Prosjektnummer
900978
Program rensefisk: Adferd og artssamspill i laksemerder
• Hverken berggylt, bergnebb eller grønngylt tålte direkte overføring til ferskvann med påfølgende 2 timers opphold i ferskvannet (S < 0,5; T ~ 12 ºC). For rognkjeks var resultatene ikke entydige.
• Alle de undersøkte leppefiskartene tålte 2 timers gradvis reduksjon i saltholdighet med påfølgende 2 timers opphold i lavsaltholdighetsvann (S = 2,4–3,00/00; T ~ 12 ºC), men fiskene ble stresset og fikk redusert konsentrasjon av ioner i blodplasma. (Denne behandlingen ble ikke testet på rognkjeks.)
• Alle de undersøkte rensefiskartene tålte et 20 minutters opphold i hydrogenperoksidløsning (c = 1 500 ppm aktiv substans; T ~ 12 ºC), men fiskene ble stresset og viste tegn på aversjon og irritasjon.
• Alle de undersøkte leppefiskartene tålte 2 timers gradvis reduksjon i saltholdighet med påfølgende 2 timers opphold i lavsaltholdighetsvann (S = 2,4–3,00/00; T ~ 12 ºC), men fiskene ble stresset og fikk redusert konsentrasjon av ioner i blodplasma. (Denne behandlingen ble ikke testet på rognkjeks.)
• Alle de undersøkte rensefiskartene tålte et 20 minutters opphold i hydrogenperoksidløsning (c = 1 500 ppm aktiv substans; T ~ 12 ºC), men fiskene ble stresset og viste tegn på aversjon og irritasjon.
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Rensefisk er lakseoppdretternes viktigste, ikke-medikamentelle hjelpemiddel i kampen mot lakselus. Det brukes ofte flere arter rensefisk i kombinasjon, men det er lite kjent om adferd og artssamspill kan påvirke effekten av lusebeiting i merd.
I dette forsøket ble kombinasjoner av rensefiskartene berggylt, bergnebb, grønngylt og rognkjeks testet i kombinasjoner. Adferd ble undersøkt ved bruk av kamera og antenner til posisjonsregistrering for PIT-merket rensefisk. Lus ble talt i alle merder ukentlig. Forsøket ble avsluttet etter tre uker pga. sykdomsutbrudd på laksen, men man kunne likevel se tydelig effekt av rensefisken på antall lus sammenlignet med kontrollgrupper. Kombinasjoner med berggylt + bergnebb og berggylt + grønngylt var mest effektive for å redusere lusetallene, men leppefiskene fungerte også bra når de ikke var i kombinasjon med andre.
Rognkjeks gav mindre effekt i kombinasjoner med leppefisk og fungerte dårlig når den ble brukt som eneste rensefiskarten. Dette kan relateres til at det ble observert tydelige forskjeller i dybdeatferd; leppefiskene benyttet et større dybdespenn, mens rognkjeksen ble hovedsakelig registrert i overflaten. Dette kan skyldes høy vanntemperatur og mye maneter i sjøen som rognkjeksen ble observert beitende på. Det er derfor sannsynlig at rognkjeksen har en annen dybdepreferanse og bedre effekt på lusetall under andre miljøbetingelser.
Selv om forsøkene demonstrerer at kombinasjoner av ulike leppefiskarter tyder på å gi en god effekt og fungerer fint sammen, er det fortsatt behov for bedre forståelse av sesongmessige variasjoner i adferd og lusebeiting for å få en optimal utnyttelse av rensefisk og en rett kombinasjon av artene gjennom hele året.
Utbrudd av amøbegjellesykdom (AGD) på laksen i merdforsøkene gav utfordringer angående rensefiskenes toleranse for de vanlige behandlingene som blir brukt mot AGD hos laks, ferskvann og hydrogenperoksid.
