validere komponenter for å sikre et stabilt system som fungerer operasjonelt under realistiske betingelser der leveransen er enheter med brukerhåndbok til bruk prosjektet.
AP2: Effekt av laserbehandling på fastsittende lakselus (Lepeophtheirus salmonis) og skottelus (Caligus elongatus)
Ansvarlig: Benedicte Simensen (BioSort)
Aktiviteter
Formålet med denne arbeidspakken er å dokumentere hvilken effekt områdeeksponering med høy optisk energi har på fastsittende stadier av lakselus og voksne stadier av skottelus. Dette undersøkes gjennom to parallelle tilnærminger: (i) eksponering av lus på død fisk for å undersøke umiddelbar effekt og (ii) eksponering av lus på levende, bedøvet fisk for å kunne følge med på overlevelse over tid, utvikling og evne til skallskifte og produksjon av eggstrenger.
Antall lus, plassering og utviklingsstadium registreres før eksponering. Effekten evalueres ved undersøkelse av lus etter 1 døgn og deretter regelmessig frem til lusen når voksne stadier og utvikler eggstrenger, eller til all lus er registrert som død.
AP3: Dokumentere effekten av lasereksponering rettet mot ulike deler av laksen på både lus og fiskevelferd
Ansvarlig: Lena Geitung (HI)
Aktiviteter
Denne arbeidspakken skal undersøke effekten av områdeeksponering med høy optisk energi på lakselus og fiskevelferd, med hovedvekt på hvilke eksponeringsområder på fisken som gir best resultat. Det vil først gjennomføres småskalaforsøk (5 × 5 meter merder) for å kartlegge hvilke lusestadier og antall lus som rammes når ulike områder på fisken eksponeres, samt hvorvidt denne eksponeringen påvirker fiskevelferden ulikt. Basert på resultatene fra småskalaforsøkene, velges det to områder som enten skiller seg ut med hensyn til hvilke utviklingsstadier av lusen som rammes, eller er de to områdene som ga best total effekt på lusefjerning. Disse to utvalgte områdene vil deretter undersøkes videre i mellomskalaforsøk (12 × 12 meter merder) for å kartlegge langtidseffekter på både lus og fiskevelferd etter eksponering med høy optisk energi.
Prosjektgruppen består av Havforskningsinstituttet og Biosort. Havforskningsinstituttet har prosjektledelse og leder forskningsarbeidet inklusive forsøksdesign. Biosort har ansvar for videre utvikling og forberedelse av eksponeringssoftware og prototype av hardware-enhet som skal utføre områdeeksponering med høy optisk energi. Biosort leder arbeidspakken knyttet til laboratorieforsøk ved Solbergstrand NIVA.
Prosjektets arbeid er organisert i tre faglige arbeidspakker (AP-er).
AP1: Utvikling og forberedelse av eksponeringssoftware og prototype
Ansvarlig: Benedicte Simensen (BioSort)
Aktiviteter
Denne delen av arbeidspakken består av utvikling og trening av maskinsynmodeller som gjør det mulig å eksponere forhåndsdefinerte områder på fisken når den passerer utstyret i vannet. Dette vil være avgjørende både for prosjektets resultater, men også for senere operasjonell bruk av teknologien. I tillegg skal det utvikles, testes og ferdigstilles hardware til prosjektet. Fokuset er å sammenstille og validere komponenter for å sikre et stabilt system som fungerer operasjonelt under realistiske betingelser der leveransen er enheter med brukerhåndbok til bruk prosjektet.
AP2: Effekt av laserbehandling på fastsittende lakselus (Lepeophtheirus salmonis) og skottelus (Caligus elongatus)
Ansvarlig: Benedicte Simensen (BioSort)
Aktiviteter
Formålet med denne arbeidspakken er å dokumentere hvilken effekt områdeeksponering med høy optisk energi har på fastsittende stadier av lakselus og voksne stadier av skottelus. Dette undersøkes gjennom to parallelle tilnærminger: (i) eksponering av lus på død fisk for å undersøke umiddelbar effekt og (ii) eksponering av lus på levende, bedøvet fisk for å kunne følge med på overlevelse over tid, utvikling og evne til skallskifte og produksjon av eggstrenger.
