Prosjektnummer
901586
Varige effekter av forbedret hjertehelse hos laksesmolt (HELSMOLT)
Ny kunnskap om produksjonsbetingelser som vil bidra til bedret hjertehelse, samt veileder som verktøy for næringen i arbeidet med best mulig hjertehelse
• Produksjonsforhold i ferskvannsfasen bidrar til utvikling av kjente morfologiske avvik på oppdrettshjertet. Rask smoltproduksjonsprotokoll der fisken går på høyere temperaturer er forbundet med flere morfologiske avvik på hjertet. Motsatt ser man at en mer langsom smoltproduksjonsprotokoll der fisken går på lavere temperaturer er forbundet med færre morfologiske avvik og at laksen utvikler hjerter som ligner mer på villakshjertet.
• Intensiv smoltproduksjonsprotokoll og avvikende hjertemorfologi er forbundet med akselerert avstivning av hjertet og symptomer på hjertesvikt senere i livet. Det er derfor grunn til å tro at intensiv smoltproduksjon bidrar til hjertesykdom hos norsk oppdrettslaks og at dette kan bidra til dødelighet hos laks som nærmer seg slakt.
• Prosjektet har utarbeidet ny nomenklatur for viktige referansepunkter på det pyramidale fiskehjertet. Denne nomenklaturen brukes til: 1) å standardisere og enklere beskrive eksisterende og nye kvantitative mål på hjertemorfologi og 2) utvikle et kvalitativt scoringssystem som inkluderer de vanligste morfologiske avvikene observert på hjertene hos norsk oppdrettslaks.
• Metodene kan benyttes i forskning og av oppdrettsnæringen og vil være meget viktige bidrag til å forstå hjertesykdom hos oppdrettslaks.
Resultater fra prosjektets faglige sluttrapport (English summary further below)
Økende dødelighet av laks sent i tilvekstfasen i sjø representerer et alvorlig velferdsproblem og medfører årlige økonomiske tap anslått til over 15 milliarder norske kroner. Hjertelidelser og sirkulasjonsforstyrrelser blir stadig oftere observert i forbindelse med dødelighet etter stressende intervensjoner (f.eks. ikke-medikamentell avlusing) og hjertesykdom er et økende problem i norsk lakseoppdrett. Det rapporteres om varierende grader av avvikende hjerteform, og oppdrettslaks har generelt mindre og rundere hjerter enn villaks.
I dette prosjektet vises det eksperimentelt at laks som er produsert intensivt på høye temperaturer og under kontinuerlig lys har mer avvikende hjertemorfologi enn fisk som er produsert langsomt på lavere temperaturer og under mer naturlige lysforhold. Disse funnene støttes av feltdata som viser at intensivt produsert smolt utvikler avvikende hjertemorfologi senere i livet sammenliknet med mer langsomt produsert smolt. Videre vises det i den eksperimentelle studien at avvikende hjertemorfologi i intensivt produsert fisk er forbundet med symptomer på sykdom og redusert hjertefunksjon senere i livet. Mer presist ser man en remodellering av hjertevevet som peker på overbelastning, forhøyet uttrykk av sykdomsmarkører og en akselerert forstivning av ventrikkel og bulbus i intensivt produsert fisk som ser ut til å bidra til utvikling av hjertesvikt etter ett år i sjø i denne gruppen.
Samlet sett tyder disse funnene på at en mer langsom smoltproduksjon kan redusere graden av morfologiske avvik på hjertet, bidra til bedre hjertefunksjon og kanskje også redusere hjerte-relatert dødelighet sent i livet. Utover denne nye kunnskapen om årsaker til og konsekvenser av avvikende hjertemorfologi hos oppdrettslaks har det blitt utviklet nye standardiserte metoder for vurdering av hjertemorfologi hos laks. For det første har det blitt utarbeidet ny nomenklatur for viktige referansepunkter på det pyramidale fiskehjertet. Denne nomenklaturen kan brukes til: 1) å standardisere og enklere beskrive eksisterende og nye kvantitative mål på hjertemorfologi og 2) å utvikle et kvalitativt scoringssystem som inkluderer de vanligste fenotypiske trekkene observert på hjertene hos norsk oppdrettslaks. Mange av disse trekkene representerer avvik fra det ville laksehjertet. Disse metodene kan benyttes i forskning og av oppdrettsnæringen og vil lette det videre arbeidet med å forstå hjertesykdom hos oppdrettslaks.
