Til innholdet

Prosjektnummer

910927

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 910927
Status: Pågår
Startdato: 29.04.2026
Sluttdato: 28.04.2028

Utvikling av prosesser for økt utnyttelse og verdiskapning fra snøkrabbe

Totalkvoten for fangst av snøkrabbe er 12.336 tonn for 2026 hvorav 20 prosent er avsatt til levering av levende snøkrabbe. Havforskningsinstituttet har anslått at bestanden fortsatt er i vekstfasen, og har antydet at fangstbar bestand av snøkrabbe kan komme opp i 100 000 tonn. Ved slakting av snøkrabbe sitter man igjen med et restråstoff på ca. 30 % av rundvekt. For årets kvote innebærer dette en mengde restråstoff på om lag 3.700 tonn og ved en fangst på 100.000 tonn vil restråstoff utgjøre 30.000 tonn.

FHF gjennomførte en workshop for snøkrabbenæringen høsten 2025 med deltagelse fra forskere og næringsaktører, der møtet også hadde fokus på økt utnyttelse av restråstoff fra snøkrabbe. På møtet fremkom det at restråstoffet og de ulike fraksjonene er analysert og godt beskrevet gjennom tidligere prosjekter.

Snøkrabben prosesseres om bord eller på land til kokte frosne cluster (leggbein og klo, festet til skulderpartiet). Restråstoffet består i hovedsak av kroppen/carapax, med innvoller i mer eller mindre grad ut fra om disse er vasket ut i prosessen. Det fins p.t. ikke lønnsomhet i å ta vare på dette restråstoffet ombord da kostnadene til arbeid, innfrysning/prosessering og transport ikke dekkes av den prisen markedet er villig til å betale .

Det er gjennomført flere forsøk med utvinning av ulike komponenter fra restråstoff av snøkrabbe gjennom hydrolyse (ekstraksjon av fett og protein), ekstraksjon av astaxanthin og kitinekstraksjon. Selv om det er mulig, både å utvinne protein, fett og astaxanthin og kitin fra dette restråstoffet vil disse prosessene kreve relativt store investeringer, medføre betydelige driftskostnader og spesialiserte prosesser. Eksempelvis er hydrolyse av restråstoff en kostbar prosess som krever store investeringer i anlegg og drift. Det er avgjørende å ta høyde for at fangstledd med ombordproduksjon eller mottak med produksjon av konsumprodukter må ha en pris på potensielle produkter som gjør det lønnsomt å ta vare på restråstoffet for prosessering..

Prosjektideen, som er kommet frem i møter og diskusjoner mellom leverandør av smaks- og næringsmiddelprodusenten Seagems AS, snøkrabberederiet Opilio AS og SINTEF er å teste ut en prosess/teknologi som:

1) Utnytter proteiner og smaksstoffer i brukt kokevann (etter 6-8 kokinger).

2) Utnytter energien i det (kokende) kokevannet til videre prosess

3) Utnytter temperaturen i kokevannet til inaktivering av enzymer (proteaser og lipaser) og til koagulering av proteiner i oppmalt restråstoff av snøkrabbe

4) Utnytter kokevannet i mekanisk separasjon av fett, proteiner, smaksstoffer og krabbeskall fra oppmalt restråstoff av snøkrabbe.

5) Damper inn og stabiliserer væskefraksjon for videreforedling og anvendelse til næringsrik smaksforsterker. 

Hovedmål
Hovedmålet med prosjektet er å utvikle og dokumentere prosess for økt verdiskaping ved utnyttelse av restråstoff, inkludert brukt kokevann, fra snøkrabbe.

Delmål

1.Evaluering av delprosesser.

2.Verifisering og dokumentasjon av hel prosess.

3.Markedsvurdering av sluttprodukter

I følge IntraFish ble det eksportert snøkrabbe for 1,6 milliarder NOK de 11 første månedene i 2025. Om 5 år vil den årlige eksporten, da bestanden er i god vekst, kanskje kunne dobles til 3 milliarder NOK. Hvis vi estimerer at produkter av restråstoff vil utgjøre et tillegg på 10% av verdien på hovedproduktet så vil produkter av restråstoff kunne utgjøre en årlig eksportverdi på 300 MNOK.

