Til innholdet

Beste praksis for medikamentfri lusekontroll (MEDFRI)

Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Medikamentfrie metoder for lakseluskontroll kan deles inn i
a) medikamentfri metode for avlusning med håndtering (MFH)
b) medikamentfri metode for avlusning uten håndtering (MFU)
c) forebyggende teknologiske tiltak
d) forebyggende biologiske tiltak
e) kombinasjonsmodeller for lakseluskontroll, der man bruker en eller flere av avlusningsmetodene sammen.

Det er gjennomført en helhetlig vurdering av eksisterende metoder med hensyn til effektivitet og hvordan de påvirker fiskevelferden. Vurderingene inkluderer vitenskapelig og erfaringsbasert dokumentasjon, og hver metode er beskrevet i forhold til virkningsmekanismen, effekten og påvirkningen på fisken. Ut fra dette er beste praksis og risikomoment beskrevet, og der det er mulig er det også gjort økonomiske vurderinger.

Det er stor variasjon mellom metodene hva angår grad av dokumentasjon. Flere av metodene er lite/ikke dokumentert, og noen bruker utstyr som det i dag kun er en produsent av. Det er av den grunn stort behov for videre objektiv dokumentasjon av virkegrad og velferdseffekt for mange av metodene. Det er erfart at noen brukere produserer slik dokumentasjon på egen hånd, uten at denne er offentliggjort. For å få et så helhetlig bilde av dagens situasjon, risiko og potensiale ved de ulike metodene som mulig, er det derfor tatt med dokumentert informasjon, presentasjoner fra møter og intervjuer. En SWOT (strengths, weaknesses, opportunities and threats)-analyse for hver enkelt metode viser at alle har en rekke styrker og muligheter, men også svakheter og trusler (hindringer man kan støte på hvis man søker å realisere foreliggende mulighet).

Prosjektets faglige rapport er ment som en veiledning om hva som kan anses som beste praksis for bruk av de ulike metodene slik situasjonen er i dag. Rapporten er også ment som et grunnlag for videre diskusjon rundt de ulike metodene; styrker og svakheter, forbedringspotensialer og eventuelt om man bør vurdere å bruke noen av metodene i mer eller mindre grad. Det er også stort behov for videre dokumentasjon som omtalt over.

Det finnes flere metoder for medikamentfri lusekontroll enn dem som er beskrevet i denne rapporten. Valg av metode ble gjort på grunnlag av hvor langt den har kommet i utvikling og kommersialisering.

Results achieved
Summary from the project’s final report
Medical-free methods for lice control can be divided into
a) medical-free methods with handling (MFMH);
b) medical-free methods without handling (MFMU);
c) preventive technological actions;
d) preventive biological actions;
e) Combination models for sea lice control, where more treatments are used together.

The assessments include scientific and empirical documentation, and each method is described in relation to the mechanism, the effect of the treatment and the effect on fish. From this, best practices and risk elements have been described. Where possible, the methods are also evaluated economically. The project has been implemented as a desktop study and interviews with both suppliers and users have been done. The project also includes combination models, and how sea lice control could relate to IPM (Integrated Pest Management) and the long experience that the agriculture sector possesses regarding pest management.

There are large variations between the methods regarding the degree of documentation. Some of the methods are little or not documented, and some use equipment that today have only one producer. Therefore, there is need for objective documentation of function and welfare effects for many of the methods. We have experienced that some users produce this documentation on their own, even though this information is not public available. In order to get a comprehensive picture of the current situation, the risks and potentials of the various methods, it is therefore included documented information, presentations from meetings and interviews. A SWOT analysis for each method shows that all has a number of strengths and opportunities, but also weaknesses and threats (obstacles that can be encountered if one seeks to realize the available opportunity). For this reason, the report will not conclude that some methods are better than others. It is pointed out that choice of method has to be evaluated based on a number of factors, such as the degree of problems, the ability to invest in the method, the size of the plant and its potential to handle the increased workload that some of the methods cause to function optimally.

The report is intended to be a best practice guide as the situation is today. The intention is also that the report can facilitate further discussions about the different methods; strengths and weaknesses, potentials for improvements and whether more focus should be put on some methods. There is a huge need for further documentation of many methods, as previously mentioned. Several medical-free methods were not described in this project. The choice of method was made on the basis of how far it has come in the development and commercialization.