Hovedfunnene i forsøkene med de to behandlingsmetodene på rognkjeks, berggylt, grønngylt og bergnebb var at verken berggylt, bergnebb eller grønngylt kan settes direkte i ferskvann, men de tålte 2 timers opphold i tilnærmet ferskvann ved gradvis tilvenning til ferskvann. Alle de undersøkte artene klarte 20 minutters opphold i hydrogenperoksidløsning (1500 ppm).
Rensefisk er lakseoppdretternes viktigste, ikke-medikamentelle hjelpemiddel i kampen mot lakselus. Det brukes ofte flere arter rensefisk i kombinasjon, men det er lite kjent om adferd og artssamspill kan påvirke effekten av lusebeiting i merd.
I dette forsøket ble kombinasjoner av rensefiskartene berggylt, bergnebb, grønngylt og rognkjeks testet i kombinasjoner. Adferd ble undersøkt ved bruk av kamera og antenner til posisjonsregistrering for PIT-merket rensefisk. Lus ble talt i alle merder ukentlig. Forsøket ble avsluttet etter tre uker pga. sykdomsutbrudd på laksen, men man kunne likevel se tydelig effekt av rensefisken på antall lus sammenlignet med kontrollgrupper. Kombinasjoner med berggylt + bergnebb og berggylt + grønngylt var mest effektive for å redusere lusetallene, men leppefiskene fungerte også bra når de ikke var i kombinasjon med andre.
Rognkjeks gav mindre effekt i kombinasjoner med leppefisk og fungerte dårlig når den ble brukt som eneste rensefiskarten. Dette kan relateres til at det ble observert tydelige forskjeller i dybdeatferd; leppefiskene benyttet et større dybdespenn, mens rognkjeksen ble hovedsakelig registrert i overflaten. Dette kan skyldes høy vanntemperatur og mye maneter i sjøen som rognkjeksen ble observert beitende på. Det er derfor sannsynlig at rognkjeksen har en annen dybdepreferanse og bedre effekt på lusetall under andre miljøbetingelser.
Selv om forsøkene demonstrerer at kombinasjoner av ulike leppefiskarter tyder på å gi en god effekt og fungerer fint sammen, er det fortsatt behov for bedre forståelse av sesongmessige variasjoner i adferd og lusebeiting for å få en optimal utnyttelse av rensefisk og en rett kombinasjon av artene gjennom hele året.
Utbrudd av amøbegjellesykdom (AGD) på laksen i merdforsøkene gav utfordringer angående rensefiskenes toleranse for de vanlige behandlingene som blir brukt mot AGD hos laks, ferskvann og hydrogenperoksid.
Hovedfunnene i forsøkene med de to behandlingsmetodene på rognkjeks, berggylt, grønngylt og bergnebb var at verken berggylt, bergnebb eller grønngylt kan settes direkte i ferskvann, men de tålte 2 timers opphold i tilnærmet ferskvann ved gradvis tilvenning til ferskvann. Alle de undersøkte artene klarte 20 minutters opphold i hydrogenperoksidløsning (1500 ppm).
Forsøket viste effekt av rensefisk mot lus. Det er mulig å kombinere noen arter sammen, da dette kan gi god effekt. Sannsynligvis var temperaturen høy for at rognkjeksen hadde god effekt.
Man bør unngå å utsette rensefisk for direkte behandling med hydrogenperoksyd og ferskvann.
Man bør unngå å utsette rensefisk for direkte behandling med hydrogenperoksyd og ferskvann.
-
Rapport: Program rensefisk: Atferd og artssamspill i laksemerder
Havforskningsinstituttet. Rapport nr. 24-2016. Delrapport til FHF-prosjekt 900978. Juni 2016. Av Anne Berit Skiftesvik, Reidun Bjelland, Caroline Durif og Ruth Berit Hjellum.
-
Rapport: Velferd rensfisk i merd: Overlevelse relatert til utsettsmetode.
Møreforsking/Høgskolen i Ålesund. Rapport MA 15-04. 10. mars 2015. Av Astrid K. Woll, Stein Eric Solevåg og Grete Hansen Aas.