Økende dødelighet av laks sent i tilvekstfasen i sjø representerer et alvorlig velferdsproblem og medfører årlige økonomiske tap anslått til over 15 milliarder norske kroner. Hjertelidelser og sirkulasjonsforstyrrelser blir stadig oftere observert i forbindelse med dødelighet etter stressende intervensjoner (f.eks. ikke-medikamentell avlusing) og hjertesykdom er et økende problem i norsk lakseoppdrett. Det rapporteres om varierende grader av avvikende hjerteform, og oppdrettslaks har generelt mindre og rundere hjerter enn villaks.
I dette prosjektet vises det eksperimentelt at laks som er produsert intensivt på høye temperaturer og under kontinuerlig lys har mer avvikende hjertemorfologi enn fisk som er produsert langsomt på lavere temperaturer og under mer naturlige lysforhold. Disse funnene støttes av feltdata som viser at intensivt produsert smolt utvikler avvikende hjertemorfologi senere i livet sammenliknet med mer langsomt produsert smolt. Videre vises det i den eksperimentelle studien at avvikende hjertemorfologi i intensivt produsert fisk er forbundet med symptomer på sykdom og redusert hjertefunksjon senere i livet. Mer presist ser man en remodellering av hjertevevet som peker på overbelastning, forhøyet uttrykk av sykdomsmarkører og en akselerert forstivning av ventrikkel og bulbus i intensivt produsert fisk som ser ut til å bidra til utvikling av hjertesvikt etter ett år i sjø i denne gruppen.
Samlet sett tyder disse funnene på at en mer langsom smoltproduksjon kan redusere graden av morfologiske avvik på hjertet, bidra til bedre hjertefunksjon og kanskje også redusere hjerte-relatert dødelighet sent i livet. Utover denne nye kunnskapen om årsaker til og konsekvenser av avvikende hjertemorfologi hos oppdrettslaks har det blitt utviklet nye standardiserte metoder for vurdering av hjertemorfologi hos laks. For det første har det blitt utarbeidet ny nomenklatur for viktige referansepunkter på det pyramidale fiskehjertet. Denne nomenklaturen kan brukes til: 1) å standardisere og enklere beskrive eksisterende og nye kvantitative mål på hjertemorfologi og 2) å utvikle et kvalitativt scoringssystem som inkluderer de vanligste fenotypiske trekkene observert på hjertene hos norsk oppdrettslaks. Mange av disse trekkene representerer avvik fra det ville laksehjertet. Disse metodene kan benyttes i forskning og av oppdrettsnæringen og vil lette det videre arbeidet med å forstå hjertesykdom hos oppdrettslaks.
Results achieved
Summary of results from the project's final report
Increasing mortality of Atlantic salmon late in the grow-out phase at sea represents a serious welfare problem and results in annual economic losses estimated at over 15 billion Norwegian kroner. Heart disease and circulatory failure are increasingly observed in connection with mortality after stressful interventions (e.g. mechanical delousing) and there is broad agreement that heart disease is generally an increasing problem in Norwegian salmon farming. Reports continue to indicate varying degrees of abnormal heart shape and farmed salmon generally have smaller and rounder hearts than wild salmon.
This project has demonstrated experimentally that fish produced intensively at high temperatures and under continuous light have more abnormal heart morphology than fish produced slowly at lower temperatures and under more natural light conditions. These findings are supported by field data showing that intensively produced smolt develop abnormal heart morphology later in life compared to more slowly produced smolt. Furthermore, the experimental study showed that abnormal heart morphology in intensively produced fish is associated with symptoms of heart disease and reduced cardiac function later in life. More specifically, a remodeling of the heart tissue that points to overload, elevated expression of disease markers, and an accelerated stiffening of the ventricle and bulbus is observed in intensively produced fish that appears to contribute to the development of heart failure after a year at sea in this group.
Taken together, these findings suggest that a slower or less intensive smolt production can reduce the degree of morphological deviations in the heart, contribute to better heart function, and perhaps also reduce heart-related mortality later in life. In addition to this new knowledge about the causes and consequences of abnormal heart morphology in farmed salmon, the project has developed new standardised methods for assessing heart morphology in salmon. Foremost, a new nomenclature for important reference points on the pyramidal fish heart has been developed. This nomenclature can be used to: 1) standardise and more easily describe existing and new quantitative measures of heart morphology; and 2) develop a qualitative scoring system that includes the most common phenotypic traits of the hearts of Norwegian farmed salmon. Many of these traits represent deviations from the wild salmon heart. These methods can be used in research and by the aquaculture industry and will facilitate further work to understand heart disease in farmed salmon.
