Prosjektnummer
Vågehvalens bevegelsesmønstre under beitevandring – betydning for fiskerinæringen (MINKEFISK)
Vågehval er den mest tallrike bardehvalarten i Nordøst-Atlanteren, med en estimert bestand på om lag 150 000 individer, og utgjør dermed en viktig komponent i økosystemene i norske havområder. De siste resultatene fra Havforskningsinstituttets telletokt viser en tydelig forskyvning av bestandens utbredelse mot nord og nordøst. Denne utviklingen kan å være påvirket av klimainduserte endringer i havmiljøet og kan påvirke både habitatbruk og samspillet mellom vågehval og andre arter i økosystemet.
Samtidig viser data fra den kommersielle vågehvalfangsten at en betydelig andel av dyrene de siste årene har hatt redusert spekktykkelse sammenlignet med tidligere observasjoner. Dette kan indikere endringer i næringstilgang, byttedyrfordeling eller økt konkurranse om matressursene.
Det er fortsatt betydelig usikkerhet knyttet til vågehvalens habitatbruk, vandringsmønstre, diettsammensetning og totale konsum av fisk og andre byttedyr. Denne usikkerheten begrenser muligheten til å kvantifisere hvalens rolle i marine økosystemer og til å vurdere samspillet mellom vågehval og kommersielt viktige fiskerier på en tilfredsstillende måte.
For fiskeri- og havbruksnæringen er det derfor behov for oppdatert kunnskap om vågehvalens utbredelse, næringssøk og bruk av norske havområder. Økt kunnskap vil gi et bedre grunnlag for å styrke forståelsen av samspillet mellom vågehval, byttedyrressurser og fiskerier i norske havområder.
Å samle inn data om vågehvalens vandringsmønstre og habitatbruk under beitevandringen, og spesielt knytte dette opp mot mulige koblinger til viktige byttedyr som sild og lodde. Derigjennom å øke forståelsen av mulige samspill og overlapp mellom vågehval og enkelte fiskerier i tid og rom, og avdekke eventuelle konflikter som dette kan medføre.
Delmål
Å dokumentere hvorvidt vågehvalens vandringsmønster er tett knyttet til forekomster av sild og lodde i ulike områder, med særlig fokus på Norskehavet og Barentshavet.
Å øke forståelse av sammenhengen mellom vågehvalens bevegelsesmønstre, tilgjengeligheten av sentrale byttedyr, og fiskerier knyttet til disse.
Prosjektet vil gi ny kunnskap om vågehvalens utbredelse, habitatbruk og næringssøk i norske havområder. Dette er viktig for å forstå samspillet mellom vågehval, byttedyrressurser og kommersielle fiskerier.
Økt kunnskap om hvor og når vågehval oppholder seg, samt hvordan utbredelsen endres over tid, vil styrke grunnlaget for god resursutnyttelse i Nord-Atlanteren. Samtidig vil prosjektet gi bedre forståelse av vågehvalens næringsopptak samspillet mellom sjøpattedyr og kommersielt viktige fiskebestander.
Aktivitetsbeskrivelse
Innskytning og kalibrering med bruk av luftkanonen ARTS (Arial Remote Tagging System) med nye satellittsendere – MiniTag. Det vil bli foretatt mengdetrening på forskjellige avstander og med variert trykk. Korrekt plassering av satellittsenderne er avgjørende for å sikre optimal ytelse og datakvalitet. Presisjonstrening vil derfor utgjøre en sentral del av feltarbeidet. Det planlegges et omfattende testprogram med skyting både fra land og fra båt.
Arbeidspakke: AP2: Feltoperasjon, satellitmerking av vågehval
Aktivitetsbeskrivelse
I periodene juni–august 2026 og april-juni 2027. vil prosjektet gjennomføre feltarbeid i opptil 30 dager, avhengig av værforhold. Hovedmålet i disse periodene er å satellittmerke inntil 25 vågehval i Vestfjorden eller andre egnede områder.
Prosjektet vil være landbasert, med operasjoner gjennomført fra en 29 fots merkebåt utstyrt med flybridge. Dette gir god oversikt over både hval og skytter under merkeoperasjonene, og bidrar til økt presisjon og sikkerhet.
