Prosjektnummer
901139
Bærekraftbarometer for norsk havbruksnæring: Forprosjekt
Forprosjektet bidro til klargjøring av rammer for og definering av et hovedprosjekt. Dette er etablert som FHF-prosjektet “Utvikling av et bærekraftbarometer for norsk havbruk 2016–2017” (FHF-901255).
Forprosjektet bidro til økt forståelse for begrepsapparatet knyttet til bærekraftig havbruk. Det bidro også til avgrensing av hva som tas inn i et bærekraftsbarometer i første versjon.
-
Sluttrapport: Utvikling av et bærekraftsbarometer for norsk laksoppdrett – forprosjekt
Nofima AS. Rapport nr. 13/2016. 13. april 2016. Av Otto Andreassen, Kine Mari Karlsen, Roy Robertsen og Ann-Magnhild Solås.
Det er både gjennom eksisterende reguleringer og føringer for utvikling av næringen forutsatt at havbruksnæringen skal være bærekraftig før videre vekst tillates (jf. Meld. St. 16 (2014–2015).
Bærekraft skal i henhold til internasjonale føringer baseres på tre pilarer: økonomisk, miljømessig og sosial bærekraft. Uten en tilfredsstillende utvikling innen alle tre pilarene vil ikke samfunnet som helhet kunne få en bærekraftig utvikling. Dagens regime for vekst i den norske havbruksnæringen er imidlertid ensidig orientert mot miljømessig bærekraft, og har fokus på få miljøparametere (jf. Meld.St.16 (2014–2015). En arbeidsgruppe nedsatt av Det internasjonale råd for havforskning (ICES), anbefaler også at man bør ha en mer lik vurdering av miljømessige, sosiale og økonomiske forhold når retningslinjene for havbrukspolitikk skal utvikles (ICES SGSA report 2014).
For havbruksnæringen er også den sosiale bærekraftspilaren avgjørende for næringens utvikling og vekst i Norge. Sosial bærekraft i litteraturen inkluderer f.eks. mattrygghet, sosiale rettigheter og gode levevilkår. For havbruksnæringen bør sosial bærekraft også forståes og måles ut fra næringens behov og virkelighet, eksempelvis knyttes næringens bidrag til samfunnet til næringens legitimitet og derigjennom utviklings- og vekstvilkår. Indikatorer for sosial bærekraft bør følgelig være egnet til å avspeile den samfunnsmessige aksepten. Dette fordi aksepten styrer næringens tilgang til samfunnets felles arealer, hvilke driftsvilkår som settes og om bedriftene i det hele tatt får “license to operate”.
Økonomisk bærekraft handler for næringen om at tiltak rettet mot miljømessig og sosial bærekraft må være dimensjonert slik at næringen også er økonomisk bærekraftig, slik at bedriftene og næringen overlever på sikt.
Det kan også se ut til at det til legges til grunn til dels noen andre bærekraftsprinsipper for havbruksnæringen enn for andre mat- og ressursbaserte næringer. Det kan innebære en negativ konkurransevridning, og det har vært etterspurt mer næringsnøytrale bærekraftsprinsipper for våre mat- og ressursbaserte næringer.
Bærekraft skal i henhold til internasjonale føringer baseres på tre pilarer: økonomisk, miljømessig og sosial bærekraft. Uten en tilfredsstillende utvikling innen alle tre pilarene vil ikke samfunnet som helhet kunne få en bærekraftig utvikling. Dagens regime for vekst i den norske havbruksnæringen er imidlertid ensidig orientert mot miljømessig bærekraft, og har fokus på få miljøparametere (jf. Meld.St.16 (2014–2015). En arbeidsgruppe nedsatt av Det internasjonale råd for havforskning (ICES), anbefaler også at man bør ha en mer lik vurdering av miljømessige, sosiale og økonomiske forhold når retningslinjene for havbrukspolitikk skal utvikles (ICES SGSA report 2014).
For havbruksnæringen er også den sosiale bærekraftspilaren avgjørende for næringens utvikling og vekst i Norge. Sosial bærekraft i litteraturen inkluderer f.eks. mattrygghet, sosiale rettigheter og gode levevilkår. For havbruksnæringen bør sosial bærekraft også forståes og måles ut fra næringens behov og virkelighet, eksempelvis knyttes næringens bidrag til samfunnet til næringens legitimitet og derigjennom utviklings- og vekstvilkår. Indikatorer for sosial bærekraft bør følgelig være egnet til å avspeile den samfunnsmessige aksepten. Dette fordi aksepten styrer næringens tilgang til samfunnets felles arealer, hvilke driftsvilkår som settes og om bedriftene i det hele tatt får “license to operate”.
