Til innholdet

Strategi Lakselus 2017: Enhetlig proaktiv lusestrategi Rogaland

En god strategi mot lakselus må ha et fundament i god oversikt og kunnskap om hvordan utvikling av lakselus vil være til enhver tid i alle anlegg innenfor det aktuelle produksjonsområdet.

På basis av slik kunnskap, kan man:
• strategisk planlegge hvordan og når forebyggende tiltak vil gi langvarige lave lusenivåer, slik at behovet for behandling blir redusert
• få varslinger tidlig om når og hvor behandling må gjennomføres, for å sikre fortsatt lave lusenivåer

Som del av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) sin strategiske satsning på kunnskap om forebyggende tiltak mot lakselus, har FHF tatt initiativ til et pilotprosjekt der en i samarbeid med næringen tar i bruk verktøy som gir løpende oversikt over lakselusutvikling i alle anlegg innenfor et område, for å dokumentere hvordan en forebyggende strategi kombinert med tidlig varsling om økte forekomster av lakselus, kan sikre vedvarende lave lusetall.

Gjennomføring av pilotprosjektet er lagt til Rogaland. Dette fordi oppdrettsaktørene i området gjennomfører en felles strategi mot lakselus med overvåking og allerede har etablert gode nettverk for ulike typer for felles tiltak. Dessuten er området relativt isolert og lite påvirket av lakselusesmitte fra naboområder.
Hovedmål
Å dokumentere hvordan man innenfor et produksjonsområde lykkes med å holde vedvarende lave lusenivå ved å kombinere økt fokus på forebyggende tiltak og målrettet bruk av behandling, basert på verktøy som gir fortløpende oversikt over luseutvikling, innenfor hele produksjonsområdet i Rogaland.

Delmål
• Å gi råd om effekt av ulike langsiktige forebyggende kontrollstrategier, inkludert:
o Sonestruktur.
o Re-lokalisering som er av særskilt betydning for smittespredning på grunn av uheldig beliggenhet.
o Bruk av postsmolt.
• Å tallfeste effekter i fullskala drift av nye kontrolltiltak som f.eks. mekanisk og termisk behandling, men også av mer etablerte metoder som bruk av rensefisk.
• Å etablere en brukervennlig nettportal som gir fortløpende oppdaterte prognoser for framtidig smittepress og lusenivå på fisk, med framstilling av resultater både i tabellform og visualisert ved hjelp av kart. Herunder:
o Koble hydrodynamiske modeller for strøm og transport av luselarver med modeller for lus på fisk.
o Sammenligne smittepressindeks basert på hydrodynamisk strømmodell med smittepressindeks basert på sjøavstand (statisk).
o Tallfeste effekt av miljøpåvirkning, f.eks. salinitet.
• Å gjennomføre en fortløpende dialog med oppdrettsbedriftene i Rogaland angående:
o Bruk av prognosene fra nettportalen. 
o Utforming av nettportalen. 
o Spesifikasjon av interessante scenarier og formidling og diskusjon av resultatene.
• Å utvikle en helhetlig plan for forebygging av lusesmitte i Rogaland, med vekt på å bruke metodikk som kan overføres til andre regioner.
Gjennom pilotprosjektet er målet å bidra til å legge stor vekt på forebygging mot lakselus i næringen. Ved å vise til erfaringer med hva som fungerer og ikke fungerer ved gjennomførte strategier og bruk av varslingssystemer i Rogaland, vil hele næringen ta lærdom av og lokalt tilpasse forebyggende strategier mot lakselus.

Prosjektet kan bidra til å:
• få systematisert og evaluert erfaringer ved gjennomføring av en forebyggende strategi mot lakselus
• redusere antall avlusningsbehandlinger og dermed oppnå økt lønnsomhet, bedre fiskevelferd og mindre miljøpåvirkning
• kunne planlegge tiltak i forkant for å holde vedvarende lave lusenivå i området
• evaluere dagens soneinndeling og samordne fellestiltak mot lusesmitte
 
Kunnskapen som etableres i pilotprosjektet vil kunne tilpasses andre fylker og brukes som verktøy andre steder.
Prosjektet vil gjennomføres i 6 arbeidspakker (AP-er). Første aktivitet vil være et åpent oppstartsmøte med alle aktører i Rogaland, for å diskutere prosjektet og få eventuelle innspill,- før endelig prosjektplan.
 
