Prosjektnummer
901604
Ressursregnskap for forråvarer til laks og regnbueørret 2020
Oppdatert oversikt over utnyttelsen av fôrressurser i norsk produksjon av laks og ørret med data fra 2020
• Volumet produsert laks og mengde fôr brukt var noe øket i 2020 sammenlignet med tidligere år, ellers var det
små endringer siden 2016 da tilsvarende beregninger ble gjort sist.
• Det var inkludert noen nye fôringredienser som insektmel, encelleprotein, fermenterte produkter og mikroalger, men disse utgjorde en liten andel (0,4 % av det totale volum i laksefôr).
• 8 % av ingrediensene i laksefôr var av norsk opprinnelse, 92 % var importert.
• Størstedelen av marine råvarer er sertifisert under ulike ordninger, og alt soyaproteinkonsentrat var sertifisert som ikke genmodifisert. Opprinnelsesland/-område er gitt for tilnærmet alle ingredienser.
• Ressursutnyttelsen i produksjonen av ørret er redegjort for for første gang. Det er noen mindre forskjeller relatert til ressursutnyttelse mellom de to artene, men lakseproduksjonen er dominerende, og totalt sett for de to artene blir ressursutnyttelsen tilnærmet lik det som gjelder for laks.
• Det var inkludert noen nye fôringredienser som insektmel, encelleprotein, fermenterte produkter og mikroalger, men disse utgjorde en liten andel (0,4 % av det totale volum i laksefôr).
• 8 % av ingrediensene i laksefôr var av norsk opprinnelse, 92 % var importert.
• Størstedelen av marine råvarer er sertifisert under ulike ordninger, og alt soyaproteinkonsentrat var sertifisert som ikke genmodifisert. Opprinnelsesland/-område er gitt for tilnærmet alle ingredienser.
• Ressursutnyttelsen i produksjonen av ørret er redegjort for for første gang. Det er noen mindre forskjeller relatert til ressursutnyttelse mellom de to artene, men lakseproduksjonen er dominerende, og totalt sett for de to artene blir ressursutnyttelsen tilnærmet lik det som gjelder for laks.
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Utnyttelsen av fôrressurser i norsk oppdrett av laks har tidligere vært gjennomgått for 2010, 2012, 2013 (ikke fullstendige data tilgjengelig) og 2016. Dette arbeidet er en oppdatering for 2020. I tillegg ble tilsvarende ressursregnskap for 2020 beregnet for regnbueørret.
Volum laks og ørret produsert i 2020 ble beregnet fra tall i offentlige tilgjengelige data (Fiskeridirektoratet og Statistisk sentralbyrå). Data for forbruk av fôrmidler ble gitt av de fire store norske fôrselskapene (BioMar AS, Cargill, Mowi Feed AS og Skretting AS).
I 2020 ble det totalt brukt 1 976 709 tonn ingredienser (våtvekt) og det ble produsert 1 467 655 tonn laks. Mengden filet/spiselig del av laks ble beregnet til 953 976 tonn ved å anta 65 % filetutbytte.
Fôrfaktor for produksjon av laks, beregnet fra ingredienser på våtvektbasis var 1,35, beregnet fra ingredienser på tørrstoffbasis ble fôrfaktoren 1,25 og beregnet fra omsatt fôr ble fôrfaktoren 1,28.
Laksefôr i 2020 besto av 12,1 % fiskemel, 10,3 % fiskeolje, 40,5 % vegetabilske proteinkilder, 20,1 % vegetabilske oljer, 12,5 % karbohydratkilder og 4,1 % mikroingredienser. I tillegg var det brukt 0,4 % av ingredienser som insektmel, encelleprotein, fermenterte produkter og mikroalger. Sammensetningen av laksefôr har endret seg betydelig over de siste tiårene, men i forhold til 2016 var det små endringer i fôrsammensetningen i 2020.