Økonomisk bærekraft handler for næringen om at tiltak rettet mot miljømessig og sosial bærekraft må være dimensjonert slik at næringen også er økonomisk bærekraftig, slik at bedriftene og næringen overlever på sikt.
Det kan også se ut til at det til legges til grunn til dels noen andre bærekraftsprinsipper for havbruksnæringen enn for andre mat- og ressursbaserte næringer. Det kan innebære en negativ konkurransevridning, og det har vært etterspurt mer næringsnøytrale bærekraftsprinsipper for våre mat- og ressursbaserte næringer.
For at bærekraftig utvikling for næringen skal kunne måles er det nødvendig å inkludere parametere som avspeiler en bredere tilnærming, med indikatorer for både miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft. Det er også vesentlig å kunne synligjøre hvordan næringens bærekraft utvikler seg over tid, og det har derfor vært lansert ønsker fra næringen om å utvikle et årlig bærekraftsbarometer.
Et helhetlig bærekraftsbarometer antas å kunne gi grunnlag for en bedre forståelse av havbruksnæringens bærekraftsutvikling og effekt på miljø og samfunn. Dette er relevant informasjon av vesentlig betydning for både planleggings- og beslutningsprosesser i politikk, forvaltning, arealdisponering og utøvelse av næringen.
Å klargjøre rammer og innretning for et førstegenerasjons bærekraftsbarometer.
Delmål
1. Å avklare mulige kriterier for helhetlig bærekraft som bør inkluderes i bærekraftsbarometeret.
2. Å identifisere aktuelle indikatorer for miljømessig, økonomisk og sosial bærekraft.
3. Å synliggjøre datagrunnlaget og metoder for innsamling og bearbeiding av data.
4. Å foreslå mulige presentasjonsløsninger.
5. Å identifisere aktuelle samarbeidspartnere og datakilder.
Delmål
1. Å avklare mulige kriterier for helhetlig bærekraft som bør inkluderes i bærekraftsbarometeret.
2. Å identifisere aktuelle indikatorer for miljømessig, økonomisk og sosial bærekraft.
3. Å synliggjøre datagrunnlaget og metoder for innsamling og bearbeiding av data.
4. Å foreslå mulige presentasjonsløsninger.
5. Å identifisere aktuelle samarbeidspartnere og datakilder.
Nytteverdien av forprosjektet vil være å sikre en optimal innretning på hovedprosjektet, der hensikten er å utvikle og produsere et førstegenerasjons bærekraftsbarometer. Den overordnede nytteverdien utløses i hovedprosjektet.
Hovedprosjektets nytteverdi vil oppsummert være:
• Gi en helhetlig kunnskap om hvordan havbruksnæringen påvirker miljø og samfunn
• Gi en mer balansert. kunnskap og tyngre vekting av havbruksnæringens samfunnsmessige og økonomiske effekter i politikkutforming, forvaltning og planlegging av betydning for havbruksnæringen, (vekstvilkår, regelverksutforming og praktisering, arealtilgang etc.).
• Synliggjøre utviklingstrekk og gi et tidlig varsel om tendenser og eventuelt gi grunnlag for å framskrive utviklingstendenser.
• Gi næringen et bedre grunnlag for å utarbeide egne bærekraftsrapporteringer, fastsettelse av bærekraftsmål og eventuelle produksjonsjusteringer for å sikre en bærekraftig utvikling.
• Bidra til å finne mer helhetlige løsninger på næringens bærekraftsutfordringer og -muligheter.
• Styrke dialogen mellom næringen og relevante parter i marked og samfunn.
• Gjøre næringen enda mer transparent.
Hovedprosjektets nytteverdi vil oppsummert være:
• Gi en helhetlig kunnskap om hvordan havbruksnæringen påvirker miljø og samfunn
• Gi en mer balansert. kunnskap og tyngre vekting av havbruksnæringens samfunnsmessige og økonomiske effekter i politikkutforming, forvaltning og planlegging av betydning for havbruksnæringen, (vekstvilkår, regelverksutforming og praktisering, arealtilgang etc.).
• Synliggjøre utviklingstrekk og gi et tidlig varsel om tendenser og eventuelt gi grunnlag for å framskrive utviklingstendenser.