-
Sluttrapport: Program rensefisk: Adferd og artssamspill i laksemerder
Havforskningsinstituttet. Nr. 33-2018. 4. september 2018. Av Anne Berit Skiftesvik, Reidun Bjelland, Caroline Durif, Lene Moltumyr, Ruth Berit Hjellum og Kim Tallaksen Halvorsen.
Rensefisk er lakseoppdretternes viktigste, ikke-medikamentelle verktøy i kampen mot lakselus. Selv om det pågår mange prosjekter om rensefisk, har man ikke nok kunnskap om rensefiskens funksjon og skjebne i merdene.
Det er også lite kjent hvordan adferd og artsamspill påvirker effekten av lusebeiting i merd, og hvordan er samspillet mellom ulike arter rensefisk er i en merd.
Laks er en predator i sitt naturlige miljø. Det er et stort uregistrert svinn av rensefisk i laksemerder, og predasjon fra laks kan være en av årsakene.
Det er også lite kjent hvordan adferd og artsamspill påvirker effekten av lusebeiting i merd, og hvordan er samspillet mellom ulike arter rensefisk er i en merd.
Laks er en predator i sitt naturlige miljø. Det er et stort uregistrert svinn av rensefisk i laksemerder, og predasjon fra laks kan være en av årsakene.
• Å få kunnskap om rensefiskens dynamikk og innbyrdes påvirkning i en merdsituasjon, og om denne eventuelt kan påvirke deres arbeid som luseplukkere.
• Å få kunnskap om eventuell predasjon på rensefisk, hvilke situasjoner den oppstår, og komme med forslag til tiltak for å redusere predasjon dersom den finnes.
• Å få kunnskap om eventuell predasjon på rensefisk, hvilke situasjoner den oppstår, og komme med forslag til tiltak for å redusere predasjon dersom den finnes.
Det forventes at prosjektet kan bidra til bedre avlusing samt redusert svinn av rensefisk i laksemerdene.
1. Adferd
a. Kartlegge rensefiskadferd ved utsett i merd og anbefale prosedyre ved utsett.
Ansvarlig: Møreforsking
a. Kartlegge rensefiskadferd ved utsett i merd og anbefale prosedyre ved utsett.
Ansvarlig: Møreforsking
En del av denne problemstillingen arbeides det allerede med i et pågående prosjekt (se nedenfor).
I merd er det vanskelig å vurdere velferd og stressnivå for leppefisken. Beiteeffektiviteten vises gjennom lusetelling, men mer spesifikk overvåking av rensefisken krever andre metoder i tillegg. Hvor befinner bl.a. rensefisken seg når det gjelder skjul og laks?
Møreforsking er prosjektleder og SalMar Organic prosjekteier i det brukerstyrte regionalt forskninsråds (RFF)-prosjektet “Velferd rensefisk i merd” (ES504650–227393). I prosjektet kombineres ulike metoder for å vurdere fiskens velferd i merden. Prosjektet startet i mars 2013 og skal avsluttes i mars 2015. Sommeren 2013 ble bergnebb og grønngylt merket med VIE (Visible Implant Elastomer)-tags av ulik farge. Dette for å skille mellom utsett tidspunkt, samt mellom bergnebb satt ut direkte i “ringen” og fisk satt ut ved notveggen. “Ringen” er en nyutviklet rensestasjon som består av en flytering med 12 m omkrets hvor 20 tareremser à 10 m er festet. Ved bruk av videokamera er rensefiskens adferd og posisjon ved notvegg og rensestasjon foretatt. Høsten 2013 har levende, tilsynelatende frisk merket fisk som er kommet opp med lift-up, satt ut igjen. Død merket fisk er frosset ned umiddelbart og senere bearbeidet i lab (lengde, vekt, kjønn, modning).
I dette prosjektet vil Møreforsking bygge på erfaringene i det pågående RFF-prosjektet. Høgskolen i Ålesund vil bli tatt inn som en underleverandør til Møreforsking, slik det er gjort i RFF-prosjektet. Følgende to arbeidspakker vil bli vektlagt, arbeidspakker som også gjennomføres i det pågående RFF-prosjektet og som vil bli utvidet. Resultater og erfaringer fra utsett i merd, vil bli rapportert i FHF sine nyhetsbrev. Resultatene vil gså bli rapportert som beskrevet i RFF-prosjektet.