This project has demonstrated experimentally that fish produced intensively at high temperatures and under continuous light have more abnormal heart morphology than fish produced slowly at lower temperatures and under more natural light conditions. These findings are supported by field data showing that intensively produced smolt develop abnormal heart morphology later in life compared to more slowly produced smolt. Furthermore, the experimental study showed that abnormal heart morphology in intensively produced fish is associated with symptoms of heart disease and reduced cardiac function later in life. More specifically, a remodeling of the heart tissue that points to overload, elevated expression of disease markers, and an accelerated stiffening of the ventricle and bulbus is observed in intensively produced fish that appears to contribute to the development of heart failure after a year at sea in this group.
Taken together, these findings suggest that a slower or less intensive smolt production can reduce the degree of morphological deviations in the heart, contribute to better heart function, and perhaps also reduce heart-related mortality later in life. In addition to this new knowledge about the causes and consequences of abnormal heart morphology in farmed salmon, the project has developed new standardised methods for assessing heart morphology in salmon. Foremost, a new nomenclature for important reference points on the pyramidal fish heart has been developed. This nomenclature can be used to: 1) standardise and more easily describe existing and new quantitative measures of heart morphology; and 2) develop a qualitative scoring system that includes the most common phenotypic traits of the hearts of Norwegian farmed salmon. Many of these traits represent deviations from the wild salmon heart. These methods can be used in research and by the aquaculture industry and will facilitate further work to understand heart disease in farmed salmon.
Vitenskapelig publisering (scientific publications)
Michael Frisk, Maren Høyland, Lili Zhang, Marco Antonio Vindas, Øyvind Øverli, Ida Beitnes Johansen, ‘Intensive smolt production is associated with deviating cardiac morphology in Atlantic salmon (Salmo salar L.)’, Aquaculture, 529/735615 (2020). doi.org/10.1016/j.aquaculture.2020.735615 (open access).
Prosjektet har gitt ny kunnskap om produksjonsbetingelser som kan bidra til bedre hjerteform og hjertehelse for oppdrettslaks, samt belyst sannsynlige fysiologiske og morfologiske årsaker til hjertesvikt eller relaterte hjertelidelser hos laks. I tillegg har man utarbeidet en veileder og forslag til nomenklatur for laksehjerter som vil være et verdifullt verktøy for helsepersonell i arbeidet med å systematisere avvik og mulige tiltak som kan lede til forbedringer.
-
Booklet: A Guide to Atlantic Salmon Heart Morphology
NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Version 1. March 2023. By Vilde Arntzen Engdal (NMBU), Alf Dalum (PatoGen), Michael Frisk (Oslo universitetssykehus, Ullevål sykehus), Harriet Romstad (Aqua Kompetanse AS), and Ida Beitnes Johansen (NMBU).
-
Scientific article: Intensive smolt production is associated with deviating cardiac morphology in Atlantic salmon (Salmo salar L.)
Article in Aquaculture, Volume 529 (2020), 735615. By Michael Frisk, Maren Høyland, Lili Zhang, Marco Antonio Vindas, Øyvind Øverli, and Ida Beitnes Johansen.
-
Sluttrapport: Varige effekter av forbedret hjertehelse hos laksesmolt
NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Veterinærhøgskolen. 13. april 2023. Av Ida Beitnes Johansen (NMBU), Harriet Romstad (Aqua Kompetanse AS), Alf Seljenes Dalum (PatoGen), Simona Kavaliauskiene (Oslo universitetssykehus, Ullevål sykehus) og Michael Frisk (Oslo universitetssykehus, Ullevål sykehus).
Bakgrunnen for dette prosjektet er en økende dødelighet av laks i
tilvekstfasen i oppdrett før slakt. Slik dødelighet representerer et
velferdsproblem i norsk oppdrettsnæring og medfører store økonomiske tap.
Underliggende årsaker til denne plutselige dødeligheten er ukjente, men
hjertelidelser og sirkulasjonsforstyrrelser blir stadig oftere observert i
forbindelse med økt dødelighet etter stressende intervensjoner.
