Til innholdet

Temperaturens innflytelse på lakseluslarver: Overlevelse og smittbarhet

Prosjektet har gitt helt ny kunnskap om lakselusa sin biologi, særlig ved lave og høye temperaturer. Resultatene ble formidlet som presentasjon på FHF sitt seminar om medikamentfri kontroll med lakselus 12.01.2016.

Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Utvikling og overlevelse av lakseluslarver (Lepeophtheirus salmonis) avhenger av temperatur. Spredningspotensialet bestemmes av tiden det tar å utvikle seg fra klekking av nauplier til
kopepoditten dør. I tillegg er det smittsomme vinduet bestemt av hvor lenge kopepodittene overlever. Formålet med prosjektet var å måle utviklingstiden ved seks ulike temperaturer representative for hele den norske kystlinjen. Slike data er avgjørende for å forstå spredning av parasitten og for å estimere smittepresset skapt av gravide voksne lus på fisk i sjøen. Alle moderlus ble akklimatisert til den valgte temperaturen før oppstart av larveeksperimentet. Klekking og overlevelse ble overvåket i inkubatorer i laboratoriet.
 
Resultatet av forsøkene er at den lengste overlevelsen av infeksiøse larver, målt i døgn, ble funnet ved 7–10 °C. Ved 3 °C fant man ingen produksjon av kopepoditter og infestasjonssuksessen var sterkt redusert ved 5 °C. Lakseluslarvene overlevde selv ved den høyeste temperaturen (20 °C), men her var levetiden deres kortere, dyrene mindre og eggproduksjonen redusert.
 
Resultatene gir ny informasjon om utviklingshastigheter av lakselus, spesielt ved høye og lave temperaturer. Dataene er viktig for å gi mer presisjon i verktøykassen for håndtering av parasitten i akvakultur så vel som i forvaltning.
Kunnskap om lakselus fra dette prosjektet vil gi næringen grunnlag for mye mer presis vurdering av utvikling av lusesituasjonen fremover i tid, og dermed bedre mulighet for å treffe med best mulig tiltak.
 
Ved bruk av resultatene fra dette prosjektet viser modellering av spredning og mulig suksess ved infestasjon av laks ganske andre resultater enn ved bruk av tidligere tall for overlevelse og levetid som bare var beregnet som forventninger i forhold til forsøk utført ved temperaturer +/- 10 °C. I den grad modeller for spredning av lakselus vil bli brukt som forvaltningsverktøy fremover vil det være nyttig for næringen at modellene bygger på vitenskapelige undersøkelser, og ikke som hittil da for utvikling av lus på antatte utviklingshastigheter.
På grunn av geografisk utbredelse foregår produksjon av laks i Norge i dag ved lokaliteter som opplever svært ulike temperatur regimer. Lakselusen er et vekselvarmt dyr, hvor utviklingen styres av temperatur. Kunnskap om eggproduksjon, overlevelse og smittbarhet av lakseluslarver er begrenset, spesielt ved temperaturer over 15 grader og under 7 grader.
Å undersøke overlevelse og smittbarhet av lakselus ved utvalgte temperaturer korresponderende til temperaturer i merdmiljøet langs hele den delen av norskekysten med oppdrett av laks og ørret. Alle forsøk utføres ved seks ulike temperaturer.

Delmål
• Å måle utviklingshastighet fra klekking av egg til copepoditt (spredningspotensiale).
• Å måle lengden av copepoditt stadiet (infeksjonsvinduet).
• Å innhente laboratoriedata på reproduksjon og overlevelse ved ekstreme temperaturer.
Disse studiene vil samle inn data som er nyttig til å forutsi lusepåslag ved alle temperaturer. Det vil være svært nyttig å vite mer presist tid fra påslag av lus til ulike utviklingsstadier for å planlegge strategisk rettede kontroll- og behandlingstiltak som har effekt overfor spesifikke lusestadier.
 
Resultatene kan umiddelbart bli benyttet i strømmodeller. Modellering med bruk av disse modellene gjør at man kan predikere smittepress. Modellen er i dag basert på et infeksjonsvindu som preliminære forsøk indikerer kan være feil ved 15 °C. Både næring og forvaltning vil tjene på å ha bedre modellering, da dette vil nedsette behovet for fangst/uttak av fisk for telling av lakseluslarver.
 
I tillegg vil prosjektet genere laboratorie-validert informasjon om hva som skjer med lusen ved eksempel 3 °C eller 20 °C.
Prosjektet består av en arbeidspakke og hovedaktiviteten er konsentrert om klekking og infeksjonseksperimenter med lakseluslarver på ulike temperaturer. En viktig forutsetning for oppnåelse av realistiske resultater er temperaturtilvenning av lakselusen innen egglegging. Resultatene oppnådd skal brukes til å øke det vitenskaplige grunnlaget om lakselusen sin biologi samt til informasjon om spredningspotensiale og infeksjonsvinduet i modellering av lakselussmitte.

Prosjektleder er ansvarlig for gjennomføring og har stor erfaring med tidligere arbeid på lakselus. Planlegging og koordinering av forsøket skjer i samarbeid med prosjektgruppe, deltakere som har mye erfaring innen forsøk med fisk, lakselus og hydrografisk modellering.
Arbeidet skal både publiseres i form av vitenskapelige artikler men også fremstilles i populærvitenskapelig format til offentliggjøring på eksempel nettsiden til Havforskningsinstituttet, Lusedata.no eller andre i tillegg til FHF sin nettside.
keyboard_arrow_up