Prosjektnummer
911028
Utvikling og testing av nye skånsomme og klimavennlig bunngir konsepter
Den havgående fiskeflåten, inkludert bunntrålflåten, utgjør en bærebjelke i norsk fiskerinæring og sto i 2021 for hoveddelen av fangstinntektene og verdiskapingen i flåteleddet. Innen denne flåten er torsketrålgruppen den største og mest betydningsfulle, kjennetegnet av høy produksjon, betydelig verdiskaping og omfattende sysselsetting. Samtidig er det i denne delen av fiskeriene de største miljøutfordringene er knyttet, særlig relatert til høyt energiforbruk, CO₂-utslipp og fysisk påvirkning av havbunnen. Utslippene fra fiskeflåten har økt siden 2014, og i fravær av operative nullutslippsløsninger på kort sikt er det et tydelig behov for tiltak som raskt kan redusere drivstofforbruk og miljøbelastning.
Parallelt øker det nasjonale og internasjonale presset for mer skånsomme fiskemetoder, spesielt innen bunntråling, der påvirkning på sårbare bentiske økosystemer står sentralt. Dette forsterker behovet for videreutvikling av bunngir som både ivaretar lønnsom drift og møter strengere miljøkrav. Tradisjonelle rockhopper-gir er robuste og operasjonelt pålitelige, men medfører betydelig friksjon og bunnkontakt. Nyere løsninger, som rullegir og semisirkulære gir utviklet i samarbeid mellom redskapsindustri og forskningsmiljøer, har vist potensial for redusert bunntrykk, forbedret hydrodynamikk og lavere energiforbruk. Videre åpner nye konsepter – inkludert injector flow-løsninger, alternative geometrier samt bruk av sensorer og tilleggsutstyr – for ytterligere optimalisering av redskapseffektivitet og miljøprestasjon.
Hovedmål
Å utvikle og teste nye bunngirkonsepter som kan bidra til mer skånsom og klimavennlig tråling.
Delmål
Å utvikle og teste nye bunngirkonsepter som kan bidra til mer skånsom og klimavennlig tråling.
Delmål
- Å kartlegge og konseptualisere alternative bunngirløsninger.
- Å gjennomføre simuleringer av utvalgte konsepter.
- Å utvikle og teste småskala prototyper i testtank.
- Å rangere konseptene etter teknisk funksjonalitet og potensial.
Prosjektet har høy næringsnytte ved å legge grunnlag for energieffektive og skånsomme bunngirløsninger med dokumentert effekt. Redusert bunnkontakt og lavere slepemotstand gir direkte lavere drivstofforbruk – en av de største kostnadsdriverne i havfiskeflåten – samtidig som klima- og miljøprofilen styrkes. Kommersielle tester viser potensial for opptil 30 % kortere tauetid og tilsvarende reduksjon i dieselforbruk, noe som gir betydelige kostnadsbesparelser og redusert eksponering mot økende drivstoffpriser og CO₂-avgifter. Mindre bunnpåvirkning vil også bidra til bedre etterlevelse av skjerpede miljøkrav og styrket markedsadgang.
For utstyrsleverandørene gir prosjektet et tydelig konkurransefortrinn gjennom utvikling av bunngir med målbare reduksjoner i energibruk per kg fangst – en egenskap med økende etterspørsel i markedet. Dette gir et sterkt grunnlag for differensiering i både nasjonale og internasjonale markeder. Med om lag 35 havgående trålere i Norge og et betydelig internasjonalt potensial, representerer prosjektet et attraktivt kommersielt mulighetsrom. Samlet vil prosjektet bidra til økt verdiskaping, raskere innfasing av bærekraftig teknologi og styrket legitimitet for bunntrål som fangstmetode.
Prosjektet gjennomføres som et samarbeid mellom redskapsleverandører Mørenot AS (Norge), Vónin AS (Farøeøyene), og Hampidjan AS (Island) og forskninsginstituttet SINTEF Nordvest. Prosjektet kombinerer næringsnær teknologiutvikling med avansert numerisk simulering og flumetanktesting, og vil gi et solid kunnskapsgrunnlag for videre fullskala implementering. Prosjektet deles i 4 faglige arbeidspakker (AP):
AP1: Kartlegge og konseptualisere alternative bunngirløsninger.
Ansvarlig: Ole Kristian Flaaen (Mørenot Fishery AS)
I oppstartsfasen av prosjektet gjennomføres en systematisk kartlegging av eksisterende bunngirteknologier i et internasjonalt marked. Kartleggingen omfatter både passive løsninger, som semisirkulære plater, rullegir, hybride geometrier og oppdriftsassistert fotline, samt aktive prinsipper som sensorbasert høydekontroll og aktuatorstyrte løfteelementer. Arbeidet baseres på gjennomgang av litteratur, patenter, FoU‑rapporter, leverandørdata og operativ erfaring fra fiskeflåten. Aktiviteten utføres i tett samarbeid mellom industripartnere og forskningsmiljø, og kombinerer kompetanse innen tråldesign, hydrodynamikk, produksjon og praktisk bruk av bunngir. For å sikre bred forankring og næringsinnspill arrangeres det også en åpen workshop knyttet til kartleggingsfasen. Basert på kartleggingen utvikles prinsippskisser og funksjonsbeskrivelser for 6–10 alternative bunngir‑konsepter. Konseptene gjennomgår en grov screening mot prosjektets mål, med vekt på minst 80 % reduksjon i bunnkontakt, stabil spredning, akseptabel slepemotstand og robusthet. De 2–4 mest lovende konseptene velges ut for videre simulering og designoptimalisering i de påfølgende prosjektfasene.