Det har i denne sammenheng blitt foreslått at intensiv drift i settefiskfasen kan være en av årsakene til hjertelidelser forbundet med høy dødelighet. Hjertet hos en villaks går gjennom en dramatisk re-modellering under smoltifiseringen. For eksempel øker relativ hjertestørrelse med hele 70 % i denne perioden av laksens liv. Denne eksplosive hjerteveksten reflekterer sannsynligvis hjertets kritiske rolle i de fysiologiske/hemodynamiske endringene som følger ved overgang fra ferskvann til saltvann.
Foreløpig forskning tyder på at dagens smoltproduksjon ikke tillater tilstrekkelig re-modellering og vekst av laksehjertet, og smolt som produseres i konvensjonelle settefiskanlegg viser ikke en like stor økning i relativ hjertevekst som villaks. Forskjellene skyldes antageligvis raskere kroppsvekst hos oppdrettssmolt. Smolt i oppdrett får en annen diett enn villaksen og lys og temperatur manipuleres for å fremme rask kroppsvekst. Ved unaturlig rask kroppsvekst kan det være at hjertet rett og slett ikke er stort nok til å betjene en relativt sett for stor kropp samtidig som det må håndtere økt belastning ved overgang til saltvann. Hvis dette er tilfellet, vil hjertet overbelastes allerede rett etter utsett i sjø. Det er følgelig vesentlig å undersøke om en mer naturlig smoltutvikling også gir en mer adaptiv re-modellering av hjertet, og derigjennom bedre hjertehelse og overlevelse i sjøfasen.
Strategisk forankring: Tapsreduksjon og robust fisk er prioriterte områder innen fiskehelse og fiskevelferd i FHFs handlingsplan for 2019. Spesifikt nevnes miljømessige faktorer i settefiskfasen som har vesentlig betydning for fiskens robusthet, vekst og overlevelse i sjøfasen.
Det har i denne sammenheng blitt foreslått at intensiv drift i settefiskfasen kan være en av årsakene til hjertelidelser forbundet med høy dødelighet. Hjertet hos en villaks går gjennom en dramatisk re-modellering under smoltifiseringen. For eksempel øker relativ hjertestørrelse med hele 70 % i denne perioden av laksens liv. Denne eksplosive hjerteveksten reflekterer sannsynligvis hjertets kritiske rolle i de fysiologiske/hemodynamiske endringene som følger ved overgang fra ferskvann til saltvann.
Foreløpig forskning tyder på at dagens smoltproduksjon ikke tillater tilstrekkelig re-modellering og vekst av laksehjertet, og smolt som produseres i konvensjonelle settefiskanlegg viser ikke en like stor økning i relativ hjertevekst som villaks. Forskjellene skyldes antageligvis raskere kroppsvekst hos oppdrettssmolt. Smolt i oppdrett får en annen diett enn villaksen og lys og temperatur manipuleres for å fremme rask kroppsvekst. Ved unaturlig rask kroppsvekst kan det være at hjertet rett og slett ikke er stort nok til å betjene en relativt sett for stor kropp samtidig som det må håndtere økt belastning ved overgang til saltvann. Hvis dette er tilfellet, vil hjertet overbelastes allerede rett etter utsett i sjø. Det er følgelig vesentlig å undersøke om en mer naturlig smoltutvikling også gir en mer adaptiv re-modellering av hjertet, og derigjennom bedre hjertehelse og overlevelse i sjøfasen.
Strategisk forankring: Tapsreduksjon og robust fisk er prioriterte områder innen fiskehelse og fiskevelferd i FHFs handlingsplan for 2019. Spesifikt nevnes miljømessige faktorer i settefiskfasen som har vesentlig betydning for fiskens robusthet, vekst og overlevelse i sjøfasen.
Hovedmål
Å undersøke om en saktere og mer naturlig smoltutvikling gir en adaptiv re-modellering av laksehjertet som gjør at fisken bedre håndterer overgang til sjø og får bedre hjertehelse og overlevelse i produksjonsfasen.
Delmål
1. Å undersøke effekter av langsom, mer naturlig smoltifisering på laksehjertets fysiologi, morfologi og funksjon.
2. Å undersøke effekter av langsommere tidlig utvikling på hjertehelse og overlevelse i sjø.
