Til innholdet

Prosjektnummer

901524

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 901524
Status: Avsluttet
Startdato: 01.12.2018
Sluttdato: 31.05.2020

Klimaregnskap for norsk sjømatnæring

Avgjørende dokumentasjon om næringens klimaspor
• Klimaavtrykket til produkter av laks har økt, mens klimaavtrykket til produkter av torskefisk er blitt redusert, i løpet av de siste ti årene.
• Klimaavtrykk for årsaket av arealendring i Brasil (LUC – land use change) og mikroingredienser er inkludert i beregningene av klimasporet til laks.
• Man har utviklet en forenklet metode for beregning av klimaavtrykket for produkter av laks og produkter fra fiskeriene.
• Sjømatproduktene som er studert ligger gunstig an i forhold til klimautslippet til europeisk landbasert kjøtt med hensyn til klimautslipp.
• Det er et behov for at aktørene i den norske sjømatnæringen samler inn og legger bedre til rette data som er nødvendige for å beregne klimaavtrykk.

Video
Animasjonsfilm basert på resultatene fra prosjektet: https://youtu.be/CE3pSp0bTDg

Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Generelt sett har produkter fra pelagiske fiskerier de laveste klimagassutslippene, mens produkter fra laks og skalldyr har de høyeste klimagassutslippene. Utslipp fra produkter av torskefisk er funnet å ligge i et område mellom utslipp fra pelagiske produkter og lakseprodukter.

Tiltak for å redusere klimagassutslipp er identifisert og potensial for reduksjon er kvantifisert. For oppdrett av laks foreslås de følgende tiltakene for reduksjon av klimagassutslippene:
• forbedre fôreffektiviteten (redusere økonomisk fôrfaktor)
• endre sammensetningen av fôret
• sikre full bruk av biprodukter langs hele distribusjonskjeden
• minimere transportbehovet (for eksempel unngå unødvendig transport for foredling og transport av biprodukter)
• finne alternativer til flytransport av laks og generelt skifte til transportmåter og produktformer som gir lavere utslipp av klimagasser
• øke energieffektiviteten og bytte til fornybare energikilder

Sammenlignet med utslippene av klimagasser der fersk laksefilet blir eksportert til Paris med lastebil og ferge med prosjektets basisforutsetninger, reduseres utslippene med 55 % i et tilfelle der forbedringer i økonomisk fôrfaktor, opprinnelse av soya, biproduktutnyttelse, energibruk i forskjellige trinn i produksjonskjeden og belastningen med returfrakt er innarbeidet.

For fiskeriene foreslås følgene tiltak for reduksjon av klimagassutslippene:
• forbedre drivstoffeffektiviteten til fiskefartøyer
• bytte til alternative drivstoff, for eksempel hydrogen og flytende naturgass
• bruke kuldemedier med lavt klimagassutslipp og forbedre drivstoffeffektiviteten til kjøling ombord
• sikre full bruk av biprodukter langs hele produksjonskjeden
• minimere transportbehovet (unngå for eksempel unødvendig transport for foredling og transport av biprodukter)
• skifte til mer klimaeffektive transportformer

For å kunne vurdere trender over tid i utslipp av klimagasser, er det utviklet en forenklet metode for beregning av klimagassutslipp av norske sjømatprodukter ved landing og levering til slakteanlegg, der endringer i metoder og ulik tilgang til data forsøkes redusert til et minimum.

For produksjon av laks foreslås de følgende parameterne brukt som basis i beregningene:
• økonomisk fôrfaktor
• sammensetningen av fôret med hensyn til viktige fôrtyper/fôrgrupper
• servicebåt- og brønnbåtaktivitet

For fiskeriene vil trender over tid være tett knyttet til utviklingen av drivstoffeffektiviteten i fiskeriene, siden drivstofforbruk dominerer utslippene fra fiskeri (mer enn 80 %). Endringer i drivstoffintensiteten ved fangst av ulike arter (L drivstoff/kg fangst i levende vekt) kan derfor brukes til å indikere endringer i klimaavtrykket til norske fiskerier over tid. Den forenklede metoden for fiskeri bygger derfor kun på drivstoffeffektivitet i fisket av hver art, som avhenger av drivstoffeffektiviteten av hvert flåtesegment som fisker på den aktuelle arten og dens andel av den totale fangsten.

