Til innholdet

Produktkategoriregler for miljøfotavtrykk av sjømat i EU-markedet

Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Prosjektet har levert en komplett PEF-analyse av sjømatprodukter fra marint oppdrett og demersalt og pelagisk fisk, samt en anbefaling for innholdet i en PEFCR for marin fisk. Dette er dokumentert i rapporten Marine Fish PEFCR: Screening and recommendations (Hognes and Stenwig, 2016). Rapporten er positivt mottatt av EU sitt miljødepartement (Directorate-General for Environment). Tilbakemeldingene er at det er et metodisk godt arbeid og et nyttig bidrag til et fremtidig regelverk for sjømatprodukter. Den eksterne kvalitetssikringen samt den offentlige høringen ga også analysene gode skussmål.
 
Screening-analysen ga blant annet følgende konklusjoner og anbefalinger:
• Analysen bekreftet tidligere analyser, for det meste klimaspor, om hva som er de viktigste miljøaspektene for fiskeprodukter. For fiskede produkt er forbruk av drivstoff i fisket viktig, og for marint oppdrett av fisk er produksjonen av fôr spesielt viktig. Det ble identifisert et behov for å øke presisjonen på data for forpakningsmaterialer brukt i fiskeproduktenes livsløp og kunnskap om hvordan disse materialene avhendes. Det ble også pekt på at dersom livsløpet forårsaker anaerob nedbrytning kan biologisk karbon, i form av metan, utgjøre et viktig klimaaspekt.
• Hele livsløpet til sjømaten, fra produksjon av fôringredienser (fiske og landbruk) og fiske og frem til og med forbruk gir relevante bidrag til miljøfortavtrykket til en eller flere påvirkningskategorier.
• Arbeidet med analysen viser at det er et stort behov for data som dekker alle de ulike teknologiene, metodene og geografiske sektorene som utgjør sjømatproduksjonen som forsyner EU-markedet. Slike data er nødvendig både for å kunne utvikle et sjømatspesifikt regelverk og for kostnadseffektiv bruk av PEF-metoden for sjømat. Alternativet til databaser er at hver enkelt aktør som vil beregne miljøfotavtrykk må samle data for hele produktets livsløp.
• Dagens metoder for å kvantifisere relevant miljøpåvirkningspotensial fra marine ressurser og marine aktiviteter har betydelige mangler og feil. Spesielt viktig er mangelen på metoder som adresserer biologiske påvirkninger fra fiske og oppdrett. Utfordringen med å kvantifisere biologisk påvirkning er en som ikke er unik for bare fisk, men en utfordring for hele konseptet LCA og PEF. Det ble også avdekket at det er mangler og feil i påvirkningsanalyser som for eksempel marin- og ferskvannseutrofiering og ulike toksisitetkategorier. Det er for øvrig velkjent at de etablerte påvirkningsmetodene er lite tilpasset marine aktiviteter (Woods, Veltman et al. 2016).

Det ble i løpet av prosjektperioden arrangert mer enn 11 møter med medlemmer i det tekniske sekretariatet og møter med næringsaktører i Norge. I tillegg deltok prosjektgruppen i møter med styringskomiteen og det tekniske ekspertutvalget. Disse møtene og annen interaksjon har bidratt til at kompetansen og forståelsen for PEF- og LCA-analyser har økt i den norske fiskeri- og havbruksnæringen. Prosjektet er presentert i en rekke artikler og på flere konferanser og bransjemøter. Prosjektet har også avdekket behovet for å øke kompetansen ytterligere om helhetlige miljøregnskap i fiskeri- og havbruksnæringen og behovet for å samle inn mer data fra sjømatproduktenes livsløp. Dette ledet til at det nå startes et internasjonalt prosjekt for å etablere en database for LCA-data for sjømatprodukter.
 