3. Å sammenligne hjertets morfologi og funksjon hos laks produsert i settefiskanlegg som opererer med konvensjonell versus langsom smoltifisering.
Å undersøke om en saktere og mer naturlig smoltutvikling gir en adaptiv re-modellering av laksehjertet som gjør at fisken bedre håndterer overgang til sjø og får bedre hjertehelse og overlevelse i produksjonsfasen.
Delmål
1. Å undersøke effekter av langsom, mer naturlig smoltifisering på laksehjertets fysiologi, morfologi og funksjon.
2. Å undersøke effekter av langsommere tidlig utvikling på hjertehelse og overlevelse i sjø.
3. Å sammenligne hjertets morfologi og funksjon hos laks produsert i settefiskanlegg som opererer med konvensjonell versus langsom smoltifisering.
Dødelighet hos voksen, slaktemoden fisk innebærer et stort
inntektstap for en produksjonsbedrift i akvakultur. Dette i og med at det i
prinsipp er det leveringsklare produktet som går tapt, på en fase i
produksjonen der det er lagt ned store investeringer og verdien på produktet er
som høyest. Utover det direkte økonomiske aspektet har dødelighet og
produksjonstap relevans for samfunnets oppfattelse av ivaretakingen av
dyrevelferd og bærekraftsmål.
I dette prosjektet forventes det å kunne demonstrere at en mer langsom tilvekst i settefiskfasen resulterer i færre patologiske tilstander i hjertet hos voksen fisk, og forbedret overlevelse ved stressende intervensjoner under produksjon i sjø. I og med at molekylærbiologiske indikatorer på patologisk versus adaptiv utvikling av fiskehjertet også tas i bruk forbedres muligheten for å på et tidlig tidspunkt fange opp effekten av ulike tiltak. Tiltaket som er foreslått her fremstår som det som mest sannsynlig kan raskt implementeres i produksjon, men med en slik verifisering som utgangspunkt vil involverte aktører stå bedre rustet til å prioritere mellom ulike mulige tiltak. En naturlig oppfølging dersom prosjektets resultater blir som forventet vil være å gjøre en total-økonomisk vurdering av effekten av minsket produksjonstap kontra ekstra kostnader ved en langsommere smoltutvikling.
I dette prosjektet forventes det å kunne demonstrere at en mer langsom tilvekst i settefiskfasen resulterer i færre patologiske tilstander i hjertet hos voksen fisk, og forbedret overlevelse ved stressende intervensjoner under produksjon i sjø. I og med at molekylærbiologiske indikatorer på patologisk versus adaptiv utvikling av fiskehjertet også tas i bruk forbedres muligheten for å på et tidlig tidspunkt fange opp effekten av ulike tiltak. Tiltaket som er foreslått her fremstår som det som mest sannsynlig kan raskt implementeres i produksjon, men med en slik verifisering som utgangspunkt vil involverte aktører stå bedre rustet til å prioritere mellom ulike mulige tiltak. En naturlig oppfølging dersom prosjektets resultater blir som forventet vil være å gjøre en total-økonomisk vurdering av effekten av minsket produksjonstap kontra ekstra kostnader ved en langsommere smoltutvikling.
Prosjektet er organisert slik at det gjennomføres en
eksperimentell produksjonssyklus ved Havforskningsinstituttets
forskningsstasjon på Matre, med overvåking og prøvetaking sammen med
samarbeidspartnerne (arbeidspakke 1 (AP1)). Fokuset på evaluering av tiltakenes
effekt på hjertefunksjon og helse gjør at prosjektledelse er lagt til NMBU,
Veterinærhøgskolen.
AP1: Produksjon av konvensjonell og langsom smolt og overlevelse i sjø
AP1: Produksjon av konvensjonell og langsom smolt og overlevelse i sjø
AP-leder: Havforskningsinstituttet
I denne arbeidspakken vil det produseres to eksperimentelle grupper med smolt. En gruppe vil bli produsert intensivt med tilvekstrate, temperatur og lysstyring som tilsvarer normal kommersiell settefiskproduksjon (Ksmolt), og en gruppe produseres langsomt med naturlig lys og temperatur tilpasset lavere tilvekstrate (Lsmolt). Den eksperimentelle tidslinjen er basert på dagens produksjon av konvensjonell versus såkalt gammel-smolt. Konvensjonell settefisk er rundt 8–10 måneder når den settes i sjø, mens den gamle smolten er 14–16 måneder i settefiskanlegget. I forsøket vil derfor Ksmolt produseres på 10 måneder og Lsmolt på 16 måneder. Den langsommere tilvekstraten oppnås ved å bruke naturlig lys og en produksjonstemperatur på 7 °C (jfr. intensiv produksjon Ksmolt: 14 °C).
