Til innholdet

Strategi Lakselus 2017: Utvikling av standardisert tellemetodikk og beregning av luseforekomst

Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapportering
Prosjektet har bestått av tre arbeidspakker (AP-er). I AP1 er det foretatt en kartlegging av dagens metoder for telling av lakselus i den norske laksenæringen gjennom en intervjuundersøkelse. Resultatene fra denne undersøkelsen bekrefter at det er ulik tolkning av regelverket og ulik gjennomføring av lusetellingen, men også at telling av lus på oppdrettsfisk generelt gjennomføres på en gjennomtenkt og systematisk måte. 

Det er også gjennomført en feltundersøkelse (AP2) der oppdrettslaks ble tatt ut med orkastnot (liten landnot som brukes til å ta opp fisk som står i lås eller steng) med ulik trengetid og tid på dagen, der lus ble telt etter én protokoll som brukes til ordinær lusetelling på merdkanten og i en mer grundig kontrolltelling. Trengetid og tid på dagen viste seg å ikke påvirke telleresultatene, og resultatene fra den ordinære tellingen og kontrolltellingen var totalt sett tilnærmet like. Det var imidlertid avvik mellom telleresultatene ved den ordinære tellingen og kontrolltellingen ved et forholdsvis lavt antall fisk, og individuelle lusetall kunne være både høyere og lavere ved den ordinære tellingen. Svært få kjønnsmodne hunnlus ble oversett i den ordinære tellingen. Værforholdene var usedvanlig gode under forsøkene, slik at variasjonen i miljøforhold og menneskelige faktorer ble for liten til at eventuelle relasjoner til telleres​ultatene kunne modelleres. 

I AP3 ble det gjennom simuleringsøvelser sett på ulike problemstillinger knyttet utelukkende til den statistiske rest-usikkerheten (“sampling-usikkerheten”) som alltid vil være i et telleresultat som er basert på et lite utvalg fra populasjonene, i og med at lus ikke er jevnt fordelt mellom fiskene i anlegget. Det er vist hvordan denne statistiske usikkerheten kan beregnes, funnet faktorer som påvirker den og diskutert et system for hvordan den kan håndteres av forvaltningen sett opp mot lusegrenser. Det ble her blant annet vurdert et enkelt handlingsregelsystem for hvordan en kan bruke flere lusetellinger på rad til å minimere sjansen for feilaktig å konkludere med en overskridelse av lusegrensen (falsk alarm”​). Et system som ensidig fokuserer på å minimere sjansen for “falsk alarm” vil imidlertid samtidig øke sjansen for feilaktig å konkludere med at grensen ikke er overskredet, når den i virkeligheten er det (“​falsk frikjenning”). Hvordan en vektlegger eventuelle ​konsekvenser av disse to typene av feil vil være avgjørende for vurdering av om tiltak er nødvendige.

I tillegg ble det sett på beregning av luseforekomst og foreslått en tilnærming for beregning av det reelle utslippet av infektive lakseluslarver fra oppdrettsanlegg der lakselusas biologi og vanntemperaturen er hensyntatt. 

Det ble i dette prosjektet undersøkt noen faktorer som kan påvirke telleresultatet, og resultatene tyder på at disse faktorene ikke i vesentlig grad vil øke usikkerhet i den estimerte luseforekomsten, under de rådende lusetettheten og miljøforholdene ved gjennomføringen av undersøkelsene. Det er imidlertid en rekke andre faktorer som også kan tenkes å føre til usikkerhet i estimatene av forekomst av lus i lakseanlegg, og det er behov for mer kunnskap om disse for å kunne vurdere behovet for etablering av en standard for telling av lus. 

For å få gode estimater av luseforekomst er det kritisk at innsamlingsmetodene gir representative utvalg og at tellemetodene ikke introduserer systematiske feil i telleresultatene. Det er i denne rapporten diskutert og oppsummert momenter som kan inngå i en bransjestandard for lusetelling dersom etablering av en slik standard anses som nødvendig. Noen av disse momentene er allerede standardisert i lakselusforskriften, mens det for andre momenter er behov for mer kunnskap. Utvikling av en standard for lusetelling innebærer syntese av alle typer kunnskap, både forsknings- og erfaringsbasert, og forutsetter dermed interaktiv dialog med næringen.
Nøyaktig telling og registrering av lakselus er svært viktig for til enhver tid å ha god oversikt over status og utvikling av lus i anleggene. Prosjektet har gitt økt systematisk innsikt i utfordringene​ med nøyaktig registrering av lakselus, og bidrar med kunnskap som både næring og forvaltning bør dra nytte av for mest mulig proaktiv strategi for forebygging og kontroll av lakselus. At resultatene også synliggjør den statistiske usikkerheten for både over- og underestimering av lusetall, og foreslår mulige tiltak for å håndtere denne usikkerheten, vurderes som svært nyttig.
Dagens metoder for å bestemme lusepåslag kan variere, noe som kan bidra til usikkerhet rundt estimert forekomst av lus mellom merder, lokaliteter og produksjonsområder. Det er derfor behov for å utvikle standard tellemetodikk, som i tillegg til å gi nøyaktige estimat på luseforekomst i anlegg også er forankret i næringen og er praktisk gjennomførbar og kostnadseffektiv under ordinære driftsforhold.

