Til innholdet

Prosjektnummer

911193

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 911193
Status: Pågår
Startdato: 16.10.2026
Sluttdato: 30.06.2028
Fagfelt: Havbruk; Lusekontroll

Ekstern nettside: Under etablering

Kunnskapsstatus for vill laksefisk: påvirkningsfaktorer, samspill og relativ betydning

Dagens kunnskapsstatus om villaks, sjøørret og sjørøye er omfattende, men spredt. Det finnes betydelig forskning og forvaltningskunnskap om enkeltfaktorer, men samtidig er kunnskapen ofte organisert etter sektor, art, livsstadium, geografisk område eller datakilde. Resultatet er at kunnskapen samlet sett er rik, men vanskelig å sammenligne på tvers av påvirkningsfaktorer og geografiske nivåer.

Dette skaper en sentral utfordring for forvaltning og næring: Det er ikke tilstrekkelig å vite at flere faktorer kan påvirke overlevelsen hos vill laksefisk. Det trengs også kunnskap om hvor stor betydning hver faktor har, hvor sikker dokumentasjonen er, hvordan faktorene virker sammen, og om betydningen varierer mellom arter, livsstadier, regioner og lokale vassdrag. Lakselus kan for eksempel ha stor betydning for utvandrende smolt og for sjøørret og sjørøye i oppdrettsintensive kystområder, mens vannkraftregulering, vandringshindre, forurensning, jordbruksavrenning eller habitatforringelse kan være viktigere i andre vassdrag. Klimaendringer kan samtidig endre temperatur, vannføring, smoltifisering, vandringstidspunkt, parasittforekomst, sykdomsrisiko, næringstilgang og predator–byttedyr-forhold. Slike samspill gjør det krevende å isolere effekten av én påvirkningsfaktor uten å vurdere kontekst og kumulative effekter.

Internasjonalt er det økende oppmerksomhet om behovet for livsløpsbaserte og helhetlige rammeverk for å forstå dødelighet hos atlantisk laks. NASCOs og ICES-relaterte Likely Suspects Framework fremhever behovet for å vurdere mulige dødelighetsfaktorer gjennom hele livssyklusen, og for å koble data, indikatorer og modeller på tvers av økosystemer og livsstadier. Metoden ser Atlantisk laks som ett individ i en ny og større økosystem forvaltning der biotiske og abiotiske drivere som kan påvirke fisken vurderes samlet og i et stort utvalg av biologiske og økologiske påvirknings faktorer. Alle faglige arbeidspakker gjennomføres etter et felles metodegrunnlag basert på scoping review-prinsipper, med dokumenterte søkestrategier, forhåndsdefinerte inklusjons- og eksklusjonskriterier, standardisert datauthenting, evidensklassifisering og eksplisitt vurdering av usikkerhet.

Dette prosjektet bygger på samme overordnede behov, men tilpasses norske forhold ved å sammenstille eksisterende nasjonal og internasjonal kunnskap om villaks, sjøørret og sjørøye med særlig vekt på faktorenes relative betydning nasjonalt, regionalt og lokalt der slik informasjon foreligger.

Prosjektet bygger på relevant erfaring fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) prosjektet Sykdomskontroll og beredskap i Numedalslågen, etablert i 2017 i samarbeid med Numedalslågen Forvaltningslag og Lågens Framtid. Erfaringene derfra viste behovet for å koble lokal forvaltningskunnskap, fiskehelsefaglig kompetanse, forskningsbasert kunnskap og tilgjengelige datakilder i en mer systematisk ramme.

Hovedmål
Å sammenstille, vurdere og kvantifisere eksisterende kunnskap om faktorer som påvirker overlevelse hos villaks, sjøørret og sjørøye, og belyse faktorenes relative betydning nasjonalt, regionalt og lokalt.

Delmål

1 - Miljømessige, fysiske og antropogene påvirkningsfaktorer- Sammenstille og vurdere eksisterende kunnskap om hvordan miljømessige, fysiske og antropogene faktorer påvirker livsbetingelsene til laksefisk.

2 – Fiskehelse, velferd, sykdom og parasitter- Sammenstille og vurdere eksisterende kunnskap om fiskehelse, velferd, virus, bakterier, parasitter, lakselus og øvrige helsebelastninger.

