Prosjektnummer
910785
Skånsomt og effektivt gir for snurrevad (SKÅGIR)
Fangstene med snurrevad i norske farvann har økt betydelig de siste årene og er i dag mer enn tredoblet sammenlignet med begynnelsen av 2000-tallet. Redskapet har gjennomgått en omfattende utvikling, fra å være et relativt lite redskap til å ofte overgå torsketrål i størrelse i dag. Denne utviklingen, kombinert med behovet for å fiske på mer krevende bunnforhold, har gjort redskapet både tyngre og mer robust. Sør for 62 °N benytter snurrevadfartøy et mindre rockhopper-lignende gir med gummiskiver på omkring 20 cm i diameter som beskytter skjørtet i nota mot slitasje som følge av kontakt med havbunnen. Nord for 62 °N er derimot bruk av bobbinslenke og rockhopper-gir forbudt. Fartøy i dette området er derfor henvist til å bruke sabb (som er et ekstra tykk plasttau montert på undersiden av notskjørtet), for å beskytte skjørtet mot slitasje. Kontinuerlig kontakt med havbunnen fører til omfattende slitasje i sabben som blir en kilde til mikroplastforurensing (Syversen et al., 2022). Fiskere har uttrykt et tydelig ønske om å finne et alternativ som reduserer både miljøbelastningen og kostnadene knyttet til hyppige utskiftninger.
Giret som brukes sør for 62 °N består av gummiskiver med kjetting eller wire i kjernen og er svært slitesterk sammenlignet med en tradisjonell sabb. Tustern AS har i tillegg utviklet et “rullegir”-konsept som består av rullende elementer (gummi fyllstykker) som henger fritt og ruller under tauing med forventet reduksjon i slitasje og bunnpåvirkning. Innledende resultater med rullegir har vært lovende, giret fisket tilsynelatende like bra som snurrevad med sabb og viste minimal slitasje etter omtrent 80 hal. Det er likevel nødvendig med ytterligere justeringer og oppfølging for å sikre at giret fungerer tilfredsstillende over flere sesonger og for å dokumentere fangsteffektivitet, slitasje og interaksjoner med havbunnen.
Giret som brukes sør for 62 °N består av gummiskiver med kjetting eller wire i kjernen og er svært slitesterk sammenlignet med en tradisjonell sabb. Tustern AS har i tillegg utviklet et “rullegir”-konsept som består av rullende elementer (gummi fyllstykker) som henger fritt og ruller under tauing med forventet reduksjon i slitasje og bunnpåvirkning. Innledende resultater med rullegir har vært lovende, giret fisket tilsynelatende like bra som snurrevad med sabb og viste minimal slitasje etter omtrent 80 hal. Det er likevel nødvendig med ytterligere justeringer og oppfølging for å sikre at giret fungerer tilfredsstillende over flere sesonger og for å dokumentere fangsteffektivitet, slitasje og interaksjoner med havbunnen.
Hovedmål
Å utvikle et skånsomt og effektivt snurrevadgir til å erstatte konvensjonell sabb.
Delmål (med korresponderende arbeidspakker (AP-er))
1. Å videreutvikle og teste rullegir-konseptet fra Tustern AS for bruk i snurrevadflåten langs norskekysten og samtidig teste, og eventuelt optimalisere, rockhoppergiret som i dag er tillatt sør om 62° N (AP1).
2. Å sammenligne fangsteffektiviteten og bruksegenskapene mellom enten rullegir eller rockhoppergir (herunder kalt gir) og konvensjonell sabb (AP2).
3. Å kvantifisere, dokumentere og sammenligne slitasje for gir mot sabben under reelle driftsforhold (AP3).
4. Å formidle og implementere teknologien i næringen (AP4).
Å utvikle et skånsomt og effektivt snurrevadgir til å erstatte konvensjonell sabb.
