Til innholdet

Prosjektnummer

901770

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 901770
Status: Pågår
Startdato: 01.09.2022
Sluttdato: 31.12.2025

Livsløpsstudie av de kritiske innsatsfaktorene temperatur og salinitet (Temp-Intens)

​En robust laks ved sjøutsett forutsetter optimale forhold gjennom de ulike utviklingsfasene i ferskvann. I dag benyttes en rekke ulike produksjonsregimer hos smoltprodusentene, selv innenfor samme selskap. Produksjonsregimene er gjerne utviklet med tanke på kapasitet, effektivitet og økonomi, drevet av økt behov for redusert produksjonstid i sjø. Samtidig som settefiskprodusentene driver frem settefisk i høyt tempo for å tilfredsstille markedsbehovet, økte dødeligheten i settefiskfasen i perioden 2011 til 2019.

I tillegg viser en studie at fisken har størst risiko for å dø i sjø de første to månedene etter utsett, og det rapporteres om at laksens prestasjon gjennom hele sjøfasen og kvalitet ved slakt er forringet. For å skjønne mer hva som forårsaker utfordringene som fisken møter i sjøfasen er det behov for livsløpsstudier der sammenhengen mellom betingelser i settefiskfasen kobles til senere prestasjon i sjø, helt frem til slakt.

I Temp-Intens ønsker man å øke forståelsen for hva temperatur og salinitet i tidlige livsstadier betyr for prestasjon senere i livet. En ønsker også å benytte tilgangen på god infrastruktur til å sammenligne prestasjon til laks som har blitt opprettet i resirkuleringsteknologi (RAS) versus gjennomstrømning for å øke forståelsen for hvordan RAS påvirker laksen på lang sikt.
Hovedmål
Å komme med anbefalinger for kommersiell produksjon av laks gjennom optimalisering av innsatsfaktorene temperatur og salinitet. Innsatsfaktorene skal testes under ulike oppdrettsbetingelser i settefiskfasen, og fisken skal følges helt til slakt for å vurdere prestasjon, helse, velferd og produktkvalitet.

Delmål
• Å dokumentere om fisk oppdrettet intensivt ved bruk av resirkuleringsteknologi (RAS) eller gjennomstrømningsteknologi (FT) presterer ulikt.
•  Å vurdere intensitet av produksjon ved vanntemperaturer på 8, 12 og 14 ᵒC og om ulik temperatur påvirker robustheten til laks på lang sikt.
• Å undersøke om fisken sin prestasjon avhenger av om de blir oppdrettet under stabile forhold, med konstant lav eller høy temperatur, eller om variasjon i temperatur fremmer robusthet.
• Å undersøke om gradvis adaptering til salinitet før utsett i sjø gjør laksen bedre i stand til å håndtere overføringen i motsetning til om den går direkte fra fersk- til full styrke sjøvann.
• Å beregne økonomisk lønnsomhet av intensivt oppdrett i settefiskfasen fra settefisk til slakt.
​Temp-Intens er planlagt sammen med industripartnerne og inkluderer innsatsfaktorer for intensivt oppdrett, som det trengs systematisk kunnskap om. Utlysningen etterspør kunnskap som svarer på om intensiteten av dagens smoltproduksjon går på bekostning av fiskens prestasjon, helse og velferd gjennom hele livssyklusen. Om lavere temperatur i smoltfasen fører til en mer robust smolt og bedre biologisk prestasjon i matfiskfasen, gjennom for eksempel bedre tilvekst, redusert sykdom eller dødelighet, eller bedre kvalitet på slaktet fisk, vil de økte kostnadene kunne oppveies av bedre økonomisk ytelse i matfiskfasen. Redusert dødelighet vil også redusere en av de største omdømmemessige utfordringene til næringen. Den langsiktige nytten vil derfor være kunnskap som kan bidra til at næringen kan optimalisere driften både biologisk og økonomisk. På kort sikt vil våre jevnlige prosjektoppdateringer og “lakse-blogg” kunne bidra til at man ser effekten av intensiv drift under hele livsløpet, og øke muligheten for å dokumentere hvilke faser som utgjør den største risikoen.
​Forsøket i Temp-Intens består av fire temperaturgrupper, med fire gjentak. Rogn fra SalmoBreed og samme produksjonsbatch inkuberes på råvannstemperatur rundt 7,5–7,8 °C, det vil si under 8 °C. Alle gruppene startfôres på 10 °C i gjennomstrømning (FT), før de sorteres og settes på temperaturene for henholdsvis Gr. 1–4, fra 10 gram størrelse, enten i FT eller i RAS (16 kar i RAS + 16 kar i FT):