Sterk involvering av industrien i prosjektet vil bidra til å sikre relevans og styrker muligheten for å utvikle nye verdikjeder og produkter. For at prosjektpartner Seagems AS skal kunne inkludere produkter basert på restråstoff fra snøkrabbe inn i sin portefølje kreves et større og mer stabilt restråstoffgrunnlag enn hva bare ett rederi eller ett foredlingsanlegg kan levere. Prosessen som er tenkt verifisert og dokumentert i dette prosjektet vil derfor være åpen for å ta i bruk for alle interesserte næringsaktører etter publisering.

Prosjektet vil også bidra med relevant informasjon om investeringsbeslutninger. I tillegg til å skape merverdi av en fornybar og økende snøkrabberessurs så vil prosjektet også ha potensial til å gi lønnsomme arbeidsplasser i leverandørindustri.

Gjennomføring

Aktivitetsbeskrivelse

AP1 – Evaluering av delprosesser: Ansvarlig: Tom Ståle Nordtvedt, SINTEF Ocean

Aktivitet: Screeningsforsøk gjennomføres ved Gamst Shilova AS i Vardø med ferskt restråstoff fra Opilio AS sin ombordproduksjon. Det skal også identifiseres varmekilder i en fremtidig industriell prosess (kokevann, kondensater, avløp m.m. ved gitt produksjon) slik at prosesstrinn som kan gjøres mer energieffektive.

Aktivitet 1.1 Egenskaper i blanding av restråstoff og brukt kokevann
Screeningsforsøk gjennomføres ved Gamst Shilova AS i Vardø med ferskt restråstoff fra Opilio AS sin ombordproduksjon. Det gjennomføres screeningsforsøk med systematisk variasjon av blandingsforhold, temperatur og omrøringstid.
Konkrete oppgaver
Fastsette massebalanser for skall- og væskefraksjoner 
Analysere næringsinnhold i væskefraksjoner
Analysere innhold av tungmetaller
Inndampingstester av væskefraksjoner hos Sea Gems AS
Sensorisk vurdering hos Sea Gems AS
Forsøk med kitinproduksjon fra skallfraksjonen etter ekstraksjonsprosess og sammenligning med kjente utbytter fra litteraturen.

Aktivitet 1.2 – Varmeutnyttelse fra kokevann
Evaluere effekt av varmeutnyttelse ved bruk av kokevann.
Konkrete oppgaver
Identifisere varmekilder i en fremtidig industriell prosess prosessen (kokevann, kondensater,avløp m.m. ved gitt produksjon
Identifisere prosesstrinn som kan gjøres mer energieffektive
Estimere energigevinst i kWh per tonn behandlet restråstoff. 


AP2 – Verifisering og dokumentasjon av hel prosess: Ansvarlig: Leif Grimsmo, SINTEF Ocean 

Aktivitet: Alle prosesstrinn kjøres i rekkefølge med valgte betingelser fra AP1 for å simulere ombordproduksjon og produksjon på land. Formålet er å fremskaffe konkrete designparametere og å identifisere nøkkelforutsetninger og sensitiviteter som nødvendig volum, råstoff kostnad/pris, produktpris, energikostnad. 

Aktivitet 2.1 – Oppskalering for ombordproduksjon
Alle prosesstrinn kjøres i rekkefølge med valgte betingelser fra AP1 for å simulere ombordproduksjon. Formålet er å fremskaffe konkrete designparametere.

Konkrete oppgaver
  • Alle prosesstrinn kjøres sammenhengende (blanding, separasjon, inndamping) med i pilotskala med valgte betingelser.
  • Estimere energibehov inkludert avvanning av væskefraksjonen.
  • Synliggjøre plassbehov og utstyrsdimensjoner.

Aktivitet 2.2 – Oppskalering for landprosessering
Tilsvarende analyse som i aktivitet 2.1, men tilpasset et mottaksanlegg på land. Designparametere og kostnadsestimater for landanlegg dokumenteres.

