Til innholdet

Prosjektnummer

901241

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 901241
Status: Avsluttet
Startdato: 01.07.2016
Sluttdato: 15.01.2021

Mekanismer for smittespredning av lakselus innen oppdrett og mellom ville og oppdrettede bestander av laksefisk (SMILA)

Ny kunnskap som kan redusere spredning av lakselus, mellom anlegg og mellom oppdrett og villaks
​• Det ble ikke funnet ​noen indikasjoner på at lakselus bruker begroing som mikrohabitat, og vasking av nøter forandret ikke tetthetene av planktoniske lus inne i merden.
• På ett av to anlegg med luseskjørt ble det funnet høyere tetthet av planktoniske lus på innsiden enn på utsiden av merden. Denne forskjellen ble ikke funnet for noen av anleggene uten luseskjørt. I løpet av brakkleggingsperioden ble det ikke funnet planktoniske stadier av verken lakselus eller skottelus.
• Ved ferskvannsavlusing ble det funnet gjennomsnittlig effekt på 86,3 % for lakselus og 99,6 % for skottelus. Den største nedgangen i lusetall kom i starten av avlusingen, og utover 5 timers behandlingstid var videre effekt liten.
• Studier av lakseluslarver viste at de tiltrekkes av lys, både dagslys fra havoverflaten og kunstig lys både over og under overflaten. Undervannslys i merder kan tiltrekke luselarver, men på grunn av deres begrensede svømmekapasitet vil effekten av dette være avhengig av vannstrøm. Gjennomsnittlig svømmehastighet for kopepoditter ble målt til 2,5–3,5 mm/s, og maksimal svømmehastighet var opptil 454 mm/s.
• Analyser av energiinnhold og energiforbruk hos luselarver viste at laboratorielinjen LsGulen forbrukte energien raskere enn lakselus fra et oppdrettsanlegg (LsFrøya). Ved dag 14 etter klekking hadde LsGulen kun halvparten av energiinnholdet i LsFrøya, og denne forskjellen kan reflektere en lengre infektiv periode for “vill” lakselus. Dette er viktig for smittespredningsmodeller, og forskjeller mellom lus av ulikt opphav bør tas hensyn til i planlegging og gjennomføring av forskning.
• Ved å slå ut fenylalanin-hydroksylasegenet (PAH) med RNAi-knockdown fikk luselarvene utviklingsdefekter, skallskifteproblemer og redusert svømmeevne. Dette viser at PAH-genet antakelig er viktig i lakselusas vekst og utvikling.
• En spørreundersøkelse blant fiskere som drev fangst av villaks før lakseoppdrett økte i omfang (fra 60- og 70-tallet og framover), viste at det var vanlig med 4–10 voksne hunnlus per fisk (opptil 30 lus per fisk). Lakselusa satt rundt gattåpningen og bakover mot sporen.
​Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport (summary in English further below)
Prosjektet ble opprettet med bakgrunn i de økende lakselusproblemene som oppdrettsindustrien opplevde i 2015–2016, fordi man så at det fortsatt manglet kunnskap om lakselusas grunnleggende biologi, økologi og smitte/spredning, for å kunne håndtere utfordringen. Forskningsarbeidet ble utføret av PhD-stipendiater, forskere, masterstudenter og veiledere ved NTNU, og deler av prosjektet pågår fortsatt per januar 2021.

Ett av de gjennomførte arbeidene i prosjektet undersøkte utvikling og spredning av lakselus. Dette ble studert med ulik metodikk i Frøya-området gjennom både datastudier og feltstudier, deriblant omfattende planktonprøvetaking. Det ble vist at for merder uten luseskjørt var tettheten av planktoniske stadier av lus positivt korrelert med vanntemperatur for laksens første år i sjø, og med både temperatur og antall voksne hunnlus andre året. Merder med luseskjørt fulgte de samme trendene, men korrelasjonen med temperatur var ikke signifikant andre året. 

Det ble videre ikke funnet noen indikasjoner på at lakselus kan bruke begroing som et mikrohabitat, og vasking av nøter forandret ikke tetthetene av planktoniske lus inne i merden. I løpet av brakkleggingsperioden ble det ikke funnet planktoniske stadier av verken lakselus eller skottelus.

