Til innholdet

Prosjektnummer

901243

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 901243
Status: Pågår
Startdato: 01.09.2016
Sluttdato: 30.09.2018

Lakselus: Medikamentfri kontroll ved kombinerte tiltak

Håndtering av lakselus kostet norsk havbruksnæring over 5 milliarder kr i 2015, hvilket forventes å øke videre inneværende år. Som et ledd i planen for å bekjempe lakselus legges stadig mer vekt på forebyggende metoder. Det finnes et begrenset antall forebyggende tiltak tilgjengelig i kommersiell skala, og et fåtall av disse er godt nok beskrevet med hensyn på forventet effekt. Interne erfaringer i Marine Harvest (og flere andre aktører) tilsier at et enkelt forebyggende tiltak sjelden fungerer tilstrekkelig godt alene til vesentlig å redusere behandlingsfrekvensen. Det finnes også flere erfaringer hvor to tiltak er brukt i kombinasjon med en større grad av suksess, for eksempel kombinasjonen skjørt og rensefisk, men hvor effekten heller ikke her er tilstrekkelig til å eliminere behovet for behandling.

Gjennom dette prosjektet ønsker man å inkludere de mest dokumenterte og tilgjengelige forebyggende tiltakene i ulike kombinasjoner for å undersøke om man kan oppnå suksessivt lavere lusenivå og færre behandlinger som en funksjon av antall tiltak. Dersom denne sammenhengen bekreftes kan man dokumentere hvilken metode/kombinasjon av tiltak som bør foretrekkes og i større grad satses på. Finnes derimot ingen slik sammenheng, og det ikke viser seg mulig å redusere lusenivået og antallet behandlinger signifikant ved samtidig bruk av flere av dagens forebyggende tiltak, vil resultatene sette dagsorden for utvikling av flere og nye forebyggende tiltak.
 
Centre for Aquaculture Competence (CAC) sine eiere har som strategi å bidra til kontroll med lus i større grad gjennom forebygging; Marine Harvest gjennom implementering av sin nye lusestrategi og med betydelig satsing på ikke-medikamentelle tiltak, Skretting gjennom sin satsing på utvikling av forebyggende fôr, og AKVA group gjennom sin satsing på forebyggende teknologi (dyp fôring/dype lys, nedsenkede merder, etc.). Slik faller forsøket innenfor et betydelig satsingsområde til CAC og dets eiere, sammen med er stor del av norsk havbruksnæring for øvrig.
Å beskrive effekt av ulike kombinasjoner av forebyggende tiltak målt gjennom lusetall og behandlingsfrekvens i de ulike eksperimentelle gruppene.
 
Delmål
Lus: Å beskrive utviklingen i påslag og totalt lusenivå i de ulike gruppene, benytte miljø- og adferdsdata for å underbygge resultater, synliggjøre forskjeller i behandlingsfrekvens.

Ytre barrierer: Å beskrive med flere metoder hvordan funksjonelle fôr påvirker fiskens ytre barrierer (skinn, gjeller og tarm), beskrive hvordan ytre barrierer utvikles gjennom overgangen fra ferskvann til sjøvann og videre i den kritiske første perioden i sjø, samt hvordan disse påvirkes av eventuell lusebehandling.

Fiskevelferd: Å verifisere over tid gjennom SWIM-evaluering i samtlige merder at man ikke påfører vesentlig redusert fiskevelferd i noen av de tre behandlingene.

Prestasjon: Å verifisere at man ikke pådrar seg vesentlig redusert fiskeprestasjon i noen av de tre behandlingene.

Fiskehelse og kjønnsmodning: Å verifisere at man ikke påfører forverret fiskehelse eller økt innslag av tidlig kjønnsmodning i noen av de tre behandlingene.

Rensefisk: Å forsøke over tid å evaluere rensefiskens prestasjon i de ulike gruppene.

Kost-nytte: Å finne en optimal kombinasjon av forebyggende tiltak fra et rent kostnadsperspektiv.
Resultatene som skapes gjennom dette forsøket er av stor verdi for næringen som helhet. Lus er endemisk langs kysten, og bare et fåtall oppdrettslokaliteter makter å drive en hel produksjonssyklus uten avlusing. I den forbindelse oppleves en problemstilling med stadig redusert sensitivitet hos lakselus overfor dagens tilgjengelige kjemiske avlusingsmidler. Næringen jobber kontinuerlig mot en overgang til mer effektive ikke-medikamentelle metoder, men hovedmengden av disse krever håndtering som potensielt kan resultere i økt behandlingsdødelighet.
 
Det er hevet over tvil at det mest optimale er fravær av behandling, hvor eneste løsning er å implementere flere forebyggende tiltak samtidig. Vi vet at suksessfull bruk av forebyggende tiltak har potensiale til å redusere lusemengden og antall behandlinger, og gjennom dette forsøket undersøkes det om man med dagens tilgjengelige metoder kan oppnå en vesentlig reduksjon eller eliminere behov for behandling fullstendig. Dette vil være av enorm verdi for oppdretter som får sparte kostnader gjennom mindre avlusing, bedre tilvekst, lavere behandlingsdødelighet og mulighet for fremtidig vekst gjennom kontroll på lakselus. Det representerer også fremskritt for fiskevelferden da håndtering og medfølgende stress og behandlingsdødelighet kan reduseres vesentlig.
 