Gruppe 1: Konstant 8 °C; Gruppe 2: Konstant 12 °C; Gruppe 3: Konstant 14 °C; Gruppe 4: Konstant 8 °C til avslutning av 6 ukers vintersignal (12L : 12D), deretter gradvis økning i temperatur til 12 °C. Omtrent 21 dager før fisken settes ut i merd blir gruppene fordelt i to og saliniteten øker fra 0 ppt til A) 32 ppt i ca. 21 dager før utsett i merd; B) gradvis øking til 15 ppt i 7d, 25 ppt i 7d, 32 ppt 7d før utsett i merd. Protokoller for salinitetsøkning i RAS vil bli fulgt. 

Aktivitetene vil deles inn i seks arbeidspakker (AP-er) der AP1 og AP2 detaljplanleggingen av forsøket og oppfølgingen av laksens prestasjon i henholdsvis settefiskfasen og sjøfasen vil finne sted. For å få et helhetlig bilde av hvordan fisken presterer med de ulike behandlingene over tid og gjennom ulike livsfaser har man valgt et bredt spekter av responsvariabler som er vist å ha betydning for ulike faser i fisken sitt liv, og disse analysene utgjør en egen arbeidspakke (AP3) for best mulig oversikt over resultatene.

I AP4 skal det benyttes bioøkonomiske modeller for å modellere hvordan kapital- og driftskostnader for både settefisk- og matfiskproduksjon påvirkes av valg av de kritiske innsatsfaktorene i settefiskproduksjonen, og hvordan det påvirker salgsverdien. Temp-Intens tar for seg kun et utvalg av mange kritiske innsatsfaktorer som er tenkt å bidra til intensiv lakseproduksjon.

I AP5 vil det bli gjennomført en omfattende sammenstilling og oversikt over hva som finnes av kunnskap om langtidseffekter av kritiske innsatsfaktorer hele livssyklusen til slakt, ved bruk av tilgjengelig litteratur og erfaringskunnskap. I tillegg vil man dra nytte av allerede innhentet kunnskap i forbindelse med det FHF-finansierte prosjektet “Kunnskapskartlegging: Produksjon av stor laksesmolt” (FHF-901701).

AP6 vil omhandle kommunikasjon og formidling, se eget avnitt om dette. Ettersom det vil ta noe tid før endelige prosjektresultater er etablert, blir det viktig å kommunisere delmål underveis. Det blir også viktig å kommunisere utad viktigheten av å gjennomføre livsløpsstudier for å være i stand til å konkludere hvordan innsatsfaktorene påvirker sluttproduktet. Her har prosjektgruppen gode erfaringer og resultater fra to tidligere livsløpsstudier, Hva betyr fremtidens produksjonsstrategier for ytelse, helse og velferd i sjøfasen? (BENCHMARK)” (FHF-901293) og Betydning av tidspunkt og lengde av vintersignal i RAS for prestasjon i sjø ved utsett av stor postsmolt (BENCHMARK II)” (FHF-901682).