AP 1: Etablere og drifte live smittepressmodell/hydrodynamisk modell
Den nåværende smittepressmodellen er en 3D hydrodynamisk strømningsmodell som har blitt testet mot historiske data fra 2013 og 2014. Den må nå etableres som en live-modell.  Smittepressmodellen vil fortløpende levere fem dagers prognoser av smittsomme kopepoditter og prognoser av saltholdighet, temperatur og strømhastighet og -retning. Smittepressmodellen kan også brukes til beregne antallet av voksne hunnlus 1–3 uker frem, basert på infeksjonspress fra kopepoditter. Smittepressmodellen vil gi viktig informasjon for planlegging av forebyggende tiltak som anvendelse av tubenot og skjørt og til optimalisering og planlegging av behandling og avlusning. Modellen vil løpende bli sammenlignet med observerte lusetall.

AP 2: Utveksling av historiske modelleringsdata og modellering av lusetall som funksjon av smittekonsentrasjon
For å utvikle en varslingsmodell for lusesmitte på anleggene, må konsentrasjonene av smittsomme luselarver omsettes til forventninger om påslag av nye lus og påfølgende utvikling av lusetall av mobile lus og kjønnsmodne hunnlus på oppdrettsanleggene i regionen. Denne arbeidspakken har som mål å etablere disse sammenhengene på bakgrunn av historiske data, og legge dette til grunn for utvikling av prognosemodeller for lakselus og som basis for scenariosimulering.

AP 3: Lusekalkulator
Lusekalkulatoren vil være et verktøy til å vurdere behov for kontrolltiltak på kort sikt. Vurderingene understøttes av kalkulatorens beregnede prognoser for smitteutvikling 1–3 uker frem i tid, herunder også sannsynligheter for at nivåene av hunnlus overstiger gitte grenseverdier. Prognosene er betinget av at det ikke foretas ekstraordinære tiltak, som behandlinger, i perioden.

Lusekalkulatoren bygges opp på samme måte som Veterinærinstituttets sin “Lusekalkulator”. Imidlertid vil man i dette prosjektet beregne prognosene på merdnivå for alle aktive lokaliteter, hver uke, og benytte sanntids hydrodynamiske data fra smittepressmodellen (AP 1). Dette vil gjøres på bakgrunn av lusetellinger og andre aktuelle data som oversendes VI. Dataene som inngår vil være gjennomsnittlige lusetall, antall fisk og data om tiltak, som innblandingsprosent rensefisk, tubenot, skjørt, m.m. En viktig initiell arbeidsoppgave i arbeidspakken vil være å sikre dataflyt slik at prognosene beregnes på bakgrunn av data som er så ferske som mulig. 
 
AP 4: Scenariosimulering
Formålet med arbeidspakken er å identifisere og beregne effekten av alternative strategier for forebyggende lusekontroll i hele regionen. For å gjøre dette vil vi benytte oss av scenariosimulering eller “hva-hvis”-analyser, basert på Norsk Regnesentral sin populasjonsmodell. Det gjøres ved at det spesifiseres ulike strategier som en ønsker å sammenligne, f. eks. ny og gammel sonestruktur. Deretter simuleres luseutviklingen og korresponderende bruk av lusebehandlinger under ellers like forhold.
 
AP 5: Kommunikasjon av resultater til brukerne
Arbeidspakkene 5 og 6 vil gå over i hverandre og være avhengig av godt samarbeid med oppdrettsaktørene.

Det er essensielt å involvere næringsaktører i bruken av varslingsmodellene via nettportal. 

AP 6: Optimalisere felles strategi for langsiktig forebygging av lakselus
Rogalandsaktørene kan teste ut modellen mot faktiske lusetellinger i prosjektperioden. Modellen vil bli overførbar for andre fylker og modellen og bruksverdien vil bli presentert på ulike relevante konferanser og samlinger.
 
De endelige resultatene av prosjektet vil presenteres i en sluttrapport. Beskrivende artikler og publikasjoner vil bli vurdert underveis avhengig av oppnådde erfaringer og resultater.
keyboard_arrow_up