Til innholdet

Program rensefisk: Toleranse for transportstress og miljøoverganger hos berggylt og rognkjeks

Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Del 1, Rognkjeks: Transport og overføring til merd
Selve om det ikke var en sammenheng mellom stressnivået på rognkjeksen etter transport og dødelighet etter utsett i merd kan transportstresset ha påvirket dødelighetsutviklingen på de forskjellige transportgruppene undersøkt her, slik det er observert på andre arter. Men tatt i betraktning de moderate stressnivåene etter transport sammenlignet med tidligere observasjoner fra transportert rognkjeks og tilsvarende beskjedne sekundære stressresponser, hadde fisken et relativt godt utgangspunkt for å møte nye miljøforhold og regulere stress etter utsett i sjø. 

Likevel var det nivåer av plasmakortisol for to av transportgruppene (T2 og T3) en uke etter utsett i sjø som indikerte kronisk stress, og det var en betydelig høyere dødelighet i disse gruppene (T2 og T3) 3 måneder etter utsett. Selv om transportstresset vil være en del av et additivt stress, peker likevel tilbakemeldingene fra oppdrettere i større grad mot operasjonelle forhold (spyling av nøter) og spesielle miljøsituasjoner i merden (kraftig strøm) som primære årsakssammenhenger til den observerte dødeligheten enn mot transportbetingelsene og fiskekvalitet. Dødfisken var også preget av sårskader i perioden(e) med høy dødelighet.

Det var forskjeller mellom lokalitetene med hensyn til eksponering for strøm og bølger under dårlige værforhold, men det var ikke nødvendigvis en klar kopling til disse forholdene alene (f.eks. T1 og T2 som begge var strømeksponert). Samvirkende faktorer som f.eks. skjul (med varierende beskyttelse (skjerming) eller heftemulighet ved sterk strøm) kan påvirke betydningen av sterk strøm på f.eks. overlevelse.

Selv om rognkjeks har god toleranse for relativt høye temperaturer og regulerer stress effektivt ved 14 °C, har temperatur betydning både isolert sett og en forsterket betydning spesielt ved høye strømhastigheter siden energiforbruket for svømming øker med økende temperatur, og vil kunne gi kronisk stress, avmagring og taperfisk, eventuelt utmattet fisk som ender i notveggen og pådrar seg sårskader som åpner for infeksjoner og alvorlig osmotisk stress pga. vanntap gjennom huden. Forekomst av taperfisk var spesielt rapportert i grupper med høy dødelighet sommerstid på strømsterke lokaliteter (spesielt gruppe T2).

Den mest tydelige koplingen til høy dødelighet rapportert fra oppdretter var operasjonelle forhold som spyling av nøter og håndtering i forbindelse med avlusning av laks. Det var også rapportert at rognkjeks satt ut like før avlusning, og som dermed gjennomgikk hyppig håndtering og annet stress tidlig etter utsett, mistet appetitt, ble avmagret og inaktive og til slutt døde. Forståelsen for rensefisk som forebyggende tiltak mot lus, og ikke behandling, er viktig.

I tillegg viste tilbakemeldingene fra oppdretter at bruk av rognkjeks (og sannsynligvis rensefisk generelt) i kombinasjon med andre tiltak (behandling) mot lus dårlig lar seg kombinere og medfører uakseptabel fiskevelferd. Et eksempel var der rognkjeks ble satt ut ved høye lusetall i forsøk på å dempe den videre utviklingen, men hvor det endte opp med avlusing kort tid etter. Strategien bør derfor være å unngå utsett av rensefisk og heller starte utfisking av rensefisk i perioder hvor lusepresset øker og sannsynligheten for at avlusninger må gjennomføres øker, og heller prioritere tidlig utsett av rensefisk når lusetallene er stabilt lave.

Del 2, Berggylt: Transport og overføring til merd
Forholdene på lokaliteten og drift har sannsynligvis større betydning for overlevelse etter utsett i merd enn stressbelastningen forbundet med selve transporten. Miljømessig ser strøm og temperatur ut til å ha stor betydning, og spesielt i kombinasjonen sterk strøm og høye temperaturer. Av driftsmessige forhold som påvirker negativt er håndtering i forbindelse med avlusning av laks og spyling av nøter som øker risikoen for sårskader på rensefisken.