Konkrete oppgaver
  • Simulere hel prosess under betingelser tilpasset landanlegg.
  • Estimere kapasitet, plassbehov og investerings-/driftskostnader for landanlegg.
  • Sammenligne løsningsalternativer for ombordproduksjon vs. landbasert prosessering.

Aktivitet 2.3 – Tekno-økonomisk analyse
En enkel, men konkret lønnsomhetsanalyse som gir næringsaktørene et reelt grunnlag for investeringsbeslutninger. Analysen bygger på resultater fra AP1, AP2.1–2.2 og markedsvurderinger fra AP3.

Konkrete oppgaver
  • Sammenstille kostnadsoverslag for industriell prosess (investering og drift).
  • Beregne estimert lønnsomhet basert på forventet produktpris og volum fra AP3.
  • Identifisere nøkkelforutsetninger og sensitiviteter som nødvendig volum, råstoff kostnad/pris, produktpris, energikostnad.
  • Sammenligne betingelser for lønnsomhet for ombordprosessering vs. landbasert prosessering.


AP3 – Produkt- og markedsmuligheter og regulatoriske krav : Ansvarlig: Solveig Uglem, SINTEF Ocean 

Aktivitet: Kartlegging av produkt- og markedsmuligheter for både væskefraksjon (konsentrat/pulver) og skallfraksjon, basert på egenskaper og innhold dokumentert i AP1 og AP2. Det skal også gis en oversikt over gjeldende regelverkskrav for produksjon og omsetning av produkter fra restråstoff av snøkrabbe. 

Aktivitet 3.1 – Produkt- og markedsvurdering
Kartlegging av produkt- og markedsmuligheter for både væskefraksjon (konsentrat/pulver) og skallfraksjon, basert på egenskaper og innhold dokumentert i AP1 og AP2.

Væskefraksjonen (smaksingredienser til humant konsum)
Konkrete oppgaver
  • Seagems AS vurderer mulige produkter basert på smaksstoffer og egenskaper til væskefraksjonen.
  • Identifisere mulige anvendelsesområder: smaksforsterker, marinader, supper, sauser m.m.
  • Vurdere muligheter og utfordringer knyttet til produksjon i Seagems sin portefølje.
  • Krav til volum og stabilt restråstoffgrunnlag for kommersialisering.

Skallfraksjonen (kitin, mineraler og fôringrediens)
Konkrete oppgaver
  • Kontakte aktuelle fôrprodusenter for å kartlegge behov, kvalitetskrav og markedsmuligheter.
  • Gjennomføre dialog med Norsk Kylling AS om skallfraksjonen som råvareingrediens til fjørfefôr.
  • Vurdere muligheter for kitin- og kitosanproduksjon og posisjonering ift. asiatisk konkurranse.

Aktivitet 3.2 – Regelverk og dokumentasjon
Litteraturstudie som kartlegger gjeldende regelverkskrav for produksjon og omsetning av produkter fra restråstoff av snøkrabbe.

Konkrete oppgaver
  • Betydningen av EU/norsk regelverk for humant konsum (novel food, matlovgivning, merkekrav).
  • Betydningen av biproduktforordningen og fôrregelverk for skallfraksjonen.
  • Krav til dokumentasjon og sporbarhet for de aktuelle produktene.

Det er satt av ressurser til formidling og kommunikasjon i prosjektet, blant annet til deltakelse og prosjektformidling på relevant(e) konferanse(r) som gjennomføres i regi av FHF (Villfisk). I tillegg til kommunikasjon gjennom offentlige rapporter vil prosjektet synliggjøres gjennom SINTEFs kommunikasjonskanaler (SINTEF.no, LinkedIn,) Resultater og prosjektrapporter fra SINTEF Ocean gjøres offentlig tilgjengelige (åpne rapporter, presentasjoner, m.m). Forskere i prosjektet gis også mulighet til å publisere resultat fra prosjektet i vitenskapelige tidsskrift med fagfellevurdering.