Til innholdet

Drift og videreutvikling av bærekraftportalen: Fase 2

Norge ønsker at havbruksnæringen skal vokse på en bærekraftig måte. Eksisterende reguleringer og føringer for utvikling av havbruksnæringen forutsetter at næringen skal være bærekraftig før videre vekst tillates (Meld. St. 16, 2014–2015, Andreassen et al., 2016). Det innebærer at veksten skal være bærekraftig for både miljø, økonomi og samfunn.

For å vurdere om en næring utvikler seg bærekraftig, er det behov for å overvåke tilstanden i temaer og indikatorer for miljømessig, økonomisk og samfunnsmessig bærekraft. Det er også vesentlig å kunne synliggjøre hvordan havbruksnæringen utvikler seg over tid i forhold til bærekraft.

FHF har finansiert prosjektet “Bærekraftbarometer for norsk havbruksnæring: Forprosjekt” (FHF-901139), der målet var å klargjøre rammene for en mulig utvikling, etablering og drift av en bærekraftportal for lakseoppdrettsnæringen (Andreassen et al., 2016). Med bakgrunn i ovennevnte ga FHF Nofima, SINTEF Ocean AS og BarentsWatch-senteret i oppdrag å utvikle en bærekraftportal for norsk havbruk (laks og ørret), jf. prosjektet “Bærekraftindikatorer i norsk havbruk”​ (FHF-901255), som inkluderer miljømessig, økonomisk og samfunnsmessig bærekraft (heretter kalt hovedprosjekt). 

Hovedprosjektet tok utgangspunkt i at det finnes mye informasjon relevant for bærekraften i havbruk på ulike nettsteder allerede. Implementering av bærekraft innebærer at temaer (også kalt kriterier) og indikatorer må defineres. Indikatorer brukes for å måle om det tiltenkte temaet er oppfylt. I følge FAO (1999) må indikatorene være vitenskapelig gyldige og lett å forstå, samt at innsamlingen av data må være gjenførbart og kostnadseffektivt. Et tema kan beskrives av flere indikatorer, for eksempel temaet “arbeidsskader” kan måles etter indikatorene “arbeidsskadedødsfall” og “alvorlige personskader”.

I hovedprosjektet ble valg av bærekrafttemaer og indikatorer gjennomført. Deretter ble fakta samlet inn og sammenstilt i en bærekraftportal, slik at det var mulig å synliggjøre trender og utvikling innenfor de utvalgte bærekrafttemaene og indikatorene.

Portalen skal kunne brukes av alle som er interessert i fakta om havbruksnæringen, og gi et bilde på tilstanden og trender i næringen vurdert ut fra tre kriterier: påvirkningen på miljøet, økonomien i næringen og hva slags samfunnsmessige påvirkninger den gir.

Ønsket effekt av bærekraftportalen er at:
• Fakta om norsk havbruk skal være lett tilgjengelig og transparent (sikre legitimitet og troverdighet).
• Brukeren skal kunne se hvordan utvalgte bærekrafttemaer og indikatorer for norsk havbruk utvikler seg over tid.
• Brukeren skal kunne få en bredere og mer helhetlig forståelse av bærekraft i havbruksnæringen.

I portalen gis det ikke én helhetlig vurdering av om bærekraft i norsk havbruk er oppnådd eller om utviklingen er entydig bærekraftig. Bærekraftportalen feller altså ingen dom over hvordan havbruk påvirker miljømessige, økonomiske og samfunnsmessig forhold. Portalen vekter heller ikke ulike temaer og indikatorer mot hverandre. Denne avveiningen må eventuelt gjøres av andre i samfunnet.

Den første offentlige versjonen av bærekraftportalen ble tilgjengelig i desember 2018. Temaene i portalen er inndelt i bærekraftdimensjonene miljø, økonomi og samfunn for å gjøre bærekraftportalen mer brukervennlig. På samme måte som miljø, samfunn og økonomi henger sammen og gjensidig påvirker hverandre, kan også de enkelte temaene være relevante for flere bærekraftdimensjoner.

Den første offentlige versjonen av bærekraftportalen inneholder 20 temaer, åtte temaer for miljø, seks for økonomi og seks for samfunn:
Miljø: Lakselus, rømming, salg av legemidler, utslipp fra oppdrettsanlegg, fiskedødelighet og tap i produksjonen, påvirkning på villaks, sykdom og utnyttelse av restråstoff.
Økonomi: Produksjonsverdi, verdiskaping – bidrag til BNP, fra fôringrediens til fisk, fôrsammensetning og opprinnelse, kostnader og lønnsomhet.
Samfunn: Arealbruk, sysselsetting, arbeidsskader, fravær, samfunnsbidrag, skatter og avgifter, samt sertifisering.