Lokaliteten med spesiell høy temperatur og sterk strøm ga svært høy stressbelastning og dødelighet. Kritisk vurdering av miljøforholdene når en velger lokalitet og tidspunkt for utsett vil sannsynligvis ha stor betydning for overlevelse og fiskevelferd i merd.

Berggylta er følsom for stress påført i kar i forbindelse med klargjøring for transport, som kan være knyttet til nedtapping av kar og trenging. Transporter under gode forhold med lang nok varighet kan bidra til å redusere dette utgangsstresset. Gunstige forhold for berggylt for nedstressing under transport ser ut til å være enklest å oppnå i brønnbåt med åpen sirkulasjon.

Det ser ikke ut som sekundærtransport (flytting fra bil til båt for videre transport til merd) gir additivt stress på samme måte som hos rognkjeks, men bør likevel unngås for å redusere potensielle risikoer forbundet med ekstra håndtering av fisken og omlasting.

Analyser av pH og plasmaioner indikerer generelt økt aktivitet og osmotisk belastning for berggylt etter utsett i sjø, men ikke på nivåer vurdert som kronisk belastende. Prøvetaking i merd er utfordrende med tanke på å få et best mulig bilde på velferden, spesielt for å fange opp variasjonen mellom aktiv fisk og miljøtilpasset fisk og kronisk mistilpasset fisk (taperfisk). Forskjeller i adferd og plassering i merd mellom fisk av ulik kvalitet krever et mer selektivt uttak av fisk fra forskjellige steder i merden for å dekke mest mulig av variasjonen i fiskepopulasjonen.

Analyser av slimcellestatus er et lovende verktøy, og viste systematiske endringer ved overføring av fisk fra kar til merd, samt en direkte sammenheng med stress.

Del 3, Rognkjeks: Toleranse for brå temperaturoverganger
Det ble observert en raskere og tidlig forbigående stressrespons hos rognkjeks på høye temperaturer (9,5 og 14,2 °C) sammenlignet med fisk som gikk på lav temperatur (4,2 °C), som førte til en hurtigere akklimatisering og stabilisering på et lavere stressnivå etter 72 timer. Dette tyder på at rognkjeks responderer på stress hurtigere ved høye temperaturer enn ved lave temperaturer og at håndtering, transport og overføring av rognkjeks til nytt miljø er mer kritisk ved lave temperaturer. Tiltak under transport og i merd for å unngå akkumulering av stress er derfor spesielt viktig ved lave temperaturer. Slike tiltak kan være styrt utsettingstidspunk og valg av lokalitet i forhold til miljø, temperaturakklimatisering før transport og akklimatisering i merd etter transport (ventemerd e.l.). Temperaturregulering under transport, kanskje spesielt biltransport hvor man har eksempler på betydelig nedkjøling vinterstid, kan være et viktig tiltak. Lengre akklimatiseringstid i merd ved lave temperaturer gjør at det kan ta litt tid før rognkjeksen er aktivt søkende etter lakselus.

Del 4, Berggylt, Toleranse for brå miljøoverganger; lys, temperatur og salinitet.
En er helt i startfasen når det gjelder å undersøke og forstå miljøresponsen til berggylt, både hva angår tilpasning til nye miljøbetingelser etter utsett i merd, samt hva som er optimale miljøbetingelser for oppdrett på land og hold i merd med laks. Regulering av lysintensitet, og muligens skjerming fra støy eller andre stressorer utenfor karet, ser ut til å være spesielt viktig for berggylt i oppdrett. Høy lysintensitet er mer gunstig enn lav. Overført til en transportsituasjon vil en forvente at berggylta takler overgangen til merd bedre i dagslys enn i mørke eller i dimmet belysning. 

