Til innholdet

Prosjektnummer

901211

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 901211
Status: Avsluttet
Startdato: 15.01.2016
Sluttdato: 12.07.2016
Fagfelt: Havbruk; Havbruk og miljø

Kunnskap, teknologi og metoder for best mulig utnyttelse av skjørt og snorkel for skjerming av oppdrettslaks mot lakselus: Seminar

Seminaret ble avholdt 31. mars 2016 på Radisson Blu Hotel Trondheim Airport. Det var til sammen 64 deltakere på seminaret, hvorav 44 % var fra selskaper med oppdrettsvirksomhet og 37 % fra utstyrsleverandører.
 
I etterkant av seminaret har alle presentasjonene blitt lagt ut på SINTEFs arrangementside. Det har også blitt publisert en nyhetssak, “Oppdrettere ser gode resultater med bruk av luseskjørt og snorkelmerd for å forebygge lakselusangrep i Norsk Fiskeoppdrett sin temaserie NF Expert, nr 1–2016” (s. 52–53), som oppsummerte seminaret.
 
Sammendrag av oppnådde resultater, diskusjon og konklusjoner fra prosjektets faglige sluttrapport
Informasjon om omgivelser
Lokale strømmer kan påvirke effekt av skjerming mot lus
Oppdrettere har opplevd at noen utsett med skjørt har gitt dårlig effekt når det gjelder lus, mens de i andre tilfeller har hatt meget god effekt på andre lokaliteter. Det er altså ikke like god effekt på alle lokaliteter, men årsaken til dette er ikke dokumentert. En antagelse er at lokaliteter med lokalt turbulente strømmer kan gjøre at lakselusa i større grad oppholder seg i hele vannsøylen slik at de lettere slipper inn i merden. Det er derfor viktig å finne ut hvor lusa befinner seg i hvert enkelt lokalitetstilfelle. Dette vet man ikke nok om i dag.

Tilpasset skjerming etter forholdene
På strømsterke lokaliteter kan skjørtene bli presset oppover slik at den effektive dybden blir redusert. Snorkelmerden medfører et mindre areal med duk som strømmen kan ta tak i. Dette er viktig, ikke kun med tanke på luseskjermingen, men også belastningene på anlegget og risiko for rømming. Det er hensiktsmessig å tenke i disse baner heller enn å gjøre skjørtet så sterkt at det tåler sterk strøm, da dette vil kunne føre til skade på merd og fortøyning. For optimalisering fremover bør skjermingsarealet på hver enkelt lokalitet vurderes med hensyn til hvor lusa befinner seg og hvor store krefter en vil kunne få fra miljøbelastninger på skjørtet.

Kunnskap om forholdene reduserer risiko
Blant oppdretterne var det noe ulike erfaringer knyttet til skjermingens effekt på fiskeatferd. I Ellingsen Seafood har de sett på ekkoloddmålinger at fisken står dypere i merder med 5 m skjørt dersom den har tilstrekkelig med plass i nota under skjørtet, noe som har gjort det vanskeligere med overflatefôring. I Nordlaks og Grieg Seafood har de ikke observert noen forskjell mellom skjørt-merder og merder uten skjørt. Det er en konsensus om at oversikt over miljøet i og utenfor merden er av stor viktighet. Når det gjelder oksygen så gir flere målere mer informasjon, da oksygenmetningen i vannet kan være ulik ulike steder i merden. Det er også viktig med vedlikehold av sensorene for å unngå feilmålinger. Resultatene fra målingene har vist at skjerming kan gi lavere oksygennivå i det skjermede området, og i den forbindelse er det viktig å følge med på begroingsnivået på notposen under skjørtet, da dette området er en viktig kilde til utskifting av vannet i merden. Allikevel hadde ingen av oppdretterne opplevd vedvarende kritisk dårlige forhold for fisken, og det var ingen erfaringer med ulik tilvekst eller fôrfaktor fra merder med skjermingsløsninger til merder uten.