3 – Teknologi og tekniske innretninger- Sammenstille og vurdere eksisterende kunnskap om tekniske inngrep, tekniske systemer og dokumenterte avbøtende tiltak som påvirker overlevelse hos laksefisk.

4 – Kvantifisering og relativ betydning- Innpasse kunnskap fra de tematiske arbeidspakkene og kvantifisere påvirkningsfaktorenes betydning der datagrunnlaget tillater det.

5 – Datakilder, kunnskapshull og regional/lokal relevans- Analysere tilgjengelige åpne datakilder, vurdere deres egnethet for kvantifisering og regionale/lokale vurderinger, identifisere kunnskapshull og usikkerheter.

6 – Dialog, kvalitetssikring og formidling- Sikre åpen dialog og faglig kvalitetssikring gjennom workshops, seminarer, dialogmøter og referansegruppemøter, samt utarbeide og sende inn minst ett vitenskapelig manuskript basert på prosjektets resultater.

Prosjektet vil gi et samlet og oppdatert kunnskapsgrunnlag for hvilke faktorer som påvirker overlevelse og bestandsutvikling hos villaks, sjøørret og sjørøye. Ved å sammenstille eksisterende forskning, rapporter, åpne datakilder og forvaltningskunnskap vil prosjektet vise hvor godt ulike påvirkningsfaktorer er dokumentert, hvilke effekter som kan tallfestes, hvordan ulike faktorer virker sammen, og hvor det fortsatt er vesentlige kunnskapshull.

For havbruksnæringen vil prosjektet gi et bedre grunnlag for å vurdere påvirkninger fra blant annet lakselus, rømming, smitte og utslipp i sammenheng med andre forhold som klimaendringer, vannkraftregulering, habitatendringer, forurensning, predasjon og fiske. Dette kan bidra til mer presise vurderinger av hvilke påvirkninger som har størst betydning i ulike områder og livsstadier, og hvor tiltak kan forventes å gi størst effekt.

Prosjektets påvirkningsfaktor-katalog, sårbarhetsmatrise og oversikt over relevante datakilder vil gjøre kunnskapen mer tilgjengelig og lettere å bruke i videre vurderinger. Dette kan gi bedre grunnlag for prioritering av tiltak, overvåkning, videre forskning og bruk av eksisterende data, både nasjonalt, regionalt og lokalt.

På lengre sikt kan et mer helhetlig og transparent kunnskapsgrunnlag bidra til mer kunnskapsbasert og risikobasert forvaltning, bedre ressursbruk og et mer nyansert grunnlag for dialog mellom havbruksnæringen, forvaltningen, forskningsmiljøene og villfiskinteressene.

Gjennomføring - Prosjektorganisering

Prosjektet er organisert som et samarbeid mellom to fakulteter ved NMBU, henholdsvis Fakultet for realfag og teknologi (REALTEK) og Veterinærhøgskolen, samt forskningslaboratoriet Salmax Research AS. Prosjektet ledes av prosjektleder fra NMBU Veterinærhøgskolen som har ansvar for koordinering, fremdrift, dialog og samordning av leveranser til FHF. Salmax Research AS og NMBU Veterinærhøgskolen bidrar med forskningskompetanse på fiskehelse og diagnostikk mens NMBU Realtek har særskilt ansvar for tekniske innretninger, vannkrafts anlegg, vandringshindre, dammer, miljøgifter, utslipp og renseanlegg.



Arbeidspakker

Arbeidspakke: AP1 – Miljømessige, fysiske og antropogene påvirkningsfaktorer

Ansvarlig: Universitetslektor Håkon Torsvik (NMBU Veterinærhøgskolen) (NMBU Veterinærhøgskolen, Faggruppe Akvamedisin.)


