Til innholdet

Prosjektnummer

901641

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 901641
Status: Pågår
Startdato: 11.05.2020
Sluttdato: 01.12.2021

Komparativ analyse av norsk og global akvakultur med hensyn til fôreffektivitet, bærekraft og klimaavtrykk

​Norsk akvakultur er ledende innen oppdrett av laks og regnbueørret som en viktig og ikke minst svært verdifull del av den globale oppdrettsnæringen. Dersom vi holder oss til verdens saltvannsbaserte akvakultur, står Norge for nesten 11 % av den totale produksjonsverdien. Ser vi derimot på produksjonsvolumet i tonn rund vekt står Norge for bare mellom 2,5 % og 3 % (tall fra FAOs statistikk). Følgelig er omsetningen av næringsstoffer og biologiske fôrressurser i norsk akvakultur på under 3 % av den globale næringen. Det sier seg selv at det blir lett å trekke feil slutninger om den globale fiskeoppdrettsnæringens miljømessige bærekraft og klimaavtrykk om man tar utgangspunkt i en så liten del. Norsk akvakultur i internasjonal sammenheng svært godt beskrevet med god statistikk og gode analyser. 

Prosjektet tar sikte på å samle hovedelementene i det som finnes av informasjon, statistikk og analyser for å kunne danne et bilde av den globale akvakulturnæringens bærekraft for så vidt gjelder fôr, fôrforbruk og fôrutvikling.
​Hovedmål
• Å sammenstille informasjon om utviklingen i bruk av fôrråvarer globalt i henholdsvis akvakulturnæringen og kraftfôrbaserte husdyrproduksjoner med utgangspunkt i kunnskap oppdatert per 2020 om kilder til fôrråvarer i norsk havbruk (lakse- og regnbueørret).
• Å styrke kunnskapsgrunnlaget for fremtidige beslutninger om kilder til og utvikling av fôrråvarer til norsk akvakulturnæring i lys av internasjonale markeder for mat, råvaretilgang og klima- og miljøkrav.

Delmål
• Å gi oversikt over bruk av de viktigste forråvarer i den globale akvakulturnæringen og utviklingen siden år 2000.
• Å gi oversikt over hvor stor andel av de viktigste fôrråvarene som nyttes i fôr til de viktigste artene i akvakulturoppdrett og kraftfôrbaserte husdyr- og matproduksjoner.
• Å gi oversikt over hvor forråvarene hentes fra i dag (leverandørnasjon) og hvor stor andel av råvarene til fôr som kommer fra fôrråvarer med miljøsertifisering.
• Å angi potensialet for leveranser av forråvarer fra hovedleverandører (leverandørnasjoner) fremover.
• Å vurdere samt angi potensialet i økning eller reduksjon i produsert volum samt økning eller reduksjon i andelen fôrråvarer som er miljøsertifisert.
• Å gi oversikt over potensialet i utviklingen av nye råvarer og nye råvarekilder.​
​Utredning av de globale aspektene og utviklingstrekkene om kilder til fiskefôr vil gi næringen og enkeltbedrifter et bedre og bredere faktagrunnlag for beslutninger. Prosjektet vil også styrke næringens forutsetninger for å delta i debatten om næringens betydning som matprodusent, bærekraftig bruk av fôrressurser og verdiskaper.

Prosjektresultatet vil også kunne bidra til en mer informert og saklig debatt om akvakulturnæringen sin ressursbase og unngå ideologiske og politisk motiverte avsporinger.

Resultatene vil også bedre bedrifter og offentlige institusjoner innen nærings- og forskningspolitikk sine forutsetninger for vellykket utvikling og valg av fôrkilder og fôrråstoff fremover.
Arbeidet gjennomføres med følgende oppgaver:
• Prosjektorganisering: Etablering av prosjektgruppe, første arbeidsmøter med fôrprodusentene samt oppstartmøter med oppdragsgiver, koordinering med referansegruppe og koordinering med andre forskere.
• Gjennomgang og systematisering av internasjonalt tilgjengelig statistikk, bl.a. FAOs fiskeri- og akvakulturstatistikk og International Grains Council (IGC) sine statistikker over korn, oljevekster og bioråvarer.
• Gjennomgang og redegjørelse for eksisterende rapporter og relevant litteratur for prosjektet.
• Samarbeid med fôrprodusenter om data og kunnskap om de fiskeslag og markeder som de arbeider med.
• Møter og intervjuer med andre næringsdrivende med kunnskap om relevante markeder. Herunder forutgående utarbeidelse av punktliste/intervjuguide.
• Møter og intervjuer med relevante næringsorganisasjoner. Herunder forutgående utarbeidelse av punktliste/intervjuguide.
• Møter og intervjuer med relevante offentlige myndigheter, bl.a. Innovasjon Norge. Herunder forutgående utarbeidelse av intervjuguide.
• Rapportering samt koordinering med andre forskningsmiljøer. 
​Prosjektresultater formidles på følgende vis:
​• Rapportering iht. FHF retningslinjer.
• Bidra med prosjektresultater i den offentlige debatten.
• Sluttkonferanse der resultatene fra prosjektet formidles.
keyboard_arrow_up