Berggylta er svært tolerant for redusert salinitet (brakkvann), og brakkvannslokaliteter er i utgangspunktet egnet for berggylt. Toleransen for lav salinitet kan variere med temperatur, og kan tenkes å svekkes ved lavere temperatur enn det som er undersøkt. Korttidseksponering av berggylt til ferskvann kan gi langvarig stressreaksjoner og osmotisk stress.

Berggylt tåler godt moderat temperaturdropp fra ca. 12 til 8–9 °C, men toleranse for større dropp er mer usikkert. Generelt trenger fisk lengre tid på akklimatisering ved lave temperaturer, noe som øker sjansen for akkumulering av stress etter utsett i kalde perioder. Det er da spesielt viktig med strategier før og under transport som reduserer stress, for eksempel forhåndsakklimering slik at miljøsprang reduseres, samt at fisken etter utsett i merd skjermes for additivt stress spesielt i tilvenningsfasen etter utsett. Tiltak kan være bruk av akklimeringsmerd, redusert håndtering og andre operasjonelle forstyrrelser, flytting av utsettingstidspunkt til mer gunstige perioder osv.​
​Det er svært viktig å få mer kunnskap om forhold som skaper stress for rensefisken. Behandlinger som transport, utsett i merd, endringer i temperatur skaper stress. Man må ha kunnskap for å unngå at dette skal akkumuleres og gå over til kronisk stress. Prosjektet er et steg på veien for å forstå dette bedre for å kunne iverksette tiltak og implementere den kunnskap man opparbeider seg.
En har liten kunnskap om miljøtoleranse hos berggylt og rognkjeks spesielt i forbindelse med transport og overføring til merd. I tillegg har en mistanke om at økt dødelighet i sjø etter transport kan være relatert til miljømessige belastninger knyttet til selve transporten eller store miljøsprang fra kar på land til laksemerder i sjø.

Kontrollerte simulerte transportforsøk med rognkjeks under forskjellige miljøbetingelser viste relativt stabil vannkvalitet under transport, men at økt tetthet førte til økt stress tidlig i transporten og at stressnivået ble redusert med økende transporttid. Økt temperatur fra 8 til 12 °C påvirket ikke stressnivået, men større temperatursprang og temperaturdropp ble ikke undersøkt.

For berggylt finnes det generelt lite kunnskap på dette området til tross for at både produksjonen og transport forventes å øke. Det er derfor et stort behov for utvikling av kunnskap om transport og miljøtoleranse også hos berggylt for å sikre fiskevelferd under transport og redusere risikoen for dødelighet etter utsett i merd.
Hovedmål
Å etablere en bedre kunnskapsbasis for sikring av fiskevelferd under transport og overføring av berggylt og rognkjeks til sjø, basert på undersøkelser av transportforhold i felt og kontrollerte forsøk.

Delmål
1. Å beskrive typiske transportforløp for berggylt på bil og brønnbåt, og vurdere risikoelementer basert på måling av fiskens stressrespons.
2. Å beskrive seneffekter av transport og miljøovergang for berggylt og rognkjeks etter overføring til merd.
3. Å kartlegge stressrespons på brå miljøendringer som temperatur, salinitet og lysintensitet hos berggylt i kontrollerte forsøk.
4. Å kartlegge stressrespons på brå temperaturoverganger hos rognkjeks i kontrollerte forsøk.
Håndtering og større miljøendringer som fisken utsettes for i forbindelse med transport fra påvekstanlegg og overføring til sjø kan utgjøre betydelig stress med påfølgende økonomiske tap som følge av økt dødelighet, svekket motstandsevne mot sykdommer og redusert lusespising. Det er vanskelig å følge opp slike seneffekter av transport i merder i sjø. Data fra uttesting av miljøeffekter i kontrollerte karforsøk sammen med analyser fra forskjellige transportbetingelser i felt vil gi mer kunnskap om forskjellige transportforhold og seneffekter på fiskevelferd i sjø. Bedre dokumentasjon på hvordan transport påvirker stress og kvalitet på rensefisk kan utnyttes i forbedringsprosesser hos transportør med bedre regulering og tilpasning av fisketransporten. Datagrunnlaget fra prosjektet vil gi oppdretter bedre forutsetninger for å vurdere risikoelementer rundt transport og gjøre tiltak som kan redusere risiko og bedre fiskevelferd og overlevelse etter utsett i sjø.
Prosjektet består av fire hovedelementer:
 