Delmål (med korresponderende arbeidspakker (AP-er))
1. Å videreutvikle og teste rullegir-konseptet fra Tustern AS for bruk i snurrevadflåten langs norskekysten og samtidig teste, og eventuelt optimalisere, rockhoppergiret som i dag er tillatt sør om 62° N (AP1).
2. Å sammenligne fangsteffektiviteten og bruksegenskapene mellom enten rullegir eller rockhoppergir (herunder kalt gir) og konvensjonell sabb (AP2).
3. Å kvantifisere, dokumentere og sammenligne slitasje for gir mot sabben under reelle driftsforhold (AP3).
4. Å formidle og implementere teknologien i næringen (AP4).
Erstatning av sabben med et mer slitesterk gir kan medføre følgende nytteverdi for næringen:
1. Økt levetid: Basert på de innledende forsøkene har redskapsleverandør spådd en levetid på opptil 10 år for rullegiret. Til sammenligning varer en sabb typisk mellom ½ til 2 år, avhengig av antall driftstimer, bunnforhold, rigging m.m. En vesentlig lengre levetid gir både økonomiske og miljømessige fordeler.
2. God lønnsomhet: Selv om et gir laget av fyllstykker eller stansete gummiskiver som er noe dyrere enn en tradisjonell sabb, vil levetiden være betydelig høyere. Rockhoppergiret Fortuna testet i 2023 kostet om lag 90.000 kr. En flettet trosse på 60 mm koster omtrent halvparten. Over tid vil et gir laget av gummiskiver koste ca. 10.000 kr i år mot 20.000–90.000 kr i år for tradisjonell sabb i flettet trosse som trenger hyppigere utskifting. Inkludert arbeidskraft og nede-tid brukt til utskifting av sabb blir besparelse ved bruk av gir ende større.
3. Operasjonell effektivitet: Et gir med mindre behov for utskiftning vil resultere i økt kapasitet for snurrevadflåten. Når sabben skal byttes, må snurrevadnoten tas på land, ofte avhengig av maskinell hjelp. Dette er både tids- og arbeidskrevende, og fartøyet mister verdifull driftstid.
4. Bedre HMS: Utskiftning av sabb er en tung og arbeidskrevende manuell operasjon, selv om maskineri kan bistå med håndtering av snurrevaden på land. Arbeidet innebærer betydelig fysisk belastning og økt risiko for personellskader. Dette gjelder særlig vinterstid og under krevende værforhold når det vanligvis ikke er tilgang til skjermede arbeidsområder.
5. Miljøeffekt: Miljøeffekten av å bruke gir i stedet for sabb kan være store. Overgangen til et gummibasert gir vil redusere mikroplastutslipp fra snurrevad betydelig. I en tid hvor klima og miljø er i fokus, viser dette prosjektet at fiskerinæringen tar problemstillingen på alvor og prøver å redusere miljøavtrykket.
6. Økt driftsevne: Et snurrevadredskap utstyrt med gir vil bli mer robust og øker fartøyets evne til å operere på krevende havbunnstyper. Dette kan gjøre fisket tryggere, reduserer risikoen for skader på redskapet og gi næringen tilgang til potensielt nye områder for fiske med snurrevad.
1. Økt levetid: Basert på de innledende forsøkene har redskapsleverandør spådd en levetid på opptil 10 år for rullegiret. Til sammenligning varer en sabb typisk mellom ½ til 2 år, avhengig av antall driftstimer, bunnforhold, rigging m.m. En vesentlig lengre levetid gir både økonomiske og miljømessige fordeler.
2. God lønnsomhet: Selv om et gir laget av fyllstykker eller stansete gummiskiver som er noe dyrere enn en tradisjonell sabb, vil levetiden være betydelig høyere. Rockhoppergiret Fortuna testet i 2023 kostet om lag 90.000 kr. En flettet trosse på 60 mm koster omtrent halvparten. Over tid vil et gir laget av gummiskiver koste ca. 10.000 kr i år mot 20.000–90.000 kr i år for tradisjonell sabb i flettet trosse som trenger hyppigere utskifting. Inkludert arbeidskraft og nede-tid brukt til utskifting av sabb blir besparelse ved bruk av gir ende større.
