Prosjektnummer
900977
Program rensefisk: Stamfiskhold av rognkjeks
Sammendrag av resultater og konklusjoner fra prosjektets faglige sluttrapport
AP 1: Får oppdrettet stamfisk av rognkjeks riktig fôr?
Oppdrettsfôr til stamfisk er mye mer næringsrikt enn rognkjeksens naturlige føde. Man vet ikke om rognkjeksen kan karakteriseres som feilernært da man ikke kjenner til ernæringskrav. Det er et høyt næringsinnhold i egg i produksjon. Det brukes også næringsrike fôr til yngel og settefisk. Det er høy dødelighet tidlig og utvikling av katarakt hos rognkjeks. Videre forskning innen ernæring hos rognkjeks er nødvendig.
Oppdrettsfôr til stamfisk er mye mer næringsrikt enn rognkjeksens naturlige føde. Man vet ikke om rognkjeksen kan karakteriseres som feilernært da man ikke kjenner til ernæringskrav. Det er et høyt næringsinnhold i egg i produksjon. Det brukes også næringsrike fôr til yngel og settefisk. Det er høy dødelighet tidlig og utvikling av katarakt hos rognkjeks. Videre forskning innen ernæring hos rognkjeks er nødvendig.
AP 2.1: Miljø: Betydning av temperatur under sluttmodning
Hold av stamfisk på 10 °C i forkant av gyting så ut til å være gunstig i forhold til stimulering av gyting, og resulterte i at et større andel fisk ble gyteklar og ga større rognutbytte samlet sett fra gytegruppen sammenlignet med stamfisk holdt på 5 °C.
Betydningen av større eggdiameter ved 5 °C sammenlignet med 10 °C var usikker, men på andre marine arter har dette vært positivt. Det gir blant annet større larver med bedre overlevelse.
Hold av stamfisk på 10 °C i forkant av gyting så ut til å være gunstig i forhold til stimulering av gyting, og resulterte i at et større andel fisk ble gyteklar og ga større rognutbytte samlet sett fra gytegruppen sammenlignet med stamfisk holdt på 5 °C.
Betydningen av større eggdiameter ved 5 °C sammenlignet med 10 °C var usikker, men på andre marine arter har dette vært positivt. Det gir blant annet større larver med bedre overlevelse.
Dersom eggdiameter er et kvalitetskriteriterium kan derfor utvelgelse av stor stamfisk og vekststimulering av stamfiskrekrutter bidra til bedre egg- og larvekvalitet.
AP 2.2: Miljø: Lysstimulering av vekst hos stamfiskrekrutter
Kontinuerlig lys ga en vekststimulerende effekt på rognkjeks, men nærmere analyser av kjønnsavhengige data viste at dette var basert på hunnfiskens vekstrespons på lys. Hannfisken viste ingen slik vekstrespons på økende daglengde.
Uavhengig av lysregime flatet veksten til hunnfisken av ved ca. 600–800 g, mens hunnfisken opprettholdt en jevn vekst og var ved forsøksslutt ca. dobbelt så stor som hannfisken.
AP 2.2: Miljø: Lysstimulering av vekst hos stamfiskrekrutter
Kontinuerlig lys ga en vekststimulerende effekt på rognkjeks, men nærmere analyser av kjønnsavhengige data viste at dette var basert på hunnfiskens vekstrespons på lys. Hannfisken viste ingen slik vekstrespons på økende daglengde.
Uavhengig av lysregime flatet veksten til hunnfisken av ved ca. 600–800 g, mens hunnfisken opprettholdt en jevn vekst og var ved forsøksslutt ca. dobbelt så stor som hannfisken.
AP 3: Styring av gytetidspunkt hos rognkjeks
Det er tydeligere effekter av lysregime for hunnfisk enn hannfisk. Resultater kan tyde på at rognkjeksen trenger 6 måneder til å forberede seg til gyting. Kjønnsmodning og gyting er ikke styrt av lys alene, og at en ikke kjenner til alle bakenforliggende årsaker til kjønnsmodning hos rognkjeks. En faktor kan være størrelse en annen kan være temperatur. Dette bør undersøkes nærmere.