Et annet arbeid undersøkte ferskvannsavlusing, og fant en gjennomsnittlig effekt på 86,3 % for lakselus og 99,6 % for skottelus. Den største nedgangen i lusetall kom i starten av avlusingen, og etter 5 timers behandlingstid var videre effekt liten.

Det er også gjort ulike undersøkelser av lysresponser hos planktoniske stadier av lakselus. Larvene tiltrekkes av lys, både dagslys og kunstig lys både over og under overflaten. Undervannslys i merder kan potensielt tiltrekke luselarver, men grunnet deres begrensede svømmekapasitet vil dette være avhengig av vannstrøm.

Det er utdannet 12 masterstudenter med kompetanse på lakselus i forbindelse med prosjektet, og flere andre holder på med sine oppgaver per januar 2021. Én av stipendiatene er ferdig med sin PhD, mens fire andre er rundt halvveis. Det forventes derfor at det kommer enda flere spennende resultater utover i 2021 og 2022. Prosjektet har altså bidratt til å øke kompetansen på lakselus og skottelus i Norge, og resultatene i prosjektet har blitt løpende kommunisert til næringen gjennom samlinger to ganger i året slik at kunnskapen kan spres og implementeres. Forskningen i prosjektet gir både basiskunnskaper om lusa, og utfører også anvendt forskning, for eksempel i forbindelse med avlusningsoperasjoner, som oppdrettsnæringen kan bruke som grunnlag i sitt arbeid med lus. Prosjektet er dermed en viktig støtte for næringen i “kampen mot lusa”.

Results achieved
Summary of results from the project’s final reporting
The project was established as a consequence of the growing salmon lice problems that the farming industry experienced in 20152016. This was considered necessary due to the lack of knowledge about salmon lice basic biology, ecology and infection/spread. The research is carried out by PhD students, researchers, master students and supervisors at NTNU, and parts of the project is still ongoing.

The development and spread of salmon lice have been studied with different methodologies in the area around Frøya, Mid-Norway. This was investigated through both data studies and field studies, including extensive plankton sampling. It was shown that for cages without lice skirts, the density of planktonic stages of lice was positively correlated with sea temperature during the salmon’s first year at sea, and with both temperature and the number of adult female lice in the second year. Cages with lice skirts followed the same trends, but the correlation with temperature was not significant the second year. 

Furthermore, no indications were found that salmon lice can use biofouling as a microhabitat, and in situ net-cleaning did not change the densities of planktonic lice inside the cage. During the fallowing period, no planktonic stages of either salmon lice or Caligus elongatus were found.

Another study examined freshwater delousing and found an average effect of 86.3% for salmon lice and 99.6% for C. elongatus. The largest decrease in louse numbers came at the beginning of delousing, and after 5 hours of treatment there was only a limited additional effect.

Various studies of light responses have been made for the planktonic stages of salmon lice. The larvae are attracted to light, both daylight and artificial light both above and below the surface. Underwater lights in cages can thus potentially attract louse larvae, but due to their limited swimming capacity this will depend on water flow.

The project has educated 12 master students, and several others are currently working with their master projects. One PhD student has finished her PhD, while four others are approximately halfway. It is therefore expected further exciting results to be delivered in 2021 and 2022. The project has thus contributed to increasing the competence on salmon lice in Norway, and results have been communicated to the industry through seminars arranged twice per year. The research in the project provides both basic knowledge about lice, and more applied results in connection with e.g. delousing operations that the aquaculture industry can use as a basis in its work with lice. The project is thus a support for the industry in the ‘battle against lice’.​
​Taskforce lakselus ble initiert av og i hovedsak finansiert direkte av lakseoppdrettsbedrifter som ser behov for økt kunnskap om lakselus (og etter hvert skottelus) sin biologi, og hvordan dette kan bidra til bedre tiltak i kampen mot lusa. Kombinasjonen av forskning for å finne svar, utdanning av mange personer med god kompetanse om lakselus, og tett kobling til næringen både praktisk og faglig, har vært og er svært nyttig. Mange av forsøkene som er gjennomført har vært rettet mot helt praktiske spørsmål næringen har stilt, noe som har gjort kunnskapen svært anvendelig.
Problemer omkring parasitten lakselus er en hovedutfordring for oppdrettsnæringen, og problemet har økonomiske, velferdsmessige og omdømmemessige aspekter. Det er blitt klarlagt at det mangler grunnleggende mekanismekunnskap om hvordan lakselus kan smitte laksefisk i naturen, fordi luselarver og fisk normalt er til stede i lav tettet. Videre kan det stilles spørsmål omkring den empiriske kunnskapen som danner grunnlag for dagens forvaltning av lakselus i oppdrett. Med de dimensjoner lakselus-problemet har for oppdrettsnæringen er det helt avgjørende å forstå de grunnleggende smittemekanismene og smitteveiene innen oppdrett og mellom villfisk og oppdrett. Parasittisme er en økologisk interaksjonsmekanisme og nauplier og de første copepodit-stadiene til lakselus (det livsstadiet der lakselusen setter seg på fisken) kan spres og smitte laksefisk. De økologiske aspektene av problemet har vært underfokusert. Prosjektet vil generere kunnskap med bred anvendelse innenfor ulike spesifiserte områder.
Hovedmål
Å etablere fundamental kunnskap om hvordan lakselus kan spres innen oppdrettede bestander, mellom opprettede og ville bestander, og innen ville bestander av laksefisk.