Prosjektforslaget er utarbeidet på bakgrunn av en utlysning fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) og er således forankret i FHF sin handlingsplan, samt også i de ansvarlige institusjonene – Norsk institutt for naturforskning (NINA), SINTEF Ocean AS, Veterinærinstituttet (VI) og University of Prince Edward Island (UPEI) – sine strategiske mål og planer.

Å etablere en standardisert metode for lusetelling, samt en håndteringsstrategi for telleusikkerhet.

Delmål
1. Å etablere forskningsbasert kunnskap om dagens metoder, noe som vil inkludere testing og sammenligning av ulike tilnærminger for utvelgelse/behandling av fisk og lusetelling, samt utvikling av en ny og forbedret metode for beregning av luseforekomst på anleggsnivå. 
2. Å utvikle en håndteringsstrategi for den resterende usikkerheten, som skyldes at lusetall beregnes på et utvalg fra populasjonen.

Korrekte og etterprøvbare data på lusepåslag er viktig for å optimalisere driften, redusere miljøpåvirkninger, samt for framtidig vekst i oppdrettsnæringen. En beste praksis for lusetelling vil gi næringen en standardisert og forskningsbasert metode for å telle lus som vil sikre at de estimerte lusepåslagene er representative og mer nøyaktige.
Den praktiske delen av prosjektet, som innebærer testing og sammenligning av tellemetodikk, skal utføres ved SINTEF ACE på Frøya og Fosen i løpet av oktober og november 2017. SINTEF ACE er et fullskala havbrukslaboratorium som har tilgang til flere oppdrettsanlegg, noe som muliggjør praktiske forsøk og studier under mest mulig kontrollerte og reelle forhold.

Den teoretiske delen av prosjektet, som er utvikling av en standardisert tellemetode og en beregningsmetode for luseforekomst som tar hensyn til biomasse, vil foregå etter endt datainnsamling (november, desember 2017). Arbeidet gjøres av forskere på NINA og i samarbeid med modellører fra UPEI, Canada. Videre vil synliggjøring av og utvikling av håndteringsstrategi for usikkerhet i telleresultater utføres av forskere på VI i samarbeid med UPEI.

Prosjektet er organisert i fire arbeidspakker (AP):

AP 1 Dokumentasjon av dagens lusetellingsmetoder
Hovedansvarlig
: SINTEF Ocean AS
Ved å kartlegge næringens eksisterende praksis og rutiner for lusetelling, og evaluere styrker og utfordringer knyttet til de ulike operasjonelle fasene ved luseovervåking, ønsker man å etablere et kunnskapsgrunnlag for å foreslå en beste praksis for lusetelling som er praktisk gjennomførbar og kostnadseffektiv. I korte trekk vil aktiviteten i AP 1 inneholde følgende element:
• Intervjuguide utformes i samarbeid med styringsgruppen.
• Telefonintervju med utvalgte driftsledere.
• Dokumentering av dagens metoder for lusetelling basert på intervjudata.
• Evaluering av dagens metoder opp mot tilgjengelig forskning på lakselusas biologi og atferd

AP 2 Praktisk testing av metoder og etablering av kunnskap for utvikling av en standardisert metode
Hovedansvarlig: NINA
Aktiviteten i AP 2 vil inkludere å:
• Velge ut et sett med relevante metoder for lusetelling etter innspill fra industrien og teste disse på to ulike fiskegenerasjoner i fullskala oppdrettsanlegg.
• Evaluere variasjon i lusepåslag påvist med de testede metodene og i forhold til observasjonsbetingelser.

AP 3 Usikkerhet i lusetall og håndtering av usikkerhet
Hovedansvarlig
: VI
Aktiviteten i AP 3 vil inkludere å:
• Vurdere om antallet fisk som må telles bør tilpasses graden av lusepåslag.
• Beregne parametere som beskriver fordeling av lus på fisk.
• Beregne usikkerheten i lusetallet.
• Utarbeide en beregningsmetode for luseforekomst som tar hensyn til biomasse/antall fisk.
• Utarbeide et forslag til en håndteringsstrategi for usikkerhet i lusetall, slik at myndighetsutøvelse på bakgrunn av lusetall forholder seg til usikkerheten i enkelttellinger.

AP 4 Standardisert praksis, konklusjon og formidling
Hovedansvarlig
: NINA
I AP 4 utarbeides et forslag til standardisert tellemetodikk, både i et lettfattelig formular og som en vitenskapelig publikasjon, samt at resultatene presenteres for relevante aktører i næringen.

For å sikre engasjement og enighet om en standardisert metode for lusetelling vil det organiseres et dialogmøte med styringsgruppen og øvrige næringsaktører i januar 2018 der foreløpige resultater diskuteres. Etter innspill fra næringen skal det deretter utarbeides et forslag til standardisert tellemetodikk.

Prosjektorganisering
Hovedansvarlig: NINA
Prosjektet koordineres av NINA ved et prosjektlederteam bestående av forskerne Dr. Bengt Finstad og Dr. Ingrid Solberg.
Resultatene skal formidles i form av to sluttrapporter og en illustrert fremstilling av standardisert praksis for lusetelling. Det vil også skrives en vitenskapelig artikkel om standardisering av lusetellemetoder og håndteringsstrategier for usikkerhet i telleresultat. I tillegg vil resultatene formidles i form av presentasjoner på seminarer/samlinger der næringen er representert.
keyboard_arrow_up