Norske råvarer utgjorde 8 % av ingrediensene, og dette var fiskemel og fiskeolje. 92 % (inkludert mikroingredienser) var importert. For alle ingredienser, unntatt 3 401 tonn og unntatt mikroingrediensene, var opprinnelsesland/-område oppgitt. Størstedelen av de marine råvarene var sertifisert, og alt soyaproteinkonsentrat var sertifisert non-GM (ikke genmodifisert).
Laks med snittvekt 5,3 kg ble analysert. Helkropp inneholdt 41,7 % tørrstoff, 16,8 % protein (Nx6,25) og 22,9 % fett, og energiinnholdet var 12,9 MJ/kg. Filet/spiselig del av laks inneholdt 41,3 % tørrstoff, 18,8 % protein (Nx6,25) og 21,3 % fett, og energiinnholdet var 12,7 MJ/kg.
Retensjonen av tørrstoff fra fôr i helkropp hos laks var 33 %, retensjon av energi var 39 %, retensjon av protein var 34 %, retensjon av fett 57 %, hvorav retensjon av EPA+DHA var 49 %, og retensjonen av fosfor var 25 %.
Ingrediensene som ble brukt til produksjon av ørret var svært likt som til laks. Det ble brukt 116 990 tonn ingredienser (våtvekt) og det ble produsert 89 667 tonn ørret, og mengde filet/spiselig del ble beregnet til 55 593 tonn. For ørret ble det antatt 62 % filetutbytte.
Ørret har litt annen kjemisk sammensetning enn laks, med høyere innhold av fett, noe som gir noen mindre ulikheter mellom de to artene ved beregning av utnyttelsen av næringsstoff. Noen oppdrettere bruker laksefôr til produksjon av ørret. Dette påvirker beregningene av ressursutnyttelsen ved produksjon av laks, og beregningen av ressursutnyttelse blir derfor riktigst hvis de to artene beregnes under ett. Volumet av ørret produsert var imidlertid bare 6 % av volumet produsert laks. Sett under ett blir derfor ressursutnyttelsen ved produksjon av de to artene derfor tilnærmet lik ressursutnyttelsen for laks.
Utnyttelsen av fôrressurser i norsk oppdrett av laks har tidligere vært gjennomgått for 2010, 2012, 2013 (ikke fullstendige data tilgjengelig) og 2016. Dette arbeidet er en oppdatering for 2020. I tillegg ble tilsvarende ressursregnskap for 2020 beregnet for regnbueørret.
Volum laks og ørret produsert i 2020 ble beregnet fra tall i offentlige tilgjengelige data (Fiskeridirektoratet og Statistisk sentralbyrå). Data for forbruk av fôrmidler ble gitt av de fire store norske fôrselskapene (BioMar AS, Cargill, Mowi Feed AS og Skretting AS).
I 2020 ble det totalt brukt 1 976 709 tonn ingredienser (våtvekt) og det ble produsert 1 467 655 tonn laks. Mengden filet/spiselig del av laks ble beregnet til 953 976 tonn ved å anta 65 % filetutbytte.
Fôrfaktor for produksjon av laks, beregnet fra ingredienser på våtvektbasis var 1,35, beregnet fra ingredienser på tørrstoffbasis ble fôrfaktoren 1,25 og beregnet fra omsatt fôr ble fôrfaktoren 1,28.
Laksefôr i 2020 besto av 12,1 % fiskemel, 10,3 % fiskeolje, 40,5 % vegetabilske proteinkilder, 20,1 % vegetabilske oljer, 12,5 % karbohydratkilder og 4,1 % mikroingredienser. I tillegg var det brukt 0,4 % av ingredienser som insektmel, encelleprotein, fermenterte produkter og mikroalger. Sammensetningen av laksefôr har endret seg betydelig over de siste tiårene, men i forhold til 2016 var det små endringer i fôrsammensetningen i 2020.
