Til innholdet

Strategi Lakselus 2017: Enhetlig proaktiv lusestrategi Rogaland

Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige samlerapport
1. Hydrodynamisk modell “Rogaland Waterforecast
Prosjektet har levert en 3D hydrodynamisk modell for Rogalandsområdet (PO2 pluss Karmøy). En komplett modell for spredning av planktoniske larver som etterhvert utvikler seg til å bli smittsomme (kopepoditter), som igjen kan feste seg til laks. Modellen gir en femdagers prognose for forskjellige parametere, inkludert strøm, temperatur, saltholdighet og smittsom lusekonsentrasjon. Det gjør det mulig å planlegge kritiske aktiviteter bedre, og gir en tidlig indikasjon på potensiell økning i voksne lus grunnet høyt infeksjonspress. Liveportalen for den 3D hydrodynamiske modellen for Rogaland, RogalandWaterforecast.com, ble presentert for alle brukerne og det ble gitt opplæring i bruken. Modellen har blitt testet av brukere i prosjektperioden – brukere som representerer produsenter i området – med positive tilbakemeldinger. ​

2. Utveksling og validering av modellgrunnlag (avstand versus strømvektorer)
Det ble utført to ulike sammenligninger av smittepressmodeller: en på lokalitetsnivå som inkluderte 57 lokaliteter, og en på merdnivå som begrenset seg til 20 lokaliteter på grunn av tilgang på data. Sistnevnte sammenligning er i tillegg utformet slik at sammenligningsmodellene kan brukes videre som en lusekalkulator. Antall lakselus og beregnet smittepress oppgis på ukesoppløsning, mens produksjonsdata rapporteres inn gjennom havbruksdata på månedsnivå, og blir senere lineært interpolert til ukesnivå. 

Sammenligningen på lokalitetsnivå viser at det generelt er liten forklaringskraft i smittepresset alene, og at det er viktig å ta hensyn til hvor mange lus lokaliteten hadde foregående uke. På denne måten sammenlignes beregnet smittepress med nye påslag av lakselus. Det er generelt sett liten forskjell mellom den strømbaserte og den avstandsbaserte smittepressmodellen. Den avstandsbaserte modellen blir imidlertid marginalt bedre når man ser på hvor godt de to modellene tilpasser seg til observerte data. Det er stor forskjell mellom lokalitetene, og de to modellene rangerer ulikt for enkeltlokaliteter. Dette er meget nyttig informasjon som kan benyttes for å utvikle modellene videre.

Nytt i denne sammenligningen er at man har inkludert avstand til land i analysene for sammenligning. Avstand til land er en faktor som har en signifikant innvirkning på lusepåslag ut over det en får av smittepress, og dette gjelder både avstandsbasert og hydrodynamisk smittepress. Dette er viktig informasjon som kan brukes til å gjøre modellene bedre.

Sammenligningene viser at en avstandsbasert modell gir bedre prediksjoner enn den hydrodynamiske modellen i noen tilfeller, og dårligere i andre. Analysene på merdnivå indikerer at hydrodynamisk smittepress forbedrer Veterinærinstituttets lusekalkulator.

3. Lusekalkulatoren for Rogaland (Veterinærinstituttet)
Å lage en funksjon som skal forutsi fremtidige lusetall er en ambisiøs målsetning, fordi antall lus en uke avhenger av mange faktorer, slik som antall lus forrige uke, temperatur, fiskens vekt, biomasse i merd, smittepress sammen med andre faktorer.

Ved telling av lakselus må man forvente at det er store avvik fra det egentlige lusetallet. Når man trekker et gjennomsnitt på 20 fisk fra en merd med over 100.000 individer, er det alltid tilfeldigheter som avgjør om man trekker fisk med få eller mange lus.

Både avstandsbasert og hydrodynamisk smittepress kan brukes til å forutsi fremtidige lusetall til en viss grad. Det er imidlertid det hydrodynamiske smittepresset som gir den beste tilpasningen til data, basert på de 20 lokalitetene modellen ble tilpasset til.

Der modellen forventer et gjennomsnitt på 1 preadult lus per fisk neste uke, vil et 95 % konfidensintervall variere mellom 0 og 5,4 preadulte lus i gjennomsnitt på en vanlig lusetelling (gjennomsnitt av 20 fisk i en merd). Hvis modellen forventer 3 preadulte lus, vil et 95 % konfidensintervall spenne fra 0 til 15,2 preadulte lus i gjennomsnitt ved en lusetelling. Modellen har dermed begrenset evne til å forutsi neste ukes lusetall, men den kan gi indikasjoner på om det er økt risiko for høye lusetall. Bruksverdien til en lusekalkulator med så store avvik anses som usikker.
 
