Til innholdet

Prosjektnummer

901738

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 901738
Status: Pågår
Startdato: 20.01.2022
Sluttdato: 31.12.2022

Miljøpåvirkning havbruk og sameksisterende industrier: Mulighetsrom for helhetlig regulering (MILJØREG)

​Den norske havbruksnæringen har i de siste tiårene vært gjennom en fase med rask ekspansjon, med god lønnsomhet, stor verdiskaping og økende betydning for samfunn langs hele kysten. Bærekraftig vekst i lakseoppdrett krever løsninger som gir kontroll med miljø- og fiskehelseutfordringene, og som samtidig kan bidra til større aksept for næringens arealbehov. Veksten i havbruksnæringen styres gjennom tildelinger av tillatelser til gitte selskaper, i gitte produksjonsområder (PO-er). I dag er utvidelse av produksjonsvolum begrenset av enkelte miljøpåvirkningsindikatorer, som lakselus og organisk belastning.

Begrepet grønt skifte har blitt etablert som et sentralt politisk mål på den norske dagsorden, og både næringen og forvaltningen ønsker at veksten skal være miljømessig bærekraftig og følge en helhetlig og økosystembasert forvalting. En helhetlig økosystembasert forvaltning krever en forståelse av økosystemenes funksjon og struktur og samlede effekter av ulike typer menneskelig påvirkning på økosystemene.

Nye konsepter for sjøoppdrett har andre former for miljøavtrykk enn konvensjonelle løsninger. I tillegg til nye konsepter vil nye økosystem tas i bruk som følge av en økt diversifisering innen oppdrett med flere oppdrettsarter. Den raske utviklingen av norsk havbruksproduksjon innebærer følgelig en romlig ekspansjon fra de tradisjonelle merdlokalitetene til oppdrettsvirksomhet i et mangfold av økosystem; på land, i fjord og til havs. Dette medfører behov for nye typer krav og reguleringer, og ikke minst kunnskap om miljøpåvirkning. 

Havbruksnæringen er ikke den eneste interessenten i Norges kyst- og havområder. Andre næringer som for eksempel gruveindustri, olje- og gassvirksomhet (offshore), maritim industri, fiskeri, reiseliv og fornybar energi (havvind, flytende sol og vannkraft) kan potensielt overlappe med havbruksnæringen når det gjelder behov for areal og ressurser. Disse næringene kan også ha en påvirkning på hverandre slik at de kan være gjensidig utelukkende innenfor et område. I henhold til vannforskriften, som omfatter elver, innsjøer, kystvann og grunnvann i Norge, skal det utarbeides sektorovergripende regionale vannforvaltningsplaner for hver vannregion. Dette innebærer at forvaltningen skal se på samlet belastning fra alle typer menneskelig aktivitet, men i praksis blir de ulike miljøpåvirkninger i stor grad individuelt vurdert. Miljøforvaltningen av ulike områder har som mål å bli mer helhetlig i den forstand at man i større grad ser på miljøpåvirkning fra både havbruk og andre næringer og aktiviteter samlet. Da bør både næringenes påvirkning på miljøet i seg selv vurderes, men også hvordan næringene indirekte påvirker hverandre, hva den samlede miljøpåvirkningen er i ulike økosystem med ulik bærekapasitet, og hva de samfunnsøkonomiske kostnadene med å miljøregulere de ulike næringene er.
Hovedmål
Å utarbeide en bred oversikt over kunnskapsgrunnlag, og krav relatert til miljøpåvirkning fra havbruk, og miljørisiko for effekter på havbruk fra andre næringer, på lokalitets-, område- og nasjonalt nivå for alle former for havbruk i Norge. Samt å utforske mulighetsrommet for en mer direkte og differensiert regulering av miljøpåvirkningen fra havbruk. 