Aktivitetsbeskrivelse

AP1 skal /omfatter

  • sammenstille og vurdere eksisterende kunnskap om miljømessige, fysiske og antropogene påvirkningsfaktorer som kan påvirke overlevelse hos villaks, sjøørret og sjørøye.
  • blant annet klimaendringer, temperatur, vannføring, habitatendringer, habitatsrestaurering, forsuring, eutrofiering, forurensning og miljøgifter og spesielt coctaileffekt av miljøgifter og hvordan dette påvirker patogenese og mortalitet i møte med patogener, jordbruks avrenning, predasjon, fiske, fremmede arter, kultivering, feilvandring, rømt oppdrettsfisk og genetisk innkryssing fra oppdrettslaks.
  • vurderes for de tre artene og gjennom relevante livsstadier: egg, yngel, parr, smolt, sjøfase, tilbakevandring, gyting og eventuell gjentatt sjøvandring. Svært relevante er bruk av Likely Suspect Framwork og forståelse for effekt av hvordan kompleks økosystem dynamikk, næringstilgang, predasjon og fiskeri påvirker marin overlevelse for laksefisk.
  • relatert til emner i henholdsvis AP 1 og AP 2, vurdere dokumentasjon på om redusert kondisjon, helsetilstand eller smoltkvalitet i ferskvannsfasen påvirker sårbarheten for lakselus, sykdom, osmoregulatorisk belastning, predasjon eller temperaturstress senere i livsløpet.
  • skille mellom faktorer der det finnes kvantitative effektmål, faktorer der kunnskapen hovedsakelig er kvalitativ, og faktorer der dokumentasjonen er svak eller mangelfull. Der studier omhandler samspill mellom to eller flere påvirkninger, registreres dette særskilt. Resultatene inngår i prosjektets felles påvirkningsfaktor-katalog og analytiske sårbarhetsmatrise.





Arbeidspakke: AP2 – Fiskehelse, velferd, sykdom og parasitter

Ansvarlig: May Linn Buberg (Salmax Research AS) (Salmax Research AS)


Aktivitetsbeskrivelse

AP2 skal /omfatter

  • sammenstille og vurdere eksisterende kunnskap om fiskehelse, velferd, virus, bakterier, parasitter, lakselus, vannkjemisk stress, biomarkører og øvrige helse- og miljørelaterte belastninger hos villaks, sjøørret og sjørøye. Fysiologiske, patologiske og molekylære markører registreres når de inngår som dokumenterte endepunkter for helse, robusthet eller respons på påvirkning. Som i AP 1, er det fokus på robusthet og påvirkninger fra biotiske og abitotiske faktorer i ferskvannsfasen og effekt dette har på marin overlevelse. Prosjektet skal ikke evaluere eller rangere slike markører som diagnostiske eller operative overvåkningsverktøy.
  • gjennomføres som en strukturert scoping review basert på vitenskapelig litteratur, nasjonale og internasjonale rapporter, overvåkningsdata og relevante åpne datakilder.
  • belyse hvilke sykdomsagens, parasitter og helsebelastninger som er dokumentert hos de tre artene, hvilken betydning de har for overlevelse, kondisjon, smoltkvalitet, osmoregulering, vandringsatferd, reproduksjon og generell robusthet, samt hvordan dokumentasjonen varierer mellom arter, livsstadier, habitatfaser og geografiske områder.
  • vurdere hvilken kunnskap som finnes om smitteinteraksjoner mellom ville laksefisk, andre akvatiske organismer, oppdrettsfisk og kultivert fisk. Det skilles mellom dokumentert forekomst av smittestoff, dokumentert sykdom, sannsynlige smitteveier, individnivåeffekter og mulige bestandsnivåeffekter.





Arbeidspakke: AP3 – Teknologi, tekniske innretninger og avbøtende tiltak

Ansvarlig: Odd Ivar Lekang (NMBU Realtek) (NMBU REALTEK)