Norske råvarer utgjorde 8 % av ingrediensene, og dette var fiskemel og fiskeolje. 92 % (inkludert mikroingredienser) var importert. For alle ingredienser, unntatt 3 401 tonn og unntatt mikroingrediensene, var opprinnelsesland/-område oppgitt. Størstedelen av de marine råvarene var sertifisert, og alt soyaproteinkonsentrat var sertifisert non-GM (ikke genmodifisert).
Laks med snittvekt 5,3 kg ble analysert. Helkropp inneholdt 41,7 % tørrstoff, 16,8 % protein (Nx6,25) og 22,9 % fett, og energiinnholdet var 12,9 MJ/kg. Filet/spiselig del av laks inneholdt 41,3 % tørrstoff, 18,8 % protein (Nx6,25) og 21,3 % fett, og energiinnholdet var 12,7 MJ/kg.
Retensjonen av tørrstoff fra fôr i helkropp hos laks var 33 %, retensjon av energi var 39 %, retensjon av protein var 34 %, retensjon av fett 57 %, hvorav retensjon av EPA+DHA var 49 %, og retensjonen av fosfor var 25 %.
Ingrediensene som ble brukt til produksjon av ørret var svært likt som til laks. Det ble brukt 116 990 tonn ingredienser (våtvekt) og det ble produsert 89 667 tonn ørret, og mengde filet/spiselig del ble beregnet til 55 593 tonn. For ørret ble det antatt 62 % filetutbytte.
Ørret har litt annen kjemisk sammensetning enn laks, med høyere innhold av fett, noe som gir noen mindre ulikheter mellom de to artene ved beregning av utnyttelsen av næringsstoff. Noen oppdrettere bruker laksefôr til produksjon av ørret. Dette påvirker beregningene av ressursutnyttelsen ved produksjon av laks, og beregningen av ressursutnyttelse blir derfor riktigst hvis de to artene beregnes under ett. Volumet av ørret produsert var imidlertid bare 6 % av volumet produsert laks. Sett under ett blir derfor ressursutnyttelsen ved produksjon av de to artene derfor tilnærmet lik ressursutnyttelsen for laks.
Vitenskapelig publisering
– Turid Synnøve Aas, Torbjørn Åsgård, and TrineYtrestøyl, ‘Chemical composition of whole body and fillet of slaughter sized Atlantic salmon (Salmo salar) and rainbow trout (Oncorhynchus mykiss) farmed in Norway in 2020’, Aquaculture Reports, 25/101252 (2022). doi.org/10.1016/j.aqrep.2022.101252 (open access).
– Turid Synnøve Aas, Torbjørn Åsgård, and Trine Ytrestøyl, ‘Utilization of feed resources in the production of Atlantic salmon (Salmo salar) in Norway: An update for 2020’, Aquaculture Reports 26/101316 (2022). doi.org/10.1016/j.aqrep.2022.101316 (open access).
– Turid Synnøve Aas, Torbjørn Åsgård, and Trine Ytrestøyl, ‘Utilization of feed resources in the production of rainbow trout (Oncorhynchus mykiss) in Norway in 2020’, Aquaculture Reports 26/101317 (2022). doi.org/10.1016/j.aqrep.2022.101317 (open access).
Foreliggende dokumentasjon har vært etterspurt av næringen. Det anses som svært viktig å kunne dokumentere hvilke forråvarer som brukes i produksjonen av norsk laks. Det er også viktig å kunne si noe om hvor effektiv utnyttelsen av disse fôrråvarene er i lakseproduksjonen.
I dette arbeidet er det også utviklet en informasjonsfolder om prosjektet og resultatene fra arbeidet. Denne finnes i engelsk språkdrakt og kan brukes overfor kunder.
I dette arbeidet er det også utviklet en informasjonsfolder om prosjektet og resultatene fra arbeidet. Denne finnes i engelsk språkdrakt og kan brukes overfor kunder.
-
Faktaark: Utilization of feed resources in the production of Atlantic salmon and rainbow trout in Norway in 2020
Nofima. Faktaark. Desember 2021. Av Turid Synnøve Aas (Nofima), Trine Ytrestøyl (Nofima) og Torbjørn Åsgård (Nofima og Åsgård Aqua Advice).