Antall lus, plassering og utviklingsstadium registreres før eksponering. Effekten evalueres ved undersøkelse av lus etter 1 døgn og deretter regelmessig frem til lusen når voksne stadier og utvikler eggstrenger, eller til all lus er registrert som død.
AP3: Dokumentere effekten av lasereksponering rettet mot ulike deler av laksen på både lus og fiskevelferd
Ansvarlig: Lena Geitung (HI)
Aktiviteter
Denne arbeidspakken skal undersøke effekten av områdeeksponering med høy optisk energi på lakselus og fiskevelferd, med hovedvekt på hvilke eksponeringsområder på fisken som gir best resultat. Det vil først gjennomføres småskalaforsøk (5 × 5 meter merder) for å kartlegge hvilke lusestadier og antall lus som rammes når ulike områder på fisken eksponeres, samt hvorvidt denne eksponeringen påvirker fiskevelferden ulikt. Basert på resultatene fra småskalaforsøkene, velges det to områder som enten skiller seg ut med hensyn til hvilke utviklingsstadier av lusen som rammes, eller er de to områdene som ga best total effekt på lusefjerning. Disse to utvalgte områdene vil deretter undersøkes videre i mellomskalaforsøk (12 × 12 meter merder) for å kartlegge langtidseffekter på både lus og fiskevelferd etter eksponering med høy optisk energi.
Resultater og funn fra prosjektet vil formidles gjennom flere kanaler og formidlingen vil rettes mot flere målgrupper som oppdrettsnæringen, forskningsmiljøer og allmenheten.
For å nå bred ut til næringen og støtte kommersiell utbredelse vil prosjektet formidle prosjektresultater hos relevante nyhetsblad (ilaks.no, kyst.no, intrafish.no) og på kommersielt orienterte konferanser. For å sikre best bruk av tiltaket vil praktiske anbefalinger basert på resultatene presenteres i brukerhåndbok, på nettsiden til prosjektet “Beste praksis for forebygging og kontroll av lakse- og skottelus (LUSEPRAKSIS)” (FHF-901985) og formidles i direkte samtaler med næringen.
Sluttrapporten til prosjektet vil utarbeides, offentliggjøres og gjøres lett tilgjengelig. Resultatene vil i tillegg bli formidlet gjennom fagartikkel i tidsskrifter innen akvakultur, med åpen tilgang der det er mulig, samt presenteres på relevante konferanser.
For å bidra til bred informasjon til allmennheten vil resultatene også formidles digitalt gjennom nyhetssaker på for eksempel Havforskningsinstituttets nettside (HI.no), HIs sosiale medie-konto eller andre lignende kanaler.
For å nå bred ut til næringen og støtte kommersiell utbredelse vil prosjektet formidle prosjektresultater hos relevante nyhetsblad (ilaks.no, kyst.no, intrafish.no) og på kommersielt orienterte konferanser. For å sikre best bruk av tiltaket vil praktiske anbefalinger basert på resultatene presenteres i brukerhåndbok, på nettsiden til prosjektet “Beste praksis for forebygging og kontroll av lakse- og skottelus (LUSEPRAKSIS)” (FHF-901985) og formidles i direkte samtaler med næringen.
Sluttrapporten til prosjektet vil utarbeides, offentliggjøres og gjøres lett tilgjengelig. Resultatene vil i tillegg bli formidlet gjennom fagartikkel i tidsskrifter innen akvakultur, med åpen tilgang der det er mulig, samt presenteres på relevante konferanser.
For å bidra til bred informasjon til allmennheten vil resultatene også formidles digitalt gjennom nyhetssaker på for eksempel Havforskningsinstituttets nettside (HI.no), HIs sosiale medie-konto eller andre lignende kanaler.