Automatisert fjerning av kveis er mulig
Hyperspektralt lys kombinert med vannjet-teknologi kan automatisk fjerne kveis i torskefilet. Det kommer fram i en rapport fra forskningsinstituttet Nofima. Forskningen er finansiert av FHF (Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering).
For industrien er det viktig at prosessen skjer i industrielt tempo.
Nematoder som på folkemunne kalles kveis, kan være en utfordring for hvitfiskindustrien. Fjerning av disse parasittene krever manuelt arbeid ved lysbord, en prosess som både er kostbar og tidkrevende. Dessuten fører det ofte til unødvendig tap av fiskekjøtt.
To teknologiske spor
Prosjektet som nylig er avsluttet, har testet to ulike metoder for å fjerne kveis. I arbeidet brukes hyperspektral avbildning for å oppdage kveis. Dette er en kamerateknologi (Maritech Eye) som med et spesielt lys kan identifisere kveis inne i selve fileten uten at man må skjære i den.
De to metodene som ble brukt i forskningen er:
Vann-jet (FleXicut):
Denne løsningen bruker tynne, kraftige vannstråler for å skjære bort infiserte områder. Systemet fungerer i dag ved industriell hastighet (omtrent 40 cm/sekund) og regnes som den mest klare løsningen for rask implementering.
Robotarm med utstikkingsverktøy:
Her brukes en robotarm utstyrt med en liten hullsag som kutter ut enkeltparasitter. Denne metoden er mer presis og fjerner mindre kjøtt, men teknologien er fortsatt på et tidlig stadium.
Økonomisk nytteverdi
For hvitfisksektoren er målet med forskningen å øke lønnsomheten. Den økonomiske analysen i rapporten viser at investering i automatisk fjerning kan gi en positiv netto verdi på mellom 4,5 og 79,8 millioner kroner over en tiårsperiode, avhengig av produksjonsvolum og investeringsnivå.
Den største økonomiske gevinsten ligger i økt utbytte, altså at man sitter igjen med mer salgbart produkt per fisk. Dessuten reduseres lønnskostnader.
Utfordringer som må løses
Selv om resultatene er lovende, peker rapporten på klare tekniske hindre. Robotløsningen har i dag for lav hastighet og slet i testene med treffsikkerheten. I første runde av forsøkene ble det kun seks vellykkede fjerninger av 44 forsøk.
For vann-jet-løsningen er hovedutfordringen at den foreløpig ikke kan fjerne enkeltparasitter, men må skjære bort hele seksjoner av fileten. Det gjenstår også arbeid med å få datasystemene til deteksjonsmaskinen og kuttemaskinen til å snakke perfekt sammen i sanntid.
Veien videre
Forskerne konkluderer med at automatisert fjerning har potensial til å bli en standard i fremtidens fiskeindustri. Ved å kombinere dagens vannjet-teknologi med fremtidig presisjonsrobotikk, kan næringen oppnå både bedre ressursutnyttelse og styrket konkurransekraft.
Prosjektet har vært et samarbeid mellom Nofima, Marel, Maritech og NMBU, med deltakelse fra industriaktører som Lerøy.
Prosjektet hadde en kostnadsramme på 4,4 millioner kroner.
Fakta om kveis
- Kveis er samlebetegnelsen på en type parasitter man kan finne i villfisk fra sjøen. Kveis er en type rundorm som vanligvis setter seg på fiskens innvoller.
- Kveis kan utgjøre en viss helsefare i form av for eksempel magesmerter, kvalme og hudutslett, for mennesker som spiser fisken. Dette er imidlertid svært sjeldent.
- Kveis dør ved steking, koking, tørking, sterk salting eller frysing. Det er derfor krav i Norge om at villfanget fisk som skal spises rå eller nesten rå skal fryses før konsum.
- I Norge snakker vi som regel om to hovedtyper når vi finner kveis i torsken:
- Hvalmark (Anisakis simplex):
Dette er den typiske hvite marken som ofte ligger krøllet sammen som en liten spiral. Den er mest vanlig i sild, makrell og i buken på torsk. - Selmark (Pseudoterranova decipiens):
Denne er ofte litt lengre og mer brunaktig eller rødlig. Det er som regel denne du finner inne i selve fiskekjøttet på torsken.
- Hvalmark (Anisakis simplex):
- (Kilde: Mattilsynet, Veterinærinstituttet og Gemini).
Fakta om forskningsprosjektet
Prosjektnavn: Identifisere og teste konsepter for automatisk fjerning av synlige nematoder i torskefilet (Kveis-Trim)
Prosjektnummer: 901897
Finansiering: 4.450.000 NOK fra FHF (Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering)
Ansvarlig organisasjon: Nofima AS
Prosjektleder: Kathryn Anderssen, forsker
Prosjektperiode: 1. januar 2024 – 28. februar 2026