Møreforsking er prosjektleder og SalMar Organic prosjekteier i det brukerstyrte regionalt forskninsråds (RFF)-prosjektet “Velferd rensefisk i merd” (ES504650–227393). I prosjektet kombineres ulike metoder for å vurdere fiskens velferd i merden. Prosjektet startet i mars 2013 og skal avsluttes i mars 2015. Sommeren 2013 ble bergnebb og grønngylt merket med VIE (Visible Implant Elastomer)-tags av ulik farge. Dette for å skille mellom utsett tidspunkt, samt mellom bergnebb satt ut direkte i “ringen” og fisk satt ut ved notveggen. “Ringen” er en nyutviklet rensestasjon som består av en flytering med 12 m omkrets hvor 20 tareremser à 10 m er festet. Ved bruk av videokamera er rensefiskens adferd og posisjon ved notvegg og rensestasjon foretatt. Høsten 2013 har levende, tilsynelatende frisk merket fisk som er kommet opp med lift-up, satt ut igjen. Død merket fisk er frosset ned umiddelbart og senere bearbeidet i lab (lengde, vekt, kjønn, modning).
I dette prosjektet vil Møreforsking bygge på erfaringene i det pågående RFF-prosjektet. Høgskolen i Ålesund vil bli tatt inn som en underleverandør til Møreforsking, slik det er gjort i RFF-prosjektet. Følgende to arbeidspakker vil bli vektlagt, arbeidspakker som også gjennomføres i det pågående RFF-prosjektet og som vil bli utvidet. Resultater og erfaringer fra utsett i merd, vil bli rapportert i FHF sine nyhetsbrev. Resultatene vil gså bli rapportert som beskrevet i RFF-prosjektet.
Løsningsforslag til a)
Ved utsett i merd:
Forsøk vil bli foretatt ved SalMar Organic sine forsøkslokaliteter.
• Forbedre metode i fasen overføring fra fisker til merd, for å unngå stress, bl.a. ved trengsel i brønnen ved opphoving av fisken.
• Utprøving av ulike former for “tareballer” plassert over lift-up for å unngå at rensefisken går til bunns ved utsett, og deretter blir dratt med opp i lift-up.
• Ulike arter, grønngylt og bergnebb. Prøve ulike skjul ved utsett i merd. Foretrekker de ulike artene ulike skjul, og ulike dybder?
Ved utsett i merd:
Forsøk vil bli foretatt ved SalMar Organic sine forsøkslokaliteter.
• Forbedre metode i fasen overføring fra fisker til merd, for å unngå stress, bl.a. ved trengsel i brønnen ved opphoving av fisken.
• Utprøving av ulike former for “tareballer” plassert over lift-up for å unngå at rensefisken går til bunns ved utsett, og deretter blir dratt med opp i lift-up.
• Ulike arter, grønngylt og bergnebb. Prøve ulike skjul ved utsett i merd. Foretrekker de ulike artene ulike skjul, og ulike dybder?
Forsøk i lab:
Forsøk vil bli foretatt ved Møreforsking sin forsøkslokalitet i Ålesund.
Forsøkene vil bli en utvidelse av planlagt arbeid i pågående RFF-prosjekt.
• Ulik tettheter ved sommertemperatur og vintertemperatur for bergnebb og grønngylt.
• Interaksjoner mellom artene ved ulike tettheter.
b. Anbefale mottakstid i forhold til fôring av laks og tid på døgnet
Ansvarlig: Havforskningsinstituttet
Løsningsforslag
Observere på kommersielt anlegg ved ulike leveringstidspunkt. Bruk av kamera.
• Levering tidlig, midt på dagen og om kveld.
c. Kartlegge samspill mellom ulike arter rensefisk, anbefale blanding av ulike arter og mix. Er det arter som ikke går sammen når det gjelder lusebeiting (redusert effekt)?