Aktivitetsbeskrivelse

AP3 skal /omfatter

  • sammenstille og vurdere eksisterende kunnskap om teknologiske inngrep, tekniske systemer og avbøtende tiltak som kan påvirke overlevelse hos vill laksefisk.
  • avgrenses til publisert litteratur, rapporter, åpne datakilder og eksisterende forvaltningskunnskap, og sentrale tema er vannkraftregulering, dammer, vandringshindre, fiskepassasjer, laksetrapper, turbinpassasje, gassovermetning, effektkjøring, miljøtilpasset vannføring, endret temperaturregime, sedimenttransport, habitatendringer, renseanlegg, utslippspunkter, vannbehandling, rømmingssikring og teknologier som kan redusere lakselus-, smitte- eller forurensningspress.
  • For vannkraft og regulerte vassdrag vurderes eksisterende kunnskap om blokkert eller forsinket vandring, endret vannføring, raske vannstandsendringer, tørrlegging av gyte- og oppvekstområder, endret temperatur, redusert sedimenttransport, turbinrelatert skade/dødelighet og gassovermetning.
  • vurdere utslipps- og renseteknologi og eksisterende kunnskap om hvordan tekniske systemer påvirker vannkvalitet, næringssalter, organisk materiale, miljøgifter, partikler, oksygenforhold, patogener og habitatkvalitet. For akvakulturrelaterte teknologier avgrenses AP3 til tekniske systemer og driftsformer som kan påvirke eksponering hos vill laksefisk, mens biologiske effekter av lakselus og patogener behandles i AP2.





Arbeidspakke: AP4 – Kunnskapssyntese, kvantifisering og relativ vurdering

Ansvarlig: Håkon Torsvik (NMBU Veterinærhøgskolen) og May Linn Buberg ( Salmax Research A/S) (NMBU Veterinærhøgskolen og Salmax Research A/S)


Aktivitetsbeskrivelse

AP4 skal / omfatter

  • integrere resultatene fra AP1–AP3 og utvikle prosjektets samlede kunnskapssyntese. Arbeidspakken er hovedleveransen for kvantifisering, relativ vurdering og usikkerhetsklassifisering. Den skal vurdere påvirkningsfaktorenes betydning for overlevelse hos villaks, sjøørret og sjørøye, både hver for seg og i samspill, og presentere resultatene på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå der datagrunnlaget tillater det.
  • der datagrunnlaget tillater det, trekkes publiserte effektstørrelser, tidsserier og eksisterende kvantitative data ut og sammenstilles. Der grunnlaget ikke tillater presis kvantifisering, benyttes kategoriske eller semikvantitative vurderinger.
  • bruke et tydelig vurderingshierarki: kvantitativ effektstørrelse, semikvantitativ rangering, kvalitativ vurdering eller kunnskapshull. Denne inndelingen skal hindre falsk presisjon og gjøre det klart hvor konklusjonene er sterke, moderate, svake eller usikre.
  • ferdigstille prosjektets påvirkningsfaktor-katalog og analytiske sårbarhetsmatrise. Sårbarhetsmatrisen skal vise hvilke faktorer som har sterk, moderat eller svak dokumentasjon, hvilke som kan tallfestes, hvilke som primært må vurderes kvalitativt, og hvor det foreligger vesentlige kunnskapshull. Matrisen skal også synliggjøre om en faktor hovedsakelig virker i ferskvann, kyst, hav, under smoltutvandring, marin vekstfase, tilbakevandring eller gyting, og om effekten varierer mellom arter.

Stop/go-punkt: Ved avslutning av AP1–AP3 gjennomføres en intern metodegjennomgang. Dersom datagrunnlaget for enkelte faktorer vurderes som for svakt til kvantifisering, skal AP4 gå videre med kategorisk usikkerhetsvurdering fremfor numerisk rangering.





Arbeidspakke: AP5 – Datakilder, kunnskapshull og regional/lokal eksemplifisering

Ansvarlig: May Linn Buberg (Salmax Research AS) og Håkon Torsvik (NMBU Veterinærhøgskolen) (Salmax Research A/S og NMBU Veterinærhøgskolen)


Aktivitetsbeskrivelse

AP5 skal /omfatter

  • kartlegge og vurdere tilgjengelige åpne nasjonale og internasjonale datakilder som kan brukes i vurderinger av påvirkningsfaktorer for vill laksefisk. Dette kan omfatte bestandsvurderinger, fangststatistikk, gytebestandsmål, lakselusdata, rømmingsdata, hydrologiske data, vannmiljødata, klimadata, habitatdata, genetiske data, sykdoms- og helseindikatorer samt relevante internasjonale datasett.
  • for hver datakilde vurdere tilgjengelighet, geografisk oppløsning, tidsoppløsning, representativitet, metodisk konsistens, dokumentasjon, datakvalitet, usikkerhet, koblingsmuligheter og relevans for kvantifisering.
  • ikke etablere nye databaser med nye primærdata, men sammenstille og vurdere hvordan eksisterende datakilder kan brukes mer systematisk.
  • også eksemplifisere hvordan kunnskapssammenstillingen kan brukes regionalt og lokalt. Dette gjøres utelukkende basert på eksisterende data, rapporter og åpne kilder, uten nye feltstudier eller forsøk.

