Hjelp forskerne med å registrere fugl ved oppdrettsanlegg

Hva slags fugler oppholder seg ved norske oppdrettsanlegg? Hvor mange er de? Bruker de anleggene som rasteplass, næringsområde eller oppholdssted? Og hvor oppstår det eventuelt konflikt mellom fugl, fisk og anlegg?

Dette er spørsmål forskerne i Fugleblikk ønsker bedre svar på. Nå inviteres ansatte i havbruksnæringen, fugleinteresserte og andre langs kysten til å bidra med observasjoner.

Registreringene gjøres i Artsobservasjoner via fhf.no/fugleblikk.

Den nasjonale registreringsperioden starter 1. juni og varer i første omgang i to uker, men forskerne oppfordrer til å fortsette å registrere fugl også videre gjennom sommeren.

– Vi ønsker å få med både næring og folk flest – og de fugleinteresserte fra nord til sør, sier Fredrik Staven, prosjektleder og forsker i Akvaplan-niva.

Trenger observasjoner fra hele kysten

Prosjektet Fugleblikk ledes av Akvaplan-niva og finansieres av FHF. Formålet er å få mer kunnskap om hvordan havbruk og fugleliv påvirker hverandre, og hvordan sameksistensen kan styrkes.

Forskerne ønsker både vanlige observasjoner av fugl ved og rundt oppdrettsanlegg, og registreringer av hendelser der fugl kommer i konflikt med anlegg. Det kan for eksempel være fugl som setter seg fast i nett, fugl som skader fisk, eller andre situasjoner der fugl og drift påvirker hverandre.

– Bedre kunnskap om hvordan oppdrett påvirker fugl er avgjørende både for kunnskapsbasert forvaltning og for å gi oppdretterne mulighet til å gjøre endringer og tilpasninger, sier Renate Johansen, fagsjef havbruk og miljø i FHF.

Hun understreker at prosjektet ikke bare handler om å finne problemer.

– Vi trenger også observasjoner av vanlig fugleliv rundt anleggene: hvilke arter som er der, hvor mange fugler som observeres og hvordan de bruker området. Slik kunnskap er viktig for å få et mer presist bilde av samspillet mellom havbruk og fugl, sier Johansen.

Folkeforskning gir mer kunnskap

En viktig del av prosjektet er å teste hvordan folkeforskning, eller «citizen science», kan bidra til bedre datainnsamling langs kysten. Gjennom Artsobservasjoner kan både fagfolk og vanlige folk legge inn fugleobservasjoner med art, antall, sted og tidspunkt.

Ansatte ved oppdrettsanlegg og servicefartøy kan bidra med observasjoner fra lokaliteter der de ferdes i arbeidshverdagen. Fugletittere, friluftsfolk og andre langs kysten kan bidra fra land eller båt, så lenge de respekterer gjeldende sikkerhetsavstand til anleggene.

– Å tilrettelegge slik at det er enkelt å registrere data og funn, er viktig. Ikke bare for oss som Artsdatabank, men for alle som tar viktige avgjørelser om natur. Det er sentralt at beslutningstagere får tilgang til så mye relevante data som mulig, sier Janne Bohnhorst, direktør i Artsdatabanken.

– Bra at næringen tar tak

I vår var forskere, havbruksaktører og naturformidler Ole Martin Dahle ute på en lokalitet utenfor Flatanger for å se nærmere på hvordan fugl, fisk og oppdrettsanlegg lever side om side langs kysten.

Dahle er kjent som «Ørnemannen» i Flatanger, og har fulgt fuglelivet langs kysten i flere tiår. Han mener det er viktig å skaffe mer kunnskap om hva som faktisk skjer der fugl og havbruk møtes.

– En kyst uten arbeidsplasser, og en kyst uten fugl, det er en død kyst, sier Dahle.

Han mener prosjektet kan bidra til mer oppmerksomhet om fuglelivet rundt anleggene.

– Jeg synes det er bra at næringen selv tar tak i dette. Det kan også gjøre arbeidsstedet mer interessant for dem som jobber på anleggene, sier Dahle.

Havbruksnæringen bidrar med kunnskap fra hverdagen

Bjørøya i Flatanger er en av næringspartnerne i prosjektet. FoU-leder Eskil Bendiksen sier havbruksnæringen må bidra med kunnskap fra lokalitetene der næringen og sjøfuglen møtes hver dag.

– Vi driver næring i habitatet til sjøfuglen. Da skal vi bidra til å drive på best mulig måte for ikke å stå i veien for fuglen, sier Bendiksen.

Han mener prosjektet er viktig fordi det kan gi havbruksnæringen et bedre bilde av både mulig påvirkning, daglig samspill og tiltak som kan fungere i praksis.

– Vi håper å få bidra til å dekke kunnskapshull knyttet til samspillet mellom havbruksnæring og sjøfugl. Noe påvirkning kan man ha, og da handler det om å optimalisere samspillet mellom næring og fugl, sier Bendiksen.