Ansvarlig: Havforskningsinstituttet
I naturen vil leppefisk ha deres foretrukne habitat basert på substrat og eksponeringsgrad. Leppefisk kan holde territorier i kortere eller lengre perioder. Rognkjeks og leppefisk lever normalt ikke sammen, og man vet ikke noe om hvordan de ulike artene av leppefisk, eller leppefisk og rognkjeks, fungerer i same merd.
Ansvarlig: Havforskningsinstituttet
I naturen vil leppefisk ha deres foretrukne habitat basert på substrat og eksponeringsgrad. Leppefisk kan holde territorier i kortere eller lengre perioder. Rognkjeks og leppefisk lever normalt ikke sammen, og man vet ikke noe om hvordan de ulike artene av leppefisk, eller leppefisk og rognkjeks, fungerer i same merd.
Forsøksoppsett
Dette vil bli gjort i 5 x 5 x 7 meters merder (3 merder for hver kombinasjon).
Det blir 30 forsøksmerder med rensefisk. I tillegg kommer 3 kontrollmerder med bare laks, så forsøksoppsettet blir på 33 merder totelt. Forsøket går i 6 uker. Lus telles hver uke. All rensefisk PIT-merkes (elektronisk individ-merking som settes inn i fiskens bukhule). Kamera brukes til å kartlegge atferd. Antenner settes i perioder i hver av kombinasjonene med rensefisk i forsøket for å registrere hvor fisken er gjennom døgnet.
Etter endt forsøk blandes alle rensefiskartene og overføres til 3 stk. 12 x 12 meters merder (med laks), og dette forsøket går over vinteren. Siden all leppefisken har PIT-merker kan de registreres når de er nær antenner som settes ut i merdene, og plassering av de ulike artene kan registreres. Atferdobservasjoner ved hjelp av filming vil også bli utført. Lusetelling foretas, men ikke så ofte som i første del av forsøket.
Etter endt forsøk blandes alle rensefiskartene og overføres til 3 stk. 12 x 12 meters merder (med laks), og dette forsøket går over vinteren. Siden all leppefisken har PIT-merker kan de registreres når de er nær antenner som settes ut i merdene, og plassering av de ulike artene kan registreres. Atferdobservasjoner ved hjelp av filming vil også bli utført. Lusetelling foretas, men ikke så ofte som i første del av forsøket.
2. Predasjon
a. Kartlegge om laks spiser rensefisk.
Ansvarlig: Møreforsking og Havforskningsinstituttet
Møreforsking:
• Undersøkelse av magesekk på slaktelinje (stor laks >3–4 kg).
• Mulige forskjeller på økologisk laks (tetthet 10 kg/m3) og ordinær (tetthet 25 kg/m3).
• Prøver av magesekk fra fisk i samband med de månedlige prøveuttakene ved veterinærkontrollen som fiskehelsetjenesten foretar.
Havforskningsinstituttet:
• Undersøkelse av magesekk på slaktelinje for laks (og ørret dersom det er mulig (sies å være mer ivrig på leppefisken)).
• Prøver av magesekk fra fisk i samarband med de månedlige prøveuttakene ved veterinærkontrollen som fiskehelsetjenesten foretar.
• Prøve å få avtale med på så mange anlegg som mulig.
• Video-opptak på utvalgte anlegg med leppefisk og rognkjeks, samt intervju med de som arbeider på disse anleggene.
Ansvarlig: Møreforsking og Havforskningsinstituttet
Møreforsking:
• Undersøkelse av magesekk på slaktelinje (stor laks >3–4 kg).
• Mulige forskjeller på økologisk laks (tetthet 10 kg/m3) og ordinær (tetthet 25 kg/m3).
• Prøver av magesekk fra fisk i samband med de månedlige prøveuttakene ved veterinærkontrollen som fiskehelsetjenesten foretar.
Havforskningsinstituttet:
• Undersøkelse av magesekk på slaktelinje for laks (og ørret dersom det er mulig (sies å være mer ivrig på leppefisken)).
