FHF lyser ut inntil 2,5 mill. NOK for å fremskaffe kunnskap om hvilket temperaturregime som bør holdes fra pakking til leveranse av ferskfisk for å redusere avrenning under transport.
Problemstilling
Smeltevann av fersk sjømat som transporteres er rapportert av Statens vegvesen som et økende sikkerhetsproblem på veier og ferger, og sjømatnæringen ønsker å igangsette tiltak for å redusere problemet.
Det er krav til kjøling i animaliehygieneforordningen (forordning (EF) nr. 853/2004) og den stiller krav at uemballert fiskerivarer skal lagres på is og emballerte fiskerivarer skal lagres ved en temperatur som nærmer seg temperaturen i smeltende is.
De aktuelle bestemmelsene i regelverket:
Vedlegg III, Avsnitt VIII, kap III, bokstav A Krav til ferske fiskerivarer nr.1 .
Vedlegg III, avsnitt VIII, Kapittel VII: lagring av fiskerivarer nr. 1
Vedlegg III, Avsnitt VIII, kap VIII, transport av fiskerivarer nr. 1
Det er variasjon i hvordan dette siste leddet i sjømatproduksjonen håndteres, både med hensyn til nedkjøling og dokumentasjon av temperatur i fiskerivarer før transport, oppfølging av temperatur under transport, og utstyr for oppsamling av smeltevann under transport for å sikre at mengde smeltevann er håndterbart.
Sjømatnæringen ser behov for å fremskaffe kunnskap om hvilken temperatur som bør holdes i transportkjeden for fersk hvitfisk og laks/ørret for å redusere avrenning, og samtidig ivareta god kvalitet på produktene.
Målsetting
Å skaffe kunnskap om hvilket temperaturregime som bør holdes fra pakking til leveranse av ferskfisk for å redusere avrenning under transport.
_
Delmål
- Kartlegge status og praksis for dokumentasjon av temperatur i leveransekjeden.
- Avklare hvor mye avrenning det vil være hvis alle dagens krav til temperatur i produkt og kjølekjede frem til mottaker overholdes fullt ut.
- Avklare hvilket temperaturregime som gir minst mulig avrenning uten at det gir negativ betydning for fiskekvalitet.
- Kartlegge utstyr for oppsamling av smeltevann under transport og om det er dimensjonert i forhold til behov.
- Gjennomføre en komparativ studie av hvordan disse utfordringene håndteres av andre sammenlignbare produsentnasjoner (som eksempelvis Færøyene og Island).
- Utarbeide klare anbefalinger om tiltak som kan bidra til redusert avrenning basert på resultatene fra delmålene over.