FHF vil gjennom foreliggende prosjekt bidra til at bærekraftportalen driftes og videreutvikles videre. ​
1. Å drifte og vedlikeholde bærekraftportalen utviklet i prosjektet "Bærekraftindikatorer i norsk havbruk" (FHF-901255).
2. Å videreutvikle bærekraftportalen i prosjektperioden.
3. Å foreta evalueringer, dvs. fortløpende basert på tilbakemeldinger fra brukerne og sluttevaluering for å vurdere videre drift etter at prosjektet er avsluttet.​
Følgende nytteverdi forventes:
• Fakta om norsk havbruk blir lett tilgjengelig for alle som er interessert.
• Man får vist løpende hvordan havbruksnæringen utvikler seg innenfor miljømessig, økonomisk og samfunnsmessig bærekraft.
• Åpenhet om hvordan havbruksnæringen påvirker miljø, økonomiske forhold og de samfunnsmessige ringvirkninger næringen gir (transparent).
• Forvaltning kan bruke fakta fra portalen i saksbehandling.
• Havbruksnæringen kan bruke fakta fra portalen i formidling.
• Bidrag til faktabaserte diskusjoner om havbruksnæringens påvirkninger på miljø, økonomi og samfunn.​
Prosjektet tar utgangspunkt i utviklet bærekraftportalen, som inkluderer fakta om både miljømessig, økonomisk og samfunnsmessig bærekraft.

Aktiviteter i prosjektet
1. Drift og vedlikehold av bærekraftportalen
a. Teknisk drift
b. Oppdateringer av data og tekst.

2. Videreutvikle bærekraftportalen i prosjektperioden
a. Valg av nye temaer og indikatorer som skal inkluderes
b. Dataidentifisering og bearbeiding av nye temaer og indikatorer
c. Justering og videreutvikling av bærekraftportalen for:
     i. Eksisterende temaer og indikatorer
    ii. Nye temaer og indikatorer som skal inkluderes.

3. Evalueringer
a. Fortløpende evaluering av bærekraftportalen i prosjektperioden basert på tilbakemeldinger fra brukere
b. Sluttevaluering: Vurdere videre drift av bærekraftportalen etter prosjektet er avsluttet

4. Prosjektledelse og formidling
Fortløpende aktiviteter i prosjektperioden:
1. Oppdatering av eksisterende temaer og indikatorer: Oppdatering av de 20 eksisterende temaer i bærekraftportalen. Gjennomføres når nye datasett er tilgjengelige.
2. Justeringer av portalen: Basert på tilbakemeldinger, møtes prosjektgruppen og eventuelt faglig råd for å diskutere hvordan mangler og justeringer skal håndteres. Hyppigheten av disse møtene bestemmes av tilbakemeldinger på portalen.
3. Videreutvikling av portalen. ​

Prosjektorganinsering
Prosjektgruppen består av: 
Nofima: Kine Mari Karlsen, Roy Robertsen og Eirik Mikkelsen.
SINTEF Ocean: Ulf Winther og Roger Richardsen.
BarentsWatch: Eivind Rinde.
Underleverandør til BarentsWatch – Bouvet: Inger Johanne Håkedal.

Drift og videreutvikling av bærekraftportalen vil skje i tett dialog mellom Nofima, SINTEF Ocean AS, BarentsWatch-senteret og Bouvet. Forskerne fra Nofima AS og SINTEF Ocean AS er ansvarlig for oppdatering av datasettene og innholdet i portalen. BarentsWatch-senteret er ansvarlig for det tekniske.

Prosjektgruppen oppnevner et faglig råd i prosjektet. Rollen til faglig råd er:
• å gi råd til prosjektgruppen
• kvalitetssikre innholdet i bærekraftportalen
• innspill på valg av temaer og indikatorer som skal inkluderes i portalen, samt
• ​gi innspill til forbedringer.

Aktuelle bidragsytere i det faglige rådet er forskere og representanter fra sivilsamfunnet​.
Følgende formidling er planlagt:
• utarbeidelse av kommunikasjonsplan for prosjektet
• aktiviteter/formidling til Aqua Nor 2019
• årlige nyhetsbrev fra prosjektet
• populærvitenskapelige artiklerl basert på funn og erfaringer fra prosjektet
• vitenskapelig artikkel
• notat som beskriver sentrale elementer for tilpasninger og videre drift av portalen
• faglig sluttrapport
keyboard_arrow_up