Prosjektnummer
Spekkhoggeres bevegelsesmønstre i tilknytning til makrellfiske – implikasjoner for fiskerinæringen
De senere årene har konflikter knyttet til vintersildefisket og interaksjoner med hval utviklet seg til et økende problem, noe som også gjenspeiles i stadig flere medieoppslag og større oppmerksomhet fra både fiskerinæringen og offentligheten. Slike interaksjoner kan føre til skadet fiskeredskap, tap av fangst og fisketid, men det er også skade på eller død av hval som følge av dette. Samtidig er kunnskapen om hvordan spekkhoggere og knølhval tiltrekkes sildefisket i fjordene om vinteren i Nord-Norge økt de siste årene, særlig på bakgrunn av studier ledet av UiT Norges arktiske universitet og i samarbeid med flere andre nasjonale og internasjonale forskningsmiljø. UiT og Havforskningsinstituttet har i tillegg samarbeidet med fiskerinæringa (med støtte fra FHF) for å forsøke a finne en metode for å holde hval unna båtene med en spesiell «irriterende» type lyd når nota settes i vannet. Resultatene fra disse forsøkene er lovende, men det gjenstår fortsatt en del arbeid i forhold til implementering og kost-nytte vurderinger relatert til bruk.
Når det gjelder makrellfiskeriet i åpent farvann så foreligger det derimot lite kunnskap om interaksjoner mellom hval og fiskeflåten, kun informasjon basert på observasjoner og erfaringer fra fiskere. Informasjon og kunnskap om både omfang og hvordan spekkhoggere oppfører seg i forhold til dette fiskeriet er viktig for å kunne vurdere mulige tiltak for å redusere negative følger av slike interaksjoner. Hvor ofte og hvor mange spekkhoggere finnes nær båter som fisker makrell? Er det spesielle familiegrupper av spekkhoggere som oppsøker disse båtene? Er det samme dyr nært sildefisket i fjordene i Troms og Finnmark om vinteren, eller er det dyr som kommer fra andre områder/land? Følger de konstant fiskeflåten så lenge fiskeriet foregår eller er det basert på sporadiske hendelser?
I prosjektet "Spekkhoggeres bevegelsesmønstre i tilknytning til makrellfiske – implikasjoner for fiskerinæringen" (MakSpekk) skal prosjektet etablere et kunnskapsgrunnlag for kunne svare på mange av de nevnte spørsmålene og kunnskapsmanglene. Slik informasjon vil være svært viktig for å vurdere omfanget av disse interaksjonene, konsekvensene for dette både for fiskeriet og hvalene, samt for å vurdere kost-nytte i utvikling og implementering av metoder og utstyr for å redusere negative konsekvenser av slike interaksjoner. Forsøket med bruk av «irriterende lyd» har gitt lovende resultater, men vil kunne bli en kostbar investering slik at kost-nytteverdi må vurderes også i forhold til makrellfisket. Andre tiltak vil kunne være tilpasninger under fisket, eks. unngå områder med tradisjonelt mye hval, hvordan og når man setter nota, lytting etter hval (hydrofoner e.l.). Prosjektet skal gjennomføres i perioden fra høsten 2026 og ut 2027, hvor feltarbeidet vil bli gjort i samarbeid med fiskerinæringen (inkludert å merke fra fiskebåtene) og om mulig også med Kystvakta som overvåker fisket.
Å styrke kunnskapen om spekkhoggeres rolle i og påvirkning på makrellfisket og deres bevegelsesmønstre i forhold til fiskeriet. Dette skal oppnås både gjennom spørreundersøkelser til fiskerne, foto og prøvetaking, samt satellittmerking av dyr som observeres rundt makrellfiskeriet.
Delmål
Prosjektet delmål vil være å:
- kartlegge omfang av hval-makrellfiske-interaksjoner (spørreundersøkelse til involverte båter),
- bilde og film-dokumentasjon, samt biopsiprøver (genetikk og diett til dyrene) for å kunne identifisere hvilke dyr som er involvert og hvor de kommer fra,
- satellittmerking av spekkhoggere som tiltrekkes av makrellfisket for å analysere deres bevegelsesmønstre over tid i relasjon til fiskeflåtens aktivitet og hvor de vandrer etter fiskeriet (merker sitter normalt på fra 1-5 måneder).
Resultatene fra disse undersøkelsene vil også knyttes opp mot og sammenlignes med allerede eksisterende data både i forhold til bevegelsesmønster under og etter sildefisket om vinteren, for å identifisere eventuelle forskjeller og likheter i hvordan arten responderer på ulike fiskerier, samt eksisterende foto- og genteikkdatabaser for å identifisere opphavet til de involverte dyrene.