Presisering-

Arbeidspakken skal vurdere eksisterende datasett og dokumentert forvaltningskunnskap med hensyn til tilgjengelighet, datakvalitet, geografisk og tidsdekning, dokumentasjon og analytisk anvendbarhet. Relevant forvaltningskunnskap identifiseres gjennom offentlige rapporter, nasjonale faglige råd, bestandsvurderinger, myndighetsrapporter og dokumenterte regionale eller lokale kunnskapsgrunnlag. Kildetyper og kriterier for inklusjon beskrives i prosjektets metode.

Arbeidspakken skal ikke utarbeide en oversikt over diagnostiske metoder, prøvetakingsmetoder, sensorløsninger eller operative overvåkningsverktøy.





Arbeidspakke: AP6 – Dialog, kvalitetssikring, formidling og utarbeidelse av minst ett vitenskapelig manuskript

Ansvarlig: Håkon Torsvik (NMBU Veternærhøgskolen) (NMBU Veterinærhøgskolen)


Aktivitetsbeskrivelse

AP6 skal /omfatter

  • sikre åpen dialog, faglig kvalitetssikring og formidling gjennom hele prosjektperioden. Arbeidspakken skal bidra til at prosjektet fanger opp relevant kunnskap fra forskning, forvaltning, næring, elveeierlag og villfiskinteresser, og at foreløpige resultater kan diskuteres og kvalitetssikres underveis.
  • gjennomføre åpne seminarer, workshops og dialogmøter i tråd med FHFs føringer. Foreløpige resultater fra AP1–AP5 presenteres for relevante interessenter, og innspill dokumenteres og vurderes av prosjektgruppen. Det legges opp til dialog ved sentrale milepæler: etter etablering av metode og søkestrategi, etter foreløpige funn fra AP1–AP3, ved utvikling av sårbarhetsmatrise og påvirkningsfaktor-katalog, og før sluttføring av hovedleveranser.
  • planlegging og gjennomføring av referansegruppemøter, faglige presentasjoner, populærfaglig formidling og digitalt tilgjengelig formidlingsmateriale.
  • invitere villfiskorganisasjoner, elveeierlag og regionale og nasjonale interesseorganisasjoner til åpne seminarer og dialogmøter. Sammendrag, faktaark og relevante figurer gjøres tilgjengelige gjennom FHF og prosjektpartnerne sine kanaler og distribueres gjennom relevante organisasjonsnettverk.
  • utarbeide minst ett vitenskapelig manuskript basert på prosjektets resultater. Manuskriptet skal sendes til et relevant fagfellevurdert tidsskrift innen prosjektets avslutning.

Prosjektets formidling skal sikre at kunnskapen raskt blir tilgjengelig og anvendbar for havbruksnæringen, forvaltningen, forskningsmiljøer, villfiskinteresser og andre relevante aktører.

Prosjektet vil utarbeide korte faglige sammendrag, faktaark og visuelle oversikter som kan brukes av næringslivet, forvaltningen og interesseorganisasjoner. Det legges også opp til digital tilgjengeliggjøring av hovedfunn, inkludert en katalog som beskriver påvirkningsfaktorer, en oversikt over åpne datakilder og sentrale kunnskapshull. Digital tilgjengeliggjøring avgrenses til formidling av prosjektets resultater og skal ikke fremstå som utvikling av et nytt forvaltningssystem. Eventuell bruk av NMBUs etter- og videreutdanningsplattform eller undervisningsarenaer omtales som en mulig videre bruk etter prosjektperioden.

Prosjektleder og prosjektgruppen vil utarbeide minst ett vitenskapelig manuskript for relevante fagfellevurderte tidsskrift.