Feltteamet vil bestå av minimum tre personer: en båtfører, en skytter og en ansvarlig for dokumentasjon av merkeaktiviteten. Dokumentasjon i form av foto og video er en sentral del av arbeidet, både med hensyn til dyrevelferd og evaluering av resultatet for hvert enkelt merke som festes på vågehval.
Korrekt plassering av satellittsenderen er avgjørende for datakvaliteten. Det er spesielt viktig at senderen festes høyt på dyret, slik at antennen eksponeres best mulig over vannflaten og sikrer stabile og presise satellittsignaler.
Arbeidspakke: AP3: Rapportering og publisering
Aktivitetsbeskrivelse
Resultater fra dette merkeprosjektet på vågehval vil sammenstilles med data fra økosystemtokt som gjennomføres i 2026 og 2027 i Norskehavet og Barentshavet, samt langs Norskekysten. Målsettingen vil være å undersøke hypotesene vi har om at vågehval vil foretrekke enkelte byttedyrarter, men vil skifte til andre arter dersom de normalt foretrukkne artene ikke er tilgjenngelig i tilstrekkelig grad. Spesielt dette med oppholdstid i forskjellige områder, og om merkedyr vil fortsette vandringen nordover og inn i Barentshavet, dersom byttedyr er tilgjenngelig i Norskehavet eller langs Norskekysten. I tillegg vil vi undersøke om utbredelse til vågehval varierer gjennom sesongen, og i hvilken grad dette kan kobles til endringer i utbredelse av byttearter og spesifikke fiskerier.
I tillegg til diett-informasjon fra merkede dyr, basert på stabile isotoper og fettsyreanalyser, vil prosjektet også bruke eksisterende data fra mageinnhold innsamlet gjennom tidligere forskningsfangst av vågehval. Havforskningsinstituttet planlegger også oppstart av ny innsamling av slike data fra hvalfangsten med start i 2027. Dette vil gi oppdatert informasjon om diett og beitevalg, og muliggjøre sammenligninger med historiske datasett. Det er allerede etablert et godt samarbeid med flere hvalfangere, som vil være viktige samarbeidspartnere for innsamling av informasjon med hensyn til kondisjon av fangst dyr og mageinnhold og tilhørende fangstdata.
Sporing fra satelittsendere vil gjøres interaktive, slik at det vil være mulig å følge med på vågehval som er satellittmerket. Dette gjøres gjennom et allerede eksisterende system via hjemmesidene til MinTag: https://mintag-project.com/follow-the-whales/.
God kommunikasjon og samarbeid mellom fiskerinæringen og forskningsmiljøene er viktig for å øke forståelsen av komplekse økosystembaserte sammenhenger i havet. Økt kunnskap om i hvilken grad vågehval benytter spesielt lodde og sild som føderessurs er av direkte relevans for fiskeriene, og det er også et sentralt spørsmål hvorvidt vågehval vandrer gjennom omeråder med tilgjenngelig byttedyr for å søke seg frem til byttedyr med større fettprosent, da spesielt lodde.
Formidlingen av resultatene vil skje gjennom en feltrapport som oppsummerer metode, erfaringer og hovedfunn fra prosjektet. I tillegg vil det utvikles en kartbasert animasjon som visualiserer bevegelsene til merkede vågehval, med mål om å gjøre resultatene tilgjengelige i et populærvitenskapelig format.
Sporing fra satelittsendere vil gjøres interaktive, slik at det vil være mulig å følge med på vågehval som er satellittmerket. Dette gjøres gjennom et allerede eksisterende system via hjemmesidene til MinTag: https://mintag-project.com/follow-the-whales/. I tillegg vil moderne avanserte visuelle verktøy brukes til å formidle forskningsresultater på en engasjerende og interaktiv måte, som oftest i interaktive kart koblet til underliggende data som kan visualiseres etter ønske. Kommunikasjon og dialog med næringen vil foregå i form av regelmessig deltakelse på konferanser organisert av fiskerinæringen, forvaltningsorganer eller HI internt. Bredere internasjonal dekning vil sikres gjennom deltakelse på internasjonale faglige konferanser.