Ifølge fiskerne, tiltrekkes spekkhogger i stadig større grad til fiske etter pelagiske fiskebestander som sild og makrell, og kan i perioder skape utfordringer for fiskeriene som kan resultere tapt av fangst, skadet fiskeredskaper og også uheldig omdømme for næringen. Der en også en risiko for hvalene som kan bli skadet, eller i verste fall dø i fiskeriet. Økt kunnskap om omfang av slike interaksjoner og artens bevegelsesmønstre og adferd vil ha flere viktige anvendelser, inkludert omfanget og effekten av slike hendelser, men også danne grunnlag for utvikling av tiltak som reduserer negative interaksjoner mellom hval og fiskeri (eksempelvis nytteverdien i form av bruk av «irriterende lyd» som er under utvikling og vurdering). Prosjektet vil derfor bidra til en mer bærekraftig forvaltning og utnyttelse av pelagiske ressurser og også vise at næringen selv tar ansvar og ønsker både bedre kunnskapsgrunnlag og å finne metoder for å redusere slike interaksjoner.
Gjennomføring - Prosjektorganisering
Arbeidspakke: AP1: Spørreundersøkelse fiskeriflåten for makrell
Aktivitetsbeskrivelse
Spørreundersøkelsen for å kartlegge omfang av interaksjon med spekkhoggere under makrellfisket. Dette vil gjennomføres med et digitalt spørreskjema til fiskeflåten, samt intervjuer/samtaler med utvalgte båter. Det vil brukes en rangert skala som kartlegger fiskernes oppfatninger av interaksjonsfrekvens og trender over tid, inkludert om de anser hvalinteraksjoner som et betydelig problem for deres virksomhet, og i så fall hvilke avbøtende tiltak de mener bør iverksettes.
Arbeidspakke: AP2: Felatarbeid - merking og testing, prøvetaking og fotodokumentasjon
Aktivitetsbeskrivelse
Gjennomføre nødvendig feltarbeid fra aktive fiskefartøy i drift i tillegg til tilstedeværelse i et kystvaktfartøy som gjennomfører inspeksjoner av makrellfisket. Under disse feltrundene vil det festes satellittsendere ved å skyte disse inn i finnene på inntil 15 spekkhoggere som kommer inntil båtene under aktivt fiske. For å mulig kunne identifisere opprinnelse til dyrene vil det bli tatt bilder av dyrene for å sammenligne med bilde-databaser av spekkhoggere fra Nord-Atlanteren (i samarbeid med Norwegian Orca Survey). Innsamling av hudprøver (biopsier) fra dyrene vil bli tatt til eventuell senere bruk (eks. for undersøkelse av genetikk og miljøgifter). Feltsesongen planlegges gjennomført høsten 2026. Det vil bli løptende vurdert behov for ytterligere feltarbeid høsten 2027.
Arbeidspakke: AP3: Dataanalyse, resultatframstilling og rapportering
Aktivitetsbeskrivelse
Bevegelsesdata fra satellittmerkede spekkhoggere vil bli analysert ved bruk av en datamodell som vil vise dyrenes faktiske bevegelsesbaner både i forhold til fiskebåtene i området, hvor mange fiskebåter som er der og avstand til disse, hvor stor fangst disse har, samt også hvor de vandrer og hvordan de beveger seg etter avsluttet fiskeri (eksempelvis om de da skifter til å spise rundt sildefiskebåtene utenfor Nord-Norge). Hvor de vandrer etter makrellfisket, sammen med bilder av dyrene, vil også si noe om hvor disse dyrene kommer fra (ved å sammenligne med bildedatabase til Norwegian Orca Survey).
Prosjektansvarlig har lang og omfattende erfaring med formidling av forskingsresultater i et brett spekter av mediekanaler. Prosjektet har vil også samle inn data som erfaringsmessig er lett å formidle og attraktiv for media da spekkhoggere er svært populært både nasjonalt og internasjonalt. Slik publisitet viser ofte hvordan forskning kan bidra med god og forståelig kunnskap som er til det beste både for industri (fiskeri) og natur (hval). Den viktigste mediekanalen vil imidlertid være ovenfor fiskerinæringen selv, og da særlig Fiskeribladet. Derfor planlegger vi å produsere minimum en populærvitenskapelig artikkel for Fiskeribladet, i tillegg til sluttrapport og annen publisering (masteroppgave, vitenskapelig publikasjon mm).