En type oppdrettsnøter kan slippe ut fem ganger mer mikroplast
En ny forskningsrapport viser at materialvalg og rengjøringsmetoder i oppdrettsanlegg kan ha stor betydning for utslipp av mikroplast. Forskningsprosjektet er ledet av SINTEF Ocean og finansiert av FHF.
Bildet tatt gjennom en lupe, viser en forstørrelse av notlin som er utsatt for slitasje.
Målet med forskningsprosjektet SMARTER er å hjelpe oppdrettsnæringen å velge riktige kombinasjoner av nøter, impregnering (coating), rengjøringsmetoder og tau, slik at utslippene av mikroplast blir så lave som mulig.
Forskerne fant at nylonnøter som utsettes for regelmessig høytrykksspyling, kan slippe ut opptil fem ganger mer mikroplast enn nøter laget av plasttypen polyetylen. Også brukte nøter og tau, samt tau laget av resirkulerte plastmaterialer, avgir mer mikroplast enn nye produkter, viser tester i laboratoriet.
Blant rengjøringsmetodene peker bruk av vaskerobot seg ut som mer skånsom enn høytrykksspyling og kavitasjonsvask. Lab-forsøk på mindre nøter laget for prosjektet, viste at robotbørstingen ga mindre skade og en jevnere slitasje på coatingen (impregneringen). Samtidig ble det samlet opp svært få mikroplast-partikler under selve rengjøringen med alle tre teknologier, og nivåene var ofte vanskelig å skille fra det naturlige bakgrunnsnivået i sjøen.
Feltprøver tatt under rutinemessig rengjøring av nøter ute på et kommersielt oppdrettsanlegg, viste sporadiske utslipp av mikroplast.
Tekst modul– Dette kan bidra til å redusere miljøavtrykket fra oppdrett betydelig, sier Eirik Ruud Sigstadstø, fagsjef i FHF.
For å få et helhetlig bilde har forskerne simulert verst tenkelige scenarier, både i laboratoriet, felt og gjennom modellering.
– Prosjektet har testet og utviklet viktige verktøy som kan brukes og videreutvikles for å kontrollere og redusere utslipp av mikroplast, sier prosjektleder Andy Booth fra SINTEF Ocean.
– Funnene gir næringen et viktig kunnskapsgrunnlag for å ta bedre valg av materialer og rengjøringsmetoder. Dette kan bidra til å redusere miljøavtrykket fra oppdrett betydelig, sier Eirik Ruud Sigstadstø, fagsjef i FHF (Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering.
Prosjektet ledes av SINTEF Ocean AS. Partnere er Norce Research AS, NCE Aquatec Cluster, ScaleAQ, Watbots AS og Brynsløkken AS. Prosjektet har et budsjett på 11,4 millioner kroner og finansieres i hovedsak av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF).
Funn fra prosjektet:
- Nylonnøter: Kan slippe ut opptil fem ganger mer mikroplast enn nøter laget av plasttypen polyetylen (HDPE/UHMWPE).
- Brukte nøter og tau: Avgir mer mikroplast enn nye, særlig i områder som er utsatt for slitasje, som rett under vannlinjen og i bunnen av nota.
- Resirkulerte tau: Gir høyere utslipp enn tau av jomfruelig plast.
- Coating (impregnering): Feile kombinasjoner kan øke utslipp, særlig på nylon.
- Rengjøring: Vaskerobot gir mindre slitasje enn høytrykk og kavitasjon.
- Modeller: Modeller for utslippsberegning er utviklet i prosjektet.
Mikroplast:
- Mikroplast er plastpartikler mindre enn 5 mm, og finnes i alle miljø – fra tropene til polområdene.
- Havbruksnæringen er en kilde til mikroplast, spesielt gjennom slitasje på nøter, tau, fôringsrør og andre plastkomponenter.
- Impregnering (coating) beskytter nøtene, men brytes gradvis ned, noe som øker utslippet av mikroplast. Høytrykksspyling, som ofte brukes ukentlig mot begroing, kan fremskynde slitasjen.