Klimautslippet til norske sjømatprodukter er presentert relativt til europeiske landbaserte kjøttprodukter, der utslippet til europeisk storfe er satt til 1. Resultatene viser at svin har 31 % av utslippet til storfe, og kylling om lag halvparten av det (16 %). Reker er det sjømatproduktet som har det høyeste klimautslippet ved landing, 24 % av utslippet til storfe. Norsk oppdrettslaks har et utslipp ved levering til slakteanlegg som er 18 % av storfe og både reker og laks ligger mellom kylling og svin. Endring av arealbruk (Land use change – LUC) er ikke inkludert i beregningene i denne sammenligningen da det ikke var mulig å harmonisere metodene for sammenligning mellom sjømatproduktene og produktene fra landbruk. Laks og kylling er de to produktene som i størst grad er avheng av soya som fôringrediens og det er utslippet til disse to som ville ha økt mest dersom direkte endring av arealbruk hadde blitt inkludert.

​Anbefalinger basert på denne analysen:
• Identifisere hvordan man kan endre fra soya fra land som utvider jordbruksarealet og dyrking av soya og i stedet for fase inn soya fra land der dyrkingen ikke forårsaker endringer i arealbruk – eller bytte til alternative fôringredienser.
• Vurdere nøye effekten i hele distribusjonskjeden av å bytte fôringredienser. Endring til ingredienser med lavere utslipp behøver ikke å redusere klimautslippet til produktet dersom for eksempel den økonomiske fôrfaktoren øker.
• Det er et stort behov for å forstå bedre rollen til mikroingredienser for klimautslippet til oppdrettet laks og annen dyreproduksjon.
• Identifisere måter som kan bidra til å forbedre drivstoffeffektiviteten i fiskeriene, enten gjennom utvikling av teknologi eller utvikling av policy. Forstå bedre årsakene til at noen fartøyer oppnår lave utslipp, og lære av disse.
• Overvåke bruken av HFC-kjølemedier i norske fiskerier og identifisere hvordan man redusere bruken ytterligere.
• Identifisere de viktigste data som bør overvåkes, registreres og lagres på en standardisert måte for å kunne følge utviklingen i klimautslippene over tid på en overordnet måte.
• Helt eller delvis fase ut flyfrakt i distribusjonskjeden for ferske norske sjømatprodukter.
• Forbedre innsamling av data for bruk av biprodukter gjennom produksjons- og distribusjonskjeden.
• Stimulere til prosessering og foredling nært til der produksjonen og fangsten skjer og til å utvikle produkter med lang holdbarhet.​

Video
Animasjonsfilm basert på resultatene fra prosjektet: https://youtu.be/CE3pSp0bTDg
​Norsk sjømat forventes å kunne dokumentere sitt klimaspor overfor kunder i markedet og overfor samfunnet forøvrig. Kravet til klimadokumentasjon forventes å øke ytterligere og etterhvert forventes klimaprestasjon å inngå som en del av den totale bærekraftsvurderingen av enkeltaktører i sjømatnæringen og av sjømatnæringen som helhet. Studien gir en oppdatert dokumentasjon på tilstanden i ulike verdikjeder og sektorer i sjømatnæringen. Dette forventes å ha stor nytteverdi for næringen i dens arbeid med å tilfredsstille markedets og samfunnets krav til dokumentasjon av hvordan næringen presterer på klima- og bærekraftskrav. 
FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Da målene ble vedtatt i 2015 var det med en ny forståelse for at økonomi, ulikhet og miljø påvirker hverandre. FN ønsker å finne løsninger som balanserer belastningen på miljøet med forbruket og økonomien vår. FNs bærekraftsmål nr. 13 er å stoppe klimaendringene. Dette står også sentralt i sjømatnæringens arbeid med bærekraft, som har tatt utgangspunkt i de FN-målene som det er relevant for sjømatnæringen å forholde seg til. 

FHF har tidligere finansiert et arbeid på karbonfotavtrykk og energiforbruk på norske sjømatprodukter i prosjektet “Miljøregnskap for fiskeri- og havbruksnæringen i Norge”​ (FHF-900097​). Dette forskningsarbeidet, som ble gjennomført i 2009, så på 22 ulike sjømatprodukter og sammenlignet disse med landbasert kjøttproduksjon. Studiet synliggjorde på en god måte hvor i produksjonskjeden bidraget til klimagassutslippet er størst, og hvor i kjeden det ville være mulig å treffe tiltak for å redusere bidraget ytterligere. FHF vil gjennom dette nye prosjektet få utført en oppdatering og videreføring av den analysen av norske sjømatprodukter som ble gjennomført i 2009.
Hovedmål
• Å få oppdatert studie tilsvarende studien som ble gjennomført i 2008–2009.
• Å få en komparativ analyse med andre proteinprodusenter.
• ​Å få en analyse av mulige tiltak og deres potensielle effekt​.
Aktører i den norske sjømatnæringen, enkeltbedrifter og organisasjoner, har over en tid etterspurt oppdaterte tall for sjømatnæringens og enkeltprodukters klimagassutslipp. Den norske sjømatnæringen har gjennomgått viktige endringer siden 2007–2008, både i produksjonen og verdikjeden etter landing/slakt. Basert på vår kunnskap er det sannsynlig at det er skjedd endringer som vil få utslag i næringens klimaregnskap. Økt energieffektivitet og endret bruk av kjølemiddel i norsk fiske, høyt svinn i havbruksnæringen og endringer i transportmønsteret for fisk og fiskeprodukter er bare noen eksempler som kan slå ut på klimaregnskapet. Slik sett er det et stort behov for å gjennomføre en analyse som framskaffer tall som er basert på dagens forutsetninger og praksis i den norske sjømatnæringen.