AP 4.1: Kartlegge om rognkjeks er porsjonsgyter eller ikke
Det er tydeligere effekter av lysregime for hunnfisk enn hannfisk. Resultater kan tyde på at rognkjeksen trenger 6 måneder til å forberede seg til gyting. Kjønnsmodning og gyting er ikke styrt av lys alene, og at en ikke kjenner til alle bakenforliggende årsaker til kjønnsmodning hos rognkjeks. En faktor kan være størrelse en annen kan være temperatur. Dette bør undersøkes nærmere.
AP 4.1: Kartlegge om rognkjeks er porsjonsgyter eller ikke
Så langt ser det ut til at rognkjeks gyter 1–2 porsjoner per sesong med relativt langt intervall mellom hver gyting.
AP 4.2: Utvikling av metodikk for stryking av rogn og melke
I regi av prosjektet utviklet en protokoll for stryking av rogn og melke, og befruktning. Denne er også oversatt til engelsk etter forespørsler fra Storbritannia.
AP 4.3: Uttesting av temperaturindusert sluttmodning
En rask temperaturøkning fra ca. 4,7 til 9,5 °C for gytemoden rognkjeks fremskynder gytingen med 1–2 dager og gir en noe mer synkron gyting. Men, denne temperaturøkningen kan ha negativ effekt på eggdiameter, befruktningsprosent og larvestørrelse ved klekking.
AP 4.4: Hormonindusert sluttmodning
Injeksjon med enkel dose Ovaprim© ga ingen effekt på volum melke, eller antall hanner som slapp melke. Flere tester, da med gjentatt og økt dose, er nødvendig for å forvente positivt resultat.
AP 4.5: Forhold som kan påvirke eggkvalitet
Basert på resultater fra forskjellige forsøk i prosjektet er det listet opp forhold som kan ha betydning for eggkvalitet og mulige konsekvenser.
AP 5.1: Metoder for separering av rogn før inkubering
AP 4.2: Utvikling av metodikk for stryking av rogn og melke
I regi av prosjektet utviklet en protokoll for stryking av rogn og melke, og befruktning. Denne er også oversatt til engelsk etter forespørsler fra Storbritannia.
AP 4.3: Uttesting av temperaturindusert sluttmodning
En rask temperaturøkning fra ca. 4,7 til 9,5 °C for gytemoden rognkjeks fremskynder gytingen med 1–2 dager og gir en noe mer synkron gyting. Men, denne temperaturøkningen kan ha negativ effekt på eggdiameter, befruktningsprosent og larvestørrelse ved klekking.
AP 4.4: Hormonindusert sluttmodning
Injeksjon med enkel dose Ovaprim© ga ingen effekt på volum melke, eller antall hanner som slapp melke. Flere tester, da med gjentatt og økt dose, er nødvendig for å forvente positivt resultat.
AP 4.5: Forhold som kan påvirke eggkvalitet
Basert på resultater fra forskjellige forsøk i prosjektet er det listet opp forhold som kan ha betydning for eggkvalitet og mulige konsekvenser.
AP 5.1: Metoder for separering av rogn før inkubering
Det er ikke funnet gode metoder for separering av rogn før inkubering.
AP 5.2: Konservering av melke
Spermier fra dissekert gonade gir bedre befruktning enn spermier fra strøket melke. Det var forskjell i befruktningsevne mellom hannfisk. Fortynnet melke fra rognkall kan lagres i minimum 14 dager i kjøleskap uten at befrukningsevnen reduseres.
AP 5.3: Hvordan befrukte? Hvor mye melke?
Melke fra rognkall egner seg godt til cryopreservering (nedfrysing), spermiene er svært vital og gir høy befruktning selv ved lave tettheter.
Spermier fra dissekert gonade gir bedre befruktning enn spermier fra strøket melke. Det var forskjell i befruktningsevne mellom hannfisk. Fortynnet melke fra rognkall kan lagres i minimum 14 dager i kjøleskap uten at befrukningsevnen reduseres.
AP 5.3: Hvordan befrukte? Hvor mye melke?
Melke fra rognkall egner seg godt til cryopreservering (nedfrysing), spermiene er svært vital og gir høy befruktning selv ved lave tettheter.