3. Operasjonell effektivitet: Et gir med mindre behov for utskiftning vil resultere i økt kapasitet for snurrevadflåten. Når sabben skal byttes, må snurrevadnoten tas på land, ofte avhengig av maskinell hjelp. Dette er både tids- og arbeidskrevende, og fartøyet mister verdifull driftstid.
4. Bedre HMS: Utskiftning av sabb er en tung og arbeidskrevende manuell operasjon, selv om maskineri kan bistå med håndtering av snurrevaden på land. Arbeidet innebærer betydelig fysisk belastning og økt risiko for personellskader. Dette gjelder særlig vinterstid og under krevende værforhold når det vanligvis ikke er tilgang til skjermede arbeidsområder.
5. Miljøeffekt: Miljøeffekten av å bruke gir i stedet for sabb kan være store. Overgangen til et gummibasert gir vil redusere mikroplastutslipp fra snurrevad betydelig. I en tid hvor klima og miljø er i fokus, viser dette prosjektet at fiskerinæringen tar problemstillingen på alvor og prøver å redusere miljøavtrykket.
6. Økt driftsevne: Et snurrevadredskap utstyrt med gir vil bli mer robust og øker fartøyets evne til å operere på krevende havbunnstyper. Dette kan gjøre fisket tryggere, reduserer risikoen for skader på redskapet og gi næringen tilgang til potensielt nye områder for fiske med snurrevad.
Prosjektorganisering
Prosjektgruppen består av rederiet Tustern AS, som eier snurrevadfartøyet M/S Fortuna, og har fisket med snurrevad siden 2011, samt forskere fra SINTEF Ocean og UiT Norges Arktiske Universitet. Tustern AS har utviklet rullegir konseptet og vil teste ut de ulike bunngir-løsningene om bord i M/S Fortuna. Forskerteamet i dette prosjektet er tverrfaglig sammensatt med kompetanse innen fiskeriteknologi, slitasjetesting av fiskeredskap, sensorteknologi og prosjektledelse.
Prosjektarbeidet er fordelt på fire faglige arbeidspakker (AP-er).
AP1: Funksjonalitetstester av rullegir og rockhopper i snurrevadflåten
Ansvarlig: Rune Sand (Tustern AS)
Aktivitet
Prosjektgruppen består av rederiet Tustern AS, som eier snurrevadfartøyet M/S Fortuna, og har fisket med snurrevad siden 2011, samt forskere fra SINTEF Ocean og UiT Norges Arktiske Universitet. Tustern AS har utviklet rullegir konseptet og vil teste ut de ulike bunngir-løsningene om bord i M/S Fortuna. Forskerteamet i dette prosjektet er tverrfaglig sammensatt med kompetanse innen fiskeriteknologi, slitasjetesting av fiskeredskap, sensorteknologi og prosjektledelse.
Prosjektarbeidet er fordelt på fire faglige arbeidspakker (AP-er).
AP1: Funksjonalitetstester av rullegir og rockhopper i snurrevadflåten
Ansvarlig: Rune Sand (Tustern AS)
Aktivitet
Det vil bygges en prototype av det egenutviklede rullegiret. Prototypen vil bli testet og justert etter behov, potensielt i flere runder. Parallelt vil M/S Fortuna også anskaffe og teste rockhoppergiret med gummiskiver som er tillatt sør om 62 °N. Under denne forsøksperioden vil det gjennomføres omfattende videoopptak av girenes oppførsel under bruk for å optimalisere begge girtypene med hensyn til mest mulig skånsom bunnkontakt, størst mulig fangsteffektivitet, redusert slitasje og bedre beskyttelse av skjørtet. Oppbygging og innledende justeringer av rullegiret, samt operasjonelle testene av begge girtypene, skal gjennomføres i løpet av sesong 1 (2026). Det giret som viser best ytelse i disse testene vil bli valgt ut for videre forsøk i AP2 og AP3, der det skal sammenlignes direkte med konvensjonell sabb.