Delmål
1. Å identifisere smittereservoarer av lakselus i oppdrettskonstruksjoner og etablere driftsmessige prinsipper for hvordan intern smitte i anlegg kan minimaliseres.
2. Å klarlegge mekanismer for smitte av lakselus mellom vill og oppdrettet laksefisk.
3. Å øke forståelsen av den grunnleggende mekanismen for hvordan villaks kan smittes av lakselus i havet.
4. Å bidra til ledelse, feltarbeid, laboratoriearbeid, veiledning av inntil 6 doktorgradsstudenter og til hurtig identifisering av resultater generert av studentene som er viktig for oppdretterne.
Kunnskap om de grunnleggende mekanismene vil være avgjørende for utformingen av forebyggende og beskyttende tiltak mot påslag av lakselus og for mer langsiktige tiltak med avl som kan redusere effektiviteten av den/disse egenskapene. Resultatene vil ha umiddelbar nytte for forståelsen av hvordan smitte kan oppformeres og spres i oppdrettsanlegg gjennom normale driftsprosedyrer som fjerning av begroing, avlusing, notskifte, bruk av luseskjørt og uttak til slakting. Kunnskap om smitteveiene mellom vill laksefisk og oppdrett kan på kort og lang sikt bidra til å redusere denne miljømessige problematikken. Norske oppdrettere bruker store økonomiske ressurser på bekjempelse av lakselus, prosjektets rammer utgjør en ubetydelig del sammenlignet med dette. En grunnleggende forståelse av mekanismene for smittespredning mangler og er nødvendig. Slik kunnskap vil ganske sikkert gi grunnlag for etablering av bedre rutiner og mer treffsikre tiltak, reduserte kostnader og bedring av omdømmet til lakseoppdrettet.
Prosjektet omfatter feltarbeid med studier av lakseluslarver i og i tilknytning av oppdrettsanlegg og i lokaliteter som er egnet for studier av interaksjoner med villfisk. Feltstudiene skal støttes av laboratoriestudier som skal klarlegge luselarvenes biologi og økologi og bidra til etablering av genetiske indikatorer for slektskap mellom individer og bestander av lakselus. En hovedstrategi for prosjekt “Smittespredning lakselus” er å etablere kunnskap basert på en kombinasjon av økologiske, metabolske, og molkylærbiologiske/genetiske metoder som kan bidra til å spore de økologiske interaksjonene mellom lakselus og laksefisk. Prosjektet har en viktig rolle som støtte og veileder til doktorgradsstudenter, 4 som skal arbeide i felt og 2 som i hovedsak vil arbeide i laboratoriet. Viktige leveranser er statusrapporter, møtereferater, 12–18 internasjonale publikasjoner og et høyt antall presentasjoner gitt på konferanser og andre møter.
Prosjektet skal som integrert del av prosjekt “Taskforce Lakselus” etablere nettside for intern og ekstern kommunikasjon. Publisering og presentasjoner i regi av 6 doktorgradsstudenter vil utgjøre en viktig del av formidlingen, men det tas i tillegg sikte på å gjennomføre en vedvarende populærvitenskapelig formidling fra forskningen som har stor allmenn interesse. Det skal etableres en kommunikasjonsplan når de fleste doktorgradsstudentene et tilsatt.
keyboard_arrow_up