Delmål
1. Å sammenstille kunnskapsgrunnlaget om havbruksnæringens påvirkning på miljø. Gjennom sammenstillingen skal det kartlegges og evalueres de viktigste miljøpåvirkningene og systematisere disse, for å evaluere kvantiteten og kvaliteten på kunnskapsgrunnlaget for de ulike miljøpåvirkningene (arbeidspakke 1).
2. Å sammenstille kunnskapsgrunnlaget om miljørisiko fra andre næringer og aktiviteter (direkte og indirekte effekter) som opererer i de samme økosystemene som havbruk langs kysten og til havs (arbeidspakke 2).
3. Å gjennomgå og analysere reguleringen av miljøpåvirkning fra havbruksnæringen, inkludert kunnskapsgrunnlag som brukes i dag og hvordan avveininger foretas. Tilsvarende for hvordan sammenfallende miljøpåvirkninger fra andre menneskelige aktiviteter reguleres i helhetlig og økosystembasert forvaltning (arbeidspakke 3).
4. Å analysere de mulighetene som ligger i et bedre kunnskapsgrunnlag for en mer differensiert og lokaltilpasset akvakulturforvaltning, samt en mer helhetlig og samfunnsøkonomisk effektiv forvaltning av miljøpåvirkning fra både havbruksnæringen og annen menneskelig aktivitet skapt miljøpåvirkning (arbeidspakke 4). 
​Resultatene fra prosjektet vil gi grunnlag for å evaluere muligheter for en fremtidig helhetlig forvaltning av havbruksnæringen innenfor bærekraftsprinsipper og grønt skifte. Resultatene vil være nyttig for å kunne utvikle en mer presis/lokaltilpasset kunnskapsbasert forvaltning av havbruksnæringen i fremtiden. Bedre forvaltning vil bidra til økt forutsigbarhet for næringen og en reduksjon av næringens miljøavtrykk (eller tillate vekst med samme eller mindre miljøavtrykk som i dag). Ved å forbedre regulering i områder med stor påvirkning fra flere næringer vil man oppnå en mer bærekraftig forvaltning av marine ressurser. Bedre data og metoder for vurdering av miljørisiko og miljøpåvirkning kan muliggjøre en mer presis og differensiert forvaltning, og reduserer sikkerhetsmarginene som må legges inn i føre-var vurderinger. For næringsaktører vil måling av relevante KPIer (Key Performance Indicators) relatert til helhetlig bærekraft bidra til å skape transparens og samfunnsaksept. Forbrukere krever i økende grad at sjømat tilfredsstiller deres preferanser for ansvarlig miljøforvaltning, for eksempel gjennom miljømerket ASC. En forbedret forvaltning vil således kunne bidra til å imøtekomme stadig større forventninger fra samfunnet. Et endret forvaltningsregime vil også kunne føre til bedre omdømme og bedre sameksistens med andre eksisterende og nye næringer under utvikling, noe som er høyst aktuelt med tanke på f.eks. arealkonflikt (nå og i fremtiden). 
Prosjektet vil sammenstille og evaluere kunnskapsgrunnlaget som omhandler miljøpåvirkning fra og på havbruk på ulik tidsmessig og romlig skala, og analysere i hvilken grad det eksisterende kunnskapsgrunnlaget kan gi mulighet for en mer målrettet, lokaltilpasset og også helhetlig regulering.

For å oppnå de beskrevne mål deles prosjektaktivitetene inn i fem arbeidspakker (AP1–5). Tilnærmingen “quick scoping review” (QSR), vil benyttes for å sammenstille kunnskapsgrunnlaget både knyttet til miljøpåvirkning fra havbruk (AP1, ledes av Norsk institutt for vannforskning (NIVA)), og miljøpåvirkning fra andre næringer på havbruk (AP 2, ledes av Akvaplan-niva). Kunnskapsgrunnlaget om miljøpåvirkningene fra havbruksnæringen, samt andre næringer som sameksisterer med havbruk, vil bli sammenstilt på en systematisk måte som muliggjør en oversikt over miljøpåvirkninger og relaterte data/indikatorer og metoder for miljørisikovurderinger, og en vurdering av hvor godt dette grunnlaget er for å kunne si noe om miljørisiko.

Denne oversikten vil brukes direkte inn i AP2 for å vurdere hvilke miljøpåvirkninger og andre menneskelige aktiviteter som studeres, og i AP4 for å analysere om alle viktige miljøpåvirkninger er dekket i forvaltningen og om forvaltningen kan forbedres ved å endre kunnskapsgrunnlaget den bruker.

En case-studie i AP2 vil belyse hvor godt egnet det eksisterende kunnskapsgrunnlaget er til bruk i en mer helhetlig vurdering av samlet miljøpåvirkning.

I AP3, som ledes av Nofima, vil man analysere hvilke miljøpåvirkninger det er krav om å inkludere i dagens forvaltning, hvilke som faktisk inkluderes i praktisk forvaltning, kunnskapsgrunnlaget som brukes for å vurdere disse, samt hvordan saksbehandlere konkret bruker kunnskapsgrunnlaget.

I AP4, som også ledes av Nofima, integreres resultatene fra de øvrige arbeidspakkene, for å vurdere muligheten for en mer presis og helhetlig forvaltning i fremtiden. Der vil det også ses på hvordan nye oppdrettsarter og nye produksjonskonsepter for lakseoppdrett kan ha betydning for miljøpåvirkning, og hva det kan bety for forvaltningen. Mulighetene for produksjonsvekst uten økt miljøpåvirkning analyseres også.

Prosjektorganisering
Prosjektgruppen består av deltagere fra Akvaplan-niva, NIVA og Nofima. Flere næringsaktører vil være sentrale deltagere i prosjektet og dialog med miljøforvaltningen er også en sentral oppgave, for å sørge for at kunnskapen tas i bruk.
For å sikre god dialog med ulike interessegrupper opprettes det en brukergruppe som et supplement til referansegruppen. Prosjektgruppen vil utarbeide en faglig sluttrapport fra prosjektet og et oppsummerende faktaark som vil være åpent tilgjengelig. Aktivitetene i og resultatene fra prosjektet vil formidles på relevante konferanser/seminarer og på de ulike partnernes nettsider og sosiale mediekanaler (Facebook®, Twitter®, Instagram® og LinkedIn®). I tillegg til utsending av pressemeldinger, vil det publiseres artikler/kronikker i i fag- og dagspressen.
keyboard_arrow_up