Prosjektet kartla også behovet for å forbedre inkluderingen av biotiske miljøpåvirkninger i PEF og LCA av marine produkter og aktiviteter, dette førte til at SP Bioscience i Sverige ble leid inn til å foreslå en metode for å inkludere biotiske påvirkninger fra fiske. Denne metoden er presentert i Annex I i rapporten Marine Fish PEFCR: Screening and recommendations.
Det vil være fordelaktig for sjømatnæringen at det utvikles felles retningslinjer for hvordan miljøregnskap gjennomføres og kommuniseres. Dette kan bidra til å rydde opp i og redusere antallet miljømerker, sertifiseringsordninger og egne krav som innkjøpere og forhandlere stiller til rapportering og dokumentasjon.
 
Innenfor tidsrammen for dette pilotprosjektet har det ikke vært mulig å oppfylle de kravene EU-kommisjonen stiller til utviklingen av en ferdigstilt PEFCR (Product Environmental Footprint Category Rules). Det ble derfor bestemt at det skulle utarbeides et sett med anbefalinger for innholdet i en fremtidig PEFCR.

Årsaken til at piloten ikke ble ferdigstilt innenfor rammen av pilotprosjektet var blant annet:
• Det finnes i dag ikke tilstrekkelig datagrunnlag til å oppnå den datakvaliteten EU-kommisjonen krever. Kort fortalt kreves det at alle produkter som skal dekkes av regelverket må analyseres med svært høy datakvalitet. Det vil si med data som er svært presise på alle teknologier som kan benyttes i produktets livsløp og som dekker alle geografiske og temporære variasjoner i produktenes livsløp. Med slike krav på den ene siden, og på den andre siden et ønske om et bredest mulig regelverk, ble det til slutt umulig å oppnå kommisjonens datakrav uten å snevre inn regelverket slik at det kun ville vært gyldig for noen få og svært spesifikke norske produkt.
• Det var ikke mulig å sikre den representativiteten som EU-kommisjonen krever og det var heller ikke mulig å binde opp næringsaktører til å gjennomføre såkalte “supporting studies”. Dette er studier der det foreløpige regelverket testes ved at næringsaktører selv tar det i bruk og selvstendig gjennomfører regnskap for sine produkter.

Det er gitt en rekke presentasjoner og arrangert flere møter med medlemmer i det tekniske sekretariatet samt med sjømatnæringen i Norge. Disse aktivitetene samt annen interaksjon har bidratt til at kompetansen og forståelsen for PEF og LCA-analyser har økt i den norske fiskeri- og havbruksnæringen. Pilotprosjektet har avdekket behovet for å samle inn mer data fra sjømatproduktenes livsløp. Dette følges opp i et internasjonalt prosjekt for å etablere en database for LCA-data for sjømatprodukter.
Som et ledd i EU sin miljøpolitikk for bærekraftig forbruk og konsum, vil EU at alle produkter som omsettes i det europeiske markedet skal følges med en helhetlig, klar og troverdig dokumentasjon av de miljøpåvirkninger produktet har forårsaket gjennom sitt livsløp. EU har utviklet en egen metode for helhetlig miljøregnskap av produkter: Product Environmental Footprint (PEF-metoden). Nå blir denne metoden videreutviklet med Product Environmental Footprint Category Rules (PEFCR), produktkategoriregler, som gir mer detaljerte regler for en spesifikk produktkategori. 
 
Årsaken til at det lages mer spesifikke regler er at ulike produkter, for eksempel torsk- og laksefilét har svært ulike produksjonssystemer og livsløp og dermed ulike miljøutfordringer. Produktkategoriregler (PEFCR) må til for å sikre at miljøregnskapet fokuserer på de viktigste miljøutfordringene og de viktigste delene av produktets livsløp. Dette er viktig for å sikre effektive og troverdige miljøregnskap.
 
Utviklingen av produktkategoriregler kalles for “PEF-piloter”, og da EU signaliserte at de i sin andre bølge av PEF-piloter ville inkludere sjømat, søkte Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) om å få ta styring over dette prosjektet. Utviklingen av en PEFCR, dvs. det en PEF-pilot skal gjøre, er nøye definert av EU-kommisjonen. Prosessen baserer seg på at alle berørte parter skal være representert i gruppen som skal foreslå produktkategorireglene. Denne gruppen utgjør det tekniske sekretariatet for piloten. I tillegg er det også definert flere obligatoriske aktiviteter, f.eks. skal det gjennomføres miljøregnskap av de viktigste sjømatproduktene på det europeiske markedet, screening-analyser, for å danne grunnlaget for diskusjon av hva regelverket bør inneholde.
 