AP2: Sammenligning av gir og sabb
Ansvarlig: Rune Sand (Tustern AS)
AP2: Sammenligning av gir og sabb
Ansvarlig: Rune Sand (Tustern AS)
Aktivitet
Det vil gjennomføres systematisk fullskala feltforsøk om bord i M/S Fortuna for å sammenligne gir (valgt i AP1) og konvensjonell sabb. Forsøkene baseres på omfattende videodokumentasjon i kombinasjon med registrering av fangstmengden, artssammensetningen og eventuelt størrelsessammensetningen gjennom hele forsøksperioden. Deler av testingen vil foregå på grunt vann der naturlig lys gir særlig god sikt for videodokumentasjon av redskapets oppførsel. Det er viktig at gir/sabb opprettholder bunnkontakt frem til nota er lukket og fisken er samlet bak i sekken. Sammenligningsforsøkene skal gjennomføres i andre halvdelen av sesong 1 (2026), rett etter at aktivitetene i AP1 er ferdige, og videreføres i sesong 2 (2027/2028).
AP3: Slitasje
Ansvarlig: Anja Alvestad (SINTEF Ocean AS)
Aktivitet
Slitasjetoleranse og materialtap for både giret og sabben vil bli testet under kommersielle forhold. Materialtap som følge av slitasje vil dokumenteres fortløpende, minst to ganger per sesong (før og etter). For å kvantifisere slitasje vil det benyttes en håndholdt 3D-skanner. Hvert segment av giret samt utvalgte seksjoner av sabben vil bli skannet for å generere et høytoppløselige 3D-modell for å måle fysiske endringer som følge av slitasje. Parallelt vil det tas skyvelærsmålinger og baselinemålinger der hvert enkelt segment i giret veies før og etter forsøksperioden. Nøkkelparametere som tverrsnittsareal og segmentvolum vil bli beregnet og sammenlignet over tid for å evaluere materialtap og slitasjeutvikling gjennom forsøksperioden. Forsøkene skal gjennomføres over sesong 1–3 (2026–2028) for å sikre robuste resultater.
AP4: Formidling og implementering i fiskeflåten
Ansvarlig: Shale Rosen (SINTEF Ocean AS)
Aktivitet
I fiskeflåten foregår en stor del av kunnskapsoverføringen uformelt. Fiskerne deler kontinuerlig erfaringer med hverandre via samband og telefon, og denne løpende utvekslingen er en viktig mekanisme for spredning av nye redskapsløsninger. Prosjektet vil dra nytte av den uformelle kunnskapsoverføringen i fiskeflåten samt redskapsprodusentene som er anbefalte til referansegruppen. Prosjektet vil sørge for at disse aktørene får tilgang til oppdatert informasjon om resultater underveis i prosjektet. I tillegg vil prosjektet benytte seg av en rekke formelle arenaer for å formidle resultater til en bredere del av næringen (fiskerimesser, fiskeripressen, årsmøtene i de aktuelle fiskerlagene) samt vitenskapelig artikkel for å nå et internasjonalt publikum. Det vil også, tidlig i prosjektet, åpne dialog med Fiskeridirektoratet for å blant annet få innsyn i hvorfor bruk av gir i snurrevadfisket ikke er tillatt nord for 62 °N og hvilken forskning eller dokumentasjon kreves for å endre forbudet. Kommunikasjonen og møtene internt i prosjektet (dvs. oppstartsmøte, sluttmøte og referansegruppemøter) blir også gjennomført i regi av AP4.
