Prosjektnummer
Eksperimentell dokumentasjon av lyd som forebyggende tiltak mot lakseluspåslag hos atlantisk laks (SoundProof)
Lakselus er en betydelig utfordring for norsk lakseoppdrett, med konsekvenser for fiskevelferd, miljø og produksjonskostnader. Eksisterende forebyggende tiltak gir varierende beskyttelse, og det er behov for nye metoder som hindrer lus i å feste seg på fisken. Effektiv forebygging kan redusere behovet for kjemisk og mekanisk avlusing.
Nyere forskning har vist at lavfrekvent lyd kan skade sansehår som lakseluslarver bruker til å oppdage vertsfisk. Funnene gir grunnlag for å undersøke om lyd kan forstyrre larvenes evne til å finne og feste seg på laks. Det gjenstår imidlertid å avklare om skadene på sansehårene faktisk fører til redusert lusepåslag, og hvordan den samme lydeksponeringen påvirker fisken.
Dette prosjektet (SoundProof) tester en del av et helhetlig konsept der en optisk sensor kontinuerlig skal overvåke vannet for å oppdage lakseluslarver. Ved påvisning skal lyd aktiveres i en begrenset periode for å hindre larvene i å feste seg på fisken ("detect and deter"). Tanken er dermed å bruke lyd målrettet når larvene er til stede, fremfor å eksponere fisken kontinuerlig.
Prosjektet er et "proof of concept"-studie som undersøker selve lyddelen av konseptet gjennom kontrollerte laboratorieforsøk. Forsøkene skal avklare om lyd ved 350 Hz påvirker larvenes sansehår og reduserer lusepåslag på laks, og om eksponeringen gir vedvarende stressreaksjoner hos fisken. Resultatene skal gi grunnlag for å vurdere eventuell senere utprøving i oppdrettsanlegg.
Hovedmål
Å dokumentere gjennom kontrollerte laboratorieforsøk med levende atlantisk laks og levende lakselus at eksponering av lakselus i kopepodittstadiet for lyd med en frekvens på 350 Hz og et lydtrykknivå på 140–150 dB re 1 µPa signifikant reduserer eller eliminerer lusenes evne til å feste seg på laks. Samtidig skal det bekreftes at lydbehandlingen ikke utløser en målbar langvarig stressrespons hos laksen.
Delmål
- Å bekrefte gjennom mikroskopiske undersøkelser at lydeksponerte kopepoditter viser varig sammensmelting av sansehårene (setae), i samsvar med funnene beskrevet av Solé et al. (2021a) (WP1).
- Å kvantifisere andelen kopepoditter som etter lydeksponering ikke klarer å feste seg på atlantisk laks under kontrollerte forhold, sammenlignet med en kontrollgruppe som ikke har vært utsatt for lydeksponeringen (WP2).
- Å dokumentere at atlantisk laks som eksponeres for lyd med en frekvens på 350 Hz og et lydtrykknivå på 140–150 dB re 1 µPa, ikke viser langvarig forhøyede kortisolnivåer sammenlignet med en kontrollgruppe som ikke har vært utsatt for lydeksponeringen (WP3).
SoundProof skal bidra til utvikling og dokumentasjon av en teknologi som bruker lyd til å forstyrre lakseluslarvenes evne til å finne og feste seg på laks. På kort sikt skal prosjektet avklare om lyden kan redusere lusepåslag uten å gi vedvarende stressreaksjoner hos fisken. Positive resultater fra laboratorieforsøkene vil gi grunnlag for videre utprøving under oppdrettsforhold.
Dersom effekten bekreftes i større skala, kan teknologien gi oppdretterne et ikke-kjemisk, forebyggende verktøy som reduserer behovet for kjemisk og mekanisk avlusing. Dette kan bidra til bedre fiskevelferd, mindre miljøbelastning, redusert risiko for behandlingsresistens og lavere produksjonskostnader. Besparelsen ved én unngått avlusingsbehandling anslås til 150 000–500 000 kroner per merd.
På lengre sikt kan teknologien støtte en overgang til mer forebyggende og presis håndtering av lakselus. Med om lag 1 000 aktive oppdrettslokaliteter i Norge kan det samlede gevinstpotensialet være flere hundre millioner kroner årlig, avhengig av teknologiens effekt under oppdrettsforhold og omfanget av framtidig bruk. Sammen med løsninger på andre biologiske og driftsmessige utfordringer kan bedre forebygging av lakselus bidra til mer effektiv og bærekraftig vekst i norsk havbruk.
Prosjektet ledes av Akvaplan-niva og gjennomføres i samarbeid med ASWES AquaIntel ApS og Norsk institutt for vannforskning (NIVA). Akvaplan-niva leder forsøkene med lusepåslag og vurdering av stressreaksjoner hos laks, samt prosjektets formidling og rapportering. ASWES AquaIntel ApS bidrar med lydteknologien og leder undersøkelsene av lydens effekt på lakseluslarvenes sansehår. Forsøkene gjennomføres ved NIVAs forskningsstasjon Solbergstrand, som bidrar til planlegging og gjennomføring og har ansvar for fiskehold, velferdsovervåking og daglig drift under forsøkene.