AP2: Numeriske simuleringer og designutforsking
Ansvarlig: Bergur Vinther (Tilknyttet Mørenot Fishery AS via innleie.)
Det etableres et modellhierarki der en rask foranalyse med enkle beregningsverktøy brukes til grove estimater av løft, drag og geometripåvirkning. Deretter gjennomføres detaljerte RANS‑CFD‑analyser av sentrale gir‑elementer, supplert med utvalgte LES‑studier for å analysere turbulens, vibrasjoner og potensiell flutter. Simuleringene bygger på lang erfaring med CFD‑analyser av tråldører, trålredskap, deflektorer og slep fra fiskeri‑ og seismikkapplikasjoner. For 2–3 konseptlinjer gjennomføres et strukturert design‑of‑experiments (DOE) med systematisk variasjon i geometri, stivhet, massefordeling, oppdrift, angrepsvinkel, rigg‑oppsett og bunnforhold. Modellene kjøres ved representative tauehastigheter på 3,0–4,0 knop og resulterer i beregninger av drag, løft, spredning, bunnavstand over tid og kontaktfrekvens. Totalt gjennomføres flere hundre CFD‑simuleringer, og modellene kalibreres mot resultatene fra innledende kartleggings‑ og erfaringsdata. Simuleringene analyserer hydrodynamisk effektivitet, stabilitet, kontakttrykk, vibrasjoner og spesifikk motstand som indikator for energibruk og drivstoffforbruk. I tillegg vurderes potensialet for aktive sensor‑ og aktuatorløsninger gjennom utvikling og simulering av kontrollmodeller, samt testing av en skalert prototype, før konsepter tas videre til tanktest dersom definerte akseptkriterier for redusert bunnkontakt, stabil drift, begrenset motstand og fravær av flutter er oppfylt.
AP3: Småskala tanktesting og modellkalibrering
Ansvarlig: Tore Ringstad (Mørenot Fishery AS)
I Aktivitet 3 gjennomføres småskala tanktesting for å validere og kalibrere simuleringsmodellene. Det bygges skalerte prototyper (typisk 1:10, alternativt 1:15) av 2–3 utvalgte konsepter, som testes i flumetanken i Hirtshals. Modellene instrumenteres for måling av drag og løft, spredning og bevegelser, bunnavstand, kontakttrykk samt vibrasjoner. Testene dekker representative tauehastigheter, variasjoner i bunnsubstrat og helning, samt ulike rigg‑ og ballastoppsett, med flere replikater for statistisk pålitelighet. Høykamera og strømningsvisualisering benyttes for å identifisere turbulens, vortex shedding og eventuell flutter. Resultatene sammenlignes systematisk med simuleringsdata, og avvik brukes til å kalibrere og forbedre modellene. Tanktestingen gir dermed et robust beslutningsgrunnlag for videre konseptvalg basert på målbar ytelse. Konsepter tas videre bare dersom testene bekrefter minst 80 % reduksjon i bunnkontakt, stabil spredning, akseptabel motstand og fravær av vedvarende dynamisk instabilitet.
AP4: Rangering, beslutningsgrunnlag og anbefaling for fullskala
Ansvarlig: Ole Kristian Flaaen (Mørenot Fishery AS)
For å skille tydelig mellom ulike bunngirkonsepter baseres evalueringen på kriterier som fanger ytelse, risiko og operasjonell realisme. Bunnkontakt brukes som hovedkriterium, der frekvens, intensitet og arealbelastning beskriver samspillet med havbunnen. Stabilitet vurderes gjennom pitch, roll, vibrasjoner og eventuell flutter for å avdekke dynamiske svakheter. Drag og energibehov gir et direkte mål på driftskostnader, mens spredning og åpningsstabilitet viser ytelse under varierende forhold. Robusthet og teknologisk modenhet brukes til å skille konsepter som er klare for drift fra mer langsiktige utviklingsløp. Rangeringen bygger på en integrert bruk av CFD‑simuleringer og tankdata, der CFD benyttes til bred DOE‑screening og tanktester til kalibrering og validering. Alle variabler normaliseres og vektes i en felles scoringsmodell tilpasset kommersiell drift. Før fullskalatesting håndteres teknisk og operasjonell risiko gjennom iterative simuleringer, LES‑verifikasjon og trinnvis testing fra tank til feltpilot. Endelig rangering fastsettes etter gjennomgang i åpen workshop med næringsaktører og brukere av trålgir.
AP5: Prosjektledelse
Ansvarlig: Jannicke F. Remme (SINTEF Nordvest AS)
Ledelse av prosjektet for å sikre framdrift, kvalitet på data, og faglig og administrativ rapportering til FHF. Arrangere workshop'er og sikre god kommunikasjon i prosjektet, og synliggjøring av prosjektet i relevante medier.
Prosjektet presenteres på hjemmesidene til SINTEF, FHF og Mørenot. Resultatene formidles i relevante arrangementer, som FHF sitt hvitfiskseminar, i samråd med prosjektpartnerne. Det utarbeides også en faglig rapport fra prosjektet, og et faktaark som raskt oppsummerer hovedresultatene. Det er et mål å presentere prosjektet i lokale medier, samt nasjonale fagmedier. For å nå et yngre publikum vil vi benytte SINTEF sin Instagram med bildekarusell med enkle figurer/filmer. Målet er å ta over Instagram storyen til SINTEF i en dag og legge ut små videoer/bilder. Det produseres minst en populærvitenskapelig tekst i fagblad Det produseres film av tester, men det kan også være aktuelt med en animasjon. I tillegg vil SINTEF sin podkast, SMART forklart være aktuelt