AP 5.4: Temparaturprotokoll for inkubering av rognkjeksegg
Inkuberingstemperatur spiller en viktig rolle for egg- og larvekvalitet hos rognkjeks. Det anbefales et gradvis justert temperaturregime for inkubering av egg fra rognkjeks hvor en starter med lav temperatur (4–5 °C) de første dagene og deretter en gradvis økning til 10 °C over ca. 2–3 dager.
Inkuberingstemperatur spiller en viktig rolle for egg- og larvekvalitet hos rognkjeks. Det anbefales et gradvis justert temperaturregime for inkubering av egg fra rognkjeks hvor en starter med lav temperatur (4–5 °C) de første dagene og deretter en gradvis økning til 10 °C over ca. 2–3 dager.
AP 5.5: Protokoll for inkubering av rognkjeksegg
Det er gitt et forslag til praktisk protokoll for inkubering av rognkjeksrogn.
Det er gitt et forslag til praktisk protokoll for inkubering av rognkjeksrogn.
AP 6: Kunnskapsgrunnlag for avlsarbeid
Viktige egenskaper knyttet til lusespising hos rognkjeks varierer mellom forskjellige familiegrupper. Dette gir grunnlag for genetisk seleksjon og systematisk avl på egenskaper knyttet til spiseadferd for kontinuerlig forbedring av avlusningskapasiteten hos rognkjeks.
Det var klare forskjeller i viktige egenskaper mellom de ni familiegruppene, hvor spesielt familie 2 og 5 fremhever seg. Familie 5 hadde en sterk preferanse for laksefôr og lite eller ingen lakselus i magen. Det var også relativt høy dødelighet i denne familiegruppen. Familie 2 var karakterisert med best vekst (til tross for ingen fôring av rognkjeks), størst variasjon i fødevalg, stor preferanse på lus og høy avlusingskapasitet (15 % av fisken med lus i magen) ved svært lavt lusepåslag (0 modne hunnlus og mindre enn 0,05 pre-adulte lus) ved siste måling. Avlusningseffektiviteten gjorde seg også utslag i stor nettoreduksjon av lus (over 80 %) i merd 3 og 8 hvor familie 2 var representert. Det var ingen slik nettoeffekt i merd 1, 2 og 9, men ca. 56 % nettoeffekt i merd 4, 5 og 6.
Næringen bør i felleskap organisere seg rundt avlsprosjekter på rognkjeks der flere avlsmål legges inn. Viktigst er sannsynligvis lusespising og sykdomsresistens. Stamfiskrekrutter fra slike prosjekt bør fordeles til stamfiskanlegg som kan sikre rogn til yngelproduksjon fra avlet rognkjeks.
Det er et mål om å kun bruke oppdrettet rensefisk og ikke være avhengig av villfanget. Kunnskap om en stabil og forutsigbar produksjon av rognkjeks er da helt avgjørende.
Prosjektet har levert en praktisk protokoll for inkubering av rognkjeksrogn som er nyttig for næringen.
Det gjenstår mye arbeid i å kartlegge ernæringskrav både for stamfisk, yngel og påvekst av rognkjeks.
Prosjektet ga også grunnlag og anbefaling om å fortsette arbeidet med avl på rognkjeks. Det er vist at det er forskjeller i adferd mellom ulike familier.
-
Universitetet i Tromsø (UiT) and Akvaplan-niva AS. September 2016. By Mathias Danielsen (UiT), Ane Vigdisdatter Nytrø (Akvaplan-niva), Thor Arne Hangstad (Akvaplan-niva), Inger-Britt Falk-Petersen (UiT), Albert Kjartansson Imsland (Akvaplan-niva) and Thor Magne Jonassen (Akvaplan-niva).
-
Notat: Protokoll for produksjon og transport av rogn og melke fra rognkjeks
Nofima. 9. november 2015. Av Ingrid Lein.
-
Rapport: Får oppdrettet stamfisk av rognkjeks riktig fôr?
Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES). Mai 2015. Av Kristin Hamre.