Arbeidspakker
Arbeidspakke: WP1 – Effekt av lyd på lakseluslarvenes sansehår
Ansvarlig: Jan Müller (ASWES AquaIntel ApS)
Aktivitetsbeskrivelse
Arbeidspakken skal undersøke om lavfrekvent lyd påvirker sansehårene som lakseluslarver bruker til å oppdage vertsfisk. Larver i det infektive stadiet eksponeres for lyd ved 350 Hz i kontrollerte laboratorieforsøk ved NIVAs forskningsstasjon Solbergstrand og sammenlignes med en kontrollgruppe uten lydeksponering. Lydforholdene måles for å dokumentere eksponeringen, og forsøkene gjentas for å undersøke om resultatene er konsistente. Etter eksponering undersøkes larvene i mikroskop for å registrere sammenvoksing eller deformasjon av sansehårene. Resultatene skal belyse mekanismen bak en eventuell forebyggende effekt av lyd og ses i sammenheng med forsøkene på lusepåslag i WP2.
Arbeidspakke: WP2 – Effekt av lyd på lusepåslag hos laks
Ansvarlig: Maj Arnberg (Akvaplan-niva)
Aktivitetsbeskrivelse
Arbeidspakken skal undersøke om lavfrekvent lyd kan redusere lakseluslarvenes evne til å feste seg på laks. I kontrollerte laboratorieforsøk ved NIVAs forskningsstasjon Solbergstrand tilsettes lakseluslarver i kar med laks, med og uten eksponering for lyd ved 350 Hz. Lyden aktiveres i perioden når larvene søker etter og fester seg på fisken, og lydforholdene måles for å dokumentere eksponeringen. Fiskens atferd og velferd følges gjennom forsøket, og etter 14 dager telles antall lus på hver fisk. Lusepåslaget sammenlignes mellom gruppene for å beregne en eventuell reduksjon, og resultatene ses i sammenheng med undersøkelsene av larvenes sansehår i WP1.
Arbeidspakke: WP3 – Stressreaksjoner og fiskevelferd ved lydeksponering
Ansvarlig: Håkon Austad Langberg (Akvaplan-niva)
Aktivitetsbeskrivelse
Arbeidspakken skal undersøke om lydeksponeringen i WP2 gir målbare stressreaksjoner hos laks. Stresshormonet kortisol måles i vannprøver før, under og etter eksponeringen for å følge kortvarige stressreaksjoner uten å håndtere fisken. I tillegg måles kortisol i blodprøver ved forsøksavslutning etter 14 dager for å undersøke om fisken viser tegn til vedvarende stress. Resultatene sammenlignes mellom lydeksponert fisk og kontrollgruppen og vurderes sammen med observasjoner av atferd, fiskevelferd, vannkvalitet og lusepåslag fra WP2. Arbeidspakken skal gi grunnlag for å vurdere om lyden kan brukes til å forebygge lusepåslag samtidig som fiskevelferden ivaretas.
Arbeidspakke: WP4 – Prosjektledelse, kommunikasjon og rapportering
Ansvarlig: Håkon Austad Langberg (Akvaplan-niva)
Aktivitetsbeskrivelse
Arbeidspakken omfatter koordinering, kvalitetssikring og oppfølging av prosjektets framdrift, leveranser og rapportering. Regelmessige prosjektmøter og tydelig ansvarsfordeling skal sikre god samhandling mellom partnerne. Referansegruppen involveres gjennom møter ved oppstart, midtveis og ved avslutning for å gi innspill og sikre næringsrelevans. Prosjektets aktiviteter og resultater formidles gjennom en åpen prosjektside, en populærvitenskapelig artikkel og presentasjoner på relevante fagkonferanser. Et webinar og et faktaark skal gjøre resultatene tilgjengelige for oppdrettsnæringen og belyse teknologiens mulige nytte for forebygging av lusepåslag og bedre fiskevelferd.
Prosjektets resultater skal formidles til oppdrettsnæringen, myndigheter, forskningsmiljøer og allmennheten gjennom en åpen prosjektside, en populærvitenskapelig artikkel i relevant bransjemedium og presentasjoner på aktuelle fagkonferanser. Et webinar i et etablert næringsforum og et kort faktaark skal gjøre resultatene lett tilgjengelige for potensielle brukere, med vekt på teknologiens mulige bidrag til forebygging av lusepåslag, redusert behandlingsbehov og bedre fiskevelferd. Dialog med prosjektets referansegruppe ved oppstart, underveis og ved avslutning skal sikre næringsrelevans og kunnskapsutveksling. Det skal også utarbeides et manuskript for publisering i et fagfellevurdert vitenskapelig tidsskrift.