• Prøver av magesekk fra fisk i samarband med de månedlige prøveuttakene ved veterinærkontrollen som fiskehelsetjenesten foretar.
• Prøve å få avtale med på så mange anlegg som mulig.
• Video-opptak på utvalgte anlegg med leppefisk og rognkjeks, samt intervju med de som arbeider på disse anleggene.
b. Kartlegge om predasjon skjer ved sulting av laks eller om det er predasjon kontinuerlig.
Ansvarlig: Havforskningsinstituttet
• Mageprøver fra slaktelinje (sultet laks), mageprøver fra prøver veterinær tar på anlegg (ikke sultet laks), filming ved andre operasjoner når fisken blir sultet (kom.anlegg).
• Spørreskjema og intervju med oppdrettere og leppefisk-fiskere som leverer leppefisk til anlegg og er med på å sette ut leppefisken i merdene.
c. Kartlegge om predasjon er størrelsesavhengig med tanke på størrelse av laks og størrelse på leppefisk
Ansvarlig: Havforskningsinstituttet
Ansvarlig: Havforskningsinstituttet
• Mageprøver fra slaktelinje (sultet laks), mageprøver fra prøver veterinær tar på anlegg (ikke sultet laks), filming ved andre operasjoner når fisken blir sultet (kom.anlegg).
• Spørreskjema og intervju med oppdrettere og leppefisk-fiskere som leverer leppefisk til anlegg og er med på å sette ut leppefisken i merdene.
c. Kartlegge om predasjon er størrelsesavhengig med tanke på størrelse av laks og størrelse på leppefisk
Ansvarlig: Havforskningsinstituttet
d. Teste ut og finne effektive tiltak mot predasjon av rensefisk i merd, med og uten skjul.
Ansvarlig: Havforskningsinstituttet
Rensefisk er avhengig av skjul for å gjemme seg i/sitte på. Det foreslås at man bytter ut “uten skjul” med lite skjul da skjul er en forutsetning for å ha suksess med rensefisk, og det vil også være vanskelig å få tillatelse til å kjøre et predasjonsforsøk uten skjul.
Løsningsforslag
Kombinerer c og d.
Løsningsforslag
Kombinerer c og d.
Forsøksoppsett
Totalt 12 merder.
Erfaringer fra prosjektet “Produksjon av berggylt (LeppeProd)” (FHF-prosjekt 900554) viser at leppefisk er i gang med å spise lus to dager etter de er satt ut i laksemerden. Lar derfor laks og leppefisk gå sammen en uke for å få en “normalsituasjon” i merden før laksen sultes i 3 dager. All laksen skannes etter 3 dagers sult. Dersom de har spist leppefisk kan PIT-merket leses, og en vet da hvilken art og av hvilken størrelse leppefisken var. I tillegg vil det være full kontroll med hvilken leppefisk som er igjen i merden ved forsøksslutt og hvilken som mangler.
e. Systematisere og rapportere erfaringer fra forsøkene, og angi tiltak som oppdretter kan gjøre for å unngå predasjon.
Basert på resultatene fra forsøk og observasjoner utarbeides råd for oppdrettere som bruker rensefisk.
3. Utforme nyhetsbrev fra forsøkene for distribusjon i næringen
Ansvarlig: Havforskningsinstituttet og Møreforsking
Nyhetsbrevene sendes ut i næringen før og under sesongen for mest aktiv bruk av rensefisk, med særlig vekt på tiltak som oppdretter kan gjøre for å eventuelt hindre predasjon hvis det er et problem. Dette vil bli gjort på den mest hensiktsmessige måte i nær dialog med FHF.
FHF nyhetsbrev, foredrag og andre aktuelle informasjonskanaler etter avtale med FHF.
-
Sluttrapport: Program rensefisk: Adferd og artssamspill i laksemerder
Havforskningsinstituttet. Nr. 33-2018. 4. september 2018. Av Anne Berit Skiftesvik, Reidun Bjelland, Caroline Durif, Lene Moltumyr, Ruth Berit Hjellum og Kim Tallaksen Halvorsen.