Kombinasjon med andre tiltak
At det skal finnes én enkeltløsning som løser luseproblematikken for godt er ønsketenkning. Vi er avhengige av kombinasjoner av løsninger som fungerer sammen, og det er tydelig at luseskjørt og snorkelmerd er lovende bidrag til dette. Andre relevante løsninger er eksempelvis rensefisk, undervannsfôring og lys.
 
Strategisk bruk
Forebygging som strategi
En ser en drastisk økning i produksjon av kopepoditter når gjennomsnittlige antall voksne hunnlus passerer 0,1–0,25. Strengere kontroll og mer alvorlige konsekvenser forsterker viktigheten av forebyggende tiltak. Grunnleggende i denne strategien er mekaniske hindre som et førstelinjeforsvar for merdene, og luseskjørt og snorkelmerd er de viktigste av disse.
 
Hvorfor tar oppdrettere i bruk skjerming?
Det var en samlet oppfatning om at uttalelser fra oppdrettere om gode erfaringer fra bruk, samt positive resultater fra forskningsprosjekter har vært avgjørende for at oppdrettere har valgt å bruke skjermingsløsninger. I tillegg har grønne konsesjoner vært en pådriver. Det er viktig å utvikle kunnskap rundt skjermingsløsninger for å kunne ha mer fakta å formidle.

Hvorfor tar oppdrettere ikke i bruk skjerming?
Årsaker til at mange fortsatt sitter på gjerdet kan være bekymringer for lave oksygennivå, belastninger fra vær og strøm, og at det medfører ekstra arbeid.

Risiko med bruk
Det er en risiko knyttet til bruk av skjørt. Man vet at skjørt reduserer vannutskiftingen inne i merden og kan føre til lavere oksygennivå i det avskjermede volumet. Men denne risikoen må veies opp mot den risiko man tar med en avlusing. Bruk av for eksempel hydrogenperoksid eller mekaniske spylebaserte metoder har i flere tilfeller ført til massedød av fisk i merdene.

Forebygging av lusepåslag reduserer behov for tyngre avlusingsoperasjoner
Alle former for avlusing initiert over tiltaksgrensen krever håndtering av laksen. Håndtering kan øke stress og ytre skader hos fisken, som igjen kan øke risiko for sykdom og død. Ved å redusere lusepåslaget til et nivå som holder seg under tiltaksgrensen unngår man tyngre avlusingsoperasjoner. Dette vil også kunne føre til bedre tilvekst da man unngår sulteperioder.

Fellesstrategi i større områder
Flere av oppdretterne arbeider for bruk av skjerming på alle nye utsett, og det er stor tro på at desto flere lokaliteter som samarbeider om en felles strategi på bruk av slike løsninger, desto bedre er sjansen til å lykkes. “Skjerming på alle merder på alle lokaliteter – i alle fjorder” var mantraet.
Seminaret fikk på en svært god måte frem både muligheter, erfaringer og risiko ved bruk av ulike teknologier for skjerming av de øverste delene av nøtene for å redusere påslag av lakselus. Det ble også avdekket behov for at leverandørene utvikler “smarte løsninger” som kan lette utsett, bruk, vedlikehold og fjerning av skjermingsløsningene.

Ved å gjennomføre et slikt seminar – med åpen dialog om muligheter og utfordringer – er konkurransen om å tilby de beste løsningene skjerpet mellom leverandørene, og kan forventes å gi bedre løsninger på markedet fremover.

