Til innholdet

Prosjektnummer

901187

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 901187
Status: Avsluttet
Startdato: 30.11.2015
Sluttdato: 01.11.2016

Ultralyd mot lakselus: Kontrollert testing av påslag på laks i kar

​Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Nofima har testet om ultralyd kan hindre påslag av lakselus og de konkluderer med at ultralyd ikke er en egnet metode for lusekontroll.

I denne studien ble effekten av ultralyd i kontrollerte smitteforsøk undersøkt. Forsøkene ble gjennomført i kar på 500–1100 liter, med en smitteperiode på 1 time. Påslag av lus varierte mellom 0 og 60 lus per fisk, med typiske verdier på 5–15 lus per fisk. I forsøket ble fisk og lus utsatt for ultralyd med ulike frekvens og lydstyrke. Variasjonen i påslag innad i hver forsøksgruppe var stor.

I den statistisk sett mest pålitelige forsøksserien ble det påvist signifikant reduksjon i lusepåslag kun ved 9,3 kHz. Den store variasjonen i datamaterialet gir grunn til forsiktighet i tolkning av resultatene. Dersom ultralyd faktisk har en effekt, er effekten i beste fall liten. Forsøkene ble også gjennomført med lydtrykk som er betydelig høyere enn hva man kan oppnå i åpent hav. I praksis vil effekten sannsynligvis være svakere enn den som er observert i dette forsøket. 

Vitenskapelig publisering
—​ ​Martin H Skjelvareid, Mette S W Breiland, and Atle Mortensen, ‘​Ultrasound as potential inhibitor of salmon louse infestation – a small-scale study’, ​Aquaculture Research​, 49(8) (2018), 2684–92. For abstract and ordering details, see Wiley Online Library at
<https://onlinelibrary.wiley.com/doi/abs/10.1111/are.13729>.​

Alt tyder på at ultralyd ikke hindrer påslag av lus på laks. Hvis det kan føre til at vi kan sjekke ut ultralyd som en metode som ikke kan brukes direkte til å hindre lusepåslag, så er verdien av det at næringen kan sette fokus på andre metoder som er mer virksom.
Tidligere studier har vist at ultralyd kan brukes for å fjerne eller hemme uønskede marine organismer, f.eks. rur på skipsskrog, og dette indikerer at ultralyd også kan være et et potensielt våpen i kampen mot lakselusa. Dersom ultralyd kan hindre påslag av lakselus er det en metode med klare fordeler sammenliknet med andre metoder for lusbekjempelse: Ingen bruk av kjemiske midler, ingen handtering av fisken, lave investerings- og driftskostnader. Vi vet imidlertid ikke om ultralyd har den ønskede effekten på lakselus, og eventuelt hvilken kombinasjon av frekvens og lydstyrke som gir best effekt. Vi vet heller ikke ultralyd kan ha negative effekter på oppdrettslaksen eller andre organismer nær oppdrettsanlegget (jf Nofimas sluttrapport, Ultralyd – et nytt våpen i kampen mot lakselusa? til prosjektet “Kunnskapsstatus vedrørende effekten av ultralyd på lakselus” (FHF-901129). 
Å undersøke, under kontrollerte betingelser i små skala, om ultralyd kan ha potensial som verktøy for bekjempelse av lakselus i oppdrett (proof of concept).

I første omgang er målsetningen å svare på følgende spørsmål:
a) Kan ultralyd påvirke påslag av lakselus på laks?
b) Er eventuell effekt av ultralyd på luspåslag avhengig av frekvensen på ultralyden?
c) Hvilken lydstyrke er eventuelt nødvendig for å oppnå effekt?
Forutsatt at metoden virker i tilstrekkelig grad vil den ha stor betydning for lønnsomhet, fiskevelferd og miljø i lakseoppdrett:
• ingen eller redusert antall avlusninger
• ingen eller redusert bruk av kjemikalier til avlusing (redusert resistensutvikling, miljøgevinst)
• ingen eller redusert handtering  av laksen (mindre dødelighet, bedre velferd, bedre vekst)

Før metoden kan implementeres i kommersielt lakseoppdrett, enten som eneste bekjempelsesmetode eller i kombinasjon med andre metoder, vil det være nødvendig å teste ut metoden i større skala, og det må også bekreftes at metoden ikke har skadelige virkninger på oppdrettslaks eller på miljøet rundt oppdrettsanleggene.
Gjennomføring av forsøkene
Forsøkene gjøres i kar der et lite antall laks (10–15) smittes med lusekopepoditter i henhold til standard prosedyre ved Havbruksstasjonen i Tromsø. I forsøkene eksponeres laksen for et gitt antall kopepoditter i 1 time. Antallet kopepoditter fastsettes slik at man i snitt forventer et påslag på 20 kopepoditter per laks (uten påvirkning av ultralyd). Etter eksponeringen holdes hver gruppe laks i separate kar inntil det er enkelt å telle fastsittende lus (maksimalt 18 dager ved 9 °C).

For å teste betydningen av frekvens og kavitasjon vil man gjennomføre smitteforsøk med tre frekvenser: 10, 20 og 50 kHz. Alle frekvensene testes på lydstyrker som ligger over kavitasjonsgrensen (ca. 200–210 dB re 1µPa), og under kavitasjonsgrensen (ca 185 dB). I tillegg testes 20 kHz-transduceren (20 kHz har vist seg å være effektiv mot påslag av rur) på et lavere lydnivå som kan oppnås i et større volum, ca. 170 dB. 7 varianter i alt. I tillegg til disse vil en også smitte 3 kontrollgrupper uten ultralyd.

Fremdriftsplan
Anskaffelse av utstyr og opprigging:     30.11.2015–31.01.2016
Produksjon av lusekopepoditter:           30.11.2015–31.01.2016
Smitte med lakselus med og uten UL:   01.02.2016–29.02.2016
Databehandling/rapportering:               01.03.1016–31.03.1016
      
Fasiliteter
Nofima har tilgang til alle fasiliteter som er nødvendig for gjennomføring av prosjektet ved Havbruksstasjonen i Tromsø, herunder en egen luselab.

Prosjektdeltakere og kompetanse
Følgende forskere vil delta i prosjektet (relevant kompetanse i parantes):
Dr. Atle Mortensen, prosjektleder
Dr. Martin H. Skjelvareid (ultralyd)
Dr. Astrid Buran Holan (ny oppdrettsteknologi)
MSc. Mette Wesmajervi Breiland (lakselus)
Resultatene vil bli formidlet gjennom:
• åpen sluttrapport
• populærvitenskapelig artikkel i Norsk Fiskeoppdrett (vil publiseres etter prosjektslutt)
• foredrag i nasjonale fora
• internasjonale foredrag og publisering i internasjonalt tidsskrift med fagfellevurdering (antatt publisert høsten 2016)
keyboard_arrow_up