-
Rapport: Mulighet for genetisk forbedring av avlusningskapasiteten hos rognkjeks
Akvaplan-niva AS. Rapport 6838-1. Av Albert K. Imsland (Akvaplan-niva), Patrick Reynolds (GIFAS), Gerhard Eliassen (Gildeskål Forskningsstasjon AS (GIFAS)), Thor Arne Hangstad (Akvaplan-niva), Ólöf D. B. Jónsdóttir (Akvaplan-niva), Per-Arne Emaus (Akvaplan-niva), Ane V. Nytrø (Akvaplan-niva) og Thor Magne Jonassen (Akvaplan-niva).
-
Rapport: Sammenstilling av seks produksjonsanlegg for Rognkjeks, 2015
Akvaplan-niva og Nofima. Januar 2016. Av Ingrid Lein (Nofima) og Thor M. Jonassen (Akvaplan-niva).
-
Sluttrapport: Stamfiskhold og eggproduksjon av rognkjeks
Akvaplan-niva AS, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) og Nofima AS. Akvaplan-niva-rapport 6838–1. 1. september 2016. Av Thor Jonassen (Akvaplan-niva), Ane Nytrø (Akvaplan-niva), Thor Arne Hangstad (Akvaplan-niva), Armand Moe Nes (Akvaplan-niva), Ólöf D. B. Jónsdóttir (Akvaplan-niva), Albert Imsland (Akvaplan-niva), Ingrid Lein (Nofima), Kristin Hamre (NIFES), Mathias Danielsen (Universitetet i Tromsø), Inger- Britt Falk-Petersen (Universitetet i Tromsø), Patrick Reynolds (Gildeskål Forskningsstasjon AS (GIFAS)) og Gerhard Eliassen (GIFAS).
Problemene med lakselus, og resistens mot kjemiske lusemiddel har vært et økende problem for norsk laksenæring de senere årene. Interessen for bruk av rensefisk for å kontrollere forekomsten av lakselus har derfor økt tilsvarende. Fangst av vill rensefisk representerer både en trussel mot ville bestander, og representerer smittefare. Det er derfor behov for å utvikle effektive metoder for oppdrett av rensefisk.
Interessen for å bruke rognkjeks som rensefisk har økt sterkt de siste par årene, hovedsakelig fordi de første livsstadiene er enklere å kontrollere enn hos andre rensefiskarter. Det har imidlertid vist seg at stamfiskhold og produksjon av rogn og melke kan være utfordrende.
Prosjektet vil bli gjennomført som et samarbeid mellom Akvaplan-niva, Nofima og NIFES, og dekker stamfiskhold og rognproduksjon. Forskere ved de to institusjonene har lang erfaring med utvikling av produksjonsmetoder for nye marine arter i oppdrett. Dette omfatter arter som kveite, torsk, piggvar, sea bass og sea bream.
Interessen for å bruke rognkjeks som rensefisk har økt sterkt de siste par årene, hovedsakelig fordi de første livsstadiene er enklere å kontrollere enn hos andre rensefiskarter. Det har imidlertid vist seg at stamfiskhold og produksjon av rogn og melke kan være utfordrende.
Prosjektet vil bli gjennomført som et samarbeid mellom Akvaplan-niva, Nofima og NIFES, og dekker stamfiskhold og rognproduksjon. Forskere ved de to institusjonene har lang erfaring med utvikling av produksjonsmetoder for nye marine arter i oppdrett. Dette omfatter arter som kveite, torsk, piggvar, sea bass og sea bream.
Å utvikle kunnskap for en stabil og forutsigbar produksjon av rognkjeks til bruk i avlusning av laks.
Delmål
• Å kartlegge næringsinnhold i rogn fra villfanget og oppdrettet rognkjeks som første trinn i utvikling av stamfiskfôr til rognkjeks.
Delmål
• Å kartlegge næringsinnhold i rogn fra villfanget og oppdrettet rognkjeks som første trinn i utvikling av stamfiskfôr til rognkjeks.
• Å kartlegge miljøkrav hos stamfisk, inkludert betydningen av gytetemperatur, samt klarlegge om lys kan brukes til å øke tilveksten hos stamfiskrekrutter.