AP2: Fysiologiske endringer ved smoltifisering
AP-leder: NIVA
AP3: Re-modellering av hjertet, hjertefunksjon og hjertehelse
AP-leder: NMBU Veterinærhøgskolen
AP4: Karakterisering av morfologi og patologi
AP-leder: Aqua Kompetanse
I denne arbeidspakken vil det produseres to eksperimentelle grupper med smolt. En gruppe vil bli produsert intensivt med tilvekstrate, temperatur og lysstyring som tilsvarer normal kommersiell settefiskproduksjon (Ksmolt), og en gruppe produseres langsomt med naturlig lys og temperatur tilpasset lavere tilvekstrate (Lsmolt). Den eksperimentelle tidslinjen er basert på dagens produksjon av konvensjonell versus såkalt gammel-smolt. Konvensjonell settefisk er rundt 8–10 måneder når den settes i sjø, mens den gamle smolten er 14–16 måneder i settefiskanlegget. I forsøket vil derfor Ksmolt produseres på 10 måneder og Lsmolt på 16 måneder. Den langsommere tilvekstraten oppnås ved å bruke naturlig lys og en produksjonstemperatur på 7 °C (jfr. intensiv produksjon Ksmolt: 14 °C).
AP2: Fysiologiske endringer ved smoltifisering
AP-leder: NIVA
I denne arbeidspakken vil den fysiologiske
utviklingen av smolten undersøkes i Ksmolt og Lsmolt produsert i AP1. Gjelle-
og blodprøver vil bli tatt ved oppstart og under en periode av 10 uker før
planlagt smoltifisering. Prøver tas ukentlig under perioden 10 uker før den planlagte
smoltifiseringen. Gjellene analyseres med Smoltvision-markører (enzymaktivitet
av NKA og mRNA av alpha-enhetene NKA1a (ferskvann), NKA1b (sjøvann)).
Blodprøver tas før og etter et sjøvann-eksponeringstest og analyseres for kortisol, plasma-ioner og hematokrit (den
prosentvise volumandelen som de røde blodcellene utgjør av et
blodvolum).
AP3: Re-modellering av hjertet, hjertefunksjon og hjertehelse
AP-leder: NMBU Veterinærhøgskolen
I denne arbeidspakken skal det utføres diverse morfologiske og
molekylære undersøkelser på hjerter som prøvetas på alle tidspunktene (før og etter utsett i sjø). Her prøvetas fisk for
deformiteter, hjertefunksjon med loggere, samt molekylærbiologiske indikatorer
på hjertehelse og sirkulatorisk fysiologi, foreløpige tall på dødelighet ved
tidlig i produksjonssyklus, samt endelig evaluering av de samme indikatorene og
dødelighet samlet over produksjonssyklus ca. 16 måneder etter utsett i sjø.
AP4: Karakterisering av morfologi og patologi
AP-leder: Aqua Kompetanse
Kunnskap om laksehjertets normale morfologi og de mest
forekommende avvikene er helt nødvendig kunnskap som må inngå i enhver
sykdomsutredning med mistanke om sirkulasjonsforstyrrelse/sirkulasjonssvikt. Man
opplever at mange synes at vurdering av hjertestørrelse, hjertevekt og
morfologi kan være vanskelig pga. manglende referansemateriale og kunnskap om
hvor stor praktisk betydning de ulike gradene av avvik har. For å kunne
karakterisere graden av morfologi og patologi i hjertene fra AP1, er det
nødvendig med en fullstendig kartlegging/referansedatabase over morfologiske og
patologiske avvik som forekommer. Det er med andre ord behov for en referansedatabase
over hjertedefekter som kan forventes i prosjektet. Formålet med denne
arbeidspakken er å lage et støtteverktøy for vurdering av morfologiske avvik i
hjertet hos oppdrettet atlantisk laks som kan brukes for å vurdere hjertehelse
hos de eksperimentelle smoltgruppene (AP1). Arbeidspakken vil dessuten supplere
eksisterende kunnskap med beskrivelse av “nye” morfologiske avvik.