Senere i prosessen skal også et foreslått regelverk for sjømatprodukter testes av næringsaktører, dette kalles for “supporting studies” og deretter skal det utarbeides en endelig versjon av PEFCR som vil være sluttproduktet i prosjektet.
 
Også andre norske aktører deltar i EU sine pilotprosjekter. Klima- og miljødepartementet deltar aktivt i den overordnede styringskomiteen for de ulike pilotene.
 
Lenker til mer informasjon:
• EU om sin miljøpolitikk og utviklingen av produktkategoriregler:  http://ec.europa.eu/environment/eussd/smgp/index.htm
• Dokumentet som beskriver hvordan en PEFCR skal utvikles: http://ec.europa.eu/environment/eussd/smgp/pdf/Guidance_products.pdf
• Å bidra inn i regelutviklingen med sin kompetanse om LCA og sjømat og gjennomføre de obligatoriske studiene som er påkrevd. 
• Å bidra til at reglene sikrer robuste miljøregnskap i henhold til kommisjonens intensjoner og at reglene er i tråd med den norske sjømatnæringens interesser.
Gode regler vil sikre den norske sjømatnæringen en plattform for å dokumentere og kommunisere alle de positive miljøegenskapene som sjømat kan ha. For eksempel er det vist at, sammenlignet med andre matprodukter, forårsaker sjømat mindre klimagassutslipp, bruker mindre energi og ferskvann og okkuperer mindre landbruksareal.

Gode og omforente regler kan sikre rettferdig sammenligning mellom de helhetlige miljøegenskapene til ulike produkter.

Et av EU-kommisjonens mål med denne utviklingen er å redusere antallet miljømerke- og sertifiseringsordninger som per i dag ikke er harmoniserte og skaper et stort press på ulike former for dokumentasjon og ofte dobbeltarbeid for produsentene. 
 
Studiene som skal gjennomføres i forbindelse med regelutviklingen vil i seg selv ha stor verdi for sjømatnæringen da de vil gi ytterligere innsikt i hvordan næringen forårsaker miljøpåvirkning og identifisere kostnadseffektive forbedringstiltak. Utviklingen av et slikt regelverk for miljøinformasjon vil gi både enkeltbedrifter, herunder SMB, og næringen samlet sett, et verktøy som er godkjent av EU-kommisjonen for å dokumentere sine miljømessige fotavtrykk.
Regelutviklingen gjennomføres i henhold til EU-kommisjonens retningslinjer for en PEFCR-utvikling, definert i dokumentet “Guidance for the implementation of the EU PEF during the EF pilot phase - Version 4.0”.
 
SINTEF Fiskeri og havbruk gjennomfører følgende hovedaktiviteter i prosjektet:
• Delta med LCA-kompetanse i møter der regelverket diskuteres.
• Dokumentetere regelutviklingen ovenfor EU-kommisjonen og forfatte regelverket.
• Gjennomføre tre screening-analyser av norske sjømatprodukter i henhold til Product Environamntal Footprint (PEF-guiden). Det vil si tre komplette LCA-analyser som inkludere mer enn 14 ulike miljøpåvirkningskategorier og hele livsløp – fra vugge til grav:
a) norsk atlantisk oppdrettslaks,
b) norsk makrell, fra pelagisk fiske med trål og not, og
c) norsk torsk som selges til forbruker som klippfisk.
• Støtte tre utvalgte bedrifter i deres gjennomføring av studier av egne produkter i henhold til den da gjeldene versjon av regelverket.
Prosjektets aktiviteter formidles via de offentlige høringer som EU-kommisjonen krever, samt gjennom artikler i relevante fagtidsskrift.
keyboard_arrow_up