• Å klarlegge, gjennom lysstyring av stamfisk, om gytesesongen hos rognkjeks kan forskyves inntil 6 måneder fra normal gyteperiode ved hjelp av fotoperiodemanipulering.
• Å utvikle metoder for kontrollert gyting gjennom å kartlegge om rognkjeks er porsjonsgyter eller ikke, utvikle en metodikk for stryking av rogn og melke, testing av hormonindusert sluttmodning, samt testing av temperaturindusert sluttmodning.
• Å utvikle metoder for kontrollert gyting gjennom å kartlegge om rognkjeks er porsjonsgyter eller ikke, utvikle en metodikk for stryking av rogn og melke, testing av hormonindusert sluttmodning, samt testing av temperaturindusert sluttmodning.
• Å utvikle metodikk for separering av egg før inkubering. Dette for å forenkle inkubering og desinfisering, og dermed øke utbyttet av rogn i form av overlevelse på rogn.
• Å utvikle metodikk for konservering av melke, enten kjølelagring eller fryselagring for å sikre tilgang på melke av god kvalitet når det er tilgang på rogn.
• Å utvikle protokoll for befruktning av rogn for å oppnå best mulig befruktning og overlevelse av rogna.
• Å utvikle protokoller for temperturregimer for inkubering av rogn som gir best overlevelse i rognfasen, og normal utvikling og overlevelse av larver etter klekking.
• Å utvikle metode for registrering av egenskapen lusespising og sammenligne hvor effektivt rognkjeks med forskjellig genetisk bakgrunn spiser lus. Dette som grunnlag for et eventuelt seleksjonsprogram.
• Å utvikle metodikk for konservering av melke, enten kjølelagring eller fryselagring for å sikre tilgang på melke av god kvalitet når det er tilgang på rogn.
• Å utvikle protokoll for befruktning av rogn for å oppnå best mulig befruktning og overlevelse av rogna.
• Å utvikle protokoller for temperturregimer for inkubering av rogn som gir best overlevelse i rognfasen, og normal utvikling og overlevelse av larver etter klekking.
• Å utvikle metode for registrering av egenskapen lusespising og sammenligne hvor effektivt rognkjeks med forskjellig genetisk bakgrunn spiser lus. Dette som grunnlag for et eventuelt seleksjonsprogram.
Laksenæringen bruker i dag store beløp på avlusing av laks i merd. I tillegg får laksen vekststagnasjon etter kjemisk behandling. Stabil tilgang på oppdrettet rognkjeks vil gi færre kjemiske avlusinger. En måloppnåelse vil bety at rognkjeks kan produseres på en mer kostnadseffektiv og forutsigbar måte. Dette vil gi økt lønnsomhet for produsentene av rognkjeks i første omgang, blant annet gjennom gjenbruk av stamfisk, produksjon over større deler av året, og større utbytte av rogn og melke. En mer effektiv produksjon av rognkjeksyngel vil også komme laksenæringen til gode gjennom bedre biosikkerhet og omdømme gjennom bruk av oppdrettet rognkjeks i stedet for villfanget rognkjeks.
Prosjektperioden er på 2,5 år og prosjektet skal avklare problemstillinger knyttet til følgende arbeidspakker (AP):
AP 1: Ernæringskrav
Hovedutøver: NIFES
Gjennomføring: Jan. 2015–sept. 2015.
AP 2: Miljøkrav
AP 2.1: Betydning av temperatur under sluttmodning
AP 2: Miljøkrav
AP 2.1: Betydning av temperatur under sluttmodning
Hovedutøver: Akvaplan-niva
Gjennomføring: Jan. 2015–sept. 2015.
AP 2.2: Lysstimulering av vekst hos stamfiskrekrutter
Hovedutøver: Akvaplan-niva
Gjennomføring: Jan. 2014–sept. 2015.
AP 3: Lysstyring av stamfisk
Hovedutøver: Akvaplan-niva
Gjennomføring: Jan. 2014–juni 2015.
AP 4: Kontrollert gyting hos rognkjeks
AP 4.1: Kartlegge om rognkjeks er porsjonsgyter eller ikke
Hovedutøver: Nofima
Gjennomføring: April 2014–sept. 2014.