4. Populasjonsmodell og scenariosimuleringer (Norsk Regnesentral)
Ved å re-estimere populasjonsmodellen på nye data fra Rogaland er effekter av termiske, mekaniske og ferskvannbehandlinger tallfestet. Lusenivået reduseres typisk med 55–75 % etter en behandling av en av disse tre typene. Disse og andre estimeringsresultater er utdypet i en egen rapport, se leveranser. 

En rekke ulike scenarioer er undersøkt ved hjelp av scenariosimuleringer fra lusemodellen. Effektene er tallfestet – som hvor stor prosentvis reduksjon (eller økning) i antall behandlinger per produksjonssyklus som kan oppnås ved å bytte fra én strategi til en annen, mens lusenivået og produsert biomasse holdes konstant.

Hvis ikke annet er nevnt er normal produksjon med sonering basisstrategien som det sammenliknes med. Dette innbefatter at det er noen stamfisk- og forskningslokaliteter inne i området som driver uavhengig av de strategiene man her undersøker, og smitten fra disse antas å være uendret.
Når det under brukes ordet tiltaksgrense menes at det gjennomføres en lusebehandling av fisken i en merd hvis antall hunnlus per fisk i denne merden overskrider denne grensen. 

Resultatene inkluderer bl.a. følgende: 
• Sonering, med synkronisert produksjon innen to store og to små soner, startet i Rogaland i 2017. Dette er sammenlignet med alternativet at produksjonen ikke synkroniseres. Ved å ikke synkronisere kan behovet for behandlinger reduseres med omkring 20 %. Dette gjelder for den aktuelle soneinndelingen, og andre soneinndelinger kan gi andre resultater. Effekten av sonering med hensyn til andre sykdommer er ikke vurdert. 
• Ved innføring av 500 g storsmolt på alle anlegg reduseres behandlingsbehovet med 35–50 %. Dette innbefatter at smolten settes ut på samme tid som før, men slaktes tidligere med påfølgende lengre brakkleggingstid.
• Ved innføring av 500 g storsmolt på halvparten av anleggene reduseres behandlingsbehovet med 15–25 %. 
• Hvis en kan halvere påslaget av kopepoditter de første seks månedene i sjø på alle anlegg, f.eks. ved bruk av luseskjørt, reduseres behandlingsbehovet med 40–60 %. Hvis en både kan halvere påslaget av kopepoditter de første seks månedene i sjø, og samtidig innføre 500 g storsmolt på alle anlegg, kan behandlingsbehovet reduseres med omkring 70–90 %. 
• Ved å innføre en temperaturavhengig tiltaksgrense som er høyere når det er kaldt i vannet og lavere når det er varmt (omvendt proporsjonalt med sjøtemperaturen), kan behandlingsbehovet reduseres med 5–10 %. Samtidig vil færre behandlinger utføres når det et kaldt i vannet og noen flere når det er varmt.
• En redusert tiltaksgrense i desember i forhold til resten av året fører til 3–30 % økt behov for behandling, avhengig av forutsetningene. Dette gir redusert lusenivå i desember og de par første månedene av det kommende året, men effekten varer ikke fram til kommende vår. 
• Om behandlinga forsinkes med seks dager, f.eks. utføres sju dager etter i stedet for én dag etter overskridelse av tiltaksgrensen, øker behandlingsbehovet med 10–15 %. Dette understeker nytten av å ha tilstrekkelig behandlingskapasitet, samt hyppige og pålitelige tellinger, og kanskje også et pålitelig prognosesystem for framtidig luseutvikling.
• En liten justering av soneinndelingen som innbefattet en annen soneinndeling for fire utvalgte lokaliteter ga små endringer (mellom 5 % redusert og 5 % økt behov avhengig av ulike forutsetninger). 
• Fjerning av utvalgte anlegg med mye kontakt med naboanlegg og overføring av deres biomasse til øvrige anlegg kan redusere behovet for behandlinger, til dels betydelig, men dette betinger en god oversikt over de reelle strømforhold i området. 

