Til innholdet

Ressursutnyttelse i norsk lakseoppdrett i 2016

Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Utnyttelse av fôrressurser i norsk lakseoppdrett gjennom ett år har tidligere vært beregnet for 2010 og 2012. Dette var en oppdatering for 2016.

I 2016 ble det produsert 1,25 millioner tonn laks i Norge. Det ble totalt brukt 1,62 millioner tonn fôrrråvarer i 2016, eller 1,52 tonn på tørrstoffbasis. Den økonomiske fôrfaktoren, beregnet fra mengde fôrråvarer brukt, var 1,30 (1,21 på tørrstoffbasis).

Soyaproteinkonsentrat utgjorde 19 % av total mengde fôringredienser, hvete og hvetegluten utgjorde til sammen 17,9 % mens rapsolje og kamelinaolje til sammen utgjorde 19,8 %. Marine proteinkilder utgjorde totalt 14,5 % av fôringrediensene og marine oljer 10,4 %.

Helkropp av laks med slaktestørrelse ble analysert for kjemisk sammensetning. Laksen ble samlet inn ved vår, sommer og høst, og fra Nord-, Midt- og Sør-Norge for å få prøver som er representative for norsk oppdrettslaks. Analysedata ble brukt for beregning av retensjon av energi og næringsstoff fra fôr.

Indikatorer på retensjon og utnyttelse av fôrråvarene ble beregnet. Det var noe redusert bruk av fiskemel, og en liten reduksjon i mengde fiskeolje. Ellers var det moderate endringer i ressursutnyttelsen i 2016 sammenlignet med 2012.
​Foreliggende dokumentasjon har vært etterspurt av næringen. Det anses som svært viktig å kunne dokumentere hvilke forråvarer som brukes i produksjonen av norsk laks. Det er også viktig å kunne si noe om hvor effektiv utnyttelsen av disse forråvarene er i lakseproduksjonen. ​
Voksende behov for matproduksjon og konsekvensene dette har på miljøet har ført til økt oppmerksomhet om effektiv og bærekraftig matproduksjon. Nofima har i et tidligere arbeid evaluert ressursutnyttelsen i norsk lakseproduksjon i 2010 og 2012 (Sørensen et al., 2011; Ytrestøyl et al., 2011; Ytrestøyl et al., 2014; Ytrestøyl et al., 2015). Den kjemiske sammensetningen i laks varierer mellom regionene og mellom årstider. Beregning av retensjon av energi og næringsstoffer i lakseoppdrett er basert på slike data, som derfor samles inn i prosjektet.

Bærekraftig akvakultur er i samsvar med FHF sin handlingsplan og er også et strategisk mål for Nofima.
Å utarbeide en oppdatert evaluering av ressursutnyttelsen i norsk lakseproduksjon med data fra 2016.

Dette inkluderer:
1. En oversikt over fôringrediensene som ble brukt i 2016 og beregning av fôrfaktor, “fish in fish out”-ratio (FIFO), “forage fish dependency ratio” (FFDR), “marine protein dependency ratio” (MPDR) og “marine oil dependency ratio” (MODR).
2. Beregning av retensjon av protein, fett, energi, fosfor og de essensielle n3-fettsyrene EPA og DHA, og total mengde n3- og n6-fettsyre i spiselig del av laks og i helkropp.
3. Måling av kroppssammensetning av hel laks.
Prosjektet vil gi oppdatert informasjon om ressursutnyttelsen i norsk lakseproduksjon. Dette er dokumentasjon som er viktig for næringen både for å gjøre gode valg og prioriteringer.
 
Dokumentasjonen vil kunne brukes både av industri, forvaltning og forskning, og vil også være viktig for å øke kunnskapen i den offentlige debatt. Denne dokumentasjonen gjør næringen til et forbilde innen matproduksjon i dokumentasjon av effektivitet i ressursbruk.
Prosjektet gjennomføres etter følgende plan:
1. Økonomisk fôrfaktor, FIFO-, FFDR-, MPDR- og MODR-ratio samt retensjon av næringsstoff og energi i norsk lakseproduksjon vil bli beregnet basert på totalt forbruk og sammensetning av fôringredienser, og mengde produsert laks.
2. Kroppssammensetningen til laks med slaktestørrelse fra ulike regioner og ulike årstider vil bli analysert i innsamlete prøver.
3. Metodikken er i hovedtrekk som i foregående prosjekt, med tillegg av analyse av kroppssammensetning av slakteklar laks.
4. Alle fôrleverandører og utvalgte slakteri vil være leverandører av data og materiale til analyse. Nofima vil stå for kjemisk analyse, databehandling og rapportering.
5. FHF oppnevner en referansegruppe.
Rapport fra prosjektet vil være åpen for alle og en publikasjon vil publiseres i en vitenskapelig journal med åpen tilgang. Sammendrag av resultatene kan også offentliggjøres av FHF, og legges ut på Nofimas nettside. Resultatene vil også presenteres internasjonalt på en fagkonferanse.
keyboard_arrow_up