AP 4.2: Utvikling av metodikk for stryking av rogn og melke
Hovedutøver: Nofima
Gjennomføring: Jan. 2014–juni 2014 og jan. 2015–juni 2015.
AP 4.3: Uttesting av temperaturindusert sluttmodning
Hovedutøver: Akvaplan-niva
Gjennomføring: Jan. 2015–sept. 2015.
AP 4.4: Hormonindusert sluttmodning
Hovedutøver: Nofima
Gjennomføring: Jan. 2015–juni 2015.
Hovedutøver: Nofima
Gjennomføring: April 2014–sept. 2014.
AP 4.2: Utvikling av metodikk for stryking av rogn og melke
Hovedutøver: Nofima
Gjennomføring: Jan. 2014–juni 2014 og jan. 2015–juni 2015.
AP 4.3: Uttesting av temperaturindusert sluttmodning
Hovedutøver: Akvaplan-niva
Gjennomføring: Jan. 2015–sept. 2015.
AP 4.4: Hormonindusert sluttmodning
Hovedutøver: Nofima
Gjennomføring: Jan. 2015–juni 2015.
AP 5: Protokoller for befruktning og inkubering
AP 5.1: Metoder for separering av rogn før inkubering
Hovedutøver: Nofima
Gjennomføring: Jan. 2014–juni 2014 og okt. 2014–juni 2015.
AP 5.2: Konservering av melke
Hovedutøver: Nofima
Gjennomføring: Jan. 2014–juni 2014 og okt. 2014–juni 2015.
AP 5.3: Hvordan befrukte? Hvor mye melke?
Hovedutøver: Nofima
Gjennomføring: Jan. 2014–juni 2014 og okt. 2014–juni 2015.
AP 5.4: Inkuberingsprotokoller: Optimalisering temperatur og miljø
Hovedutøver: Akvaplan-niva
Gjennomføring: Jan. 2015–sept. 2015.
AP 6: Kunnskapsgrunnlag for avlsarbeid
AP 6.1: Fordøyelsesstudier
Hovedutøver: Akvaplan-niva
Gjennomføring: Jani 2014–des. 2014.
AP 6.2: Testing på laks
Hovedutøver: Akvaplan-niva
Gjennomføring: Jan. 2015–juni 2016.
Hovedutøver: Nofima
Gjennomføring: Jan. 2014–juni 2014 og okt. 2014–juni 2015.
AP 5.2: Konservering av melke
Hovedutøver: Nofima
Gjennomføring: Jan. 2014–juni 2014 og okt. 2014–juni 2015.
AP 5.3: Hvordan befrukte? Hvor mye melke?
Hovedutøver: Nofima
Gjennomføring: Jan. 2014–juni 2014 og okt. 2014–juni 2015.
AP 5.4: Inkuberingsprotokoller: Optimalisering temperatur og miljø
Hovedutøver: Akvaplan-niva
Gjennomføring: Jan. 2015–sept. 2015.
AP 6: Kunnskapsgrunnlag for avlsarbeid
AP 6.1: Fordøyelsesstudier
Hovedutøver: Akvaplan-niva
Gjennomføring: Jani 2014–des. 2014.
AP 6.2: Testing på laks
Hovedutøver: Akvaplan-niva
Gjennomføring: Jan. 2015–juni 2016.
AP 7: Koordinering
Ansvarlig: Akvaplan-niva
Gjennomføring: Jan. 2014–juni 2016.
Det kan i første år være aktuelt at Nofima utfører en del av sine aktiviteter hos Troms Marin Yngel (TMY) eller Fjord Forsk Sogn fordi disse aktørene allerede har stamfisk. Nofima vil starte innsamling av stamfisk vinteren 2014. Mye av forsøksaktiviteten på rogn og rognbehandling vil foregå i liten skala for å kunne teste ulike behandlinger med tilstrekkelig antall replikater innen det relativt begrensede budsjettet. Aktiviteten ved Akvaplan-niva bygger på tidligere praktisk erfaring med denne arten, mens mye av aktiviteten som Nofima har ansvar for bygger på erfaringer og kunnskap fra prosjektet “Produksjon av berggylt (LeppeProd)” (FHF-prosjekt 900554) som avsluttes primo 2014, og hvor det har vært flere tilsvarende problemstillinger.