• Gi næringen et bedre grunnlag for å utarbeide egne bærekraftsrapporteringer, fastsettelse av bærekraftsmål og eventuelle produksjonsjusteringer for å sikre en bærekraftig utvikling.
• Bidra til å finne mer helhetlige løsninger på næringens bærekraftsutfordringer og -muligheter.
• Styrke dialogen mellom næringen og relevante parter i marked og samfunn.
• Gjøre næringen enda mer transparent.
Oppdraget vil gjennomføres ved å ta utgangspunkt i mål om en helhetlig bærekraft, som inkluderer både sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft. Følgende aktiviteter planlegges i forprosjektet:
A1: Avklare mulige kriterier for bærekraftig utvikling
Det vil gjøres en kort gjennomgang av nasjonale og internasjonale prinsipper og føringer, frivillige og obligatoriske, for bærekraftig utvikling. I samarbeid med næringens aktører velger man ut aktuelle kriterier som bør vektlegges i barometeret.
Det er også nødvendig å foreta en avgrensing når det gjelder verdikjeden, samt geografisk og tematisk avgrensning, før man bestemmer konkrete kriterier (som må være både legitime, lett forståelige og politikkrelevante) identifiseres og foreslås.
A2: Identifisere aktuelle indikatorer for bærekraftig utvikling
Man vil foreta en gjennomgang av eksisterende kunnskap og sammenlignbare systemer for identifisering og bruk av relevante indikatorer.
En vil klargjøre aktuelle indikatorer for barometeret (krav om relevans, representativitet etc.). Videre vil en undersøke mulig overføringsverdi fra etablerte systemer i andre sammenlignbare sektorer.
A3: Synliggjøre datagrunnlaget og metoder for innsamling og bearbeiding av data
Her vil man klargjøre datagrunnlaget for aktuelle indikatorer og vurdere utfordringer ved innhenting og bearbeiding av data (f.eks. tilgang til data, format, krav, tidsperiode, kvantitativ versus kvalitativ).
A4: Foreslå mulige presentasjonsløsninger
Her vil det vurderes aktuelle måter å presentere data på, hvilke medier som skal brukes (trykt publikasjon, nettløsninger e.l.), hvor ofte man skal publisere, hvilke diagrammer, figurerer, trendlinjer, prognoser og lignende som skal presenteres. Herunder hvilke verktøy og metoder som kan være aktuelle og ønskelige.
A5: Identifisere aktuelle samarbeidspartnere og datakilder
I denne aktiviteten vil vi identifisere hvilke miljøer som kan tilby kompetanse og data som Nofima ikke selv har. For miljømessig bærekraft vil aktuelle miljøer være SINTEF Fiskeri og havbruk, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Havforskningsinstituttet, Universitetet i Tromsø, osv. For økonomisk og sosial bærekraft vil andre miljøer være aktuelle, som Universitetet i Stavanger, NTNU Samfunnsforskning, Statistisk sentralbyrå (SSB), Fiskeridirektoratet, Kontali Analyse o.l. Andre kompetente miljøer kan også være aktuelle (for eksempel Vestlandsforskning, Bellona, WWF, DNV-GL osv.). Aktuelle datakilder kan være Havbruksdata, Lusedata osv.
De aktuelle samarbeidspartnerne i forprosjekt indentifiseres og til dels kobles inn med bidrag etter nærmere dialog og med FHF.
A6: Utvikling av prosjektskisse for hovedprosjektet
Prosjektskissen for hovedprosjektet vil utarbeides i forprosjektet. Dette dokumentet vil beskrive hvordan utvikling, etablering og utprøving av en førstegenerasjons bærekraftsbarometer kan organiseres og gjennomføres, herunder:
• praktisk organisering og ressursbruk (kostnader, tids- og ressursbehov etc.)
• forankring av prosjektet og problemstillinger i næringen (styringsgruppe, workshop e.l.)
• samarbeid med FoU-miljøer, data- og presentasjonsleverandører osv.
Prosjektbeskrivelse for hovedprosjekt vil være hovedleveransen. Underveis i prosjektet vil det være dialog med sentrale aktører i næringen.
-
Sluttrapport: Utvikling av et bærekraftsbarometer for norsk laksoppdrett – forprosjekt
Nofima AS. Rapport nr. 13/2016. 13. april 2016. Av Otto Andreassen, Kine Mari Karlsen, Roy Robertsen og Ann-Magnhild Solås.
Medieomtale
Vanskelig bærekraft
FiskeribladetFiskaren