Seminaret bidro også til å øke fokus på hva som er nødvendig for å få skjerming til å fungere best mulig, og hva som er viktig for å unngå problemer.
Lakselus er fortsatt en stor utfordring i norsk lakseoppdrettsnæring og i andre land som driver lakseproduksjon. Skjerming med skjørt synes å være en forebyggende ikke-medikamentell løsning som bidrar til å redusere lusenivå uten håndtering av laksen, og mange har investert store beløp for å ta i bruk ulike avarter av skjermende skjørt i kampen mot lusa. Effekten av skjørt har allikevel vært varierende. Kunnskapen rundt god bruk med hensyn til lokale forhold er lav, og årsaken til den varierende effekten er basert på delvise ukjente faktorer. Gjennom et seminar med fokus på luseskjermings-tematikken vil det søkes å øke den felles forståelsen av hvordan man på best mulig måte kan benytte skjørt og snorkel i kampen mot lusa. Dette vil gjøres gjennom deling av praktiske erfaringer, presentasjon av ulike skjermingsteknologier, fremlegging av forskningsresultater, samt diskusjon omkring mulige strategier.
Å øke den allmenne kunnskapen om bruk av skjørt og snorkel til skjerming mot lakselus i sjøbasert lakseoppdrett gjennom et seminar med fokus på tematikken.
Økt kunnskap vil muliggjøre bedre utnyttelse av innretningen og bidra til mobilisering i forhold til ikke-medikamentelle tiltak mot lakselus, noe som er et sterkt uttrykt ønske i næringen.
 
I tillegg til den umiddelbare verdien deling av kunnskap og erfaring har, vil seminaret legge føringer for hvor videre FoU-innsats bør settes inn.
Seminaret vil settes opp i to deler. Den første vil omhandle praktiske erfaringer fra bruk, ulike skjermingsteknologier, og resultater fra forskningsprosjekter. Når det gjelder erfaringer fra bruk vil gode kunder av ulike skjørt- og snorkelleverandører bli forespurt. Man vil fremheve erfaringer fra bruk på enkeltmerder, hele anlegg og i samlet område/region. Det vil også være et poeng å høre fra oppdrettere fra ulike geografiske plasseringer, som ulike landsdeler og fjord- og kystlokaliteter. Ulike leverandører av skjørt og snorkel vil få litt tid til å presentere hva som er unikt ved deres produkter. Resultater fra relevante forskningsprosjekter som “Permanent skjørt for redusering av luspåslag på laks” (FHF-900711) og “Luseskjørt: Dokumentasjon av praktisk bruk og nytteverdi” (FHF-900834) vil bli presentert.

Den andre delen av seminaret vil dreie seg om diskusjoner omkring mulige strategier for bruk, inkludert blant annet riktig tidspunkt for montering og eventuell heving av skjørt og snorkel, hvordan unngå nedgang i oksygennivå (oksygendropp), samt kombinasjoner av skjørt/snorkel og andre tiltak som undervannsfôring og rensefisk.

De to delene vil skilles av lunsj. I tillegg til lunsjen vil det også legges opp til kortere pauser der deltakerne får anledning til å prate sammen.
Resultatene fra seminaret vil dokumenteres i en rapport, og det vil etableres en arbeidsgruppe for samarbeid om definering av relevante FoU-oppgaver i forlengelsen av seminaret.

Relaterte FHF-prosjekter

Strategi Lakselus 2017: Hva skjer med luseskjørt i strøm og bølger – erfaringsdelingsseminar og modellforsøk i Hirtshals Prosjektnummer: 901405
Strategi lakselus 2017: Koordinering av FHFs strategi for forebyggende tiltak mot lakselus Prosjektnummer: 901398
Strategi lakselus 2017: Luseskjørt som ikke-medikamentell metode for forebygging og kontroll av lakselus – Utvikling av kunnskap om miljøforhold for økt effekt og redusert risiko (SKJERMTEK) Prosjektnummer: 901396
Beste praksis for medikamentfri lusekontroll (MEDFRI) Prosjektnummer: 901296
Lakselus: Medikamentfri kontroll ved kombinerte tiltak Prosjektnummer: 901243
Kan dype lys og undervannsfôring benyttes for reduksjon av lusepåslag? Prosjektnummer: 901154
Snorkelmerd: Produksjonseffektivitet, adferd og velferd Prosjektnummer: 900884
Luseskjørt: Dokumentasjon av praktisk bruk og nytteverdi Prosjektnummer: 900834
Permanent skjørt for redusering av luspåslag på laks Prosjektnummer: 900711

Medieomtale

Oppdrettere ser gode resultater med bruk av luseskjørt og snorkelmerd for å forebygge lakselusangrep
Nfexpert