Til innholdet

Salt-stimulert og aldrende smolt: Kompromitterer vi smoltkvalitet og post-smoltens velferd i dagens lakseoppdrett?

Prosjektet bør gjennomføres fordi man trenger ny og oppdatert kunnskap om smoltifisering hos laks i en tid hvor praksis i oppdrettsindustrien endres. Praksis i oppdrettsnæringen er at sjøvannstoleranse brukes som et ensidig mål på oppnådd smoltstatus. Tidligere studier og nylige studier i prosjektgruppe viser at sjøvannstoleranse ikke er et fullverdig mål for full smoltstatus, og at fisk med full sjøvannstoleranse, men ufullstendig smoltstatus, vokser dårligere enn de som er lysstyrt til full smoltstatus etter utsett i sjø. Det er også sannsynlig at disse har dårlig velferd og økt risiko for sykdom.

Det antas at salt-stimulert smolt, som nå er mye utbredt i næringen, gir en fisk med sjøvannstoleranse men ikke full smoltstatus, samtidig som dødelighet etter utsett i norsk lakseoppdrett er for høy. Det er derfor viktig å gjennomføre en objektiv, vitenskapelig undersøkelse på salt-stimulert smolt og dens robusthet og velferd etter overføring til sjø. En ser samtidig at utviklingen i næringen går mot produksjon av stor smolt (300 gram), og vi har i dag ingen kunnskap om hvorvidt det faktisk lar seg gjøre å utsette smoltifiseringen så lenge. 
 
Prosjektet har solid forankring i FHFs handlingsplan og FoU-institusjonens strategiske mål og prioritering.
Hovedmål
Å bidra med kunnskap om laksens behov og en produksjonspraksis i havbruksnæringen som sikrer produksjon av en frisk og robust fisk med god velferd.

Delmål
1. Å sammenligne smoltutvikling og robusthet og velferd etter sjøsetting av 0+ og 1+ laks, hvor smoltifisering er lys- og salt-indusert.
2. Å etablere mer kunnskap om de prosesser i mage-tarm-systemet som utvikles gjennom en fullverdig smoltifisering og som gjør fisken i stand til å prosessere store mengder saltvann etter sjøsetting.
3. Å etablere kunnskap om de tilpasninger mage-tarm-systemet gjennomgår i løpet av smoltifiseringen i forhold til fôropptak og appetittregulering.
4. Å utvikle en gjellechips som viser smoltstatus og predikerer post-smoltens prestasjon i tidlig sjøfase.
Måloppnåelse vil bety at næringen får et bedre grunnlag for å etablere en produksjonsstrategi som vil gi en fullverdig smolt, med lav dødelighet og god vekst og velferd etter sjøsetting.

Et billig og pålitelig redskap for å bestemme smoltstatus er ennå ikke utviklet, og en suksessfull utvikling av en gjellechip ville kunne bli et uvurderlig hjelpemiddel for å fastslå om smolten er klar for overføring til sjøvann. Prosjektet forventes derfor å resultere i betydelig næringsnytte.

Prosjektgjennomføringen er delt inn i 4 arbeidspakker som følger prosjektets 3 delmål:

Arbeidspakke 1: Effekt av salt- og lysstimulering på smoltutvikling og etterfølgende prestasjon (vekst og robusthet) i sjøvann. “Klassiske” smoltindikatorer som utvikling av hypo-osmoregulatorisk evne, gjelle Na+K+ATPase-aktivitet, reduksjon i kondisjonsfaktor og økning i plasmanivå av veksthormon og kortisol) skal analyseres gjennom perioden hvor fisken lys- eller saltstimuleres. Deretter skal det måles tilvekst, stressrespons og appetitt/fôrutnyttelse) i løpet av 6 uker i sjøen.
Ansvarlig: Denne arbeidspakken vil utgjøre en grunnleggende kunnskapsbase for alle arbeidspakkene, men Jørgensen, Hazlerigg og post doc vil ha et hovedansvar for denne pakken.

Arbeidspakke 2: Etablering av gjellechips som redskap for bestemmelse av smoltstatus. Ved å sammenligne uttrykk av et gitt antall gener i gjella ved avslutning av smoltstimulering og påfølgende prestasjon/robusthet i sjø skal det være mulig å etablere en gjellechips som gir pålitelig informasjon om smoltstatus, uten bruk av sjøvannstester. Etablering av en slik chips vil bli gjort i dette prosjektet og validering av chipsen vil bli gjort under kommersiell smoltproduksjon på Cermaq sitt oppdrettsanlegg i Steigen, Nordland.
Ansvarlig: Hazlerigg, Jørgensen og Cermaq v/ Holmvaag Hansen.

Arbeidspakke 3: På tross av dens viktighet, er det fortsatt store kunnskapshull om preparatoriske og aktiverende prosesser i mage-tarm-systemet gjennom smoltifiseringen, og hvordan disse påvirker mage-tarm-systemets evne til å prosessere store mengder saltvann og ioner etter sjøsetting. En dysfunksjon i reguleringen av vann- og ionebalansen vil måtte ha betydning også for mage-tarm-systemets evne til å prosessere fôr. Preparatoriske og aktiverende prosesser skal studeres og sammenlignes hos behandlingsgruppene gjennom henholdsvis smoltifiseringen og tidlig sjøfase, mens mage-tarmens funksjonelle status vil bli sammenlignet gjennom sjøfasen.
Ansvarlig: Fuentes og Campinho.

Arbeidspakke 4: Appetitt etter sjøsetting er sterkt avhengig av smoltkvalitet, som igjen er antatt å avhenge av preparatoriske tilpasninger i appetittregulerende mekanismer i mage/tarm–hjerne-aksen. Slike mekanismer er generelt sett lite studert i fisk, og ikke studert i forbindelse med smoltifisering. Vi skal kartlegge status på uttrykk av sentrale gener i dette systemet gjennom smoltifiseringen og sammenligne genuttrykk ved gjennomført smoltstimulering og appetitt i de første 6 uker etter sjøsetting.
Ansvarlig: Subramanian, Jørgensen og post-doc.

Prosjektorganisering
Involverte prosjektdeltagere inkluderer tre seniorforskere med relevant bakgrunn/kunnskap. Jørgensen har arbeidet med problemstillinger knyttet til både smoltifisering og appetittregulering i en årrekke og publisert mange artikler om disse temaene. Hazlerigg forsker innen sesongmessighet og biologiske rytmer hos dyr, mens Fuentes forsker innen ione- og osmoregulering i tarm hos fisk. I tillegg har man med to forskere fra henholdsvis Universitetet i Algarve, Portugal, og Skretting, Norge. Sistnevnte vil sikre at saltbehandlingen i prosjektet vil være identisk med den som brukes i næringen. Deltagelse av to post-doc-ansatte, samt masterstudenter, vil sørge for opptrening av yngre forskere.

Forsøket vil foregå på Havbruksstasjonen i Tromsø. All infrastruktur og alle analyseverktøy er veletablert på de to FoU-miljøene. I tillegg vil etablering av en gjellechips foregå under kommersiell produksjon av smolt på Cermaqs anlegg i Steigen, Nordland.

Resultater skal formidles gjennom vitenskapelig publisering, gjennom deltagelse på internasjonale, vitenskapelige kongresser, samt gjennom de kanaler som oppdrettsnæringen har etablert (møter og magasiner).
keyboard_arrow_up