-
Sluttrapport: Utnyttelse av fôrressurser i norsk oppdrett av laks og regnbueørret i 2020
Nofima. Rapport 2/2022. Korrigert versjon. 29. april 2022. Av Turid Synnøve Aas (Nofima), Trine Ytrestøyl (Nofima) og Torbjørn Åsgård (Åsgård Aqua Service).
Et økende behov for matproduksjon kombinert med økende krav til bærekraft og redusert klimaavtrykk, stiller stadig større krav til god utnyttelse av ressursene. For norsk akvakultur er det behov for å dokumentere hvordan ressursutnyttelsen utvikles over tid og i forhold til annen matproduksjon.
Nofima har tidligere dokumentert ressursbruken i norsk lakseproduksjon for 2010, 2012 og 2016. Tilsvarende dokumentasjon er til nå ikke gjort for produksjon av regnbueørret.
Resultatene fra prosjektet vil bli brukt til oppdatering av Bærekraftportalen.
Nofima har tidligere dokumentert ressursbruken i norsk lakseproduksjon for 2010, 2012 og 2016. Tilsvarende dokumentasjon er til nå ikke gjort for produksjon av regnbueørret.
Resultatene fra prosjektet vil bli brukt til oppdatering av Bærekraftportalen.
Å gi en oppdatert oversikt over utnyttelsen av fôrressurser i norsk produksjon av laks med data fra 2020, samt å gi en tilsvarende oversikt over ressursbruken i produksjon av ørret i 2020.
Prosjektet vil gi oppdatert informasjon om ressursutnyttelsen i produksjon av laks og ørret i Norge. Dette er dokumentasjon som er viktig for at oppdrettsnæringen, allmenheten og myndigheter skal kunne gjøre gode valg som gir ansvarlig utnyttelse av ressursen. Slik kunnskap er også viktig ved kontakt med media, forbrukere og miljøorganisasjoner, og brukes i undervisning og vitenskapelige publikasjoner. Denne dokumentasjonen gjør norsk oppdrettsnæring til et forbilde innen matproduksjon i dokumentasjon av effektivitet i ressursbruk.
Prosjektet gjennomføres av Nofima og Åsgård Aqua Advice, som sammen har bred kompetanse innen fôr, fôrutnyttelse og ressursutnyttelse. Prosjektgruppen har gjort tilsvarende arbeid tidligere, og dette vil være en oppdatering med data gjeldende for 2020.
Prosjektet gjennomføres etter følgende plan:
• Kroppssammensetningen til helfisk og filet av laks og ørret med slaktestørrelse fra ulike regioner og ulike årstider vil bli analysert i innsamlete prøver. Åsgård Aqua Advice vil ha hovedansvar for innsamling av prøvemateriale.
• Økonomisk fôrfaktor, FIFO-, FFDR-, MPDR- og MODR-ratio samt retensjon av næringsstoff og energi i produksjon av laks i Norge vil bli beregnet ut fra totalt forbruk og sammensetning av fôringredienser, og mengde produsert laks. Tilsvarende ressursregnskap vil bli laget for regnbueørret.
• Metodikken er i hovedtrekk som i det tilsvarende foregående prosjektet “Ressursutnyttelse i norsk lakseoppdrett i 2016” (FHF-901324).
• Alle fôrprodusenter og utvalgte slakteri vil være leverandører av data og materiale til analyse. Nofima vil stå for kjemisk analyse, databehandling og rapportering. Åsgård Aqua Advice vil delta i gjennomgang og kvalitetssikring av data og skriving av rapport
• Hovedleveranse vil være framstilling av data i en skriftlig rapport.
• FHF oppnevner en referansegruppe.
Prosjektet gjennomføres etter følgende plan:
• Kroppssammensetningen til helfisk og filet av laks og ørret med slaktestørrelse fra ulike regioner og ulike årstider vil bli analysert i innsamlete prøver. Åsgård Aqua Advice vil ha hovedansvar for innsamling av prøvemateriale.
