Til innholdet

Ressursregnskap og analyse av fôrråvarer 2012 / Resource utilisation and eco-efficiency of Norwegian salmon farming in 2012

Dette prosjektet er en oppfølging av et prosjekt gjennomført i 2011. Det er i prosjektet gitt en oversikt over hvilke fôrråvarer som er brukt i norsk lakseproduksjon i 2012 og hvor effektivt råvarene utnyttes i produksjonen av norsk laks.

Det er også benyttet livssyklus analyse (LCA) til å beregne forbruk av ferskvann, fosfor og utslipp av CO₂ (klimaspor) forbundet med produksjon av norsk laks i 2012. Resultatene fra prosjektet foreligger i form av to omfattende faglige sluttrapporter fra prosjektet, en fra Nofima (Resource utilisation of Norwegian salmon farming in 2012–2013), og en fra SINTEF/SIK (Institutet för Livsmedel och Bioteknik) (LCA of Norwegian salmon production 2012). Derfor vil kun de viktigste funn fra de to fagrapportene bli presentert i denne felles sluttrapporten. For detaljer henvises det til de to åpne rapportene som kan lastes ned.

Innholdet av marine råvarer i fôret er i 2013 på om lag 30 %, og norsk laks er nå en netto produsent av marint protein. Reduksjonen i innholdet av fiskeolje i fôret de seinere årene gjør at laksen inneholder mindre av de marine omega-3 fettsyrene EPA og DHA enn tidligere. Likevel er det fortsatt 1.4 % EPA og DHA i filét, og et konsum av 30 g laksefilét i uka er tilstrekkelig til å dekke laveste anbefalte inntak av disse fettsyrene. Laksen utnytter næringsstoffene i fôret effektivt, 27 og 24 % av proteinet og energien i fôrråvarene ble deponert i fileten til laksen. Tilsvarende var retensjonen av omega 3 og fosfor i filéten på henholdsvis 26 og 13 %. Produksjon av 1 kg spiselig lakseprodukt forbrukte 1.95 l ferskvann og 11 g uorganisk fosfor og førte til utslipp av 4 kg CO₂- ekvivalenter. Produksjon av fôringredienser er det som krever mest ressurser i lakseproduksjonen. 98 % av forbruket av ferskvann og 57 % av fosforet ble brukt til dyrking av planteråvarene i fôret mens 95 % av utslippet av CO₂ var relatert til produksjon og transport av fôrråvarer.

Foreliggende dokumentasjon har vært etterspurt av næringen. Det anses som svært viktig å kunne dokumentere hvilke forråvarer som brukes i produksjonen av norsk laks. Det er også viktig å kunne si noe om hvor effektiv utnyttelsen av disse forråvarene er i lakseproduksjonen. 
Prosjektet er en oppfølging av FHF-prosjektet Resource utilisation and eco-efficiency of Norwegian salmon farming in 2010 (FHF-900568).

Globalt står man ovenfor store utfordringer med å produsere nok mat til jordas økende befolkning samtidig som miljøet ivaretas. Økningen i produksjonsvolum i lakseindustrien de senere årene og presset på marine ressurser har ført at næringen legger stadig mer vekt på å vise at man produserer mat på en effektiv og miljømessig bærekraftig måte. Det er derfor viktig å vite hvor mye av næringstoffene i laksefôret som finnes igjen i laksefiléten og hvilke miljøkonsekvenser norsk lakseproduksjon medfører. Det vil bli økende knapphet på ressurser som fossil energi, fosfor, vann og landareal – og forbruket av disse ressursene til norsk lakseproduksjon vil derfor bli vurdert ved hjelp av livssyklusanalyse (LCA) i dette prosjektet.
Å evaluere ressursutnyttelse og øko-effektivitet i norsk lakseproduksjon i 2012 og sammenligne denne med data fra 2010.

