Til innholdet

Prosjektnummer

901155

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 901155
Status: Avsluttet
Startdato: 01.09.2015
Sluttdato: 01.03.2017

Miljøkonsekvensanalyse av integrert multitrofisk havbruk i Norge

Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Anbefalinger

• Arter som benyttes i IMTA må redusere miljøpåvirkningen fra fiskeoppdrett mer enn de selv påvirker miljøet negativt.
• Funksjonen til naturlige økosystemer må opprettholdes, spesielt med tanke på fremtidig økning i produksjonsvolum.
• Det er viktig å ha en forebyggende holdning til helse, sykdom og velferd.
• Lokal produksjon av naturlig hjemmehørende arter og stammer.
• Arealbruk og regelverk for IMTA må prioriteres som en del av en helhetlig kystsoneforvaltning som også tar hensyn til andre brukere av kystsonen.
 
Kunnskapsbehov
• Produksjonsbetingelser, dyrkingsteknologi og opptakseffektivitet i IMTA til lavtrofiske arter for norske forhold.
• Kartlegging av smittespredning mellom arter under reelle forhold.
• Mattrygghet i IMTA.
• Sirkulering av næringsstoffer kan skape utfordringer med opphopning av miljøgifter.
• Effekter av legemidler og kjemikalier på IMTA-arter utenfor behandlingsmålgruppen.
• Egnethet av lokalitetstyper til driftsformer og artskombinasjoner.
• Effekter av forskjellige IMTA-systemer på fysisk/kjemisk vannkvalitet, strømforhold, ville arter og naturlige økosystem.
Rapportene fra prosjektet gir en god oversikt over muligheter og utfordringer ved integrert akvakultur, og er et nyttig bakgrunnsarbeide for de som vurderer varianter over slik produksjon. Rapportene vil også være nyttige for forvaltningen med tanke på utforming av fremtidig regelverk for slik produksjon.
I land der integrert akvakultur drives, er det vanlig at fisk, skjell og alger driftes i ett system. Slike systemer kan gi en miljøgevinst ved at partikulært avfall fra fisken er mat for skjell og virvelløse bunndyr, samt at oppløst organisk materiale kan virke som gjødsel for algene. På denne måten kan avfallsstoffer fra fiskeoppdrett føre til økt vekst av skjell og for eksempel tare. Denne “tilleggsbiomassen” fra fiskeproduksjonen kan bli sunn mat eller fôr og eventuelt biomasse som kan brukes i energiproduksjon uten at miljøet tilføres mer fôrressurser.
 
Innføring av kommersiell skala integrert havbruk kan virkeliggjøre visjonen om at fremtidens havbruk sikrer behovet for mat og ren og fornybar energi. Samtidig er det faglige grunnlaget mangelfullt. Bellona har derfor innledet arbeidet med å samle kunnskapsmiljø og myndigheter for å utarbeide en miljøkonsekvensanalyse av integrert havbruk i Norge. Dette skal danne et faglig grunnlag for beslutningstagere som både vil sikre miljømessige forsvarlige beslutninger, enklere saksgang og utvikling av integrert havbruk innenfor miljømessig bærekraftige rammer.
1. Å analysere miljøeffekten av integrert multitrofisk akvakultur (IMTA) ved en miljøkonsekvensanalyse (environmental impact assessment (EIA)), samt påpeke viktige miljøhensyn og sammenfatte oppdatert kunnskap om den teoretiske miljøkonsekvensen av IMTA som er relevant for Norge. 
2. Å utarbeide en livssyklusanalyse (life cycle assessment (LCA)) som evaluerer netto miljøeffekt (gevinsten og påvirkningen på miljø og naturressurser) i de ulike delene av verdikjeden av IMTA, og økonomisk effekt.
3. Å synliggjøre flaskehalser og begrensninger for utvikling av integrert havbruk på den ene siden, samt synergier og muligheter på den andre siden.
Et slikt faglig grunnlag vil både bidra til en mer kunnskapsbasert forvaltning og en enklere (raskere) saksgang, samt tilrettelegge for utvikling av kommersiell skala IMTA i Norge innenfor miljømessig bærekraftige rammer.
Ferdigstilling av kunnskapsgrunnlaget er tenkt gjennomført med følgende leveranser, jf resultatmål:

Første del av arbeidet, og som Bellona mener er viktig å få gjennomført raskt, skal resultere i verktøy for politiske beslutningstagere. Rapporten skal både synliggjøre potensialet / viktigheten av IMTA samt påpeke viktige miljøhensyn og sammenfatte oppdatert kunnskap om den teoretiske miljøkonsekvensen av IMTA som er relevant for Norge. Denne utformes i et format tilsvarende en miljøkonsekvensanalyse (EIA)) for IMTA.
 
Andre del av arbeidet skal innbefatte en livssyklusanalyse (LCA) som er ment som et verktøy for fagmiljø og industri/næring. Ved å evaluere netto miljøeffekt (gevinsten og påvirkningen på miljø og naturressurser) i de ulike delene av verdikjeden av IMTA, vil denne rapporten identifisere hvilke deler av produksjonsprosessen som har størst behov for forbedring og tilrettelegge for en innovasjonstankegang som gir størst mulig miljøgevinst/minst påvirkning. I en LCA vil en også kunne estimere økonomisk belastning eller lønnsomhet av de ulike delene i verdikjeden, og på den måten vurdere økonomisk bærekraft og forbedringspotensial.

Tredje del av arbeidet vil være konsolidering mellom fagmiljøer og næring. I løpet av samarbeidsperioden vil det synliggjøres flaskehalser og begrensninger for utvikling av integrert havbruk på den ene siden, samt synergier og muligheter på den andre siden. Det planlegges derfor at det siste arbeidsmøtet (workshop) utvides til å inkludere næringsaktører for å diskutere mulige samarbeid om FoU og innovasjon samt for skissering av prosjekter basert på mulighetsrommet som har kommet fram under samarbeidet rundt det faglige grunnlaget.
 
Inviterte fagmiljøer (alfabetisk)
Akvaplan NIVA
Fiskeridirektoratet
Havforskningsinstituttet
Møreforsking
NIVA (Norsk institutt for vannforskning)
Nofima
Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO)
Norsk institutt for naturforskning (NINA)
NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Nærings- og fiskeridepartementet
Mattilsynet
Seaweed Energy Solutions
SINTEF Fiskeri og havbruk
Uni Research
Universitetet i Bergen
Universitetet i Oslo
Det er planlagt å holde 2 lanseringskonferanser i løpet av prosjektperioden for å presentere hovedfunnene i rapportene for myndigheter, fagmiljø, industri, interesseorganisasjoner og media. Bellona mener dette er en viktig arena for å sikre at fagrapportene anses som et viktig verktøy i beslutningsprosesser.

Rapportene vil oversettes til engelsk, og vil således også kunne utgjøre et viktig kunnskapsgrunnlag internasjonalt.
keyboard_arrow_up