Til innholdet

Mekanismer for smittespredning av lakselus innen oppdrett og mellom ville og oppdrettede bestander av laksefisk (SMILA)

Problemer omkring parasitten lakselus er en hovedutfordring for oppdrettsnæringen, og problemet har økonomiske, velferdsmessige og omdømmemessige aspekter. Det er blitt klarlagt at det mangler grunnleggende mekanismekunnskap om hvordan lakselus kan smitte laksefisk i naturen, fordi luselarver og fisk normalt er til stede i lav tettet. Videre kan det stilles spørsmål omkring den empiriske kunnskapen som danner grunnlag for dagens forvaltning av lakselus i oppdrett. 

Med de dimensjoner lakselus-problemet har for oppdrettsnæringen er det helt avgjørende å forstå de grunnleggende smittemekanismene og smitteveiene innen oppdrett og mellom villfisk og oppdrett. Parasittisme er en økologisk interaksjonsmekanisme og nauplier og de første copepodit-stadiene til lakselus (det livsstadiet der lakselusen setter seg på fisken) kan spres og smitte laksefisk. De økologiske aspektene av problemet har vært underfokusert.
 
Prosjektet vil generere kunnskap med bred anvendelse innenfor ulike spesifiserte områder.
Å etablere fundamental kunnskap om hvordan lakselus kan spres innen oppdrettede bestander, mellom opprettede og ville bestander, og innen ville bestander av laksefisk.

Delmål
1. Å identifisere smittereservoarer av lakselus i oppdrettskonstruksjoner og etablere driftsmessige prinsipper for hvordan intern smitte i anlegg kan minimaliseres.
2. Å klarlegge mekanismer for smitte av lakselus mellom vill og oppdrettet laksefisk.
3. Å øke forståelsen av den grunnleggende mekanismen for hvordan villaks kan smittes av lakselus i havet.
4. Å bidra til ledelse, feltarbeid, laboratoriearbeid, veiledning av inntil 6 doktorgradsstudenter og til hurtig identifisering av resultater generert av studentene som er viktig for oppdretterne.
Kunnskap om de grunnleggende mekanismene vil være avgjørende for utformingen av forebyggende og beskyttende tiltak mot påslag av lakselus og for mer langsiktige tiltak med avl som kan redusere effektiviteten av den/disse egenskapene. Resultatene vil ha umiddelbar nytte for forståelsen av hvordan smitte kan oppformeres og spres i oppdrettsanlegg gjennom normale driftsprosedyrer som fjerning av begroing, avlusing, notskifte, bruk av luseskjørt og uttak til slakting.

Kunnskap om smitteveiene mellom vill laksefisk og oppdrett kan på kort og lang sikt bidra til å redusere denne miljømessige problematikken.

Norske oppdrettere bruker store økonomiske ressurser på bekjempelse av lakselus, prosjektets rammer utgjør en ubetydelig del sammenlignet med dette. En grunnleggende forståelse av mekanismene for smittespredning mangler og er nødvendig. Slik kunnskap vil ganske sikkert gi grunnlag for etablering av bedre rutiner og mer treffsikre tiltak, reduserte kostnader og bedring av omdømmet til lakseoppdrettet.
Prosjektet omfatter feltarbeid med studier av lakseluslarver i og i tilknytning av oppdrettsanlegg og i lokaliteter som er egnet for studier av interaksjoner med villfisk. Feltstudiene skal støttes av laboratoriestudier som skal klarlegge luselarvenes biologi og økologi og bidra til etablering av genetiske indikatorer for slektskap mellom individer og bestander av lakselus.
 
En hovedstrategi for prosjekt “Smittespredning lakselus” er å etablere kunnskap basert på en kombinasjon av økologiske, metabolske, og molkylærbiologiske/genetiske metoder som kan bidra til å spore de økologiske interaksjonene mellom lakselus og laksefisk.
 
Prosjektet har en viktig rolle som støtte og veileder til doktorgradsstudenter, 4 som skal arbeide i felt og 2 som i hovedsak vil arbeide i laboratoriet.
 
Viktige leveranser er statusrapporter, møtereferater, 12–18 internasjonale publikasjoner og et høyt antall presentasjoner gitt på konferanser og andre møter.
Prosjektet skal som integrert del av prosjekt “Taskforce Lakselus” etablere nettside for intern og ekstern kommunikasjon. Publisering og presentasjoner i regi av 6 doktorgradsstudenter vil utgjøre en viktig del av formidlingen, men det tas i tillegg sikte på å gjennomføre en vedvarende populærvitenskapelig formidling fra forskningen som har stor allmen interesse. Det skal etableres en kommunikasjonsplan når de fleste doktorgradsstudentene et tilsatt.
keyboard_arrow_up