Delmål
1) Å beregne retensjon (tilbakeholding) av protein, energi, fett (total n-3, n-6, EPA/DHA og totalt mettet fett) og fosfor i hel laks, filét og avskjær.
2) Å beregne forbruk av energi, landareal, ferskvann, fosfor og marin primærproduksjon og utslipp av CO₂ (karbonavtrykk) knyttet til produksjon av norsk oppdrettslaks i 2012 ved hjelp av LCA. Gjennomsnittlig fôrformulering fra de tre største fôrselskapene (Biomar, EWOS og Skretting) vil bli brukt i beregningene.
3) Å lage en oversikt over LCA-metodikk og nye standarder for rapportering av bærekraft og hvilken betydning disse kan få for rapportering av bærekraft for norsk lakseindustri. Følgende vil vurderes spesielt:
The European Food Sustainable Consumption and Production Round Table
The Sustainability Consortium (TSC)
- Internal programs run by major retailers such as Marks & Spencer, Youngs, Royal Ahold and Metro Group
- The new standards for carbon footprint of seafood products: NS9418 by Standards Norway and PAS 2050:2 by British Standard Institute BSI) 
The Aquaculture Stewardship Council (ASC) certification scheme.
4) Å lage en LCA-guide som forklarer grunnleggende konsepter ved hjelp av eksempler. Guiden vil være i form av en nettside. Det vil også bli avholdt et arbeidsmøte (workshop) med deltakere fra bl.a. oppdrettsselskap, fôrselskap, FoU og bransjeorganisasjoner.
Prosjektet har som formål å øke forståelsen for hvilke mål og metoder som brukes for å måle bærekraft i matproduksjon i dag og hvordan ulike metodevalg vil innvirke på hvordan norsk lakseproduksjon vil bli vurdert i et bærekraftsperspektiv. Det er også viktig for omdømmet til norsk lakseproduksjon å vise at lakseproduksjon er en ressurseffektiv måte å produsere mat på ved å oppgi eksakt hvor mye av næringstoffene som brukes i produksjonen som kommer fra marine og landbaserte råvarer og hvor effektivt de utnyttes til matproduksjon. Metodene som prosjektet benytter vil gi næringen viktige verktøy og databakgrunn for bruk sin miljøstyring og for kommunikasjon av sine produkters miljøegenskaper.
Prosjektet er et samarbeid mellom Nofima og SINTEF/ SIK (Institutet för Livsmedel och Bioteknik). Prosjektet er delt inn i 4 arbeidspakker (APer):

AP 1 (Nofima): Beregning av retensjon av næringstoffer i filét, hel laks og avskjær Resultatene vil bli sammenlignet med dem fra 2010 (FHF-prosjekt 900568).

AP 2 (Nofima): Analyser av hovednæringsstoff, fettsyreprofil og mineraler i laks fôret med dietter fra Biomar, Skretting og EWOS.

AP3 (SINTEF/SIK): Oversikt over standarder og metodikk for rapportering av bærekraft.

AP 4 (SINTEF/SIK): LCA av gjennomsnittsfôret i 2012 for bærekraftsindikatorene kumulativt energiforbruk, klimapåvirkning, bruk av jordbruksareal og marin primærproduksjon. Resultatene vil bli sammenlignet med de fra 2010 (FHF-prosjekt 900568). I tillegg vil mikroingredienser (vitaminer, mineraler, pigment, aminosyrer) bli inkludert i LCA-analysen. Forbruk av fosfor og ferskvann vil også bli estimert dersom det er mulig å finne tilstrekkelig med data.
Resultatene formidles gjennom følgende:
1) Faktaark (4 stk.) til Aqua Nor 2013
2) Arbeidsseminar for å diskutere bruk av LCA i fôrindustrien med bakgrunn i resultater fra AP 3 og AP4
3) Prosjektrapport
4) Artikler (2 stk.) i internasjonale fagtidsskrifter med fagfellevurdering
5) Artikler (2 stk.) i populærvitenskapelige bransjetidsskrifter
keyboard_arrow_up