The degree of returning salmon from smolt groups treated with antiparasitic agent compared to untreated smolt groups: A systematic review and meta-analysis of Norwegian data (“MetaLice”)

Resultater fra tidligere studier
Bruk av forsøksgrupper med laksesmolt som er blitt behandlet eller er ubehandlet mot lakselus og fanget igjen som voksen laks er en utbredt metode for å evaluere populasjonseffekter av lakselus på vill laksefisk. Resultatene fra tidligere studier har vist relativt like gjennomsnittlig estimater (risk ratio = 1.14-1.41), men har kommet til meget sprikende konklusjoner relatert til effekten av lakselus på bestandsnivå av villaks. I Norge er det blitt gjennomført en rekke slike studier med varierende omfang og varierende grad av rapportering og publisering. Det er knyttet flere usikkerhetsmomenter til resultatene fra slike studier. Årsaken til dette er til dels at mange av studiene har få gjenfangster og derfor stor usikkerhet knyttet til estimatene.

Behov for systematisk gjennomgang og analyse
De nevnte usikkerhetsmomentene mener prosjektgruppen at man kan bøte på ved å gjennomføre en overordnet meta-analyse av alle studiene. For å kunne gjøre dette må en være sikker på å få med seg alle studier slik at det ikke fører til publikasjonsbias (for eksempel at studier med liten effekt ikke blir inkludert). I dette arbeidet har man derfor gjennomført en systematisk gjennomgang av alle slike studier i Norge (“systematic review”) og en meta-analyse av alle disse studiene, og prøvd å forklare hva som er kilden til variasjonen i effektstørrelse mellom de forskjellige forsøksgruppene (meta-regresjon).

Konklusjoner fra sammendraget i prosjektets faglige sluttrapport
1. Behandling av smolt med anti-parasittisk middel kan øke gjenfangsten av laks signifikant. Gitt at effekten man estimerer av behandling er et resultat av beskyttelse mot lakselus, gir analysene utvetydig støtte til hypotesen om at lakselus fører til økt dødelighet hos villaks. Dette er mest fremtredende i år med dårlig gjenfangst i den ubehandlete fiskegruppen.

2. Effektstørrelsen (risk ratio – RR) er meget variable, og varierer mellom tidsperioder, og øker når gjenfangsten i den ubehandlete gruppen går ned. En estimert gjennomsnittsverdi for hvor stor andel av fisk som overlever på grunn av behandling har dermed relativt liten verdi i forhold til å si noen om potensialet for påvirkning på overlevelsen fra lakselus (Gjennomsnittsestimat = 1.18). Estimert RR varierer fra ca. 1.00 til i overkant av 1.7 avhengig av gjenfangsten i den ubehandlete fiskegruppen.

3. Gjenfangst i kontrollgruppen er en funksjon av hvor langt fisken må vandre for å nå det åpne havet. Eksempelvis, øker gjenfangsten med over 7 ganger når fisken blir sluppet 50 km fra elvemunningen. I tillegg varierer gjenfangsten med elvens geografiske plassering.

4. Estimat av modellert lakseluseksponering fra oppdrettsanlegg kunne ikke forklare variasjonen i effekt størrelse mellom slippene. Det var sammenheng mellom den estimerte lakseluseksponeringen og overlevelsen i den ubehandlete gruppen. Denne sammenhengen falt imidlertid bort når man brukte vandringsavstand som en forklaringsvariabel på grunn av korrelasjon mellom disse variablene.

5. Det er fremdeles mange uavklarte spørsmål knyttet til denne type metoder for å estimere bestandseffekter av lakselus på vill laks. Det er blant annet flere potensielle feilkilder som må avklares.

6. Slippene som er inkludert i studien er hovedsakelig konsentrert i ett område og metastudiet legger derfor sterkt vekt på enkelte slipplokaliteter i denne regionen som har relativt kort vandringsavstand gjennom områder som potensielt overlapper med produksjon av lakselus fra oppdrettsanlegg.