Til innholdet

Klimaregnskap for norsk sjømatnæring

FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Da målene ble vedtatt i 2015 var det med en ny forståelse for at økonomi, ulikhet og miljø påvirker hverandre. FN ønsker å finne løsninger som balanserer belastningen på miljøet med forbruket og økonomien vår. FNs bærekraftsmål nr. 13 er å stoppe klimaendringene. Dette står også sentralt i sjømatnæringens arbeid med bærekraft, som har tatt utgangspunkt i de FN-målene som det er relevant for sjømatnæringen å forholde seg til. 

FHF har tidligere finansiert et arbeid på karbonfotavtrykk og energiforbruk på norske sjømatprodukter i prosjektet “Miljøregnskap for fiskeri- og havbruksnæringen i Norge”​ (FHF-900097​). Dette forskningsarbeidet, som ble gjennomført i 2009, så på 22 ulike sjømatprodukter og sammenlignet disse med landbasert kjøttproduksjon. Studiet synliggjorde på en god måte hvor i produksjonskjeden bidraget til klimagassutslippet er størst, og hvor i kjeden det ville være mulig å treffe tiltak for å redusere bidraget ytterligere. FHF vil gjennom dette nye prosjektet få utført en oppdatering og videreføring av den analysen av norske sjømatprodukter som ble gjennomført i 2009.
Hovedmål
• Å få oppdatert studie tilsvarende studien som ble gjennomført i 2008–2009.
• Å få en komparativ analyse med andre proteinprodusenter.
• ​Å få en analyse av mulige tiltak og deres potensielle effekt​.
Aktører i den norske sjømatnæringen, enkeltbedrifter og organisasjoner, har over en tid etterspurt oppdaterte tall for sjømatnæringens og enkeltprodukters klimagassutslipp. Den norske sjømatnæringen har gjennomgått viktige endringer siden 2007–2008, både i produksjonen og verdikjeden etter landing/slakt. Basert på vår kunnskap er det sannsynlig at det er skjedd endringer som vil få utslag i næringens klimaregnskap. Økt energieffektivitet og endret bruk av kjølemiddel i norsk fiske, høyt svinn i havbruksnæringen og endringer i transportmønsteret for fisk og fiskeprodukter er bare noen eksempler som kan slå ut på klimaregnskapet. Slik sett er det et stort behov for å gjennomføre en analyse som framskaffer tall som er basert på dagens forutsetninger og praksis i den norske sjømatnæringen.

Norsk sjømat selges i et svært konkurranseutsatt marked nasjonalt og internasjonalt. Det forventes at kravet til klimadokumentasjon fra myndigheter, supermarkedkjeder og forbrukere vil øke. Prosjektgruppen ser det også som sannsynlig at klimaprestasjonen til en aktør etter hvert vil inngå som en del av den totale bærekraftsvurderingen av enkeltaktører i sjømatnæringen og av sjømatnæringen som sådan. I et større perspektiv er kunnskap om egen nærings klimafotavtrykk og ressursbruk i dag en forutsetning for å kunne gjøre gode strategiske valg. Nasjonalt og internasjonalt knyttes det stadig sterkere bånd mellom økonomi og globale klimamål. Den norske sjømatnæringen skal operere og vokse i en økonomi og politikk der klimagasskutt står høyt på agendaen. For eksempel ønsker EU-kommisjonen gjennom sin politikk for bærekraftig produksjon og forbruk at alle produkter på EU-markedet skal følges av en dokumentasjon av produktets miljøfotavtrykk. I Norge er målsettingen å redusere de norske klimagassutslippene ned til 60 % av nivået i 1990 innen 2030.

Kartleggingen av klimasporet til norsk sjømat fra 2009 har demonstrert nytteverdien av en bedre forståelse av næringens klimaspor. Arbeidet ble raskt en sentral referanse for de som ville ha en bedre forståelse av sjømatens klimaavtrykk og energiforbruk. Resultatene er brukt som grunnlag for rapportering og presentasjoner for en rekke norske sjømatbedrifter, myndigheter og næringsorganisasjoner. I tillegg er i følge Google scholar prosjektrapporten fra 2009 (Winther et al. 2009) sitert 122 ganger og den vitenskapelige publikasjonen (Ziegler et al. 2013) er sitert 77 ganger (begge per medio september 2018). 
Analysen vil bruke siste tilgjengelige data, representative for norsk sjømatnæring og for de spesifikke produkter som blir inkludert i analysen. I utvelgelsen av produktene har man lagt vekt på følgende kriterier:
• Produktene skal være viktige norske eksportprodukter og representere både produkter fra havbruk og villfisknæringen.
• Destinasjonene skal i størst mulig grad representere viktige eksportdesinasjoner for de aktuelle produktene.
• Beholde grunnstammen i produktene som ble studert i 2009, blant annet for å sikre sammenlignbarhet.
•​ Supplerer listen fra 2009 med enkelte produkter som anses som interessante (regnbueørret, reker og kongekrabbe).

Systemgrenser og funksjonell enhet vil bli valgt slik som i analysen fra 2009, for å sikre sammenlignbarhet. 

Arbeidet vil være et samarbeid mellom SINTEF Ocean AS, Research Institutes of Sweden (RISE) og Asplan-Viak. SINTEF har etablert et faglig råd som en konsultasjons- og sparringspartner for prosjektgruppen. Det faglige rådet vil bestå av følgende medlemmer: 
• Anne Kjersti Bakken, seniorforsker, NIBIO
• Robbie Andrew, seniorforsker, Cicero
• Anders Karlsson-Drangsholt, seniorrådgiver, Bellona
• ​Steinar Alsos, utreder, Framtiden i våre hender

I overenstemmelse med krav i International Standards Organization (ISO) sin standard for LCA ​(Environmental management – life cycle assessment – principles and framework (ISO 2006 a) og Environmental manageme​​nt – life cycle assessment – requirements and management (ISO 2006 b)​) kommer en ekstern gransker til å følge prosjektet og gi innspill underveis ved tre anledninger. 
Det er planlagt følgende formidlingsaktiviteter i prosjektet:
• nyhetssak under Aqua Nor 2019
• samlet resultatsammendrag i form av faktaark 
• animasjonsfilm som presenterer hovedresultatene       
• populærvitenskapelig artikkel
• vitenskapelig artikkel i internasjonalt tidsskrift
• to presentasjoner for sjømatnæringen
• faglig sluttrapport på engelsk, med norsk sammendrag
keyboard_arrow_up