Det vil gjennomføres systematisk fullskala feltforsøk om bord i M/S Fortuna for å sammenligne gir (valgt i AP1) og konvensjonell sabb. Forsøkene baseres på omfattende videodokumentasjon i kombinasjon med registrering av fangstmengden, artssammensetningen og eventuelt størrelsessammensetningen gjennom hele forsøksperioden. Deler av testingen vil foregå på grunt vann der naturlig lys gir særlig god sikt for videodokumentasjon av redskapets oppførsel. Det er viktig at gir/sabb opprettholder bunnkontakt frem til nota er lukket og fisken er samlet bak i sekken. Sammenligningsforsøkene skal gjennomføres i andre halvdelen av sesong 1 (2026), rett etter at aktivitetene i AP1 er ferdige, og videreføres i sesong 2 (2027/2028).
AP3: Slitasje
Ansvarlig: Anja Alvestad (SINTEF Ocean AS)
Aktivitet
Slitasjetoleranse og materialtap for både giret og sabben vil bli testet under kommersielle forhold. Materialtap som følge av slitasje vil dokumenteres fortløpende, minst to ganger per sesong (før og etter). For å kvantifisere slitasje vil det benyttes en håndholdt 3D-skanner. Hvert segment av giret samt utvalgte seksjoner av sabben vil bli skannet for å generere et høytoppløselige 3D-modell for å måle fysiske endringer som følge av slitasje. Parallelt vil det tas skyvelærsmålinger og baselinemålinger der hvert enkelt segment i giret veies før og etter forsøksperioden. Nøkkelparametere som tverrsnittsareal og segmentvolum vil bli beregnet og sammenlignet over tid for å evaluere materialtap og slitasjeutvikling gjennom forsøksperioden. Forsøkene skal gjennomføres over sesong 1–3 (2026–2028) for å sikre robuste resultater.
AP4: Formidling og implementering i fiskeflåten
Ansvarlig: Shale Rosen (SINTEF Ocean AS)
Aktivitet
I fiskeflåten foregår en stor del av kunnskapsoverføringen uformelt. Fiskerne deler kontinuerlig erfaringer med hverandre via samband og telefon, og denne løpende utvekslingen er en viktig mekanisme for spredning av nye redskapsløsninger. Prosjektet vil dra nytte av den uformelle kunnskapsoverføringen i fiskeflåten samt redskapsprodusentene som er anbefalte til referansegruppen. Prosjektet vil sørge for at disse aktørene får tilgang til oppdatert informasjon om resultater underveis i prosjektet. I tillegg vil prosjektet benytte seg av en rekke formelle arenaer for å formidle resultater til en bredere del av næringen (fiskerimesser, fiskeripressen, årsmøtene i de aktuelle fiskerlagene) samt vitenskapelig artikkel for å nå et internasjonalt publikum. Det vil også, tidlig i prosjektet, åpne dialog med Fiskeridirektoratet for å blant annet få innsyn i hvorfor bruk av gir i snurrevadfisket ikke er tillatt nord for 62 °N og hvilken forskning eller dokumentasjon kreves for å endre forbudet. Kommunikasjonen og møtene internt i prosjektet (dvs. oppstartsmøte, sluttmøte og referansegruppemøter) blir også gjennomført i regi av AP4.
Formidling av resultater er en viktig del av prosjektet og AP4: Formidling og implementering i fiskeflåten sørger for at det brukes både formelle og uformelle kanaler for kommunukasjon av prosjektets resultater, både underveis og ved prosjektets slutt. Uformelle kanaler inkluderer direkte kontakt med snurrevadfiskere og redskapsprodusenter som sitter i prosjektets referansegruppe. Her drar teamet nytte av mangeårig samarbeid med flåten og bøterier. Formelle kanaler inkluderer blant annet messer og konferanser (stand/panel/foredrag), innlegg i den norske fiskeripressen og årsmøter for relevante fiskerlager og publisering i vitenskapelig journaler. Nærdialog med forvaltningsinstitusjoner som Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet er en viktig del av formidlingsplan med tanke på godkjennelse av redskap som utvikles og testes under prosjektet.