• Økonomisk fôrfaktor, FIFO-, FFDR-, MPDR- og MODR-ratio samt retensjon av næringsstoff og energi i produksjon av laks i Norge vil bli beregnet ut fra totalt forbruk og sammensetning av fôringredienser, og mengde produsert laks. Tilsvarende ressursregnskap vil bli laget for regnbueørret.
• Metodikken er i hovedtrekk som i det tilsvarende foregående prosjektet “Ressursutnyttelse i norsk lakseoppdrett i 2016” (FHF-901324).
• Alle fôrprodusenter og utvalgte slakteri vil være leverandører av data og materiale til analyse. Nofima vil stå for kjemisk analyse, databehandling og rapportering. Åsgård Aqua Advice vil delta i gjennomgang og kvalitetssikring av data og skriving av rapport
• Hovedleveranse vil være framstilling av data i en skriftlig rapport.
• FHF oppnevner en referansegruppe.
Resultatene vil bli formidlet i en åpen, skriftlig rapport, og hovedfunn vil bli samlet på faktaark eller presentasjon. De mest relevante målgruppene for forskningen er oppdrettsnæringen og fôr- og ingrediensindustrien. Dette inkluderer internasjonal industri og også landbruksrelatert industri, siden ingredienser i norsk fiskefôr kommer fra hav og land globalt. For å nå målgruppene med forskningen, vil utdrag av viktige resultat bli publisert som en eller flere nyhetssaker på Nofimas nettside og distribuert til relevante medier. Nofimas kommunikasjonsavdeling vil lage forklarende infografikk som media kan bruke fritt, for å styrke artiklene.
Utdypende fagartikler til fagblader som Norsk fiskeoppdrett og Aquafeed er også aktuelt. Forskningen er også relevant for samfunnet som helhet og formidlingsaktiviteten vil også rette seg mot allmennrettede medier.
Resultatene vil bli presentert muntlig på faglig møte/konferanse dersom det bli anledning innenfor prosjektets varighet. Aqua Nor 2021 og EAS-konferansen 2021 kan være aktuelle muligheter for dette.
Utdypende fagartikler til fagblader som Norsk fiskeoppdrett og Aquafeed er også aktuelt. Forskningen er også relevant for samfunnet som helhet og formidlingsaktiviteten vil også rette seg mot allmennrettede medier.
Resultatene vil bli presentert muntlig på faglig møte/konferanse dersom det bli anledning innenfor prosjektets varighet. Aqua Nor 2021 og EAS-konferansen 2021 kan være aktuelle muligheter for dette.
Resultatene vil bli publisert vitenskapelig forutsatt at en aktuell journal aksepterer at resultatene allerede foreligger åpent tilgjengelig i rapportform.
-
Sluttrapport: Utnyttelse av fôrressurser i norsk oppdrett av laks og regnbueørret i 2020
Nofima. Rapport 2/2022. Korrigert versjon. 29. april 2022. Av Turid Synnøve Aas (Nofima), Trine Ytrestøyl (Nofima) og Torbjørn Åsgård (Åsgård Aqua Service).
Medieomtale
Ny rapport viser at laksefôret har endret seg lite siden 2016: – Vi ser noe bruk av nye ingredienser
intrafish.no
Soya dominerer fortsatt som laksefôr – kun 0,4 prosent av maten til laksen er «klimavennlig»
nrk.no
Nå gjør insektsmel sitt inntog i laksens matfat
ytringen.no
Laksefôr er som smått i omstilling
nofima.no
Produsenter av norsk laksefôr har tatt i bruk helt nye ingredienser
forskning.no
Insektmel, encelleprotein, fermenterte produkter og mikroalger utgjorde kun 0,4 prosent av det totale volum i laksefôr
ilaks.no
Laksefôr er som smått i omstilling
kyst.no
Utlysning: Ressursregnskap for fôrråvarer til laks og regnbueørret 2020
fhf.no