Gjennomføring: Jan. 2014–juni 2016.
Det kan i første år være aktuelt at Nofima utfører en del av sine aktiviteter hos Troms Marin Yngel (TMY) eller Fjord Forsk Sogn fordi disse aktørene allerede har stamfisk. Nofima vil starte innsamling av stamfisk vinteren 2014. Mye av forsøksaktiviteten på rogn og rognbehandling vil foregå i liten skala for å kunne teste ulike behandlinger med tilstrekkelig antall replikater innen det relativt begrensede budsjettet. Aktiviteten ved Akvaplan-niva bygger på tidligere praktisk erfaring med denne arten, mens mye av aktiviteten som Nofima har ansvar for bygger på erfaringer og kunnskap fra prosjektet “Produksjon av berggylt (LeppeProd)” (FHF-prosjekt 900554) som avsluttes primo 2014, og hvor det har vært flere tilsvarende problemstillinger.
Akvaplan-niva og Nofima deltar som FoU-aktører. NIFES, TMY og Fjord Forsk Sogn deltar som partnere i prosjektet. Akvaplan-niva vil ha ansvar for arbeidspakkene AP 1, 2, 3, 6 og 7 mens Nofima vil være ansvarlig for AP 4 og 5. Det vil bli noe overlappende aktivitet på arbeidspakke 2, 4 og 7. Akvaplan-niva har praktisk erfaring med oppdrett av rognkjeks, og har tidligere også arbeidet med torsk, kveite og steinbit. Akvaplan-niva vil ha hovedansvar for aktivitet på rognkjeks i laksemerder, grunnlag for avlsarbeid og lysstyring av stamfisk. NIFES vil ha ansvar for stamfiskernæring. Nofima har erfaring med reproduksjon på flere marine arter som kveite, torsk, piggvar, sea bream og sea bass, og vil konsentrere seg om aktivitet på stryking av rogn og melke, befruktning, fjerning av limlag samt synkronisering av gyting.
I prosjektperioden vil styringsgruppen informeres fortløpende om resultater. Resultater vil presenteres for rognkjeksoppdrettere, oppdrettsindustri og FHF. Fagsamlinger vil bli holdt ca. hvert halvår.
Resultater presenteres i henhold til FHFs retningslinjer, og resultater vil kunne publiseres i vitenskapelige- og populærvitenskapelige tidsskrift. Presentasjon av resultater vil også kunne presenteres på aktuelle arbeidsmøter (workshops) og rensefisksamlinger, samt nasjonale og internasjonale møter og konferanser.
Resultatene samles også i en sluttrapport som kan brukes som kunnskapsbase for rognkjeksoppdrettere.
Resultater presenteres i henhold til FHFs retningslinjer, og resultater vil kunne publiseres i vitenskapelige- og populærvitenskapelige tidsskrift. Presentasjon av resultater vil også kunne presenteres på aktuelle arbeidsmøter (workshops) og rensefisksamlinger, samt nasjonale og internasjonale møter og konferanser.
Resultatene samles også i en sluttrapport som kan brukes som kunnskapsbase for rognkjeksoppdrettere.
-
Sluttrapport: Stamfiskhold og eggproduksjon av rognkjeks
Akvaplan-niva AS, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) og Nofima AS. Akvaplan-niva-rapport 6838–1. 1. september 2016. Av Thor Jonassen (Akvaplan-niva), Ane Nytrø (Akvaplan-niva), Thor Arne Hangstad (Akvaplan-niva), Armand Moe Nes (Akvaplan-niva), Ólöf D. B. Jónsdóttir (Akvaplan-niva), Albert Imsland (Akvaplan-niva), Ingrid Lein (Nofima), Kristin Hamre (NIFES), Mathias Danielsen (Universitetet i Tromsø), Inger- Britt Falk-Petersen (Universitetet i Tromsø), Patrick Reynolds (Gildeskål Forskningsstasjon AS (GIFAS)) og Gerhard Eliassen (GIFAS).