Norsk sjømat selges i et svært konkurranseutsatt marked nasjonalt og internasjonalt. Det forventes at kravet til klimadokumentasjon fra myndigheter, supermarkedkjeder og forbrukere vil øke. Prosjektgruppen ser det også som sannsynlig at klimaprestasjonen til en aktør etter hvert vil inngå som en del av den totale bærekraftsvurderingen av enkeltaktører i sjømatnæringen og av sjømatnæringen som sådan. I et større perspektiv er kunnskap om egen nærings klimafotavtrykk og ressursbruk i dag en forutsetning for å kunne gjøre gode strategiske valg. Nasjonalt og internasjonalt knyttes det stadig sterkere bånd mellom økonomi og globale klimamål. Den norske sjømatnæringen skal operere og vokse i en økonomi og politikk der klimagasskutt står høyt på agendaen. For eksempel ønsker EU-kommisjonen gjennom sin politikk for bærekraftig produksjon og forbruk at alle produkter på EU-markedet skal følges av en dokumentasjon av produktets miljøfotavtrykk. I Norge er målsettingen å redusere de norske klimagassutslippene ned til 60 % av nivået i 1990 innen 2030.

Kartleggingen av klimasporet til norsk sjømat fra 2009 har demonstrert nytteverdien av en bedre forståelse av næringens klimaspor. Arbeidet ble raskt en sentral referanse for de som ville ha en bedre forståelse av sjømatens klimaavtrykk og energiforbruk. Resultatene er brukt som grunnlag for rapportering og presentasjoner for en rekke norske sjømatbedrifter, myndigheter og næringsorganisasjoner. I tillegg er i følge Google scholar prosjektrapporten fra 2009 (Winther et al. 2009) sitert 122 ganger og den vitenskapelige publikasjonen (Ziegler et al. 2013) er sitert 77 ganger (begge per medio september 2018). 
Analysen vil bruke siste tilgjengelige data, representative for norsk sjømatnæring og for de spesifikke produkter som blir inkludert i analysen. I utvelgelsen av produktene har man lagt vekt på følgende kriterier:
• Produktene skal være viktige norske eksportprodukter og representere både produkter fra havbruk og villfisknæringen.
• Destinasjonene skal i størst mulig grad representere viktige eksportdesinasjoner for de aktuelle produktene.
• Beholde grunnstammen i produktene som ble studert i 2009, blant annet for å sikre sammenlignbarhet.
•​ Supplerer listen fra 2009 med enkelte produkter som anses som interessante (regnbueørret, reker og kongekrabbe).

Systemgrenser og funksjonell enhet vil bli valgt slik som i analysen fra 2009, for å sikre sammenlignbarhet. 

Arbeidet vil være et samarbeid mellom SINTEF Ocean AS, Research Institutes of Sweden (RISE) og Asplan-Viak. SINTEF har etablert et faglig råd som en konsultasjons- og sparringspartner for prosjektgruppen. Det faglige rådet vil bestå av følgende medlemmer: 
• Anne Kjersti Bakken, seniorforsker, NIBIO
• Robbie Andrew, seniorforsker, Cicero
• Anders Karlsson-Drangsholt, seniorrådgiver, Bellona (til 1. oktober 2019)
• ​Steinar Alsos, utreder, Framtiden i våre hender

I overenstemmelse med krav i International Standards Organization (ISO) sin standard for LCA ​(Environmental management – life cycle assessment – principles and framework (ISO 2006 a) og Environmental manageme​​nt – life cycle assessment – requirements and management (ISO 2006 b)​) kommer en ekstern gransker til å følge prosjektet og gi innspill underveis ved tre anledninger. 
Det er planlagt følgende formidlingsaktiviteter i prosjektet:
• nyhetssak under Aqua Nor 2019
• samlet resultatsammendrag i form av faktaark 
• animasjonsfilm som presenterer hovedresultatene       
• populærvitenskapelig artikkel
• vitenskapelig artikkel i internasjonalt tidsskrift
• to presentasjoner for sjømatnæringen
• faglig sluttrapport på engelsk, med norsk sammendrag
keyboard_arrow_up