Ernæringens betydning for skinn-, tarm- og gjellehelse hos laks

Prosjektet har følgende arbeidspakker (AP):

AP1: Feltdata – status barrierevev i fisk fra kommersiell oppdrett
Det vil bli tatt prøver av hel fisk og barrierevev (skinn, tarm og gjeller) for å analysere disse for mineraler og fettsyrer. Data om produksjonsmetoder, fôrtype og miljø registreres for hver gruppe. Dette gjøres for å få kunnskap om status i aktuelle fiskegrupper fra kommersiell produksjon. Aktuelle fiskegrupper identifiseres i samarbeid med styringsgruppen i prosjektet. Personell fra Nofima reiser rundt for å ta ut prøver. Prøvene vil bli hentet fra 5 oppdrettsanlegg. Analyser vil bli gjort dels på enkeltindivider, dels på samleprøver.

 

AP2: Fôringsforsøk – produksjon av storsmolt i resirkuleringsanlegg (RAS)
I kommersielle anlegg praktiseres mange forskjellige rutiner for produksjon av smolt: Med eller uten lysmanipulering, storsmolt i ferskvann, postsmolt i brakk- eller saltvann, forskjellig størrelse ved utsett i sjø, osv. Endringer i næringen skjer raskt og ulike metoder prøves ut. Fôringsforsøket i dette prosjektet skal ta utgangspunkt i et restriktivt design, en standard “normal” smoltproduksjon, med kortdagsperiode i ferskvannsfasen og der fisken settes rett over på saltvann innendørs. Direkte overgang til sjøvann innendørs er en stor utfordring for fiskens barrierevev, og er dermed egnet for å undersøke fôreffekter på disse vevene. 

Ved Centre of Research-based Innovation in Closed-Containment Aquaculture (CtrlAQUA), et senter for forskningsdrevet innovasjon som skal legge grunnlag for utviklingen av fremtidens lukkede oppdrett, gjennomføres det for øyeblikket et forsøk der man undersøker forskjellige produksjonsmodeller. Dersom dette forsøket indikerer at det er én modell som gir bedre resultat enn andre, vil en vurdere å endre opprinnelig plan. Dette skal avgjøres i samråd med styringsgruppen.

Prosjektet vil i samarbeid med CtrlAQUA gennomføre fôringsforsøk i RAS.

• Fase 1: Parr i ferskvann går rett inn i kortdagsbehandling, og følger vanlig rutine fram til smoltifisering. I denne fasen holdes forsøksfisk i relativt små kar i Forsøkshall 3, med resirkulering (ferskvann).
• Fase 2: Overgang til sjøvann 33 ppt: Flytte smolt til Forsøkshall 1 eller 2, hvor fisken holdes i større kar (3,2 kubikkmeter) på resirkulert sjøvann fram til ca. 300 gram postsmolt. Forsøket avsluttes med prøveuttak, og det tas ut fisk for å starte modellforsøk på sårheling.
• Fase 3 (eventuelt): På dette tidspunktet kan fisk overføres til merd i sjø for å følge fram til slaktestørrelse. (Fase 3 er per i dag ikke med i prosjektet).

På grunn av usikkerhet omkring tilgjengelighet av sink i ulike kilder, vil det gjøres et kortvarig fordøyelsesforsøk med ulike sinkkilder på forhånd, før man velger kilde og dose av sink til fôr i hovedforsøket.

AP3: Analyser av materiale fra fôringsforsøk
Prøver av gjeller, skinn, tarm, faeces, lever og blod vil bli tatt ut ved start, slutt fase 1 og slutt fase 2. En del registreringer og analyser må gjøres i forbindelse med prøveuttak (visuelle observasjoner, velferdsscore, skjelltap osv.). Det vil bli tatt prøver av fisk fra alle 5 fôr-typer, men i første omgang utføres bare prioriterte analyser. Resten av prøvene lagres for eventuelle analyser seinere. Analyser vil bli gjort dels på enkeltindivider, dels på samleprøver. Det skal sikres røntgenbilder av alle prøvefisk.

AP 4: Mikrobiomanalyser i faeces
Genomisk DNA ekstrahert fra prøveuttakene vil bli brukt som templat for å karakterisere den bakterielle mikrobiotaen for de ulike fôrgruppene som deretter vil kobles mot generell prestasjon og helsestatus. Dette vil avdekke mulige kombinasjoner av positive bakteriestammer og faktorer forbundet med økt robusthet for fisken. Prøvemateriale skal sikres av faeces, skinn og gjeller, men kun faeces analyseres i dette prosjektet.

AP 5: Modellforsøk sårheling
Fisk fra fôringsforsøket vil bli påført standardiserte sår (Sveen et al., under arbeid). Sårhelingsprosessen blir analysert over tid, både morfologisk og molekylært ved hjelp av bildeanalyser, fargeteknikker og lysmikroskopi, immunohistokjemi og fluorescensensmikroskopi, samt genekspresjonsanalyser. Det vil primært studeres om ulike nivåer av omega-3-fettsyrer har en positiv innvirkning på sårhelingsprosessen, og om sink har en sentral tilleggseffekt.