Gitt kostnaden lakselusen representerer for oppdretteren og for laksens velferdsregnskap står ressursbruken i dette forsøket uten tvil i forhold til den potensielle nytten resultatene vil ha for laksenæringen.
Prosjektet utføres over en hel produksjonssyklus, med hovedvekt på perioden 01.09.16 til 01.12.17. 
 
I korte trekk består forsøket av fire grupper à 3 merder, hvorav hvert triplikat representerer en eksperimentell behandling. En behandling defineres som en gitt kombinasjon av forebyggende tiltak, og gruppene er satt opp som følger:
a) kontroll, rensefisk
b) behandling 1, rensefisk og funksjonell diett
c) behandling 2, rensefisk, funksjonell diett og dyp fôring/dype lys
d) behandling 3, rensefisk, funksjonell diett, dyp fôring/dype lys og luseskjørt
 
Forsøket tar ikke sikte på å isolere enkeltfaktoren med størst bidrag til den observerte preventive effekten mot lus, men forsøker å finne en optimal kombinasjon av tiltak da man vet at enkelttiltak ikke er tilstrekkelig.
 
Det prioriteres å sikre lik innblanding av rensefisk i alle anleggets 12 merder. Dødelighet hos rensefisk følges opp på merdnivå, og videre vil det bli foretatt en månedlig obduksjon av rensefisk i alle merder for å anslå effekt som lusebeiter. Rensefisk benyttes i alle merder fra utsett.
 
Det vil gis funksjonelle fôr i alle behandlinger (1–3) fra utsett og frem til våravlusing 2017, mens kontrollgruppen ikke gis funksjonelle fôr i den samme perioden. Man vil i denne perioden  følge særlig nøye utviklingen både i lusepåslag og utvikling/grad av klinikk av AGD. Hvis man oppnår gode resultater i perioden funksjonelle fôr benyttes vil det være svært aktuelt å fortsette bruken gjennom sommer og høst.
 
Kvantitativ histologi vil sammen med lusetellinger og scoring av gjeller med hensyn på AGD være hovedparameter for evaluering av hvilken effekt funksjonelle fôr har på fiskens forsvarsevne. Nullprøver for histologisk analyse av ytre barrierer skal gjøres i ferskvann før utsett og i sjø like etter utsett. Deretter følger identisk prøvetaking ved ytterligere tre punkter frem mot våravlusing 2017, og en avsluttende prøvetaking en kort periode etter våravlusingen for å evaluere effekt av håndtering/avlusing. Dersom våravlusing ikke blir aktuelt vil man inkludere et prøveuttak etter den første eventuelle lusebehandlingen som inntreffer senere i 2017.
 
De ytterligere tiltakene i behandling 2 og 3 skal implementeres når lokaliteten bytter fra smoltnøter til dypere generasjonsnøter med en tilpasset form/geometri for undervannsfôring. Dette er planlagt til uke 45–46 forutsett at fisken har oppnådd nødvendig størrelse.

Kontinuerlig måling av miljøforhold ved lokaliteten, sonarer for oppfølging av fiskens adferd, og oksygensonder for måling i skjørtsone vil settes ut i god tid før planlagt oppstart av de to siste tiltakene. Det samme gjelder all infrastruktur nødvendig for oppstart av dyp fôring/lys og skjørt. Målsetningen er dermed å plassere ut utstyr for dypfôring/dype lys senest uke 46 i behandling 2 og 3, samt skjørt rundt merdene i behandling 3 senest uke 46. Disse gruppene fortsetter med funksjonelt sammen med behandling 1. Det tas sikte på å beholde dyp fôring/dype lys og skjørt som tiltak gjennom hele produksjonssyklus dersom dette viser seg forsvarlig hensyntatt fiskehelse og lokale miljøforhold.
 
Hovedleveransene i forsøket vil være en endelig rapport, som beskriver effekt av
a) ulike forebyggende tiltak mot lakselus,
b) tiltakenes effekt på fiskevelferd, og
c) effekt av funksjonelle fôr på lusepåslag og fiskens ytre barrierer.
 
På bakgrunn av rapporten vil det utformes en generell anbefaling til forebyggende strategier i fjordmiljø, og det vil fremheves hvilke eventuelle kunnskapshull som bør fylles gjennom videre feltforsøk.
Prosjektet gjennomføres ved CAC i Rogaland. Alle forsøk ved lokaliteten godkjennes av Fiskeridirektoratet og kan gjennomføres under den forutsetning at resultatene offentliggjøres og kommuniseres til næringen som helhet. I tillegg skal faglig hovedansvarlig for lus (IMR) publisere resultatene i tidskrift med fagfellevurdering. De vil oppfordres gjennom sin deltagelse til også å kommunisere resultatene gjennom media. UiB/QuantiDoc, som har fagansvar ytre barrierer, vil også publisere resultatene i denne studien i tidsskrifter med fagfellevurering.
keyboard_arrow_up