1) Feltundersøkelse hvor en følger opp 8 transporter (4 bil og 4 brønnbåt) som er representative i forhold til vanlig praksis i næringen og variasjonen som er i metode og transportforhold, spesielt temperatur, salinitetsendringer under transport (brønnbåt), transporttid og håndtering av fisken. For alle transportene vil en ta blodprøver av 6 fisk før transport (ustresset fisk), 1 time etter opplasting og før overføring til merd for analysering av sekundære stressresponser på iSTAT blodanalyseapparat i felt. I tillegg vil en for to transporter på båt og to på bil analysere variasjon i fiskens slimceller ved bruk av QuantiDoc-metoden som indikasjon på tertiære responser og effekt på fiskens førstelinjeforsvar mot infeksjoner etter utsett. Dette blir gjort på 5 fisk før transport (upåvirket fisk) og 5 fisk 1 uke etter overføring til merd for totalt 4 transporter.

2) For rognkjeks vil en ved hjelp av passive fangstredskaper ta opp fisk for blodprøvetaking (iSTAT) og epitelanalyser 1 uke etter transport og overføring til merd for å måle seneffekter av transport, tertiært stress (status på epitel- og slimceller) og ionekonsentrasjon i blodet. Dette koples til et sett blodanalyser og miljøforhold fra den forutgående transporten. En vil tilstrebe disse karakteristikkene for de fire transportene på bil: Transport 1 og 2: Med og uten innlagt sekundærtransport, ellers mest mulig like forhold. Transport 3 og 4: Overføring til sjø hhv. tidlig vår (til “lav” temperatur) og høst (til “høy” temperatur).
 
3) En vil i denne arbeidspakken som består av kontrollerte småskalaforsøk i kar teste respons på akutte endringer i temperatur, salinitet og lysintensitet som berggylt kan oppleve i forbindelse med transport og overføring til merd. Fisk oppdrettet på ca. 12 °C vil bli utsatt for lett håndteringsstress før overføring til kar i 3 dager på henholdsvis 12 og 9 °C. En vil ta blodprøver av 6 fisk før overføring, og deretter av 6 fisk per gruppe etter 1, 8, 24, 48 og 72 timer for analysering av sekundært stress (plasmaioner m.m.) på iSTAT analyseapparat samt analysering av plasmakortisol, diverse plasmaioner, pH, glukose og laktat analysert fra plasma på lab. Samme analysepakke og oppsett vil en benytte på en gruppe berggylt overført fra 33 ppt sjøvann til brakkvann (15 ppt) og fra lav lysintensitet til høy (ca. 1000 lux) og fulgt opp i ett døgn.

4) Denne arbeidspakken består av kontrollerte korttidsforsøk i kar hvor en tester respons på akutte temperaturendringer som rognkjeks kan oppleve i forbindelse med transport og overføring til merd. Fisk à ca. 40 g oppdrettet på ca. 8 °C vil bli utsatt for lett håndteringsstress og fordelt til kar på henholdsvis ca. 4 og 14 °C, samt referansekar på 8 °C i tre dager. En vil ta blodprøver av 6 fisk før overføring til forsøkskar og deretter av 6 fisk per gruppe etter 1, 8, 24, 48 og 72 timer for analysering av sekundært stress på iSTAT analyseapparat og i tillegg ta ut blodplasma fra samme fisk for senere analyser i lab (kortisol, pH, ioner) ved t0 og etter 1, 24 og 72 timer for korrelering av iSTAT-analysene.
En vitenskapelig gjennomarbeidet sluttrapport vil bli levert. I tillegg vil det bli levert separate populærvitenskapelige statusrapporter som 2-sidige “nyhetsbrev”.

Det vil også bli levert to populærvitenskapelige artikler (f.eks. i Norsk Fiskeoppdrett), med presentasjon av feltanalyser fra transport og en med analyser fra karforsøk.
keyboard_arrow_up