Resultater og erfaringer fra prosjektet ble oppsummert på et eget fagseminar i Stavanger 31. oktober 2019: Seminar proaktiv lakselusstrategi Rogaland.
​Prosjektet har bidratt til å få frem nye og optimalisere eksisterende verktøy for modellering og simulering av effekt og samspill mellom mulige tiltak for vedvarende god kontroll med lakselus i næringen. Selv om prosjektet er utført basert på samarbeid med og data fra bedrifter i en begrenset region (Rogaland), er det sannsynlig at funnene og verktøyene kan bidra til mer proaktiv lusestrategi både her og i andre deeler av landet. Dette vil kunne gi svært stor nytte hvis funnene omsettes i aktive tiltak og kan bidra til reduksjon av antall behandlinger mot lus, og gi positivt utslag både for økonomi, fiskevelferd og miljø. Samtidig er det viktig å ha med seg at mange av resultatene er basert på modelleringer og simuleringer, med de mulige begrensninger og feilkilder dette kan innebære.
En god strategi mot lakselus må ha et fundament i god oversikt og kunnskap om hvordan utvikling av lakselus vil være til enhver tid i alle anlegg innenfor det aktuelle produksjonsområdet.

På basis av slik kunnskap, kan man:
• strategisk planlegge hvordan og når forebyggende tiltak vil gi langvarige lave lusenivåer, slik at behovet for behandling blir redusert
• få varslinger tidlig om når og hvor behandling må gjennomføres, for å sikre fortsatt lave lusenivåer

Som del av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) sin strategiske satsning på kunnskap om forebyggende tiltak mot lakselus, har FHF tatt initiativ til et pilotprosjekt der en i samarbeid med næringen tar i bruk verktøy som gir løpende oversikt over lakselusutvikling i alle anlegg innenfor et område, for å dokumentere hvordan en forebyggende strategi kombinert med tidlig varsling om økte forekomster av lakselus, kan sikre vedvarende lave lusetall.

Gjennomføring av pilotprosjektet er lagt til Rogaland. Dette fordi oppdrettsaktørene i området gjennomfører en felles strategi mot lakselus med overvåking og allerede har etablert gode nettverk for ulike typer for felles tiltak. Dessuten er området relativt isolert og lite påvirket av lakselusesmitte fra naboområder.
Hovedmål
Å dokumentere hvordan man innenfor et produksjonsområde lykkes med å holde vedvarende lave lusenivå ved å kombinere økt fokus på forebyggende tiltak og målrettet bruk av behandling, basert på verktøy som gir fortløpende oversikt over luseutvikling, innenfor hele produksjonsområdet i Rogaland.

Delmål
• Å gi råd om effekt av ulike langsiktige forebyggende kontrollstrategier, inkludert:
o Sonestruktur.
o Re-lokalisering som er av særskilt betydning for smittespredning på grunn av uheldig beliggenhet.
o Bruk av postsmolt.
• Å tallfeste effekter i fullskala drift av nye kontrolltiltak som f.eks. mekanisk og termisk behandling, men også av mer etablerte metoder som bruk av rensefisk.
• Å etablere en brukervennlig nettportal som gir fortløpende oppdaterte prognoser for framtidig smittepress og lusenivå på fisk, med framstilling av resultater både i tabellform og visualisert ved hjelp av kart. Herunder:
o Koble hydrodynamiske modeller for strøm og transport av luselarver med modeller for lus på fisk.
o Sammenligne smittepressindeks basert på hydrodynamisk strømmodell med smittepressindeks basert på sjøavstand (statisk).
o Tallfeste effekt av miljøpåvirkning, f.eks. salinitet.
• Å gjennomføre en fortløpende dialog med oppdrettsbedriftene i Rogaland angående:
o Bruk av prognosene fra nettportalen. 
o Utforming av nettportalen. 
o Spesifikasjon av interessante scenarier og formidling og diskusjon av resultatene.
• Å utvikle en helhetlig plan for forebygging av lusesmitte i Rogaland, med vekt på å bruke metodikk som kan overføres til andre regioner.
Gjennom pilotprosjektet er målet å bidra til å legge stor vekt på forebygging mot lakselus i næringen. Ved å vise til erfaringer med hva som fungerer og ikke fungerer ved gjennomførte strategier og bruk av varslingssystemer i Rogaland, vil hele næringen ta lærdom av og lokalt tilpasse forebyggende strategier mot lakselus.