Prosjektet må sees på som “et skritt på veien” mot medikamentfri forebygging og kontroll av lakselus. Arbeidet som er utført er basert på dagens (januar–mai 2017) status, og mange eller alle metodene er under kontinuerlig utvikling. Nytteverdien av arbeidet vil i første omgang være å bidra til økt oppmerksomhet om hva som må til for at de ulike metodene skal kunne fungere optimalt, både for næringen direkte men også for leverandørene av de ulike metodene.
  • Presentasjon: Beste praksis for medikamentfri lusekontroll (MEDFRI)
    Nofima. Mai 2017. Av Astrid Buran Holan m.fl. Av Astrid Buran Holan (Nofima), Bjarne Gjerde (Nofima), Atle Mortensen (Nofima), Mette W. Breiland (Nofima), Bjørn Roth (Nofima), Jelena Kolarevic (Nofima), Audun Iversen (Nofima), Øyvind Hansen (Nofima), Chris Noble (Nofima), Ingrid Lein, Bjarne Hatlen (Nofima), Lill-Heidi Johansen (Nofima), Øystein Hermansen (Nofima), Åsa Espmark (Nofima), Kristine Gismervik (Veterinærinstituttet), Herve Migaud (University of Sterling) og Andrew Davie (University of Sterling).
  • Sluttrapport: Beste praksis for medikamentfrie metoder for lakseluskontroll (MEDFRI)
    Nofima. Rapport 10/2017. 18. mai 2017. Av Astrid Buran Holan (Nofima), Bjørn Roth (Nofima), Mette S.W. Breiland (Nofima), Jelena Kolarevic (Nofima), Øyvind J. Hansen (Nofima), Audun Iversen (Nofima), Øystein Hermansen (Nofima), Bjarne Gjerde (Nofima), Bjarne Hatlen (Nofima), Atle Mortensen (Nofima), Ingrid Lein (Nofima), Lill-Heidi Johansen (Nofima), Chris Noble (Nofima), Kristine Gismervik (Veterinærinstituttet) og Åsa Maria Espmark (Nofima).
Lakselus er en av de største utfordringene for havbruksnæringen i dag. Det er en pågående utvikling av metoder for ikke-medikamentell bekjempelse av lakselus, inkludert bruk av rensefisk. Det er imidlertid behov for en helhetlig vurdering av eksisterende metoder, både enkeltvis og i kombinasjon, med hensyn til effektivitet mot lus, og ikke minst fiskevelferd. Denne vurderingen må inkludere både vitenskapelig og erfaringsbasert dokumentasjon. Med basis i denne gjennomgangen ønsker FHF at det utformes en enkel veiledning om hva som kan anses som beste praksis for bruk av de ulike metodene, alene men også i ulike kombinasjoner.
Å beskrive og evaluere aktuelle medikamentfrie tiltak for forebygging og kontroll av lakselus, og med dette anbefale beste praksis for bruk av de enkelte metodene.

Delmål
a. Å beskrive kritiske momenter for behandlingen (“hva kan gå galt”).
b. Å beskrive effekten på fisken, inkludert risiko for dødelighet etter behandling (vitenskapelig og/eller erfaringsbasert dokumentasjon).
c. Å evaluere eventuelle miljøpåvirkninger.
d. Å anslå kostnadene ved hver behandling (der det er mulig og hensiktsmessig).
e. Å utveksle erfaringer med Skottland.
Prosjektet skal komme næringen til nytte gjennom å
• gi kunnskap om de ulike metodene for ikke-medikamentell bekjempelse av lakselus
• gi kunnskap om beste praksis av de ulike metodene inkludert eventuelle miljøpåvirkninger, påvirkning på fisk og kostnader
• bidra til at næringen på en forsvarlig måte reduserer problemet med lakselus
Det er opprettet arbeidspakker (AP-er) for hver behandlingsmetode og en arbeidspakke som skal sammenfatte resultatene av hver behandlingsmetode. Sistnevnte gjennomføres ved at alle AP-ledere møtes til et arbeidsmøte (workshop) i medio mars 2017.

Hver behandlingsmetode mot lus skal vurderes etter følgende mal:
• beskrivelse av metoden og virkningsmekanismen
• effektiviteten av behandlingen (vitenskapelig og/eller erfaringsbasert dokumentasjon)
• påvirkning på fisken (fiskevelferd og fiskens ytelse (dødelighet, vekst, produksjonstap)
• eventuell miljøpåvirkning
• økonomi, gitt som kostnad med hver enkelt metode per kg produsert laks (der det er mulig)
• kritiske momenter i utøvelsen av metoden (med referanse til punktene ovenfor)
• kortfattet veiledning om beste praksis basert på disse vurderingene

Vurdering av de ulike metodene krever grundig kjennskap til både teknologiske, biologiske og økonomiske forhold ved de ulike metodene. Det vil derfor bli foretatt intervjuer av både leverandører og brukere (oppdrettere og serviceselskaper) for alle aktuelle metoder, slik at man får kvalitetssikret leverandørenes beregninger og kalkyler.

For hver av de studerte metodene vil det bli laget kalkyler som viser kostnad per behandling, og kostnad per produsert kilo for henholdsvis mye og lite luseutsatte lokaliteter.

Prosjektet skal koordineres med tilsvarende prosjekt i Skottland.
Det bli levert presentasjoner av prosjekt og resultater i egnede møter med næringen, som egnede FHF-samlinger og andre konferanser.

Foreløpige funn skal legges frem i åpent møte med havbruksnæringen tidlig i 2017.

For øvrig vil det bli utarbeidet:
• en presentasjon til bruk for næringen og andre interessenter
• resultatsammendrag i form av faktaark
keyboard_arrow_up