Prosjektgruppen vil legge vekt på å
formidle allment, til brukergrupper, og i vitenskapelige tidsskrift med høy
impact. Følgende formidlingsaktiviteter er planlagt:
1. Innledende presentasjon av bakgrunn, tidligere
resultater og prosjektplan
Fra oktober 2019:
• Egen nettside for prosjektet.
• Populærvitenskaplig artikkel som beskriver prosjektet sendes forskning.no, kyst.no, ilaks.no.
• Presentasjon/ foredrag på Aquaculture Europe konferansen 2019, og (forventet) Havbrukskonferansen 2020.
• Oversiktsartikkel (review) i tidsskrift (faglig bakgrunn): Journal of Experimental Biology (IF: 3.4).
2. Foreløpig evaluering av effekter på hjertehelse Fra oktober 2019:
• Egen nettside for prosjektet.
• Populærvitenskaplig artikkel som beskriver prosjektet sendes forskning.no, kyst.no, ilaks.no.
• Presentasjon/ foredrag på Aquaculture Europe konferansen 2019, og (forventet) Havbrukskonferansen 2020.
• Oversiktsartikkel (review) i tidsskrift (faglig bakgrunn): Journal of Experimental Biology (IF: 3.4).
Fra mai 2021, ca. 6 måneder etter smoltutsett:
• Fagartikkel: Molekylærbiologiske indikatorer på hjertefunksjon hos laks i oppdrett (måljournal: Aquaculture, IF 2.7).
• Det vil bli arrangert ett en-dags fagseminar ved NMBU Veterinærhøgskolen for samarbeidspartnere og inviterte foredragsholdere, hvor prosjektets foreløpige resultater og andre pågående initiativ for økt hjertehelse og robusthet diskuteres (medio november 2021).
3. Sammenstilling av hjertedeformiteter i naturlig (langsomt produsert) og konvensjonelle smoltgrupper, sammenlignet med oppdrett ellers
Fra desember 2020, ca 1 år etter smoltutsett:
• Rapport ved Aqua Kompetanse A/S.
• Prosjektets nettside.
• Fagartikkel (måltidsskrift: Aquaculture, IF 2.7).
4. Samlet fremstilling av effekt på hjertehelse,
sirkulatorisk funksjon, og dødelighet i produksjon og ved inngrep (avlusing,
trenging, pumping, oppsamling for slakt)
Fra mai 2022:
• Prosjektets nettside.
• Populærvitenskaplig artikkel som beskriver prosjektets resultater sendes forskning.no, kyst.no, ilaks.no.
• Fagartikkel (måltidsskrift: Aquaculture, IF 2.7).
• Faglig sluttrapportering og formidling innen september 2022.
Fra mai 2022:
• Prosjektets nettside.
• Populærvitenskaplig artikkel som beskriver prosjektets resultater sendes forskning.no, kyst.no, ilaks.no.
• Fagartikkel (måltidsskrift: Aquaculture, IF 2.7).
• Faglig sluttrapportering og formidling innen september 2022.
-
Sluttrapport: Varige effekter av forbedret hjertehelse hos laksesmolt
NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Veterinærhøgskolen. 13. april 2023. Av Ida Beitnes Johansen (NMBU), Harriet Romstad (Aqua Kompetanse AS), Alf Seljenes Dalum (PatoGen), Simona Kavaliauskiene (Oslo universitetssykehus, Ullevål sykehus) og Michael Frisk (Oslo universitetssykehus, Ullevål sykehus).
Medieomtale
Langsom smoltproduksjon kan gi bedre hjertehelse og redusere dødeligheten
landbasedAQ
Langsom lakseproduksjon kan redusere dødelighet
nrk.n
Ny forskning: Langsom lakseproduksjon kan gi bedre hjertehelse og redusere dødeligheten
ilaks
Hver vår forvandles laksen fra en gretten einstøing til en ekte gladlaks. Slik setter lyset i gang prosessen
aftenposten.no
Langsom produksjon av laksesmolt er bedre for fiskens hjerte
nmbu
Ny studie: Langsom produksjon av laksesmolt fører til større og friskere laks
ilaks
Forskere skal finne ut om intensiv smoltproduksjon er årsaken til hjerteproblemer hos laks
fiskeribladet.no (passord)