Prosjektet kan bidra til å:
• få systematisert og evaluert erfaringer ved gjennomføring av en forebyggende strategi mot lakselus
• redusere antall avlusningsbehandlinger og dermed oppnå økt lønnsomhet, bedre fiskevelferd og mindre miljøpåvirkning
• kunne planlegge tiltak i forkant for å holde vedvarende lave lusenivå i området
• evaluere dagens soneinndeling og samordne fellestiltak mot lusesmitte
 
Kunnskapen som etableres i pilotprosjektet vil kunne tilpasses andre fylker og brukes som verktøy andre steder.
Prosjektet vil gjennomføres i 6 arbeidspakker (AP-er). Første aktivitet vil være et åpent oppstartsmøte med alle aktører i Rogaland, for å diskutere prosjektet og få eventuelle innspill,- før endelig prosjektplan.
 
AP 1: Etablere og drifte live smittepressmodell/hydrodynamisk modell
Den nåværende smittepressmodellen er en 3D hydrodynamisk strømningsmodell som har blitt testet mot historiske data fra 2013 og 2014. Den må nå etableres som en live-modell. Smittepressmodellen vil fortløpende levere fem dagers prognoser av smittsomme kopepoditter og prognoser av saltholdighet, temperatur og strømhastighet og -retning. Smittepressmodellen kan også brukes til beregne antallet av voksne hunnlus 1–3 uker frem, basert på infeksjonspress fra kopepoditter. Smittepressmodellen vil gi viktig informasjon for planlegging av forebyggende tiltak som anvendelse av tubenot og skjørt og til optimalisering og planlegging av behandling og avlusning. Modellen vil løpende bli sammenlignet med observerte lusetall.

AP 2: Utveksling av historiske modelleringsdata og modellering av lusetall som funksjon av smittekonsentrasjon
For å utvikle en varslingsmodell for lusesmitte på anleggene, må konsentrasjonene av smittsomme luselarver omsettes til forventninger om påslag av nye lus og påfølgende utvikling av lusetall av mobile lus og kjønnsmodne hunnlus på oppdrettsanleggene i regionen. Denne arbeidspakken har som mål å etablere disse sammenhengene på bakgrunn av historiske data, og legge dette til grunn for utvikling av prognosemodeller for lakselus og som basis for scenariosimulering.

AP 3: Lusekalkulator
Lusekalkulatoren vil være et verktøy til å vurdere behov for kontrolltiltak på kort sikt. Vurderingene understøttes av kalkulatorens beregnede prognoser for smitteutvikling 1–3 uker frem i tid, herunder også sannsynligheter for at nivåene av hunnlus overstiger gitte grenseverdier. Prognosene er betinget av at det ikke foretas ekstraordinære tiltak, som behandlinger, i perioden.

Lusekalkulatoren bygges opp på samme måte som Veterinærinstituttets sin “Lusekalkulator”. Imidlertid vil man i dette prosjektet beregne prognosene på merdnivå for alle aktive lokaliteter, hver uke, og benytte sanntids hydrodynamiske data fra smittepressmodellen (AP 1). Dette vil gjøres på bakgrunn av lusetellinger og andre aktuelle data som oversendes VI. Dataene som inngår vil være gjennomsnittlige lusetall, antall fisk og data om tiltak, som innblandingsprosent rensefisk, tubenot, skjørt, m.m. En viktig initiell arbeidsoppgave i arbeidspakken vil være å sikre dataflyt slik at prognosene beregnes på bakgrunn av data som er så ferske som mulig. 
 
AP 4: Scenariosimulering
Formålet med arbeidspakken er å identifisere og beregne effekten av alternative strategier for forebyggende lusekontroll i hele regionen. For å gjøre dette vil man benytte oss av scenariosimulering eller “hva-hvis”-analyser, basert på Norsk Regnesentral sin populasjonsmodell. Det gjøres ved at det spesifiseres ulike strategier som en ønsker å sammenligne, f. eks. ny og gammel sonestruktur. Deretter simuleres luseutviklingen og korresponderende bruk av lusebehandlinger under ellers like forhold.
 
AP 5: Kommunikasjon av resultater til brukerne
Arbeidspakkene 5 og 6 vil gå over i hverandre og være avhengig av godt samarbeid med oppdrettsaktørene.

Det er essensielt å involvere næringsaktører i bruken av varslingsmodellene via nettportal. 

AP 6: Optimalisere felles strategi for langsiktig forebygging av lakselus
Rogalandsaktørene kan teste ut modellen mot faktiske lusetellinger i prosjektperioden. Modellen vil bli overførbar for andre fylker og modellen og bruksverdien vil bli presentert på ulike relevante konferanser og samlinger.
 
De endelige resultatene av prosjektet vil presenteres i en sluttrapport. Beskrivende artikler og publikasjoner vil bli vurdert underveis avhengig av oppnådde erfaringer og resultater.
keyboard_arrow_up