Det vil bli arrangert webinarer for interesserte der man informerer om 1) delresultater fra prosjektet; 2) informasjon om viktigheten av å gjennomføre livsløpsanalyser; 3) resultater fra kunnkapsgjennomgangen i AP5; 4) og beste praksis ut fra det man kjenner til. Det vil også bli opprettet en “lakseliv-blogg” på Nofima sine nettsider med jevnlig oppdatering fra forsøket (biologisk prestasjon og prosjektaktiviteter). I tillegg vil resultatene bli presentert på relevante fagarenaer, FHF-møter og konferanser.

Prosjektorganisering
FoU-institusjoner: Nofima er den ledende FoU-partner og vil dermed ha prosjektledelsen. Nofima leder AP1: Laksens prestasjon i settefiskfasen; AP2: Laksens prestasjon i sjøvannsfasen; AP4: Økonomisk beregning av kritiske innsatsfaktorer; og AP6: Kommunikasjon, formidling og beste praksis. I tillegg vil Nofima være tungt involvert i de ulike fasene av forsøket og man har forskere som er spesialisert på de ulike responsvariablene.

UiB leder AP3: Prøveuttak og responsvariabler i settefiskfasen og sjøvannsfasen; og AP5: Sammenstilling og tilgjengeliggjøring av underliggende kunnskapsgrunnlag for bruk av innsatsfaktorer. I tillegg bidrar UiB med erfaring og kunnskap om laksens fysiologi og bruk av miljøfaktorer, særlig inn mot smoltifisering.

UiT bidrar med kunnskap om RAS og velferd og vil være sentral i planlegging av RAS-delen av forsøket.

NTNU vil bidra med kunnskap om og analyser av vannkvalitet (tungmetaller, ioner, TOC/DOC).

Industripartnere Cermaq, Mowi og Grieg Seafood vil bidra med erfaringskunnskap om intensivt lakseoppdrett. Industripartnerne har deltatt aktivt i planleggingen av forsøksoppsett for å sikre relevansen for næringen. De vil også delta aktivt i de siste detaljplanleggingene, og på oppfølgingen av forsøket og resultatene.
AP6 vil omhandle kommunikasjon og formidling. Ettersom det vil ta noe tid før endelige prosjektresultater er etablert, blir det viktig å kommunisere delmål underveis. Det blir også viktig å kommunisere utad viktigheten av å gjennomføre livsløpsstudier for å være i stand til å konkludere hvordan innsatsfaktorene påvirker sluttproduktet. Her har prosjektgruppen gode erfaringer og resultater fra to tidligere livsløpsstudier, Hva betyr fremtidens produksjonsstrategier for ytelse, helse og velferd i sjøfasen? (BENCHMARK)” (FHF-901293) og Betydning av tidspunkt og lengde av vintersignal i RAS for prestasjon i sjø ved utsett av stor postsmolt (BENCHMARK II)” (FHF-901682).

Det vil bli arrangert webinarer for interesserte der man informerer om 1) delresultater fra prosjektet; 2) informasjon om viktigheten av å gjennomføre livsløpsanalyser; 3) resultater fra kunnkapsgjennomgangen i AP5; 4) og beste praksis ut fra det man kjenner til. Det vil også bli opprettet en “lakseliv-blogg” på Nofima sine nettsider med jevnlig oppdatering fra forsøket (biologisk prestasjon og prosjektaktiviteter). I tillegg vil resultatene bli presentert på relevante fagarenaer, FHF-møter og konferanser.


1. Det planlegges en publikasjon av hele forsøket, både settefisk- og sjøvannsfasen.
2. Det planlegges også en fagfellervurdert oversiktsartikkel.
3. En næringsrettet manual over fordeler og ulemper ved praktisk bruk av innsatsfaktorer i settefiskproduksjon vil bli levert.
4. Det planlegges for minst en populærvitenskapelig artikkel i f.eks. Norsk Fiskeoppdrett i løpet av 2. kvartal 2025.
5. En “lakseliv-blogg” oppdateres månedlig gjennom 2023 og 2024.
keyboard_arrow_up